LF-2000-820 RG-2001-1592

Instans:	Frostating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	2001-07-11
Publisert:	LF-2000-00820 RG-2001-1592 (211-2001)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Trondheim skjønnsrett for bygningssaker nr. 99-00001 - Frostating lagmannsrett LF-2000-00820 B.
Parter:	Saksøker: Trondheim kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Kommuneadvokaten i Trondheim v/advokat Odd O Sjaastad). Saksøkt: Heggdalen Sameie v/ Håvard Knotten /Prosessfullmektig: Advokat Knut Fallrø).
Forfatter:	Lagdommer Sissel Endresen. Skjønnsmenn: Gårdbruker Christian Vikan. Gårdbruker/sivilagronom Mimi Bruskeland Oust. Sivilingeniør Andor Kjesbu. Daglig leder Trygve Berdal
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §4, §5, §6, Plan- og bygningsloven (1985) §32, Skjønnsprosessloven (1917) §4, §54, §69

Saken gjelder avtaleskjønn i forbindelse med avståelse av arealer til henholdsvis friområde og tomtegrunn.

Det er avstått et areal av eiendommen «Heggdal Nordre», gnr 52 bnr 15 i Trondheim. Eiendommen ligger overfor Omkjøringsveien i Trondheim, i et utbyggingsområde, Bergheim.

Arealet som skal verdsettes omfattes av reguleringsplan. En del av arealet er avsatt til friområde, en del er utbyggingsareal. Av arealet avsatt til friområde er en del anvendt til turvei/skiløype, og det øvrige til ballplass. Et restareal på 420 m2, avsatt til byggegrunn, inngår ikke i ervervet, men er krevd erstattet av grunneier.

Sakens parter, Trondheim kommune (kommunen) og Heggdalen sameie (sameiet) inngikk 12. november 1999 avtale om overdragelse og at erstatningen skulle fastsettes ved skjønn. Avtalen har slik ordlyd:

«Heggdalen Sameie som eier av eiendommen Heggdalen Nordre, gnr 52, bnr 15, i Trondheim kommune, gir Trondheim kommune tillatelse til å erverve grunn og iverksette anleggsarbeider over eiendommen i forbindelse med opparbeidelse av offentlig friområde i hht reguleringsplan R 365b av 20.06.1993/ med endringer, for Bergheim med tilliggende eiendommer.

Nedenfor er partene kalt sameie og kommunen.

Som bilag til avtalen gjelder grunnervervskart i målestokk 1:1000 merket Trondheim kommune, Utbyggingskontoret 23. august 1999.

1. Den grunn som erverves til offentlige friområde er vist med grønn farge på avtalebilaget. Arealet er foreløpig oppmålt til ca 7050 m2 .

I tillegg erverves areal vist med gul farge på avtalebilaget, foreløpig oppmålt til ca 430 m2 .

Arealenes endelige størrelse blir å fastsette ved kart- og delingsforretning.

2. Sameie gir Trondheim kommune v/Utbyggingskontoret fullmakt til å rekvirere målebrev over arealene.

Sameie plikter å utstede heftelsesfritt skjøte for de avståtte arealer.

3. Kommunen dekker alle omkostninger i forbindelse med utstedelse/overdragelse av målebrev/skjøte for de arealer kommunen erverver.

4. Partene er enige om å avholde frivillig skjønn (avtaleskjønn jfr skjønnsprosesslovens §4) til fastsetting av prisen for ovennevnte arealer.

Partene er enige om at skjønnet fastsetter en pris pr. m2 for ervervsarealet.

Partene er enige om at det i forbindelse med skjønnet tas stilling til hvor vidt areal vist med blå farge på avtalebilaget, foreløpig oppmålt til 420 m2, kan kreves erstattet etter reglene i Plan- og bygningslovens §32.

5. Trondheim kommune påstevner skjønn for Trondheim skjønnsrett for byggesaker innen 01.01.2000. Ved skjønnet skal anvendes de prinsipper som gjelder ved ekspropriasjon. Begge parter har adgang til å begjære overskjønn/anke for så vidt gjeldende lovgiving gir adgang til det.

6. Kommunen erstatter sameie nødvendige utgifter anledning skjønnssaken etter reglene i Skjønnsprosessloven §54.

7. Før arealene kan tas i besittelse skal kommunen fotografere og beskrive areal som erverves.

8. Kommunen kan tidligst tiltre arealene 1. oktober 2000.

Fra den dato kommunen tar arealene i besittelse til det skjer oppgjør betaler kommunen 8% rente p.a. av grunnerstatningen.

9. Endelig oppgjør til sameie skal skje i hht avholdt kart- og delingsforretning. Forfallstidspunkt settes til etter rettskraftig skjønn, senest 14 dager etter at undertegnet skjøte er mottatt av kommunen v/Utbyggingskontoret.

Kommunen forplikter seg til å rekvirere målebrev innen en uke etter at avtalen er undertegnet av sameie.

10. Avtalen er bare bindende for kommunen ved formannskapets godkjenning av avtalen.

11. Denne avtale er utferdiget i 2-to likelydende eksemplarer.»

På bakgrunn av avtalen begjærte Trondheim kommune 28. desember 1999 skjønn ved Trondheim skjønnsrett for bygningssaker. Skjønnsretten avsa 23. mai 2001 skjønn med slik slutning:

«1. For de arealer som skal avstås betaler Trondheim kommune kr 525,-, femhundreogtjuefem - kroner pr. kvadratmeter.

2. Trondheim kommune frifinnes for kravet om erstatning i medhold av plan- og bygningslovens §32, første ledd.

3. I saksomkostninger betaler Trondheim kommune til Heggdalen Sameie kr 20.000,- - tjuetusen - kroner, senest innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dette skjønn.»

Kommunen har i rett tid begjært overskjønn, angitt å gjelde slutningens pkt 1. Sameiet har inngitt tilsvar. Sameiet har ikke begjært selvstendig eller aksessorisk overskjønn over slutningens pkt 2. Under skjønnsforhandlingene uttalte begge parter at de har forutsatt at overskjønnet gjaldt også dette spørsmål. Spørsmålet er nærmere behandlet nedenfor.

Overskjønnsforhandlinger fant sted i Trondheim 5. juni 2001. En av sameierne samt et vitne fra kommunen forklarte seg. Saken står for øvrig i samme stilling for lagmannsretten som for skjønnsretten.

Trondheim kommune har i det vesentlige anført:

Skjønnsretten har feilaktig lagt til grunn at arealene avsatt til friområde skal erstattes etter strøkspris som tomtegrunn. Arealet ble i 1997 regulert til friområde, og utgangspunktet er at planen skal legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen. Unntak begrunnet i parkprinsippet får ikke anvendelse her. Området skal bevares ubebygd.

Arealet merket S1 er en del av et sammenhengende turdrag. Dette turdraget er avsatt i samsvar med intensjonene i Grøntplanen fra 1986. Selv om denne planen ikke er rettslig bindende, er den politisk behandlet og legger føringer for kommunens planlegging. Intensjonene i Grøntplanen er også videreført. Planen vil bli inkorporert i den kommende arealdelen til kommuneplanen.

Det aktuelle turdraget er planlagt for å sikre en sammenhengende turløype fra sjøen - ved Lade - og opp i marka, og derved sikre allmennheten ferdselsrett. Deler av dette området er opparbeidet. Skjønnsretten har ansett dette draget som en del av det arealet som ballplassen beslaglegger. Dette er feil.

Den delen av arealet som er avsatt til friområde, og planlagt som ballplass og sandvollybane er planlagt å sikre almennhetens bruk. Området er ikke eksklusivt for beboerne innenfor det regulerte området. Selv om det er stilt krav om utbygging før bebyggelse innenfor bestemte felt innebærer ikke dette at arealet er bestemt til deres eksklusive bruk. Poenget med rekkefølgebestemmelsene er at utbyggerne må hensynta dette ved utbyggingen av området. Bestemmelsene i vedtektene til plan-og bygningsloven §69 får ikke avgjørende vekt. Det er planmyndighetenes syn som blir avgjørende.

Arealet må sees i sammenheng med turdraget, hvor det inngår som en nødvendig del for å sikre bruken av turdraget.

Erstatningen skal fastsettes etter reglene i ekspropriasjonserstatningsloven. Det er den aktuelle, lovlige bruken som skal legges til grunn. Kommunen har i frivillige avtaler gitt opptil 20 kroner m2 for slikt areal.

For arealet som skal verdsettes til tomtegrunn må utgangspunktet være råtomt. Kommunen har beregnet teknisk opparbeidelse til 420 kr per m2, eksklusiv tomtekostnadene. Da er ikke dette arealets andel av ervervskostnadene til områdene S1, S2, S3 og F6 med. Totalt kommer man opp i en kostnad på 670 kroner per m2 . Kommunen er ikke uenig i at ferdig opparbeidet tomt vil kunne selges for opp mot 1000 kroner per m2 .

For såvidt gjelder erstatningskravet etter plan- og bygningsloven har kommunen vært av den oppfatning at også dette skulle prosederes for lagmannsretten. Imidlertid er det kommunens syn at det ikke er grunnlag for å kreve erstatning etter plan- og bygningsloven §32. Kommunen har vist til skjønnsrettens bemerkninger.

Kommunen har nedlagt slik påstand:

«Overskjønn fremmes.»

Heggdalen sameie har i det vesentlige anført:

Gården Heggdalen ble kjøpt i 1929. Erververen hadde allerede da en langsiktig strategi knyttet til fremtidig utparsellering til tomtegrunn. To tomter ble solgt etter krigen. I 1955 kom reguleringsplan. Etter hvert la planleggingen av overordnet veisystem lokk på aktiviteten. Først da dette ble løst kunne planlegging starte. I et privat forslag fra 1991 var turdraget en del av planen. Det var fortsatt sammenfall mellom kommuneplanens arealdel og planforslaget. Det var følgelig hele tiden klart påregnelig at arealet ville bli utlagt til boligbygging.

Erstatningsfastsettelsen skal skje i medhold av ekspropriasjonserstatningsloven. Høyeste verdi av grunnen er salgsverdi. Dette gjelder både boligarealet på 430 m2 og friarealene S1 og S2.

Selv om utgangspunktet er at arealet skal verdsettes i samsvar med bindende reguleringsplan, er det unntak fra dette. I følge parkprinsippet skal areal som ikke blir utlagt som tomter, men skal tjene utbyggingsområdet, erstattes etter strøkspris som tomtegrunn. Prinsippet har sin begrunnelse i likhets- og rettferdighetshensyn. Det er ikke avgjørende hvor et slikt område blir plassert innenfor feltet.

I dette tilfelle er ballplassen ment å tjene interne formål på Bergheim, og ikke allmennhetens behov. Rekkefølgebestemmelsene viser at feltet S2 er særlig viktige for enkelte deler av boligområdet innenfor reguleringsplanen. Den delen av turdraget som omfattes av ervervet er tatt med som en del av utviklingen av sandvollybanen, og skal følgelig tjene det samme formålet som S2. Etter vedtektene til plan- og bygningsloven §69 skal et område på størrelse med dette planområdet sikres denne type areal. Også dette tilsier at arealet må sees å være lagt ut av hensyn til feltet. Friområdet F 6 dekker ikke dette formålet. Det synes konstruert å anføre at S2 er en del av turdraget, for å sikre allmennheten tilgang til ballplassen.

Prisen på tomter i området er høy. En tomt som ligger kloss inn til S1 ble høsten 2000 solgt for 630 kroner per m2, som råtomt. Det må tas utgangspunkt i en pris på 1000 kroner per m2 ferdig opparbeidet tomt. Sameiet har beregnet opparbeidelseskostnadene til 1.467.000 kroner på feltet S2. Selv om det i denne beregningen ikke er medtatt andel grunn til friområdet F6, slår ikke dette ut mer enn ca 8.000 kroner per tomt.

Forsåvidt gjelder erstatningskravet etter plan- og bygningsloven anfører sameiet at det hele tiden har vært en forutsetning at dersom overskjønn ble begjært skulle alle sider prøves på nytt. Sameiet anfører at skjønnsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at arealet kan utnyttes. Slik området er regulert har ikke arealet tilkomst, og planen gir ikke anvisning på løsninger. Det kan ikke legges til grunn at man kan knytte seg til nabotomta.

Sameiet har nedlagt slik påstand:

«Skjønnet fremmes også forsåvidt gjelder arealet merket med blått på ervervskartet side 75, og grunneieren tilkjennes full erstatning samt saksomkostninger.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Skjønnet er fremmet etter skjønnsloven §4 som et avtaleskjønn. Skjønnsforutsetningene lyder:

«1. Skjønnet avholdes på bakgrunn av avtale datert 12.11.99 hvoretter Trondheim kommune gis tillatelse til å erverve grunn og iverksette anleggsarbeider over eiendommen i forbindelse med opparbeidelse av offentlig friområde i hht. reguleringsplan R 365b av 20.6.93 med senere endringer.

2. Skjønnet omfatter eiendommen Heggdal Nordre gnr 52 bnr 15 i Trondheim med unntak av område merket b. i vedlegget til skjønnsavtalen.

3. Skjønnet skal fastsette pris pr. m2 for hoveddelen og arealet merket c i skjønnsavtalen. Arealene skal overdras kommunen ved skjøte uten heftelser og prisfastsettelsen skal ta utgangspunkt i det samme.

4. Skjønnet skal ta stilling til om det på grunn av reguleringsplanen kan kreves erstatning i henhold til pbl. §32.1 for areal merket a.

5. Arealene er foreløpig beregnet til å utgjøre

Hovedarealet 7050 m2 - regulert til offentlig friområde

Areal c 430 m2 - regulert til boligbygging

Areal a 420 m2 - regulert til boligbygging

Arealenes endelig størrelse blir å fastlegge ved kart- og delingsforretning.

6. Skjønnet skal anvende de prinsipper som gjelder ved ekspropriasjon.

7. Kommunen kan tiltre arealene tidligst 1. oktober 2000. Fra den dato arealene tas i besittelse av kommunen betales rente av grunnerstatningen tilsvarende 8% p.a. inntil oppgjør er foretatt.

8. Kommunen erstatter eieren av arealene nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken etter reglene i Skjønnsprosesslovens §54.»

Det skal fastsettes erstatning i medhold av ekspropriasjonserstatningslovens bestemmelser for flere forskjellige areal som alle er utlagt til bestemte formål i reguleringsplan. Utgangspunktet er at reguleringsformålet skal legges til grunn ved vurderingen av områdets påregnelige utnytting, og at erstatningen skal fastsettes i samsvar med dette. Det vises for såvidt til plenumsdommen i Rt-1996-521 (Lena) hvor det heter om nåværende ekspropriasjonserstatningslov (side 532):

«.... et alminnelig utgangspunkt (er) at den utnyttelse som skal ansees som «pårekneleg» og være bestemmende for verdsettelsen, ikke må være i strid med bindende, offentlig arealdisponeringsplan.»

Skjønnet omhandler areal av forskjellig kategorier. Arealet utlagt til boligformål skal erstattes som tomtegrunn, som er å anse som høyeste verdi. Selve utmålingen kommer retten tilbake til.

I det følgende vil retten ta stilling til om det er grunnlag for å fravike planen forsåvidt gjelder de to øvrige, feltene S1 og S2. Begge disse areal er utlagt til friområde.

Verdsettelsen av turdraget, S1

Turdraget, S1, ligger i kanten av det regulerte området. Det utgjør ca 900 m2 og representerer en mindre del av et turdrag som til dels er opparbeidet, og til dels er under planlegging som et sammenhengende område fra sjøen og ut i marka, en strekning på flere kilometer. Turdraget fremgår av Grøntplanen. Denne er ikke rettslig bindende, men er et politisk styrende arbeidsdokument i planprosessen. Både det arbeid som er gjort «i marka» og reguleringsstatus viser at Grøntplanens intensjoner stort sett er fulgt. Kartmaterialet viser et så og si sammenhengende grøntdrag. Befaringen viste at arealet i reguleringsplanen henger sammen med delvis opparbeidet turvei og et grøntdrag som helt klart har betydning for lek og rekreasjon, og som felles inngangsport til marka for beboerne på hele strekningen, både på sommeren og vinters tid.

Lagmannsretten kan ikke se at det forhold at en del av arealet langs det regulerte området er planlagt brukt som en del av ballplassen endrer arealets karakter som nevnt. På vinters tid vil hele dette arealet bli beslaglagt av et løypenett.

De såkalte rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanen som forutsetter opparbeidelse av arealet før utbygging, jf reguleringsbestemmelsene pkt 1.5, innebærer heller ikke at feltet uten videre må betraktes som areal til hovedsakelig bruk for utbyggingsområdet. Bestemmelsene er mer en sikring av at området blir tilrettelagt, og derved er det inntatt i reguleringsbestemmelsene.

Det må ansees utvilsomt at dette området er ment å bevares ubebygd, og følgelig må verdsettes etter aktuelle bruk. Lagmannsretten viser i så måte til førstevoterendes uttalelse i Rt-1997-1471 hvor det heter (side 1475):

«.. lagmannsretten har lagt et riktig innhold i parkprinsippet når den uttaler at det etter gjeldende rett er begrenset til arealer som «hovedsakelig skal betjene befolkningen i det utbyggingsområde de er en del av. Gjelder de således friarealer som strekker seg utover et utbyggingsområde og som skal tjene til rekreasjon for folk fra en videre krets, blir det ikke plass for noe parkprinsipp.»..»

Lagmannsretten finner etter dette at det ikke er grunnlag for å fravike reguleringsplanen ved erstatningsfastsettelsen. Det må antas at arealets høyeste verdi er bruksverdien som jordbruk. Per i dag er dette arealet og tilstøtende areal oppdyrket. Det er tale om en stripe i utkanten av eiendommen. Det erstattes etter marginalbetraktninger med 15 kroner per m2 .

Verdsettelsen av S2

Også dette arealet er regulert til friområde, og utgjør ca 7000 m2 . Det er planlagt utnyttet til ballfelt og sandvollybane. Arealet ligger umiddelbart innenfor turveien, og er på de tre øvrige sidene omkranset av boligbebyggelse. Innenfor området reguleringsplanen omfatter er det utbygd/planlagt utbygd boliger med til sammen ca 600 boenheter. Det er i feltet regulert inn et fellesområde, F 6, som utgjør vel 6000 m2 . Dette er forutsatt å tjene flere formål.

Lagmannsretten må ta stilling til om reguleringen kan forstås slik at S2 fortsatt skal holdes ubebygd, eller om det ved reguleringen foretas en fordeling av utnyttingen av arealene innenfor utbyggingsområdet. Det vises for såvidt til Rt-1996-521. Utbyggingsområdet vurdert under ett må sies å ha behov for et areal av denne kategori. Dette er også i samsvar med kravene i vedtekten til plan- og bygningsloven §69 hvor det heter under pkt 3A, «Lekeplasser og andre anlegg for barn og unge»:

«3. Ballfelt skal anlegges i maks. 800 m avstand fra bolig, og minst for hver 600 boligenheter. Ballfelt skal være på min. 6000 m2 og kan avsettes i friområde, som del av en boligtomt, eller som fellesareal for flere boligtomter.»

Slik arealet fremstår synes det godt tilpasset disse kravene. Vedtektsbestemmelsen er slik lagmannsretten forstår det nettopp myntet på behovene for barn og unge i områder som skal utbygges.

Det er videre i reguleringsbestemmelsene lagt inn forutsetninger om opparbeidelse av S2 før utbygging av de umiddelbart omkringliggende feltene kan skje. For feltet S1 derimot er det lagt inn som en overordnet forutsetning for hele området. Det er naturlig å se bestemmelsene for S1 som en sikring av at turveinettet vil bli ivaretatt, og at det skal opparbeides som et ledd i en fortløpende utvikling av områdene som støter til. Når kravet knyttet til S2 er formulert annerledes, tilsier det et syn på at behovet for at S2 opparbeides blir påtrengende når de nevnte felt innenfor reguleringsplanen utbygges.

Totalt sett innebærer såvel beliggenheten, kommunens egne krav og en konkret vurdering av de behov et så stort boligfelt vil ha, at dette området hovedsaklig vil tjene beboerne i utbyggingsområdet. Den funksjon ballområdet også vil ha i forhold til turdraget, blir derved mer underordnet, jf at det må antas at det er hovedsaklig utbyggingsområdet som vil nyttiggjøre seg det.

Lagmannsretten skal etter dette fastsette verdien av S2 tilsvarende strøkspris. En tomt som støter umiddelbart opp mot S2 er høsten 2000 solgt for 630 kroner per m2, som råtomt. Partene synes enige i at en ferdig opparbeidet tomt kan selges for ca 1000 kroner per m2 . Det er for øvrig ikke lagt frem prisopplysninger.

Det er tale om et flatt jorde, med beliggenhet i nedre del av reguleringsområdet, omkranset av øvrig bebyggelse. Området har rimelig avstand til sentrum, og kort vei til marka. Grunnforholdene er rimelig bra. En utbygging vil tilsi fremføring av vei, vann og avløp og intern tilrettelegging. Området vil også ved utbygging ha blitt belastet en andel av felleskostnadene.

Kommunen har, slik lagmannsretten forstår det, anført at øvrige investeringer må hensyntas. Beregninger eller grunnlagsmateriale for disse er ikke fremlagt, det er heller ikke fra kommunens side søkt påvist hvilke investeringer som er foretatt/planlagt, og hva disse eventuelt har medført av verdiøkning på området, slik at det vanskelig kan hensyntas.

Lagmannsretten viser til de beregninger som er gjort av sameiet, hvor det antas at området vil kunne bebygges med ca 9 tomter, og det gjøres en beregning av utgiftene til teknisk opparbeidelse. Retten har hatt dette som utgangspunkt, og dessuten hensyntatt at området må belastes en andel av fellesarealene. Ut fra en vurdering av prisnivået i området, og en skjønnsmessig vurdering av kostnadene ved ferdigstillelse ansettes prisen til 500 kroner per m2 .

Den pris lagmannsretten etter dette er kommet til, legges også til grunn for tomtearealet på 420 m2, i ervervskartet merket med gult. Denne tomta ligger umiddelbart innenfor S2, og de betraktninger som er gjort for dette feltet vil ha gyldighet også for denne parsellen.

Kommunen tiltrådte arealet 1. oktober 2000. Partene er enige rente av grunnerstatningene.

Kravet i medhold av plan- og bygningsloven

Grunneierne har krevd erstatning i medhold av plan- og bygningsloven §32 knyttet til arealet merket med blått på ervervskartet, tomtegrunn på ca 420 m2 . Skjønnsretten frifant kommunen, idet den anså at betingelsene ikke forelå. For overskjønnet er det ikke uttrykkelig begjært behandling av dette spørsmål. Begge parter har imidlertid uttalt at man har ansett det slik at alle spørsmål skulle behandles for overskjønnet. Lagmannsretten har under tvil, men ut fra det syn at partene er enige om at spørsmålet skal behandles i overskjønnet, tatt stilling til spørsmålet.

Som skjønnsretten finner lagmannsretten at betingelsene ikke er til stede. Det må antas at tomten, til tross for den regulering som foreligger kan utnyttes som tomtegrunn. Skjønnsrettens vurdering tiltredes, og det vises særlig til at reguleringsplanen åpner for fortetning i dette området. Kommunen blir å frifinne.

Saksomkostninger

Kommunen har begjært overskjønn med unntak av spørsmålet knyttet til plan- og bygningsloven, og skal i medhold av skjønnsloven §54 bære saksomkostningene for disse deler. Lagmannsretten har for øvrig ikke funnet grunn til å pålegge sameiet noen del av omkostningene, i det problemstillingen knyttet til plan- og bygningsloven bare har hatt marginal betydning for saksomkostningene.

Saksomkostninger fra sameiet er krevd med 28.800 kroner, i sin helhet salær, som finnes nødvendige og blir å tilkjenne.

Kommunen skal dekke omkostningene til skjønnsmennene. Godtgjørelsen til skjønnsmennene er beregnet på bakgrunn av at arbeidet omfatter en dags skjønnsforhandlinger og skjønnskonferanse samme dag, og med for- og etterarbeide og påfølgende skjønnskonferanse. Godtgjørelsen settes samlet til 3000 kroner for hver. I tillegg kommer reisekostnader.

Overskjønnet er enstemmig.

Overskjønn er underskrevet etter sirkulasjon.

Slutning:

1. Trondheim kommune betaler følgende erstatning til Heggdalen Sameie:

For arealet regulert til turvei/skiløype, merket S1: 15 kroner per m2 .

For de øvrige arealer som avstås: 500 kroner per m2 .

2. Trondheim kommune frifinnes for krav om erstatning etter plan- og bygningsloven.

3. Trondheim kommune betaler saksomkostninger til Heggdalen Sameie v/advokat Knut G. Fallrø med 28.800 - tjueåtetusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.