LF-2000-1001
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-11 |
| Publisert: | LF-2000-01001 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 2000-01115 - Frostating lagmannsrett LF-2000-01001 M. Anket til Høyesterett, se HR-2001-00215. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kari Lynne, Statsadvokatene i Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat Håkon Knudsen, Trondheim). |
| Forfatter: | Førstelagmann Sverre Dragsten, formann. Lagdommer Arve Rosvold Alver. Ekstraordinær lagdommer Nanne Kindt Grut. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1992) §31, §35, §37d, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §437, §24, Teleloven (1995) §10-4, §5-3 |
A, født *.*. 1957, uten fast bopel, trygdet, mottar brutto kr 10.000,- pr. mnd, uten formue, forsørgeransvar for ett barn er av Statsadvokatene i Trondheim den 12. juli 2000 satt under tiltale ved Trondheim byrett for overtredelse av:
«I.
Straffeloven §162, første og annet ledd,
for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder og kvantumet.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 19. april 2000 ca kl. 1050 på X i Trondheim, oppbevarte han ca 150 gram amfetamin.
II.
Straffeloven §162 første ledd,
for ulovlig å ha ervervet stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 17. april 2000 om kvelden i - - -gata i Trondheim, kjøpte han ca 46 gram amfetamin for kr 13.000,- av en ikke navngitt person.
III.
Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,
for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av narkotika mv., jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter blant annet diazepam skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
Onsdag 19. april 2000 ca kl. 1050 i - - -veien 89 i Trondheim, var han i besittelse av 0,699 gram hasjisj og 6 Vival tabletter inneholdende Diazepam.
IV.
Teleloven §10-4 første ledd, jf. §5-3,
for uten tillatelse av telemyndigheten å ha vært i besittelse av radioutstyr som ikke er fritatt fra kravet om tillatelse.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 19. april 2000 ca kl. 1050 på X i Trondheim, var han i besittelse av en politiscanner.»
Trondheim byrett avsa 27. september 2000 dom med slik domsslutning:
1. A født *.*. 1957, frifinnes for tiltalebeslutningens post IV.
2. A født *.*. 1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, §162 første ledd og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 7 - syv - måneder. Straffen er en fellesstraff med resttid på 148 dager fra soning av Trondheim forhørsretts dom av 6 juli 1999, jf fengselsloven §41. Ved soning fragår 115 - hundreogfemten - dager for utholdt varetekt.
3. A dømmes til å tåle inndragning av 1 - en - elektronisk vekt og 1 - en - politiscanner til fordel for statskassen, jf straffeloven §35 og §37d.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen er avsagt under dissens idet byrettens formann fant at tiltalte etter tiltalens post I ikke kunne dømmes for oppbevaring av mer enn de vel 43 gram ren amfetaminsulfat, som er blitt beslaglagt.
A (tiltalte) har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, subsidiært straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 26. oktober 2000 er bevisanken henvist til ankeforhandling.
Under ankeforhandlingen, som ble avholdt i går og i dag, avga tiltalte og ett vitne forklaring. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Lagretten er forelagt ett hovedspørsmål om skyld etter tiltalens post I og ett tilleggsspørsmål om forbrytelsen er å anse som grov. Begge spørsmål er besvart bekreftende.
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn, og tiltalte blir å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd jf første ledd.
Straff blir å utmåle for denne forbrytelse og for de overtredelser som tiltalte med endelig virkning er domfelt for ved Trondheim byretts dom av 27. september 2000.
Ved straffutmålingen må den samlede befatning som tiltalte har hatt med den amfetamin som saken omfatter, sees under ett. Han kjøpte mandag 17. april 2000 ca 46 gram av dette stoff med en styrkegrad tilnærmet rent amfetaminsulfat. For dette er han i samsvar med tiltalen II med endelig virkning domfelt ved byrettens dom. Tiltalte har så den påfølgende dag blandet opp det kjøpte stoff med druesukker slik at det ble til en amfetaminholdig mengde på ca 150 gram og med en styrkegrad omkring 30% amfetaminsulfat, og han delte denne stoffmengde opp i forskjellige pakninger. Om dette vises til byrettens domsgrunner side 6 og 7 idet det etter bevisførselen for lagmannsretten i all hovedsak stiller seg som der beskrevet. Om beslag av gjenstander som ble funnet på samme sted som stoffet - i bil VE 23634 - vises til rapport om ransakning/beslag, datert 19.04.2000. Som det fremgår av rapporten, ble det bl.a beslaglagt vekt og pakkeutstyr. Med grunnlag i dette og den mengde amfetamin det gjelder, finner lagmannsretten, til tross for at tiltalte på denne tid var tung stoffbruker, at han hadde til hensikt å selge i alle fall en del av stoffet. Dette må tillegges noe vekt i straffskjerpende retning.
I samme retning må det også tillegges vekt at tiltalte fra tidligere er sterkt kriminelt belastet. I tidsrommet 24. juli 1973 til og med 13.12.1999 er han i alt straffedømt 15 ganger. Nå gjelder rett nok de tidligere domfellelser i det vesentlige vinningsforbrytelser og overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Ved dommen avsagt av Trondheim forhørsrett den 6. juli 1999 ble han imidlertid for bl.a overtredelse av straffeloven §162 annet ledd domfelt for befatning med betydelige mengder amfetamin. Under soning av den da idømte straff ble han 27. mars 2000 løslatt på prøve med resttid 148 dager og en prøvetid på 6 måneder. Allerede 17. april 2000 har han så gjort seg skyldig i den alvorlige narkotikaforbrytelse som han nå domfelles for.
Tiltalte har etter det som er fremkommet i personundersøkelse, datert 22.09.2000, hatt en meget vanskelig oppvekst, og hans kriminelle løpebane fra ung alder kan naturlig ha hatt sammenheng med dette. I tidsrommet fra november 1980, da han var 23 år gammel, og frem til mai 1988 er han i følge strafferegisteret ikke domfelt for noe forhold. I 1988 - i en alder av 31 år - har han imidlertid igjen henfalt til kriminalitet, og fra da av er han 8 ganger straffedømt. Slik det ligger an, kan det i en sak som den foreliggende, ikke legges særlig vekt på tiltaltes vanskelige oppvekst.
Det må her reageres med ubetinget fengsel av en viss varighet. Verken deldom eller samfunnstjeneste kan komme på tale. Samfunnstjeneste ville her kreve særlige grunner som ikke kan sees å være til stede. Særlig nevnes at den omstendighet at tiltalte for sitt rusproblem har søkt opptak på et behandlingssenter på ingen måte er tilstrekkelig til å kunne slutte at han er kommet inn i en rehabiliteringssituasjon, enn si en stabil sådan. Han kan heller ikke sees for tiden å leve under stabile forhold. Han har to avbrutte ekteskap og et samboerforhold bak seg. Under ankeforhandlingen har han opplyst at han i dag ikke har fast bolig, men overnatter på forskjellige steder.
Forholdene beskrevet under tiltalen III ville ved isolert pådømmelse alene ha medført bot som ikke blir å ilegge, men å betrakte som skjerpende omstendighet, jf straffeloven §63 annet ledd.
Som gjort av byretten, må det fastsettes en fellesstraff for de overtredelser tiltalte i denne sak er funnet skyldig i og for resttiden vedrørende soning av Trondheim forhørsretts dom av 6. juli 1999, jf fengselsloven §41. Lagmannsretten finner at den felles straff - som gjort av byretten - passende fastsettes til fengsel i 1 år og 7 måneder.
Til fradrag i straffen går 115 dager for varetekt.
Tiltalte har forgjeves anvendt anke, men hensett til hans økonomiske situasjon blir saksomkostninger ikke å ilegge, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd.
For denne overtredelse og for de overtredelser som han med endelig virkning er funnet skyldig i ved Trondheim byretts dom av 27. september 2000, fastsettes ved anvendelse av straffeloven §62 og §63 annet ledd straffen til fengsel i 1 - ett - år og 7 - syv - måneder som også omfatter reststraff etter løslatelse på prøve 27. mars 2000, jf. fengselloven §41 jf. straffeloven §54 nr. 3.
Til fradrag i straffen går 115 - etthundreogfemten - dager for utholdt varetekt.