LF-2001-918
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-05 |
| Publisert: | LF-2001-00918 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre skifterett 01-510 S - Frostating lagmannsrett LF-2001-0918 K: |
| Parter: | Kjærende part: Direktoratet for Arbeidstilsynet, Oslo. Motpart: Advokat Anne N. Hovde, Ålesund. |
| Forfatter: | Lagdommer Hans Chr. Hoff, lagdommer Gunnar Greger Hagen, lagdommer Hans O. Kveli |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Konkursloven (1984) §135, §386 |
Sunnmøre skifterett avsa den 3. september 2001 kjennelse med slik slutning:
«Behandlingen i konkursbo nr. 01-0510 S
Organisasjonsnr.: 953.230 054
navn Aktiv Sport AS
adresse 6270 Brattvåg
innstilles i medhold av konkursloven §135.»
Fra kjennelsen hitsettes videre:
«I medhold av «Forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.» §7-2 pålegges Staten v/Lønnsgarantifondet å dekke den del av bobestyrers salær som er relatert til arbeidet med lønnsgarantisaker og som ikke dekkes av bomassen. Beløpet utgjør kr 19.479,30 som bes betalt til skifteretten.
Det ble deretter foretatt slik salærfastsettelse
Advokat Anne N. Hovde har i brev av 31. august 2001 foreslått sitt salær satt til kr 41.725,-. Forslaget er begrunnet med redegjørelse over bobehandlingen og er forelagt konkursskyldner og samtlige kreditorer, uten at det er innkommet merknader. Retten har ingen merknader til salærkravet, som blir å godkjenne.
Slutning:
Salær til bobestyrer advokat Anne N. Hovde, for bobehandling før 30.06.2001- settes til kr 41.725,-, kronerførtientusensyvhundretjuefem 00/100.»
Rettsboken med kjennelsen ble meddelt i vanlig post, og er opplyst å være mottatt i Direktoratet for Arbeidstilsynet den 5. september 2001.
Direktoratet for Arbeidstilsynet har den 25. september 2001 erklært kjæremål over den del av kjennelsen som gjelder salærfastsettelsen i forbindelse med merarbeid med lønnsgarantisakene.
Advokat Anne N. Hovde har inngitt kjæremålstilsvar den 28. september 2001.
Direktoratet for Arbeidstilsynet har anført at skifteretten har begått en saksbehandlingsfeil når kjennelse om innstilling og salærfastsettelse er avsagt uten at direktoratet har fått anledning til å uttale seg. Sluttinnberetningen ble mottatt 3. september 2001. Det er vist til lønnsgarantiforskriften §7-2 nr. 2.
Det er videre anført at skifteretten har begått en saksbehandlingsfeil når direktoratet er pålagt å dekke hele boets underskudd under henvisning til at dette er salær for merarbeid med lønnsgarantisøknadene. Det er vist til at bostyreren i sin innberetning har lagt opp til at skifteretten skulle foreta en nærmere vurdering av hva salæret for merarbeidet skulle utgjøre. Det er anført at det salær som er tilkjent for merarbeidet er for høyt, og direktoratet har bl.a under henvisning til Oslo skifteretts praksis og Justisdepartementets rundskriv G-143/85 s. 27-28 gitt uttrykk for sitt syn på hvorledes salæret burde vært fastsatt.
Direktoratet for Arbeidstilsynet har nedlagt slik påstand:
«1. Prinsipalt nedlegges påstand om at kjennelsen av 03.09.2001 oppheves hva angår salærfastsettelsen i forbindelse med merarbeid med lønnsgarantisakene. Lagmannsretten treffer ny avgjørelse i saken hvor direktoratets synspunkt hensynstas. Salæret for merarbeid med lønnsgarantisakene fastsettes etter Lagmannsrettens skjønn.
2. Subsidiært nedlegges påstand om at kjennelsen av 03.09.2001 oppheves hva angår salærfastsettelsen i forbindelse med merarbeid med lønnsgarantisakene, og at saken hjemvises til ny behandling i skifteretten.
3. Direktoratet tilkjennes saksomkostninger, tilsvarende rettsgebyret med kr 3.930.-.»
Advokat Anne N. Hovde har i sitt kjæremålstilsvar sluttet seg til direktoratets oppfatning om at det i den avsluttende innberetning ble lagt opp til at skifteretten måtte vurdere det relevante merarbeid. Hun erklærer seg også enig i at det ville virke urimelig om Direktoratet for Arbeidstilsynet skulle dekke hele underdekningen i boet, og peker på at det i den avsluttende innberetning er presisert at salærbeløpet er begrenset oppad til kr 19.479, 30. Det er i kjæremålstilsvaret videre gitt en redegjørelse for tidsforbruk, timesatser mv.
Advokat Hovde har nedlagt påstand som med unntak for saksomkostningsspørsmålet er sammenfallende med direktoratets og lyder:
1. Kjennelse av 03.09.01 oppheves hva angår salærfastsettelsen i forbindelse med merarbeid til lønnsgarantisakene. Lagmannsretten treffer ny avgjørelse i saken hvor direktoratets synspunkt hensynstas. Salæret for merarbeid med lønnsgarantisakene fastsettes etter lagmannsrettens skjønn.
2. Subsidiært nedlegges påstand om at kjennelsen av 03.09.01 oppheves hva angår salærfastsettelsen i forbindelse med merarbeid med lønnsgarantisakene, og at saken hjemvises til ny behandling i skifteretten.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Skifteretten har den 1. oktober 2001 oversendt kjæremålet til lagmannsretten, som mottok det den 3. oktober.
Lagmannsretten finner det klart at skifteretten har begått en saksbehandlingsfeil når kjennelsen om innstilling av boet og beslutningen om omfanget av Direktoratet for Arbeidstilsynets ansvar for bostyrerens salær med lønnsgarantisakene er avsagt uten at Direktoratet har fått anledning til å uttale seg. Det følger klart av §7-2 nr. 2) i forskrift om statsgaranti for lønnskrav av 28. oktober 1998 at bostyrers forslag om hvilket beløp Direktoratet for Arbeidstilsynet skal dekke skal forelegges for direktoratet, som skal ha anledning til å uttale seg. I dette tilfelle er beslutningen truffet samme dag som direktoratet mottok bostyrers sluttinnberetning, der det forøvrig også fremgår at bostyreren forutsetter at direktoratet uttaler seg før skifterettens avgjørelse treffes.
Lagmannsretten finner videre at det er begått feil når skifteretten har fastsatt direktoratets ansvar til et beløp på kr 19.479,30, til tross for at advokat Hovde i sin sluttinnberetning har redegjort for at det til behandling av lønnsgarantisakene er gått med 11 timer med tillegg av i alt kr 1.400,- som andel av reisetid og kostnader. Som påpekt av direktoratet gir dette en timesats som er ganske urealistisk og dobbelt så høy som den advokaten ifølge kjæremålstilsvaret normalt tar for tilsvarende arbeid, og det legges til grunn at den uriktige fastsettelse skyldes at skifteretten har oversett eller feiltolket angjeldende avsnitt i advokat Hovdes sluttinnberetning .
Det er sannsynlig at hver enkelt av de nevnte saksbehandlingsfeil har virket bestemmende på innholdet i skifterettens avgjørelse.
Skifterettens kjennelse blir etter dette å oppheve så langt den er påkjært. Det må etter dette skje en ny fastsettelse av omfanget av direktoratets ansvar. Lagmannsretten finner, for øvrig i samsvar med partenes subsidiære påstand, at saken forsåvidt blir å hjemvise til ny behandling i skifteretten, jf tvistemålsloven §386 annet ledd.
Advokat Hovde har, bortsett fra saksomkostningsspørsmålet, ikke bestridt noen del av Direktoratets kjæremål. Hun har uten reservasjoner sluttet seg til kravet om opphevelse for så vidt angår det forhold at skifteretten ikke har foretatt noen vurdering av omfanget av Direktoratets ansvar, og hennes realitetspåstand er fullstendig sammenfallende med direktoratets. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at saken ikke kan anses fullstendig tapt for hennes vedkommende; hun har ikke forvoldt det tvistespørsmål retten har til avgjørelse, og har straks og uten forbehold sluttet seg til den realitetspåstand som er nedlagt fra den annen side, jf Rt-1987-1550.
Det blir da tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 som finner anvendelse på saksomkostnings-avgjørelsen, jf Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, 2. utg. s. 604.
Utgangspunktet der saken er delvis vunnet, delvis tapt, er at partene bærer hver sine saksomkostninger, jf tvistemålsloven §174 første ledd. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunn til å gjøre unntak i medhold av bestemmelsens annet ledd; på bakgrunn av skifterettens saksdokumenter synes advokat Hovde som bostyrer ikke å kunne bebreides for den feil som har ført til opphevelse av skifterettens kjennelse, og det ville derfor etter lagmannsrettens syn være lite rimelig om hun skulle belastes økonomisk som følge av denne feilen.
Kjennelsen er enstemmig
Slutning:
1. Sunnmøre skifteretts kjennelse av 03. september 2001 i konkursbo 01-510 S oppheves hva angår fastsettelsen av Direktoratet for Arbeidstilsynets ansvar for den del av bobestyrerens salær som er relatert til lønnsgarantisakene og hjemvises for så vidt dette spørsmål angår til ny behandling ved skifteretten.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.