LF-2001-83

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-09-12
Publisert:	LF-2001-00083
Stikkord:	Forsikringsbedrageri
Sammendrag:
Saksgang:	Nordmøre herredsrett nr. 99-00776 A - Frostating lagmannsrett LF-2001-00083 A.
Parter:	Ankende part: A og B, Kristiansund (Prosessfullmektig: Advokat Helge Aarseth, Molde). Motpart: Vesta Forsikring AS, Bergen (Prosessfullmektig: Advokat Johnny Lygren, Bergen).
Forfatter:	Førstelagmann Kjell Buer, formann. Lagdommer Dag Brathole. Sorenskriver Magne Nerland
Lovhenvisninger:	Forsikringsavtaleloven (1989) §8-1, Tvistemålsloven (1915) §172, §180

Saken gjelder forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade på bolig og innbo. Spørsmål om bortfall av erstatning som følge av svik jf. forsikringsavtaleloven (FAL) §8-1 annet ledd, eventuelt redusert oppgjør i henhold til samme bestemmelse, siste alternativ.

A og B eier og bebor en enebolig med adresse X 7 B i Kristiansund. Natten til 14. september 1997 var det uvanlig stor nedbør i Kristiansund. Det ble målt 50-55 millimeter nedbør i tidsrommet 13. september kl 2000 til 14. september 1997 kl 0800. Det kommunale ledningsnettet maktet ikke å ta unna alt regnvannet og det oppsto tilbakeslag i kloakksystemet flere steder i byen. Litt før midnatt oppdaget ekteparet AB at det kom opp vann fra to sluk i boligens sokkeletasje. Ekteparet mente at vannet sto 10-20 cm over gulvnivå i hele sokkeletasjen. Vannet sank/forsvant i løpet av natten. Det er på det rene at det i området er felles ledningsnett for overflatevann og spillvann (kloakk).

ABs enebolig var forsikret i Vesta Forsikring AS (Vesta). B varslet takstmann Steinar Jonassen som representerte Vesta den påfølgende dag. Jonassen foretok sin første befaring på eiendommen om kvelden den 15. september 1997.

Det oppsto uenighet mellom huseierne og takstmannen om hva man skulle gjøre av bygningsmessige inngrep for å reparere vannskaden. Vesta engasjerte derfor skadebegrensningsselskapet Polygon som den 5. oktober 1997 tilskrev takstmann Jonassen og anførte følgende:

«Vedlagt følger måleprotokoll etter kartlegging av skadeomfang. Disse viser høy fukttilstand i konstruksjonene. Disse kan teknisk sett tørkes, men anbefales revet pga kloakkinfisert vann. Som avtalt i telefon er arbeider med riving iverksatt. Etter at rivingsarbeidene er meldt ferdig, tar vi kontakt for å avklare evt. behov for desinfisering og tørking.»

Betonggulvet i sokkeletasjen ble deretter slått opp. All innredning i etasjen ble revet ut og det ble støpt nytt betonggulv. Polygon foretok desinfisering i sokkeletasjen i forbindelse med byggearbeidene. Arbeidet ble utført på «såler/banketter, murvegger og stolper opp til ca 50 cm over såle.»

Alt inventar, utstyr og klær ble tatt ut av sokkeletasjen i forbindelse med ombygningen. Gjenstandene ble plassert delvis i en carport, et overbygd tørkeskur og under en presenning ute.

Når det gjaldt skade på innbo tok B direkte kontakt med Vesta i Bergen. Saksbehandleren i Vesta, Kari Mongstad, orienterte ham om hvordan han skulle gå frem når det gjaldt innboskaden. AB innhentet deretter etter hennes anvisning skadetakster for elektrisk utstyr og en pelskåpe, mens det for øvrige gjenstander ble innhentet nypris basert på undersøkelser i forskjellige forretninger. Den 19. november 1997 fakset ekteparet AB en lengre liste til Vesta over innbo, løsøre og klær som var skadet. I slutten av samme måned ble det leiet en kontainer for bortkjøring av det som var opplistet for selskapet. Ekteparet AB hadde tidligere mottatt et á konto beløp på kr 10.000 fra Vesta for innboskaden.

Den 2. februar 1998 tilskrev Vesta A og B og meddelte at selskapet ikke ville dekke tap på innbo og at erstatning for bygningsskadene ville begrense seg til de arbeider som var fullført eller allerede igangsatt etter anmodning fra takstmann Steinar Jonassen. Samtidig ble ekteparet ABs forsikring i Vesta sagt opp med én ukes varsel.

Begrunnelsen for oppsigelsen og avslaget på erstatning var svik jf. FAL §8-1 annet og tredje ledd.

Vestas vedtak ble 9. juli 1998 innklaget til Forsikringsklagekontoret som senere meddelte at tvisten ikke egnet seg for nemndbehandling da saken i det vesentlige gjaldt bevisspørsmål.

Den 12. november 1999 reiste A og B sak mot Vesta Forsikring AS for Nordmøre herredsrett. Vesta tok til motmæle.

Den 21. november 2000 avsa herredsretten dom med slik domsslutning:

«1. Vesta Forsikring AS frifinnes.

2. A og B dømmes til innen 14 - fjorten - dager å erstatte Vesta Forsikring AS saksomkostninger med kr 46.400 - førtisekstusenfirehundrede -.»

A og B har den 20. desember 2000 anket til Frostating lagmannsrett. Vesta har avgitt anketilsvar 17. januar 2001.

Ankeforhandling fant sted i Kristiansund 28. og 29. august 2001. A og B møtte og avga forklaring. Det ble avhørt syv vitner. Retten var sammen med prosessfullmektiger og ekteparet AB på befaring i X 7 B i Kristiansund.

A og B har i det vesentlige anført:

Prinsipalt:

- At det ikke foreligger noe sviksgrunnlag jf. FAL §8-1 annet ledd for å nekte dem forsikringsdekning de har krav på i henhold til forsikringsvilkårene.

Subsidiært:

- At dersom man mener å kunne konstatere svik relatert til én av postene i skadelisten så kan dette ikke medføre annet enn en mindre reduksjon i erstatningsutbetalingen jf. FAL §8-1 annet ledd siste alternativ.

Atter subsidiært:

- At Vesta på avtalemessig grunnlag under enhver omstendighet har bundet seg til å dekke de totale bygningsskader som følge av oversvømmelsen.

A og B har nedlagt slik påstand:

«1. Vesta Forsikring AS dømmes til å betale erstatning til A og B med et beløp begrenset oppad til kr 291.090, med tillegg av 12 % rente fra 01.01.98 til betaling skjer.

2. A og B tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.»

Vesta har i det vesentlige anført:

- At herredsrettens dom er riktig i begrunnelse og resultat.

- At det foreligger svik jf. FAL §8-1 annet ledd når det gjelder post 69 (skrivepult - hvitmalt) i skadelisten. Fotografi tatt av takstmann Jonassen 15. september 1997 viser klart at skrivebordet ikke har vært i berøring med flomvannet.

- At erstatningskravet må falle helt bort som følge av sviket vedrørende post 69. Dette gjelder så vel krav knyttet til bygningsskaden som innboskadene. Det er ingen grunn til å tilkjenne forsikringstakerne redusert forsikring når man tar i betraktning:

- en rokk var ikke vannskadet til tross for at den var oppført på listen,

- en vaskemaskin var registret med en gammel skade som ikke kunne hatt sammenheng med flomskaden,

- en oppvaskmaskin i hovedetasjen var påberopt skadet til tross for at den ikke var i berøring med flomvannet,

- flere gjenstander som var kastet kunne vært vasket/renset og desinfisert ved normale skadeforebyggende tiltak.

- At Vesta ikke har bundet seg avtalerettslig til å betale bygningsskadene etter at man registrerte svik fra forsikringstakerne.

Vesta har nedlagt slik påstand:

«1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Vesta Forsikring AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% forsinkelsesrente løpende fra 14 dager etter dommens forkynnelse til betaling finner sted.»

Lagmannsretten vil bemerke:

På bakgrunn av bevisførselen finner lagmannsretten det godtgjort at hele sokkeletasjen i X 7 B var oversvømmet av vann om natten den 14. september 1997. Vannet som trengte inn gjennom to sluk var en blanding av regnvann/overflatevann og spillvann/kloakk da det kommunale ledningsnettet i dette området av Kristiansund ikke er bygget som et separat system.

Lagmannsretten finner det videre bevist at vannet sto inntil 20 cm over gulvnivå. Det vises til forklaringer fra ekteparet AB samt til forklaringer fra Eilif Klaven og Kjell Almvik som begge var håndverkere som reparerte bygningsskadene etter oversvømmelsen. Etter bevisførselen legger lagmannsretten videre til grunn at vannet som flommet inn gjennom kloakksystemet var noe slimaktig kloakkinfisert vann.

Spørsmål om svik.

Vesta har for lagmannsretten begrenset sviksanførselen til å gjelde post 69 i selskapets liste av den 18. januar 1998. Denne post omhandler en hvitmalt skrivepult med angitt nyverdi kr 3.495 anskaffet i 1994/95. Vesta tiltrer her herredsrettens begrunnelse for at det foreligger svik slik dette fremgår av dommen på side 9.

Forsikringstakere, som gir bevisst uriktig eller ufullstendige opplysninger som vedkommende vet eller må forstå kan føre til erstatning vedkommende ikke har krav på, mister i utgangspunktet sitt krav på forsikringsoppgjør jf. FAL §8-1 annet ledd. Bevisbyrden må i denne sammenheng påhvile forsikringsselskapet og må reserveres de klare tilfelle hvor det ikke er rimelig tvil om de faktiske forhold. Det vises for så vidt til Rt-1989-689.

I denne sak er det av Vesta og herredsretten lagt avgjørende vekt på et fargefotografi tatt av takstmann Steinar Jonassen angivelig ved første besiktigelse av flomskaden den 15. september 1997.

Etter bevisførselen for lagmannsretten kan det reises begrunnet tvil om nevnte tidsangivelse er riktig. Takstmann Jonassen var på kort besiktigelse om kvelden den 15. september. Han hadde som følge av den unormale nedbørssituasjonen fått innmeldt ca. 40 vannskader. Han har for lagmannsretten opplyst at han «normalt» tar fotografi ved første besiktigelse og senere under eventuelle reparasjonsarbeider. Han opplyser at han foretok notater uten at han for lagmannsretten kan godtgjøre hva disse inneholdt. Hans rapport om skaden til Vesta er datert 7. oktober 1997 etter at han har vært på skadestedet 15., 19., 23. og 25. september 1997. Han har også vært hjemme hos familien AB den 1. september 1997 i forbindelse med en annen vannskade som han innrapporterte til Vesta 8. oktober 1997.

Det er i saken fremlagt andre bilder fra eiendommen X 7 B tatt av takstmann Jonassen. Ett av bildene er tatt utvendig i dagslys og kan følgelig ikke være tatt om kvelden 15. september 1997. Et annet bilde er tatt innvendig før reparasjonsarbeidene ble påstartet, men etter at et teppe i en gang er tatt av. Etter å ha vært foreholdt dette materiale meddelte takstmann Jonassen at han ikke kunne være sikker på at bildet av skrivepulten var tatt 15. september selv om han trodde dette.

Etter lagmannsretten mening kan man ikke bygge en sviksavgjørelse i det alt vesentlige på et fotografi når man ikke er sikker på tidsangivelsen eller annet som kan befeste denne. Det er i denne sak intet som utelukker at bildet ble tatt i forbindelse med den første vannskaden som fant sted 1. september 1997 eventuelt senere etter at det var ryddet, men før reparasjonsarbeidene ble påbegynt.

Etter lagmannsrettens mening foreligger det ikke dokumentasjon som godtgjør at angjeldende skrivepult (post 69) ikke var skadet av kloakkvann og at det svellet ut i nedre del.

Lagmannsretten har følgelig kommet til at sviksanførselen fra selskapets side ikke kan føre frem.

Erstatningsoppgjøret.

Sluttoppgjør bygningsskaden.

Når det gjelder sluttoppgjøret for bygningsskaden har ekteparet AB fremsatt følgende krav:

1. Elektriker 5.400

2. Eget arb, materialer 54.796

3. Eget arbeid 18.000

4. Eget arbeid vedr Fosna 10.000

5. Kjøkkenbenker 5.000

6. Byggestrøm 4.920

7. Tapt husleie 22.500

8. Rørlegger 45.897

9. Ytterdører 2 stk 9.000

10. Innerdører 4 stk 5.000

11. Sikringsskap 4.797

Sum 185.504

I den grad sviksanførselen ikke fører frem aksepterer Vesta beløpene under postene 1-7 til sammen kr 120.616.

Til de øvrige poster som Vesta bestrider bemerker lagmannsretten følgende:

Post 8 rørlegger kr 45.897.

Vesta har ikke akseptert beløpet fordi selskapet hevder at eksisterende rør innstøpt i gulvet i sokkeletasjen ikke trengte utskifting.

Som det fremgår innledningsvis i dommen aksepterte Vesta at det gamle betongdekket i sokkeletasjen måtte slås opp og fjernes som følge av vannskaden. Det ble brukt slegge. Eksisterende rørsystem innstøpt i det gamle dekket ble skadet og det tilkalte rørleggerfirmaet kunne ikke anbefale innstøping av de gamle rør eller gi garanti for at disse ville holde med den skaden som var påført.

Lagmannsretten finner det åpenbart at angjeldende post må omfattes av Vestas forsikringsansvar. De møtende håndverkere for lagmannsrett har bekreftet at de gamle rørene ble skadet og at det var uforsvarlig å støpe disse inn i det nye dekket. Selskapet må derfor svare for denne posten på kr 45.897.

Post 9 og 10 - ytter- og innerdører kr 14.000.

Etter vitneførsel og befaring finner lagmannsretten det klart at samtlige dører var skadd ved oversvømmelsen på en slik måte at de måtte byttes ut. Dette må inngå i Vestas ansvar i forbindelse med ombygningsarbeidene.

Det samlede beløp er som sådan ikke bestridt.

11. Sikringsskap kr 4.797.

Som følge av ombygningsarbeidene i sokkeletasjen måtte det elektriske anlegget omlegges. Det ble i den anledning montert et nytt sikringsskap på et annet sted enn tidligere. Lagmannsretten kan etter bevisførselen heller ikke se at denne post var unødvendig i de ombygningsarbeider som måtte foretas.

Etter dette finner lagmannsretten at Vesta må erstatte ekteparet AB de gjenstående bygningsarbeider med kr 185.504.

Innboerstatningen.

Ekteparet AB fikk fra Vesta i Bergen opplyst hvordan de skulle gå frem når det gjaldt registrering og verdsettelse av innbo, inventar og klær. Lagmannsretten viser til redegjørelsen foran i dommen på side 3 når det gjelder dette forhold.

Ekteparets utgangspunkt for kravet basert på takster og nypris var ca. kr 206.000. Etter reduksjon for alder/slitasje ble det endelige krav kr 115.780. Til fradrag kommer dessuten kr 10.000 utbetalt á konto fra selskapet slik at ekteparets restkrav vedrørende denne post blir kr 105.780.

Vesta har anført at beløpet er for høyt ansatt. Selskapet har generelt anført at det ikke var mulig å kontrollere skadeomfanget fordi det alt vesentlige av gjenstandene var kjørt bort og kassert i slutten av november 1997. Normalt vil det etter selskapets oppfatning være mulig å beholde deler av de opplistede gjenstander ved vask/rensing og desinfisering.

Ekteparet AB kontaktet som tidligere nevnt Vesta i Bergen og fikk retningslinjer for hvordan de skulle gå frem med hensyn til innboskaden. De ble ikke bedt om å ta kontakt med et skadebegrensningsselskap for å vurdere skadeomfanget. Vesta kontaktet, ved sin representant i Kristiansund, firmaet Polygon når det gjelder bygningsskaden, men dette selskap hadde intet oppdrag når det gjaldt vurderingen av innbo.

Ekteparet AB var av den oppfatning at alt innbo som var i berøring med kloakk-infisert vann var ødelagt. Etter at takster og priser var satt i henhold til selskapets instruks ble innboet kjørt bort. Inventar, utstyr og klær hadde da ligget lagret som beskrevet i dommen foran noe over 1 måned. Lagringen hadde i det vesentlige skjedd under tak, men utendørs.

Lagmannsretten kan ikke se at ekteparet AB kan kritiseres for å ha kjørt bort de beskadigede gjenstander som var opplistet og prissatt. Dersom selskapet mente at innboet burde vært vurdert av et skadebegrensningsfirma måtte de ha meddelt dette til ekteparet AB da de beskrev fremgangsmåten ved takseringen.

Vesta har videre anført at taksert skade på en Borch oppvaskmaskin stående i boligens første etasje ikke skyldes oversvømmelsen i sokkeletasjen. Lagmannsretten registrerer etter bevisføringen at det foreligger faglig uenighet med hensyn til skadeårsak i dette tilfellet. Lagmannsretten legger til grunn at det er en sannsynlig årsakssammenheng mellom tilbakeslaget i kloakksystemet og den anførte skaden i taksten. Det er opplyst at oppvaskmaskinen ikke hadde problemer før 14. september 1997.

Selskapet har videre anført at en eldre vaskemaskin med angitt verdi kr 2.000 hadde rustskader som ikke kan sammenheng med oversvømmelsen den 14. september 1997.

At det er gammel maskin har selvsagt betydning for verdsettelsen som i dette tilfellet er angitt til kr 2.000. Lagmannsretten legger for øvrig til grunn at den ved sin plassering fikk vannskade som beskrevet i taksten vedrørende maskinen.

Avslutningsvis er det fra Vestas side anført at en rokk verdsatt til kr 3.000 ikke kan anses som skadet selv om den var i berøring med kloakkvannet. Ekteparet AB har som nevnt oppfattet situasjonen dithen at alt som kom i berøring av infisert kloakkvann var skadet og verdiløst. I brev til selskapet av 16. desember 1997 opplyser AB at rokken etter skaden sto i en garasje og at langsom tørking sannsynligvis har medført at den ikke får varige skader. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at rokken bør unntas fra skadelisten. Etter dette blir det fremsatte krav å redusere med kr 3.000 til kr 102.780.

Samlet erstatningskrav blir derfor (kr 185.504 + kr 102.780) kr 288.284. Det er fra Vestas side ikke fremkommet innvendinger mot det fremsatte rentekrav.

Saksomkostninger.

Ekteparet ABs anke har ført frem. Med det resultat lagmannsretten har kommet til må Vesta anses å tapt saken fullstendig.

Under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd må Vesta betale ekteparet AB saksomkostninger så vel for lagmannsrett som for herredsrett.

Advokat Helge Aarseth har bistått ekteparet AB i begge instanser. Han har for herredsrett fremmet et omkostningskrav på kr 74.112, hvorav kr 68.000 utgjør salær. For lagmannsrett har han fremsatt krav på kr 77.650 hvorav salær eks mva utgjør kr 45.000. Samlede omkostninger blir derfor kr 151.762.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Vesta Forsikring AS dømmes til å betale til A og B 288.284 - tohundreogåttiåttetusentohundreogåttifire - kroner med tillegg av 12 % rente fra 01.01.1998 til betaling skjer.

2. Vesta Forsikring AS dømmes å betale til A og B saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett med til sammen 151.762 - etthundreogfemtientusensyvhundreogsekstito - kroner. Beløpet forfaller til betaling innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av nærværende dom.