LF-2000-191
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-27 |
| Publisert: | LF-2000-00191 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordmøre herredsrett nr. 99-00695 F - Frostating lagmannsrett LF-2000-00191 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Jan Hoel, Molde) mot A (Forsvarer: Advokat Geir Kvande, Kristiansund). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Greger Hagen, formann. Lagdommer Hans O. Kveli. Ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Nordmøre herredsrett avsa 12. januar 2000 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av
- straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd (2 forhold) og
- legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd,
sammenholdt med straffeloven §62 og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år hvorav 2 - to - måneder i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. Det skal gjøres fradrag i straffen på 4 - fire - dager for utholdt varetekt.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har anket over straffutmålingen, idet han mener at den utmålte straff er for streng. Det er etter hans syn ikke tatt tilstrekkelig hensyn til
- at han ikke tidligere er straffet for tilsvarende forhold,
- at han ikke har solgt noe av amfetaminen,
- at han har erkjent forholdet for politi og herredsrett,
- at saken har vært til stor personlig belastning for ham og hans familie og
- at han har mistet sitt arbeid.
A har prosedert på samfunnstjeneste.
Under ankeforhandling i dag møtte A. Det ble ikke ført vitner. Personundersøkelse av 10. januar 2000 ble dokumentert.
Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten vil bemerke:
A, som er 24 år gammel og tidligere kun bøtelagt for forhold av annen karakter, er i samsvar med egen erkjennelse funnet skyldig i å ha foretatt kjøp, i Oslo i mai 1999, av ca 25 gram amfetamin med renhetsgrad på ca 82%, - et parti som senere ble utblandet til 171 gram med renhetsgrad på ca 12%. Forholdet er av herredsretten bedømt som grov narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 annet ledd. Det er ved denne vurdering lagt vekt på grensen på 50 gram for amfetamin med normal renhetsgrad 30 - 60% og det forhold at A opplyste å ha til hensikt å selge amfetamin til ungdom som «ikke var hektet» på amfetamin. Selv om han ikke kom så langt at noe ble solgt, var spredningsfaren ikke ubetydelig.
For øvrig er A funnet skyldig i oppbevaring av det nevnte kvantum på 171 gram amfetamin av lav renhetsgrad i Kristiansund i juni 1999 og for flere ganger å ha brukt amfetamin og hasjisj våren og sommeren 1999.
Høyesterett har i Rt-1995-1898 idømt syv måneders betinget fengsel for erverv av 30 gram amfetamin, utelukkende til eget bruk, der domfelte var i en rehabiliteringssituasjon. I Rt-1996-72 er idømt 1 år og 2 måneders ubetinget fengsel - inklusiv resttid 71 dager - for erverv i Sverige og innførsel av ca 50 gram amfetamin. I Rt-1995-636 er idømt 1 års ubetinget fengsel for erverv av 100 gram amfetamin av høy renhetsgrad. I Rt-1999-1196 er idømte 1 års ubetinget fengsel for kjøp av 440 ecstasytabletter og videresalg av 70 av disse og erverv av ca 10 gram amfetamin. Det ble lagt til grunn at de 440 ecstasy-tablettene tilsvarte 50 gram amfetamin av normal renhetsgrad.
Det må etter dette legges til grunn at «normen» hva angår straff for et parti amfetamin som det aktuelle ligger på i underkant av 1 år.
Som for herredsretten, må det i formildende retning legges vekt på at A har «lagt kortene på bordet». For øvrig er ikke annet opplyst enn at han har skikket seg vel siden forholdet ble oppdaget sommeren 1999.
Disse formildende omstendigheter kan imidlertid ikke åpne for bruk av samfunnstjeneste i en så alvorlig sak, der overtrederens hensikt har vært å spre stoffet i betydelig grad til ikke belastet ungdom, og der det ikke foreligger en rehabiliteringssituasjon.
Lagmannsretten finner det klart at det i denne saken må utmåles en fengselsstraff av ikke ubetydelig lengde og finner, som herredsretten, og under henvisning til den rettspraksis som er nevnt, at utgangspunktet må være en fengselsstraff på ca 1 år. Selv om det vel ikke er vanlig i slike saker å avsi deldom med en kort betinget del, finner lagmannsretten, som herredsretten, at dette kan være hensiktsmessig i denne saken. Aktor har heller ikke hatt innvendinger mot dette. Av allmennpreventive årsaker er det viktig å signalisere utad at en handling som den aktuelle medfører at en ikke ubetydelig fengselsstraff må sones. På den annen side anses det av individualpreventive årsaker hensiktsmessig at domfelte i en prøvetid på 2 år må forholde seg til en betinget del, som han vil måtte sone om han ikke i tilstrekkelig grad tar lærdom av dommen.
Lagmannsrettens flertall, lagdommer Gunnar Greger Hagen og meddommerne B, C og D, finner at herredsrettens dom samlet sett fremtrer som noe streng og at 4 måneder av en samlet fengselsstraff på 1 år bør gjøres betinget med den vanlige prøvetid på 2 år.
Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Hans O, Kveli, ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø og meddommer E, finner at anken bør forkastes.
Dom avsies i samsvar med flertallets syn.
I det anken delvis har ført frem, foreligger intet omkostningsspørsmål for avgjørelse.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at 4 - fire - måneder av fengselsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.