Hopp til innhold

LF-2000-505

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Dom
Dato: 2001-02-05
Publisert: LF-2000-00505
Stikkord: Skatt, Næringsvirksomhet, Arbeidsgiveravgift, Sammenhengende virksomhet
Sammendrag:
Saksgang: Nordmøre herredsrett nr. 99-00351 A - Frostating lagmannsrett LF-2000-00505 A.
Parter: Ankende part: 1. Norsaga AS, Kristiansund. 2. Øivind Hoem, Kristiansund (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Vogt & Co DA v/ advokat Jan Velund, Oslo). Motpart: Staten v/ Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal, Molde (Prosessfullmektig: Advokat Johnny Holmen, Kristiansund).
Forfatter: Lagmann Kjell Buer, formann (flertall). Lagdommer Dag Brathole (mindretall). Ekstraordinær lagdommer Ragnar Solli (flertall)
Lovhenvisninger: Skatteloven (1911) §53, Folketrygdloven (1966) §16-3, Skatteloven (1911), Tvistemålsloven (1915) §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Folketrygdloven (1997) §1-10, §1-8, §1-9


Saken gjelder gyldigheten av Kristiansund overligningsnemnds vedtak av 26. november 1998 om ligning av Norsaga AS og overligningsnemndas vedtak av samme dag vedrørende Øivind Hoem.

Saken reiser fire spørsmål:

Vedrørende ligningen av Norsaga AS

1. Om utbetalinger foretatt i 1995 fra Norsaga AS til Øivind Hoem skal regnes som lønn eller som godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende. Folketrygdloven av 1966 §16-3, første ledd 1. punktum.

Vedrørende ligningen av Øyvind Hoem

2. Om utbetalinger fra Norsaga AS, Krodrift Oslo AS, Safir Eiendom AS, Fosna Eiendom AS, Krodrift Kristiansund AS og Kristiansund Sightseeing As til Øyvind Hoem for ligningsårene 1994, 1995 og 1996 skal regnes som lønn eller som godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende.

3. Om Øivind Hoem har adgang til ved ligningen for 1995 og 1996 å gjøre fradrag for tidligere års underskudd i næringsvirksomhet, eller om denne næringsvirksomheten er opphørt slik at det ikke er grunnlag for fremføring av underskudd. Skatteloven av 1911 §53.

4. Om Øivind Hoem for inntektsårene 1995 og 1996 har krav på fradrag for påløpte, men ikke betalte renter vedrørende den nedlagte dagligvarebutikken Spar 1000. Forskrift om fradragsføring og inntektsføring av misligholdte renter for ikke regnskapspliktige skattytere. Fnr. 483 av 24.06.1992.

Partene er enige om at den beskrivelse av de faktiske forhold som er gitt på side 2 til 6 i herredsrettens dom, er korrekt, med de nyanseringer som er gjengitt under partenes respektive anførsler. Lagmannsretten viser til herredsrettens dom.

Øivind Hoem har fra 1970-tallet vært engasjert i ulike former for næringsvirksomhet. Han startet i 1979 Sagamat AS, som drev med salg av dagligvarer i Kristiansund. Ut over 1980 tallet utvidet han virksomheten betydelig, og bygget opp butikker innenfor dagligvarebransjen flere steder på Nordmøre. Selskapene innenfor dagligvarebransjen var dels organisert som aksjeselskap og dels som personlige selskap. Sammen med Otto A. Havneraas etablerte han det ansvarlige selskap HH Management, som i hovedsak eide, forvaltet og leide ut fast eiendom, hovedsakelig i Kristiansund. HH Management eide også Pinocca. AS, som drev med varehandel - salg av klær. De selskap som HH Management eide, var på samme måte som Øivind Hoems selskap dels organisert som aksjeselskap og dels som personlige selskap. Den virksomhet som Øivind Hoem eide direkte og gjennom HH Management, fikk i løpet av tiden frem til siste halvdel av 1980-tallet et betydelig omfang.

Mot slutten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet fikk Øivind Hoem og HH-Management som følge av en lengre periode med lavkonjunktur, høy rente, sviktende eiendomspriser og dårlig utleiemarked for fast eiendom, betydelige økonomiske problemer. De faste eiendommer ble solgt med betydelig tap, og selskapene ble nedlagt. Sagamat AS fortsatte imidlertid driften, og er fortsatt i virksomhet.

Øivind Hoem hadde i 1990 fortsatt ønske om å engasjere seg i forretningsvirksomhet. For å unngå at hans kreditorer skulle få tilgang til aktiva som måtte bli skapt ved ny virksomhet, ble selskapet Norsaga AS stiftet den 15. mars 1990. Aksjekapitalen i selskapet på kr 50.000 ble tegnet av Øivind Hoems mor, Nora Hoem. Øivind Hoem var styreleder og daglig leder i selskapet. Han tegnet selskapet og hadde eneprokura. Han fikk ved avtale/bekreftelse av 9. april 1990 opsjon på å kjøpe aksjene i selskapet til pålydende verdi, og overtok i henhold til opsjonen 50% av aksjene sommeren 2000. Norsaga AS er et holdingselskap, som helt eller delvis eier i alt ti aksjeselskaper, særlig innenfor hotell-, restaurant- og eiendomsvirksomhet.

Øivind Hoem har forestått driften av Norsaga AS og flere av datterselskapene. Han har mottatt godtgjørelse for dette, og har siden 1991 innsendt næringsoppgave som selvstendig næringsdrivende konsulent. En oversikt over den godtgjørelse som Hoem har mottatt for administrasjon av Norsaga AS og øvrige selskap i årene 1993 - 1995, er inntatt i herredsrettens dom på side 13 og 14. For 1996 er partene enige om at Hoem i følge selvangivelse har mottatt følgende godtgjørelse:

Norsaga AS: kr 250.565

Krodrift Oslo AS: kr 45.000

Krodrift Kristiansund AS: kr 20.000

Kristiansund Sightseeing AS: kr 37.500

Safir Eiendom: kr 35.600

Sum: kr 388.665

Krodrift Kristiansund AS, Norsaga AS og Øivind Hoem reiste ved stevning av 1. juni 1999 sak mot staten v/ Fylkeskattekontoret i Møre og Romsdal med påstand om at overligningsnemndas vedtak vedrørende de respektive saksøkere ble opphevet, og med påstand om at det i domsslutningen ble gitt direktiv om hva som skulle legges til grunn ved den nye ligningsmessige behandling av saksøkerne. Nordmøre herredsrett avsa den 11. februar 2000 dom med slik domsslutning:

«1. Kristiansund overligningsnemnds vedtak av 21.4.1999 vedrørende Krodrift Kristiansund AS kjennes ugyldig. Ved ny ligning for inntektsårene 1996 og 1997 legges til grunn at utbetalingene på henholdsvis kr 220.981 og kr 180.009 til Outi Solevåg ikke er abeidsgiveravgiftspliktige.

2. For øvrig frifinnes Staten v/ Møre og Romsdal fylkesskattekontor.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke»

Norsaga AS og Øivind Hoem har anket til Frostating lagmannsrett for så vidt gjelder domsslutningens punkt 2 og 3. Staten har inngitt anketilsvar. Ankeforhandling ble avholdt i Kristiansund 26. og 27. oktober. Etter begjæring fra partene ble avslutningen av ankeforhandlingen utsatt til mandag 18. desember 2000. Det ble foretatt fire vitneavhør, hvorav tre som telefonavhør, og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Øivind Hoem møtte og avga forklaring.

Norsaga AS og Øivind Hoem har i det vesentlige gjort gjeldende:

Overligningsnemnda og herredsretten har tatt feil på følgende punkter når det gjelder bevisbedømmelsen i saken.

Herredsretten har lagt til grunn at inventar og kontorutstyr som ble benyttet av Øivind Hoem ved utførelsen av administrasjonen av Norsaga AS og øvrige selskap, tilhørte Krodrift Kristiansund AS. Utstyret tilhørte imidlertid Øivind Hoem personlig, noe som for lagmannsretten er erkjent av Staten. Kontorlokalene var også leid av Øivind Hoem, og ikke av Krodrift Kristiansund AS, slik herredsretten har lagt til grunn.

Herredsretten har også tatt feil når den har lagt til grunn at det fremførbare underskudd alene skrev seg fra næringsvirksomhet knyttet til investering i faste eiendommer og utleie av disse. Det korrekte er at Hoem drev en allsidig og sammensatt næringsvirksomhet i personlige selskap og aksjeselskap før stiftelsen av Norsaga AS i 1990. Det totale underskudd til fremføring er kr 6,5 millioner.

Herredsretten har tatt feil når den er kommet til at Hoems vederlag fra Norsaga AS og øvrige selskaper ikke er betalt som honorar for selvstendig næringsvirksomhet. Det avgjørende er på dette punkt hvorvidt Hoem har drevet for egen «regning og risiko», et spørsmål som må vurderes konkret. Hoem drev sin konsulentvirksomhet fra egne lokaler og disponerte eget kontorutstyr og inventar. Hans virksomhet har klar karakter av næringsvirksomhet såvel formelt som reelt. Det forhold at han hadde kontroll over oppdragsgiverne eller det forhold at det ikke var inngått skriftlig avtale med oppdragsgiverne, er begge vanlige situasjoner i forretningsforhold. Ingen av disse forhold taler derfor mot at det forelå næringsvirksomhet.

Vedrørende det neste spørsmål, spørsmålet om rett til fremføring av underskudd, gjør Hoem gjeldende at hans næringsvirksomhet ikke er nedlagt eller på annen måte opphørt, og at hans rett til underskuddsfremføring derved er i behold, jf. §53 i skatteloven av 18. august 1911 nr 8. Øivind Hoem har drevet sammenhengende næring, og det forhold at enkelte sider av virksomheten har måttet nedlegges, medfører ikke at næringen som sådan anses opphørt, jf. «Lignings-ABC» (1998) s. 656. Virksomheten har såvel før som etter 1990 bestått av varehandel og investering i fast eiendom, og er i de senere år utvidet til å omfatte restaurant- og hotellnæring, og har omfattet administrasjon og drift. Eierskapet har hele tiden vært såvel direkte som indirekte gjennom aksjeselskap. Det har vært en mangeartet virksomhet, som Hoem hele tiden har administrert selv, først gjennom HH Management og senere gjennom egen konsulentvirksomhet. Enkelte eiendommer og selskap har blitt solgt eller nedlagt, nye har senere kommet til. Virksomheten med varehandel har bestått uten opphør gjennom Sagamat. Selv om det meste av engasjement innen eiendomsforvaltning ble avviklet i kriseårene, beholdt Hoem engasjement i fast eiendom gjennom ANS T-Hall og gjennom engasjement i eiendom i Algarve. Selv om engasjementet i ANS T-Hall ble overdratt til moren, var Hoem hele tiden den reelle eier.

Øivind Hoem lå nede for telling i 1990 og det var derfor nødvendig for ham å stifte Norsaga AS i morens navn, idet kreditorene ellers ville få tilgang til de aktiva han måtte få gjennom ny virksomhet, og derved umuliggjøre fortsatt forretningsdrift. Han hadde imidlertid sikret seg opsjon på aksjene i Norsaga AS, og hadde derved kontrollen over selskapet. Han må derfor sees som den reelle eier av Norsaga AS fra inngåelsen av opsjonsavtalen 9. april 1990. Kjøpet av 50% av aksjene i selskapet i år 2000 illustrerer dette.

De disposisjoner som Hoem foretok i 1990 må sees som en omorganisering av hans totale virksomhet. I Høyesteretts dom av 1. november 2000 i sak 2000/27 holder Høyesterett det åpent om et underskudd til fremføring er i behold når i et selskap omorganiseres i en ny selskapsform, jf. Finansdepartementets uttalelse av 23. november 1993, inntatt i utvalget s. 1591. Nedleggelse av enkeltselskaper, eierforhold og selskapsorganisering representerer derfor bare en omorganisering og ikke nedleggelse av Hoems næringsvirksomhet. Hans rett til underskuddsfremføring er derfor i behold.

Når Hoem er næringsdrivende, har han også krav på fradrag for påløpte, ikke betalte renter vedrørende Spar 1000 i henhold til dagjeldende regler for god regnskapsskikk og «Forskrift om fradragsføring og inntektsføring av misligholdte renter for ikke regnskapspliktige skattytere» §1 annet ledd.

Norsaga AS og Øivind Hoem har nedlagt slik påstand:

«1. Kristiansund overligningsnemnds vedtak av 26.11.1998 vedrørende Norsaga AS oppheves.

2. Kristiansund overligningsnemnds vedtak av 26.11.1998 vedrørende Øivind Hoem oppheves.

3. De ankende parter tilkjennes sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»

Staten v/Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal har i hovedsak anført:

Saken står i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Det er dog korrekt at Hoem har disponert sitt eget kontorutstyr. Det er også korrekt at det samlede underskudd til fremføring er ca. kr 6.500.000.

Hoems administrasjonsarbeid var ikke næringsvirksomhet, idet den ikke ble drevet for egen regning og risiko. Godtgjørelsen ble fakturert med et svært likt beløp hvert kvartal, og de utstedte fakturaer var summarisk utformet. Hans hadde små utgifter, kun knyttet til bilutgifter. Forholdene vedrørende hans kontorlokaler er uklare, men det må legges til grunn som mest sannsynlig at disse var leid av Krodrift Kristiansund AS i den aktuelle periode. Det kontorutstyr som Hoem benyttet, tilhørte ham, men var nedskrevet til null. Han var styreleder/daglig leder i alle de berørte selskaper, og hadde full kontroll over sine oppdragsgivere. Han satt derved på begge sider av bordet og hadde ingen risiko. Hoems påståtte virksomhet som konsulent er ingen fortsettelse av tidligere næringsvirksomhet, som ble nedlagt i det tidsrom hans mor stiftet Norsaga AS. Hoems administrasjonsvirksomhet har totalt sett ikke karakter av selvstendig næringsvirksomhet, i det minste ikke innen fast eiendom og selskaper. Herredsretten har derfor korrekt vurdert hans mottatte godtgjørelse som lønnsinntekt.

Vedrørende spørsmålet om opphør av næring anfører staten at herredsretten korrekt har lagt til grunn at Hoems næringsvirksomhet opphørte rundt 1990. Dette gjelder uavhengig av om hans administrasjonsvirksomhet anses som næringsvirksomhet, idet hvert selskap er et selvstendig skattesubjekt, og må vurderes hver for seg, jf. Rt-1997-1646 og «Skatteloven med kommentarer» (1997/1998) s. 751.

Hoems forskjellige eierengasjement og selskaper representerer ikke en «sammenhengende næring». Det er ikke påvist at Hoems forskjellige engasjement hadde påvirkning på hverandre. Det foreligger derfor ikke slik integrasjon som sammenhengende næring forutsetter, jf. Frostating lagmannsretts dom av 16. desember 1994 i sak LF-1994-00291.

Det forhold at Hoem vedblev å hefte for gjelden som var oppstått i næringsvirksomheten, innebærer ikke at næringsvirksomheten fortsatte, idet det er et grunnleggende krav til næringsvirksomhet at virksomheten innebærer aktivitet, jf. «Lignings-ABC» (1998) s. 642. Norsaga AS var frem til sommeren 2000 heleid av Nora Hoem, og representerer - uavhengig av Hoems opsjonsavtale - ikke en fortsettelse av hans næringsvirksomhet.

ANS T-hall var ikke påberopt for overligningsnemnda, og kan derfor ikke hensyntas ved den etterfølgende rettslige overprøving av overligningsnemndas vedtak. ANS T-hall var for øvrig også eid av Nora Hoem, og representerte en adskilt og beskjeden aktivitet i forhold til tidligere næringsvirksomhet.

Staten er også enig med herredsretten i at Hoem ikke har krav på fradrag for gjeldsrenter vedrørende Spar 1000 i 1995 og 1996. Spar 1000 var en egen næring, et en-manns firma. Driften opphørte i 1989, og det har siden 1993 ikke vært innsendt næringsoppgave, idet regnskapsplikten var bortfalt fordi virksomheten hadde opphørt. De beregnede gjeldsrenter vedrørende Spar 1000 omfattes derfor ikke av unntaket i §1 annet ledd i «Forskrift om fradragsføring og inntektsføring av misligholdte renter for ikke regnskapspliktige skattytere», og Hoem har i henhold til forskriftens §2 kun rett til fradrag for renter når betaling skjer.

Staten v/ Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal har nedlagt slik påstand:

«1. Nordmøre herredsretts dom av 11.02.2000 punkt 2 og 3 stadfestes.

2. Staten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.»

Lagmannsretten vil bemerke:

Spørsmålet om det arbeid Hoem har utført 1994 til 1996 er selvstendig næringsvirksomhet eller om vederlaget er å anse som lønnsinntekt i et ansettelsesforhold.

Avgjørelsen har betydning for ligningen av Norsaga AS for 1995 med henblikk på selskapets plikt til å svare arbeidsgiveravgift. Dessuten for ligningen av Øivind Hoem for 1994, 1995 og 1996.

Høyesterett har i dom av 5. desember 2000 i sak 2000/116 på s. 7 oppsummert reglene om plikten til å svare arbeidsgiveravgift ved tjenesteytelse slik:

«Etter folketrygdlova av 1966 §16-3 første ledd 1. punktum skal det som utgangspunkt svarast arbeidsgiveravgift av beløp arbeidsgivaren pliktar å melde inn som lønn og annan godtgjersle for arbeid eller oppdrag i eller utanfor tenestetilhøve for vedkomande år. Etter same ledd 2. punktum skal det likevel ikkje svarast avgift når arbeidet eller oppdraget er utført «som ledd i selvstendig næringsvirksomhet». Det er då tre kategoriar med tilknytningstilhøve som konsulentane i vår sak kan høyre til. Dei har vore arbeidstakarar, frilansarar - oppdragstakarar utanfor næring - eller sjøvstendige næringsdrivande. I den nye folketrygdlova av 1997 er desse omgrepa nærare definerte i §1-8, §1-9 og §1-10.»

I tvisten er det ikke fra noen av partene anført at Hoem er å betrakte som frilanser, tvisten dreier seg om han er å betrakte som ansatt eller næringsdrivende.

I Høyesteretts dom anføres videre på side 7:

«Omgrepet sjølvstendig næringsverksemd må ha same innhald ved fastsetjing av arbeidsgivaravgift til folketrygda som i skatteretten, jf. Ot.prp.nr.17 (1965-1966) side 24. Spørsmålet om det ligg føre sjølvstendig næringsverksemd må avgjerast ut frå ei heilskapsvurdering.»

Det vises i den anledning til førstvoterendes uttalelser i Bye-dommen, Rt-1994-1064, på side 1068 flg.

Ved bedømmelsen av om Hoem har utført sitt arbeid som næringsdrivende eller som arbeidstaker, har lagmannsretten delt seg i et flertall, bestående av lagmann Kjell Buer og ekstraordinær lagdommer Ragnar Solli, og et mindretall, lagdommer Dag Brathole.

Lagmannsrettens flertall er kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse. Flertallet legger særlig vekt på at Hoem gjennom posisjon som styreleder og daglig leder i holdingselskapet Norsaga AS hadde kontroll over de selskap som han utførte oppdrag for. Holdingselskapet hadde ingen ansatte utover daglig leder. Han kunne dermed rent faktisk kontrollere sine oppdrag og vilkårene for disse som tjenestyter og som oppdragsgiver. Han hadde opsjon til, når som helst, å erverve samtlige aksjer i Norsaga AS for pålydende aksjekapital kr 50.000,-. Hans arbeide skjedde uten personlig risiko i forhold til oppdragsgiverne, og mister derved karakteren av arbeid for egen «regning og risiko». De uklare forhold om hvorvidt det var Hoem eller Krodrift Kristiansund AS' som leide de kontorlokaler Hoem benyttet, illustrerer at Hoems arbeide med administrasjon ikke skjedde som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Det er under disse omstendigheter ikke avgjørende at såvel Hoem som hans oppdragsgivere formelt innrettet seg som om Hoem var en selvstendig næringsdrivernde, og heller ikke at han disponerte over eget inventar og kontorutstyr. Dette var forøvrig brukt utstyr som ifølge det opplyste var nedskrevet til kr 0,-.

Mindretallet er kommet til at Hoem har utført sine administrasjonsoppdrag for Norsaga AS og for øvrige selskap som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

I dommen av 5. desember 2000 ( Rt-2000-1981) har høyesterett uttalt at avgrensningen av næringsvirksomhet i §1-10 i den nye folketrygdloven av 1997 er av interesse også på eldre forhold, idet den bygger på den tidligere rettstilstanden.

Ved vurderingen tar mindretallet utgangspunkt i at såvel Hoem som oppdragsgiverne seg imellom og i forhold til offentlig myndighet konsekvent har forholdt seg til Hoem som selvstendig næringsdrivende. Økonomisk oppgjør har skjedd ved ordinær fakturering. Hoem har i den aktuelle periode hatt til sammen 8 oppdragsgivere. Virksomheten hadde et omfang som gav den karakter av næringsvirksomhet. Selv om Norsaga AS har utgjort det vesentlige av omsetningen, har oppdragsgiverne og godtgjørelsen variert fra år til år. Hoem hadde eget kontorutstyr, og har i hele perioden hatt et fast forretningssted i en annen bygning enn noen av oppdragsgiverne. I det ytre har Hoems virksomhet hatt de særtrekk som folketrygdloven av 1997 oppstiller for næringsvirksomhet.

Det spesielle i saken er at Hoem hadde posisjon som styreleder og daglig leder hos oppdragsgiverne. Dette er etter mindretallets syn ikke avgjørende. Hoem hadde ikke eierinteresse i de aktuelle selskaper. Oppdragsgiverne var selvstendige rettssubjekter som kunne gjøre ansvar gjeldende overfor Hoem som konsulent, og som ikke var forpliktet til å benytte hans tjenester. Det er i seg selv ikke uvanlig næringsdrivende under samme ledelse inngår avtaler med hverandre.

Mindretallet er derfor kommet til at Hoem i årene 1994 til 1996 drev næringsvirksomhet, men at denne var begrenset til konsulentvirksomhet innen administrasjon.

Spørsmålet om opphør av næring

Lagmannsretten legger til grunn at Øivind Hoem i årene frem til ca. 1990 foresto omfattende næringsvirksomhet innenfor eiendom og varehandel. Virksomheten var organisert i personlige selskap og aksjeselskap, dels eiet av Hoem personlig og dels eiet sammen med Otto A. Havneraas gjennom HH Management. Virksomhetene var beslektet, men var ikke integrert på en slik måte at de utgjorde en sammenhengende virksomhet. Forholdet er langt på veg parallell med den faktiske situasjon som er omhandlet i den av staten påberopte dom avsagt av Frostating lagmannsrett den 16. desember 1994. De enkelte selskap må derfor vurderes hver for seg i relasjon til spørsmålet om opphør av virksomhet i henhold til den tidligere skattelovens §53.

Norsaga AS, som Nora Hoem stiftet i 1990, kan ikke sees som en fortsettelse av Øivind Hoems næringsvirksomhet. Øivind Hoem hadde ikke eierinteresse i selskapet før i år 2000. Selv om Hoem hadde opsjon på kjøp av aksjer, markerer stiftelsen av Norsaga AS og driften gjennom dette selskap, et markert brudd med den forretningsdrift som Øivind Hoem tidligere hadde drevet. Når Øivind Hoem etter eget utsagn etablerte en selskapsform som hadde til hensikt å beskytte den nye virksomhet mot hans kreditorer fra tidligere virksomhet, kan denne virksomhet ikke sees som en fortsettelse av den gamle, heller ikke skattemessig.

Heller ikke de rettigheter som Hoem hadde til morens eierandel i ANS T-hall eller ansvar knyttet til en lite vellykket investering i en leilighet i Algarve, kan sees som en fortsettelse av hans tidligere, betydelige, næringsvirksomhet.

Lagmannsretten er etter dette enig med herredsretten i at næringsvirksomhet som Hoem drev, opphørte i forbindelse med at selskapene og eiendommene ble nedlagt og solgt. Herredsrettens dom stadfestes derfor på dette punkt.

Spørsmål om fradrag for beregnede renter vedrørende Spar-1000 for 1995 og 1996

Etter det resultat som lagmannsretten er kommet vedrørende opphør av næring, legger lagmannsretten til grunn av driften av Spar 1000 opphørte senest i 1993 da den siste næringsoppgave ble innsendt. Driften av selskapet - en personlig eid dagligvareforretning - var på dette tidspunkt avviklet flere år tidligere og regnskapsplikten var opphørt. Gjeldskrav knyttet til virksomheten etter at denne er nedlagt, retter seg mot Øivind Hoem som personlig ansvarlig. Forskrift om fradragsføring og inntektsføring av misligholdte renter for ikke regnskapspliktige skattytere §2 får derved anvendelse, slik at Hoem først har krav på fradrag for renter det år betaling skjer. Herredsrettens dom stadfestes derfor også på dette punkt.

Anken har vært forgjeves, og saksomkostningspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger tilkjennes Staten, idet lagmannsretten ikke kan se at det foreligger særlig grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen. Advokat Johnny Holmen har levert omkostningsoppgave som lyder på kr 67.000, som i sin helhet gjelder salær. Det er ikke reist innsigelser mot omkostningsoppgaven, som legges til grunn. I herredsrettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring

Hvor ikke annet er sagt er dommen enstemmig.

Domsslutning:

1. Nordmøre herredsretts dom av 11. februar 2000 punkt 2 og 3 stadfestes.

2. Norsaga AS og Øivind Hoem betaler en for alle og alle for en til Staten v/ Møre og Romsdal Fylkesskattekontor saksomkostninger for lagmannsretten med kr 67.000 - sekstisjutusen - innen 2 to - uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av renter som bestemt i forsinkelsesrenteloven §3 fra forfall til betaling skjer.