LF-2000-561 - RG-2001-114
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-06-15 |
| Publisert: | LF-2000-00561 - RG-2001-114 (16-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Inderøy herresrett nr. 00-00013 A - Frostating lagmannsrett LF-2000-00561 K. |
| Parter: | Kjærende part: A m. fl. (Prosessfullmektig: Advokat Rune Lium, Trondheim). Motpart: Aker Verdal AS, Verdal (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Heggvoll, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Lagdommer Ole Johan Lund. Lagdommer Hans O. Kveli |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §213 |
Saken gjelder spørsmålet om et vitne skal ha adgang til å være til stede under hovedforhandling, jf. tvistemålsloven §213 annet ledd.
Inderøy herredsrett skal i hovedforhandling 19. juni 2000 behandle arbeidsrettssak, reist av 11 oppsagte arbeidstakere mot Aker Verdal AS.
Arbeidstakerne i saken er medlemmer i fagforeningen Verkstedklubben, en underavdeling av Fellesforbundet. Vitnet B er leder av Verkstedklubben.
I brev fra Inderøy herredsrett av 22. mai 2000 til prosessfullmektigene fremkommer en beslutning om dette vitnets adgang til å være til stede i retten forut for egen forklaring:
«I dok 15 protesteres på at B får overhøre de andre forklaringer før han selv avgir vitneprov. Rgl §213 annet ledd gjelder nok også vitner som ikke er ansatt i en parts tjeneste i vanlig forstand. I det foreliggende tilfelle er imidlertid anført at det kan være uheldig at vitnet får høre bl a innledningsforedragene før han selv skal avgi forklaring. Dette bør være avgjørende, og saksøker må legge til grunn at dette vitnet ikke får overvære forhandlingene før han skal avgi sin forklaring. Saksøkerne vil likevel få adgang til å framstille sin sak tilfredsstillende.»
A m.fl. har påkjært beslutningen til Frostating lagmannsrett. Aker Verdal har tatt til motmæle.
A m. fl. har i det vesentlige gjort gjeldende:
Verkstedklubben, som vitnet B leder, har ivaretatt alle medlemmers interesser i prosessen både forut for og etter oppsigelsene. Sentralt i saken står en lokal protokoll, som gir nærmere retningslinjer for utvelgelsen av hvem som skulle sies opp. Protokollen er påberopt som grunnlag for at oppsigelsene er usaklige. B hadde hovedansvaret for prosessen fra Verkstedklubbens side, herunder forhandlingsmøtene med bedriften knyttet til den nevnte protokollen. Han har tatt del i saksøkernes anliggender for så vidt angår det forhold som saken gjelder.
Herredsrettens beslutning bygger på feil lovanvendelse og subsumpsjon.
Når et vitne omfattes av tvistemålsloven §213 annet ledd, skal det sterke grunner til for at vitnet skal kunne nektes å være til stede under hele hovedforhandlingen, jf. Schei, Tvistemålsloven, 2. utgave side 721:
«Også de som omfattes av annet ledd, kan nektes å være til stede før de selv avgir forklaring, men det må foreligge sterke grunner, f eks hensynet til sakens opplysning, for at en slik beslutning skal kunne fattes, jf forutsetningsvis Rt-1975-796.»
Det er vanskelig å se at Bs forklaring påvirkes av innledningsforedragene og partenes forklaring på en slik måte at det går ut over sakens opplysning. Det er B og ikke saksøkerne som kjenner prosessen forut for oppsigelsene og det omfattende skriftlige materialet i saken. Det er også han som er den kyndige for eksempel hva angår faguttrykk og som kan bistå prosessfullmektigene i slik sammenheng.
Et vitnes tilstedeværelse vil lettere kunne være uheldig i en sak der oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold og det er strid om de faktiske forhold. I denne saken er oppsigelsene begrunnet i virksomhetens forhold, og partene er i hovedsak enige om de faktiske forhold. Aker Verdal AS har ikke konkretisert hvordan Bs tilstedeværelse vil kunne skade sakens opplysning.
A m. fl. har nedlagt påstand om at vitnet B tillates å overhøre hele forhandlingen.
Aker Verdal AS har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det er ikke uenighet om den fremstilling av faktum som er gitt i kjæremålet. Det er således enighet om at den lokale protokoll står sentralt.
B skal avgi forklaring om protokollens tilblivelse og forståelse. Det er derfor av stor betydning at han ikke får følge forhandlingene forut for egen forklaring. Det er nettopp hensynet til sakens opplysning som ligger til grunn for at Bs tilstedeværelse ikke er ønsket under hele hovedforhandlingen.
Saksøkerne vil enkeltvis eller samlet være i stand til å gi sin prosessfullmektig den riktige forståelse av faguttrykk.
Aker Verdal AS har nedlagt påstand om stadfestelse av herredsrettens avgjørelse og om tilkjenning av saksomkostninger med kr 1.000 i anledning kjæremålet.
Lagmannsretten vil bemerke:
Det er i saken ikke omtvistet at vitnet B omfattes av tvistemålsloven §213 annet ledd. Vitnet tilhører således en kategori som «i alminnelighet» bør gis anledning til å høre på forhandlingene forut for egen forklaring.
I Tvistemålsloven, 2. utgave, uttaler Schei på side 721 at det skal foreligge sterke grunner for å kunne treffe beslutning om å nekte slike vitner å være til stede før de selv avgir forklaring og at hensynet til sakens opplysning kan gi slike grunner.
Denne uttalelsen har god forankring i Ot.prp.nr.38 (1962-1963), der Justisdepartementet på side 17 i annen spalte i sammenheng med innføring av bestemmelsen uttalte om den aktuelle kategori vitner:
«Regelen bør være at et vitne, med mindre særlige grunner taler mot det, etter begjæring av vedkommende part skal få tillatelse til å være til stede under parts- og vitneavhøringen og rettens forhandlinger ellers dersom ...»
I Tvistemål, 1998, uttaler Skoghøy på side 590 om tvistemålsloven §213 annet ledd:
«Begrunnelsen for bestemmelsen er at i tilfeller hvor parten eller den lovlige stedfortreder ikke selv har truffet alle avgjørelser om det forhold saken gjelder, vil parten eller den lovlige stedfortreder ofte ikke ha full oversikt over saken. For at en slik part skal kunne stilles likt med den part som har truffet alle avgjørelser selv, er det viktig at en av de som har behandlet saken, får følge hovedforhandlingen i sin helhet.»
I den aktuelle sak ligger det slik an at spørsmålet gjelder et av saksøkernes vitner, som derfor naturlig kan høres umiddelbart etter innledningsforedrag og partsavhør. Tilpasning av forklaringen til andre vitners forklaringer er da heller ikke noe tema i saken. Det synes derimot å være lagt vekt på at vitnet ikke bør få høre innledningsforedragene.
Lagmannsretten kan ikke se at det i saken er anført eller foreligger særlige forhold som kan begrunne at vitnet B ikke får tillatelse til å høre på forhandlingene i herredsretten forut for egen forklaring. På saksøkersiden er det dette vitnet som har best oversikt med hensyn til sakens faktum. Det er da viktig at han får følge hovedforhandlingen i sin helhet for at partene skal kunne stilles likt i prosessen.
Kjæremålet har ført frem. A m. fl. har ikke krevet tilkjenning av saksomkostninger og det foreligger intet omkostningsspørsmål for avgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Vitnet B tillates å høre på forhandlingene i herredsretten også forut for egen forklaring.