LF-2000-533
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-01 |
| Publisert: | LF-2000-00533 |
| Stikkord: | Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-2000-00533 A. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse stadfestet, HR-2001-00458. Se også tidligere saker Romsdal herredsrett nr. 98-00575 A - LF-1999-00811 A og LF-2000-00304 A. |
| Parter: | Begjærende parter: 1. Knut Arve Helset, Tresfjord. 2. Jakop K. Skorgen, Tresfjord. 3. Per Svennebø, Tresfjord. 4. Redningsselskapet v/Ragnar Brenne, Ålesund (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Ketil Myrset, Molde). Motpart: Vestnes Vassverk AL, Vestnes (Prosessfullmektig: Advokat Stig Rekdal, Ålesund). Hjelpeintervenient: Kristen Stokkeland, Vestnes (Prosessfullmektig: Høyesterettsadvokat Odd Larhammer, Molde). |
| Forfatter: | Lagdommer Ole Johan Lund, formann. Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Lagdommer Hans O. Kveli |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §176, §180, §373, §405, §408 |
Saken gjelder krav om gjenopptakelse av sak om retten til å utnytte et vassdrag til lokalt vannverk.
Vestnes Vassverk AL (VVAL) inngikk i 1972 avtale med Håvar E. Steen som daværende eier av eiendommen Sprov gnr 51 bnr 95 i Vestnes kommune. Avtalen gjaldt retten til å lede bort vann fra de to Sprovsvatna og Sprovselva, som utgjør Sprovsvassdraget, som igjen er en del av Skorgevassdraget. Videre ga avtalen VVAL rett til å bygge vannverk på eiendommen.
Eierne av eiendommene Svinebø gnr 27 bnr 1 og Skorgen gnr 28 bnr 1 i Vestnes kommune, fremmet i 1991 krav til Romsdal og Søre Nordmøre jordskifterett om grensegangsforretning. Formålet var å fastslå grensen mellom Sprov og Svinebø/Skorgen i et skogs- og fjellområde på sørsiden av Skorgedalen. Ved dom av 27. august 1993 fastla jordskifteretten grensen slik at Sprovsvatna og Sprovselva tilfalt Sprov. Etter anke avsa Frostating lagmannsrett 13. oktober 1994 dom som tilkjente Sprov eiendomsretten til Sprovselva, mens eiendomsretten til Sprovsvatna med nedslagsfelt ble tilkjent Svinebø/Skorgen.
I 1995 oppstod tvist mellom VVAL og eierne av Svinebø/Skorgen i forbindelse med planlagt forbedring av vannverkets ledningsnett. Som svar på VVAL's nabovarsel hevdet eierne av Svinebø/Skorgen at retten til å utnytte vassdraget tilkom dem og ikke eieren av Sprov. Uenigheten resulterte i at Knut Arve Helset (gnr 28 bnr 2, 3 og 4), Jakop K. Skorgen (gnr 28 bnr 1), Per Svennebø (gnr 27 bnr 1) og Gerhard Kjøpstad (gnr 27 bnr 5) i oktober 1998 reiste sak mot VVAL ved Romsdal herredsrett. Kort tid etter erklærte Kristen Stokkeland som ny eier av Sprov - etter overtakelse fra faren Håvar E. Steen - hjelpeintervensjon til fordel for VVAL. Da Gerhard Kjøpstad senere døde trådte Redningsselskapet inn i saken som ny eier av gnr 27 bnr 5. Romsdal herredsrett avsa 30. april 1999 dom med slik domsslutning:
1. Knut Arve Helset, som er eier av gnr 28, bnr 2, 3 og 4 i Vestnes, har eneretten til å oppdemme og lede Skorgevassdragets vann i hoved og tilløp, og for øvrig ordne seg etter eget forgodtbefinnende med vannføringen, og til i det øyemed å grave og bygge på eiendommen Sprovseteren, gnr 51, bnr 1/95 i Vestnes, så langt det er nødvendig for utnyttelsen av denne retten.
2. Vestnes Vassverk AL dømmes til å gi Knut Arve Helset som eier av gnr 28, bnr 2, 3 og 4, Jakop K. Skorgen som eier av gnr 28, bnr 1, Per Svennebø som eier av gnr 27, bnr 1 og Redningsselskapet v/Ragnar Brenne v/Dag Hennum som eier av gnr 27, bnr 5, alle i Vestnes, fritt vann til deres eiendommer som vederlag for uttak av drikkevann i Sprovsvassdraget i samsvar med avtale av 06.12.72.
3. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.
Ved erklæring datert 30. juni 1999 anket saksøkerne (Helset m.fl.) herredsrettens dom, domsslutningens pkt 2, til Frostating lagmannsrett. VVAL erklærte 1. juli 1999 selvstendig anke over dommen, domsslutningens pkt. 1 og 2. Lagmannsretten avsa 23. mars 2000 dom (sak nr LF-1999-00811 A og LF-2000-00304 A) med slik domsslutning:
1. Vestnes Vassverk AL frifinnes.
2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Knut Arve Helset, Jakop K. Skorgen, Per Svennebø og Redningsselskapet v/Ragnar Brenne v/Dag Hennum, en for alle, alle for en til Vestnes Vassverk AL 158.094 - etthundreogfemtiåttetusenognittifire - kroner og til Kristen Stokkeland 82.000 - åttitotusen - kroner innen to - 2 - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Helset m.fl. erklærte 22. mai 2000 anke til Høyesterett. Den 25. mai 2000 innga de begjæring til Frostating lagmannsrett om gjenopptakelse av saken dersom anken ikke ville bli tillatt fremmet. Lagmannsrettens avsa 8. juni 2000 kjennelse om stansing av gjenopptakelsesaken. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 16. oktober 2000 ble anken nektet fremmet etter bestemmelsen i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4, hvoretter lagmannsretten ved kjennelse av 9. november 2000 besluttet fortsettelse av gjenopptakelsessaken.
Foruten gjenopptakelsesbegjæringen har advokat Bjørn Ketil Myrset inngitt seks prosesskrifter. Advokat Stig Rekdal og høyesterettsadvokat Odd Larhammer har inngitt hhv ett og fire prosesskrifter.
Knut Arve Helset m.fl. har i det vesentlige anført:
Ekstraordinær lagdommer Erik Sølberg, som deltok som dommer i lagmannsretten, meddelte umiddelbart etter ankeforhandlingens oppstart at han som tidligere advokat hadde hatt oppdrag for hjelpeintervenientens far. Han mente seg likevel ikke inhabil som dommer i saken. Av praktiske hensyn krevde man ikke at Sølberg skulle vike sete. Man konstaterte imidlertid senere under forhandlingene et nært og hjertlig forhold mellom Sølberg og Steen, som var til stede som tilhører. Ut fra hva man i ettertid har grunn til å tro, var Sølberg nærmest fast advokat for Steen. Tilliten er ikke styrket etter dommen, som er avgjort på et ualminnelig tynt grunnlag, i samsvar med Sølbergs fantasifulle oppfatning av jus og faktum. Heller ikke hans standpunkt til saksomkostningene styrker tilliten til uhildethet. Det vises til tvistemålsloven §405.
Etter at dommen var avsagt, er man blitt kjent med et nytt dokument som på avgjørende måte stiller saken i nytt lys. Det gjelder boken «Historien om Tresfjord kommunale kraftverk» - som ble utgitt på 1930-tallet - og som har vært oppbevart i kraftverkets arkiv. Sentrale deler av bokens innhold har inntil nylig vært ukjent for disse parter. Primært gjelder det opplysningene om daværende ordfører Knut Nerheim sine handlinger etter ervervet av fallrettighetene i Sprovsvassdraget.
Lagmannsretten har i dommen av 23. mars 2000 misforstått sakens faktum når det som et avgjørende argument fremholdes at brødrene Nils L. og Lars L. Brastad - som er rettsforgjengere til Helset m.fl. - ikke forsvarte sine rettigheter i Sprovsvassdraget etter kommunestyrets behandling av saken i 1914.
Brastadbrødrenes protestbrev - ført i pennen av overrettssakfører Olavsen Holm - var oppe til kommunal behandling 21. september 1914. På denne tiden var Knut Nerheim ordfører i Sylte kommune (Tresfjord). Den 29. mai 1916 ble det utferdiget et utkast til avtale om at Vestnes og Sylte kommuner skulle delta i Tafjordutbyggingen (kraftutbygging) i stedet for å satse på Sprov. Allerede 20. juli 1916 kjøpte ordfører Nerheim privat fallrettighetene fra Wetteland sammen med eiendommen «Fagerli». Skjøte ble utstedt 24. juli 1916 og tinglyst 1. august s.å.
Nerheim hadde trolig god innsikt i rettskonflikten mellom kommunenes erverv i 1913 og Brastadbrødrenes erverv i 1910. Han hadde som skylddelingsformann deltatt ved fradelingen av bnr 3 til Wetteland, i forbindelse med overdragelsen av fallrettighetene og bnr 2. Han deltok også i kommunestyremøtet som behandlet Brastadbrødrenes protestskrift. Ved kommunestyrets annen gangs behandling av saken - 18. desember 1916 - avgjorde han ved sin dobbeltstemme at kommunen skulle satse på avtalen med Tafjord, slik at planene om utbygging av Sprovsvassdraget dermed falt bort. Nerheim ble på denne måten kvitt kommunen som konkurrent til fallrettighetene i vassdraget. Han må ut fra sin innsikt ha lagt til grunn at rettigheten som Stokkeland i sin tid overdro til Brastadbrødrene, var i behold.
Det ser ut som om lagmannsretten har oversett at Nils Brastad allerede 14. januar 1914 hadde solgt til Wetteland de rettigheter han tidligere hadde overtatt fra Stokkeland via Wetteland. Førstnevnte overdragelse ble imidlertid først tinglyst 25. juni 1915. Det var nå Wetteland - og ikke Brastadbrødrene - som hadde oppfordring til å følge opp protesten. Imidlertid solgte altså Wetteland til ordfører Nerheim, som ved sin stemmegivning i kommunestyret i desember 1916 forsvarte de rettigheter Helset m.fl. i dag har.
Ellers fremholdes at da Wetteland overtok fallrettighetene fra Stokkeland, så disponerte sistnevnte fallrettighetene på hele strekningen fra nedslagsfeltet i Sprovsbotten og til sjøen. Det er på det rene at det kun var Sprovsvatna (som magasin) og Sprovsfossen som hadde kraftutbyggingsmessig betydning. Hvorvidt rettighetshavere lenger oppe i Skorgeelva - som renner langs den flate dalbunnen - eventuelt rettighetshavere på motsatt side av elva på Kristiseter og Tjelbotten, undertegnet overdragelsespapirene, må være uten betydning all den stund Wetteland fikk hånd om det som var interessant (i tillegg til det han selv eide) ved overtakelsen av fallrettighetene fra Stokkeland.
De nye opplysningene fra boken «Historien om Tresfjord kommunale kraftverk» må anses som så avgjørende bevis at saken åpenbart måtte ha fått et annet utfall dersom disse hadde vært kjent for lagmannsretten. Det vises til tvistemålsloven §407 første ledd nr 6.
Knut Arve Helset m.fl. har nedlagt slik påstand:
1. Sak LF-1999-00811 A og sak LF-2000-00304 A ved Frostating lagmannsrett gjenopptas.
2. Herredsrettens dom pkt 1 stadfestes.
3. Vestnes Vassverk AL dømmes til å betale Knut Arve Helset som eier av gnr 28 bnr 2, 3 og 4, Jakop K. Skorgen som eier av gnr 28, bnr 1, Per Svennebø som eier av gnr 27 bnr 1, og Redningsselskapet v/Ragnar Brenne, v/Dag Hennum som eier av gnr 27 bnr 5, alle i Vestnes, erstatning for uttak av drikkevann fra Sprovsvassdraget begrenset oppad til; kr 1.000.000 - enmillion - med tillegg av - tolv - 12% rente fra 01.10.1995 til betaling skjer.
4. Knut Arve Helset, Jakop Skorgen, Per Svennebø og Redningsselskapet tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
Vestnes Vassverk AL har i det vesentlige anført:
Det fremkom ingen inhabilitetsinnsigelser mot lagdommer Sølberg under ankeforhandlingen. Det vises til tvistemålsloven §405 annet ledd.
Utdraget av den påberopte bok kan ikke sees å gi grunnlag for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Det motsatte synes å være åpenbart.
Vestnes Vassverk AL har nedlagt slik påstand:
1. Begjæringen om gjenopptakelse tas ikke til følge.
1 2. Vestnes Vassverk AL tilkjennes saksomkostninger.
Kristen Stokkeland har i det vesentligte anført:
Dommer Sølberg har som advokat hatt ett oppdrag for Håvar E. Steen. Dette var høsten 1961 under et veiskjønn for erstatningsfastsettelse etter avståelse av et mindre areal. Senere har det ikke vært kontakt mellom disse før de møttes under behandlingen av den aktuelle sak i februar 2000. Et enkeltstående advokatoppdrag utført for hjelpeintervenientens far for 38 år siden kan ikke gjøre Sølberg ugild som dommer. Uansett kan denne anførselen ikke føre frem når det under ankeforhandlingen ikke ble fremsatt innvendinger.
De argumenter som knytter seg til lagmannsrettens angivelige misforståelse om at Helset m.fl.'s rettsforgjengere ikke fulgte opp sin oppfatning om rett til å disponere over Sprovsvassdraget, er basert på ren spekulasjon som heller ikke kan ses å ha relevans. Det er ingen holdepunkter for at Nerheim forhindret bygging av elverk for å kvitte seg med kommunen som konkurrent. Selv om det skulle være riktig, er det uten relevans for det spørsmål saken gjelder: om Kristen Stokkelands rettsforgjenger Håvard E. Steen var berettiget til å inngå avtale om vassverk i 1972. Utdraget fra boken «Historien om Tresfjord kommunale kraftverk» er ikke egnet til å gi grunnlag for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6.
Opplysningen om at det i kraftutbyggingssammenheng kun var Sprovsfossen og Sprovsvatna som hadde betydning, kunne vært påberopt allerede under lagmannsrettens behandling av saken.
Kjøpekontrakten av 20. desember 1913 mellom R. Stokkeland og Vestnes/Sylte kommuner ble først tinglyst 1. april 1921. Det var anledning til - under lagmannsrettssaken i februar 2000 - å føre vitner fra kommunen om den omstendighet at tinglysing først skjedde fem år etter at Nerheim hadde sluttet som ordfører.
Ellers var det på det rene under ankeforhandlingen at Wetteland ervervet gnr 28 bnr 2 ved skjøte tinglyst 30. oktober 1908.
Kristen Stokkeland har nedlagt slik påstand:
1. Begjæringen om gjenopptakelse tas ikke til følge.
2. Stokkeland tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
Nærværende avgjørelse gjelder spørsmålet om gjenopptakelsesbegjæringen skal avvises, forkastes eller henvises til ny ankeforhandling. Blant de spørsmål saken reiser - så fremt begjæringen ikke må avvises som for sent fremsatt - er om gjenopptakelsesbegjæringen må forkastes fordi Helset m.fl. har hatt adgang til å gjøre sine nye anførsler gjeldende i anken til Høyesterett. Som nevnt ble denne nektet fremmet på grunnlag av bestemmelsen i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.
Etter tvistemålsloven §408 første ledd må en gjenopptakelsesbegjæring fremsettes innen tre måneder etter at vedkommende part har fått vite om den omstendighet han grunner begjæringen på. I begjæringen som er fremsatt 25. mai 2000, opplyses at det nye bevis som påberopes er «sentrale deler av innholdet» i boken «Historien om Tresfjord kommunale kraftverk», som er blitt kjent for Helset m.fl. etter lagmannsrettens dom. Som nevnt ble dommen avsagt 23. mars 2000. Det er ikke kommet frem noe som taler for at beviset faktisk var kjent for Helset m.fl. på et tidligere tidspunkt. Lagmannsretten legger derfor til grunn at begjæringen er rettidig. Lagmannsretten kommer nedenfor tilbake til spørsmålet om Helset m.fl. 's subjektive forhold knyttet til fremskaffelsen av beviset.
Det nye bevis er påberopt i anken til Høyesterett. For lagmannsretten er det umulig å vite i hvilken grad Høyesteretts kjæremålsutvalg har vurdert dette og tillagt det betydning for sin avgjørelse. Endringen av tvistemålsloven §373 i 1981 har i følge Schei, Tvistemålsloven med kommentarer (2. utg) bind II 1102-1103, - medført at avgjørelsen i Rt-1976-878 ikke lenger stenger for gjenopptakelse i lavere instans hvor anken er nektet fremmet etter §373 tredje ledd nr 4. Lagmannsretten må derfor behandle begjæringen ut fra den forutsetning at kjæremålsutvalget har begrenset sin vurdering til sakens karakter, uten å gå inn på betydningen av det påberopte nye bevis.
Når det gjelder anførselen om ugildhet for ekstraordinær lagdommer Sølberg, er det på det rene at Helset m.fl. hadde anledning til å gjøre den angivelige feil gjeldende under ankeforhandlingen. Etter tvistemålsloven §405 annet ledd er man da avskåret fra senere å kreve gjenopptakelse på dette grunnlag.
Gjenopptakelsesbegjæringen er for øvrig begrunnet i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6, dvs ny kjensgjerning eller et nytt bevis «som alene eller i forbindelse med det, som tidligere er fremført, aapenbart maatte ha medført en anden avgjørelse». Det nye bevis er deler av innholdet i boken «Historien om Tresfjord kommunale kraftverk». Lagmannsretten må først ta stilling til om Helset m.fl. kan bebreides for ikke å ha foretatt undersøkelser og fremskaffet beviset senest mens saken stod for lagmannsretten. Det vises om dette til tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i kjennelse Rt-1991-1393 - som gjelder den aktuelle bestemmelse - gått langt i å pålegge partene i saker om rettigheter til fast eiendom plikt til å foreta grundige undersøkelser for å fremskaffe dokumenter som kan kaste lys over bruks- og rettighetsforholdene. Bevisbyrden for at man er uten last påhviler den part som krever gjenopptakelse på slikt grunnlag.
Spørsmålet om kommunale planer - de første årene etter 1913 - for utnyttelse av Skorgevassdraget til kraftproduksjon, er omtalt side 4 og 10 i dommen av 23. mars 2000. Denne bakgrunnen var altså kjent for partene. At det kun var Sprovsvatna (som eventuelt magasin) og Sprovsfossen som i kraftutbyggingssammenheng var av betydning, kan heller ikke ha vært ukjent for dem. I gjenopptakelsesbegjæringen gjøres gjeldende at «Historien om Tresfjord kommunale kraftverk» har vært oppbevart i kraftverkets arkiv og at «sentrale deler av innholdet» har vært ukjent for Helset m.fl. Dokumentet ses første gang nevnt av Helset m.fl. i ankeerklæringen til Høyesterett, hvor det side 7 heter følgende:
«Sistnevnte dokument har vært oppbevart i kraftverkets arkiv. Det har vært ukjent for ankende parter, men Vestnes Vassverk sin leder fra starten og fram til ut på 80 tallet, Eidsvik, bekreftet i Lagmannsretten at han i sin ledertid var kjent med dette dokumentets innhold.»
Denne opplysning harmonerer ikke helt med gjenopptakelsesbegjæringens understrekning av at det er sentrale deler av innholdet som ikke har vært kjent. Opplysningen i gjenopptakelsesbegjæringen om at boken ble «utgitt på 1930-tallet» er også vanskelig å forene med utsagnet om at den var «oppbevart i kraftverkets arkiv», dersom det med dette menes at det ikke fantes andre eksemplarer av boken. At lederen for VVAL ikke bare har kjent til boken, men også dens innhold, peker etter lagmannsrettens syn i retning av at boken har vært lettere tilgjengelig enn det partene bak gjenopptakelsesbegjæringen har gitt skinn av. Noen nærmere redegjørelse for hvorfor boken skulle være tilnærmet utilgjengelig for dem er ikke gitt.
Lagmannsretten finner at Helset m.fl. i dette tilfelle ikke har ført tilstrekkelig bevis for at de har vært «uten egen skyld» med hensyn til å fremskaffe og påberope boken som bevis mens saken var til ordinær behandling i lagmannsretten. Gjenopptakelse på grunnlag av bestemmelsen i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 er derfor utelukket etter tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum. Begjæringen blir følgelig å forkaste.
Gjenopptakelsesbegjæringen har vært forgjeves, og VVAL og Kristen Stokkeland har krevet saksomkostninger. Slike blir å tilkjenne i analogi med tvistemålsloven §180 første ledd, jf Rt-1998-142. Omkostningsoppgave er ikke inngitt. Nødvendige saksomkostninger fastsettes til 2.000 kroner til VVAL og 5.000 kroner til Kristen Stokkeland, jf tvistemålsoven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Arve Helset, Jakop K. Skorgen, Per Svennebø, og Redningsselskapet v/Ragnar Brenne v/Dag Hennum, en for alle og alle for en, 2.000 - totusen - kroner til Vestnes Vassverk AL og 5.000 - femtusen - kroner til Kristen Stokkeland innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.