LG-1992-113
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-06 |
| Publisert: | LG-1992-00113 |
| Stikkord: | Erstatningsrett, Forsørgertap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke herredsrett Nr. 27/90 A - Gulating lagmannsrett LG-1992-00113. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Reidar Skaar (Prosessfullmektig: Høyesterettsadvokat Anders Rekve, Stavanger). Motpart: Gjensidige Skadeforsikring (Prosessfullmektig: Advokat Torleiv Rike, Stavanger). |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Mette Greve Pettersen, ekstraordinær lagdommer, byrettsdommer Inger JOhanne Rein, Byrettsdommer Daniel Lunde |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §3-4, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, Bilansvarslova (1961) §6, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2 |
År 1993 den 6. mai ble av Gulating lagmannsrett i ankesak nr. 92-0113 avsagt slik dom:
Ryfylke herredsrett avsa 21. november 1991 dom med slik slutning:
«1. Gjensidige Norsk Skadeforsikring tilpliktes å betale erstatning til Reidar Skaar for utgifter med ialt kr 24.696,- kronertjuefiretusensekshundreognittiseks - med 15 % rente fra 30. mars 1990 til betaling skjer.
2. Gjensidige Norsk skadeforsikring tilpliktes å betale erstatning til Reidar Skaar for lidd og fremtidig forsørgertap med ialt kr 50.000,- - kroner femtitusen - med 15 % renter fra 21. november 1991 til betaling skjer.
3. Gjensidige Norsk Skadeforsikring tilpliktes å betale saksomkostninger til Alice Seitz v/advokat Anders Rekve med kr 16.560,- kronersekstentusenfemhundreogseksti -.
4. Gjensidige Norsk Skadeforsikring tilpliktes å betale saksomkostninger til Reidar Skaar v/advokat Anders Rekve med kr 16.340,- kronersekstentusentrehundreogførti -.
5. Oppfyllelsesfristen for punktene 1 - 4 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
Gjensidige Skadeforsikring påkjærte 5. desember 1991 herredsrettens omkostningsavgjørelse og anførte prinsipalt at denne skulle vært bygget på tvistemålsloven §174 annet ledd og ikke på tvistemålsloven §172 som herredsretten har anvendt.
Reidar Skaars prosessfullmektig ga tilsvar i kjæremålet 20. desember 1991, og gjorde oppmerksom på at herredsrettens dom ville bli delvis påanket, og at kjæremålet derfor måtte stilles i bero, men la ned påstand om at kjæremålet måtte forkastes.
Reidar Skaar ved prosessfullmektig høyesterettsadvokat Anders Rekve påanket 20. desember 1991 domsslutningens punkt 2. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Gjensidige Skadeforsikring v/advokat Torleiv Rike ga anketilsvar 21. januar 1992 og anførte at herredsretten var kommet til et riktig resultat basert på de foreliggende bevisligheter for så vidt angår domsslutningens punkt 2.
Etter at dommen ble avsagt, har Gjensidige Skadeforsikring utbetalt kr 82.809,- til Reidar Skaar ved høyesterettsadvokat Rekve i henhold til oppstilling i brev av 17. desember 1991. Det siteres fra brevet:
«Som De allerede er kjent med har Gjensidige påkjæret saksomkostningsavgjørelsen i ovennevnte sak for så vidt angår saksøker Reidar Skaar, jfr. domsslutningens pkt. 4.
For øvrig tas dommen til etterretning og legges til grunn for erstatningsoppgjøret - dog slik at det gjøres fratrekk for tilkjente og påberopte saksomkostninger for så vidt angår Reidar Skaar.
Dette gir følgende erstatningsutbetaling:
Reidar Skaar kr 24.696,-+ 15 % rente fra 30. mars 1990 - 20. desember 1991 kr 6.379,-Lidt/fremtidige forsørgertap kr 50.000,-+ 15 % rente fra 21. november 91 - 20. desember 91 kr 604,-Saksomkostninger - Alice Seitz kr 16.560,-= Tilsammen kr 98.239,-- Saksøktes salærkrav kr 15.430,-= Netto til utbetaling kr 82.809,-
Beløpet utbetales umiddelbart til Deres klientkonto nr. - - -.»
Sakens bakgrunn og en del faktiske opplysninger: Irma Skaar som var født xx.xx.1920, ble skadet ved en trafikkulykke på bilfergen «Solbakk» den 17. juli 1989 ca kl. 20.00. Ulykken skjedde under ilandkjøring ved Tau kai da en trekkvogn med tilhenger, forsikret hos ankemotparten, kjørte på en sveitsisk registrert personbil som tilhørte Manfred og Alice Seitz. Irma Skaar var passasjer i den sveitsiske bilen, og hun ble påkjørt idet hun skulle sette seg inn i bilen. Hun ble innlagt på sykehus og døde der 8. august 1989.
Irma Skaar var født i Zürich og hadde vært ansatt på et shippingkontor der før hun reiste til sjøs som salongpike. Her ble hun kjent med Reidar Skaar og de giftet seg 2. august 1976. Reidar Skaar er født xx.xx.1926. Han var sjømann fra 1945 til 1970 og arbeidet som stuert. Etter at partene giftet seg, bosatte de seg på Skjelsvik, Fister. Reidar Skaar arbeidet som lagerarbeider på Hafrsfjord Industrier. Han måtte reise hjemmefra klokken 06.30 og kom tilbake klokken 16.00. Han har vært arbeidsledig fra 10. april 1992, men allerede fra 1990 har han hatt permitteringer fra arbeidet i perioder.
Irma Skaar fikk ikke lønnet arbeid i Skjelsvik. Hun tok alt husarbeid og stelte i tillegg hagen hvor hun dyrket en del grønnsaker og frukt. Irma Skaar fikk utbetalt alderspensjon med kr 1.230,- pr. måned brutto fra 1. januar 1989. Fra 1. april 1989 ble den endret til kr 1.297,- pr. måned.
I 1988 hadde Reidar Skaar en lønnsinntekt på kr 149.000,- samt sjømannspensjon med kr 51.972,-. Irma Skaars inntekt er oppgitt til kr 14.643,-. Selvangivelsen for 1989 viser en inntekt for Reidar Skaar på kr 197.321,-, og for Irma Skaar til 1. august 1989 kr 10.175,-. I selvangivelsen for 1990 oppgir Reidar Skaar en lønnsinntekt på 128.222,- samt sjømannspensjon kr 56.548,-, til sammen kr 184.770,-. For 1991 er samlet inntekt oppgitt til kr 201.389,-. Selvangivelse for 1992 er ikke fremlagt. Reidar Skaar har opplyst at han fra august 1993 har rett på alderstrygd og at det da vil skje en samordning mellom alderstrygd og sjømannspensjon etter vanlige regler.
Den ankende part har i det vesentlige anført det samme for lagmannsretten som for herredsretten, og det vises derfor til herredsrettens dom 4 flg. I tillegg nevnes at den ankende part særlig har fremhevet at Irma Skaar var en meget dyktig husmor som stelte hus og mat på beste måte og også tok seg av en grønnsakhage til deres private bruk. Reidar Skaar var helt ukjent med husarbeid, og når dette kom i tillegg til hans yrkesarbeid og vedlikehold av hus med videre, ble det for meget for ham. Han fikk hjelp av sine nærmeste, men ønsket ikke hjemmehjelp. Han prøvde å greie seg alene, men det ble dyr husholdning for ham idet han i stor utstrekning brukte boksemat og annen ferdig mat. Han maktet heller ikke å dyrke grønnsaker og poteter slik hustruen hadde gjort. Han fikk noe hjelp av de unge i familien, og betalte dem en del. Ankende part mener at husholdningen hans er like dyr i dag som da konen levde.
Herredsretten har tatt utgangspunkt i Gjensidiges oppsett for inntektsberegningen, men herredsretten har sett bort fra hustruens verdi før ulykken. Denne skulle vært kapitalisert og lagt til nettoinntekten før skaden. Herredsretten har heller ikke tatt hensyn til skatteulempen. Skaar må betale skatt av den erstatning han har fått, og skatten er utregnet til kr 10.900,-. Det er ellers vanlig med et skattepålegg på 30 - 40 %, men her er man gått lavere.
Det har ikke vært noen økonomisk besparelse for Skaar å bli alene, blant annet fordi de store utgifter er faste poster. I tillegg til at han mistet konens folketrygd, mistet han også hennes omsorg og hennes innsats som hadde stor økonomisk verdi. Hans kosthold er blitt dyrere etter at han ikke lenger får poteter og grønnsaker av egen avl, men må kjøpe meget ferdigmat som faller langt dyrere. I tillegg har han mistet hustruens daglige nærvær og det som ga livet innhold for ham.
Ekteparets felles formue ble forminsket etter hennes død, blant annet som følge av at Skaar måtte utbetale arv og minnegave til hennes familie i Schweiz. Det vises her til skadeserstatningsloven §3-4 om at andre utgifter i anledning dødsfallet skal erstattes for så vidt det finnes rimelig.
Det årlige tap Skaar har, skal kapitaliseres, og kapitaliseringsrenten må ikke settes høyere enn 4 %.
Det skal videre svares rente av erstatningsbeløpet, jfr. bilansvarsloven §6, jfr. renteloven §2, fra 1 måned etter at skriftlig påkrav er sendt. Her er skaden meldt 5. september 1989.
Når det gjelder den påstand den ankende nedla, presiserte prosessfullmektigen at beløpet kommer i tillegg til det som er utbetalt, nemlig kr 24.696,- pluss kr 50.000,-. Påstandsbeløpet vil inkludere arvebeløp, «remember», det tap som er lidt og fremtidig tap.
Den ankende part nedla slik påstand:
Gjensidige Norsk Skadeforsikring tilpliktes å betale erstatning til Reidar Skaar for tap inntil domsavsigelsen og fremtidige tap med et beløp begrenset oppad til kr 235.000,- og i tillegg hertil 18 % rente pro anno fra og med 5. oktober 1989. Videre tilpliktes selskapet å betale saksomkostninger for lagmannsretten, og i tillegg hertil 15 % p.a. med virkning fra 5. september 1991 av beløp på kr 16.340,-. Ytterligere tilpliktes selskapet å betale 18 % rente p.a. av tilkjente saksomkostninger for lagmannsretten regnet fra 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse.
Ankemotparten har også i det vesentlige anført det samme som for herredsretten, men har fremhevet at saken nå bare gjelder spørsmålet om erstatning for lidt og fremtidig tap. Spørsmålet er da om verdien av avdødes arbeid i hjemmet og hennes økonomiske bidrag til husholdningen var større enn det hun forbrukte. Man kan bare tale om forsørgertap hvis det er en merverdi av betydning ved en differanseberegning. Spørsmålet er hva det koster å kjøpe tilsvarende tjenester som det arbeid hustruen har utført. Man må også være oppmerksom på at gjenlevende har en plikt til å innrette seg og søke å tilpasse seg den nye situasjonen. Man må erkjenne et større behov for hjelp i første fase enn på senere tidspunkt. Reidar Skaar var 63 år på skadetidspunktet. Neste fase for ham begynner ved 67 år da han blir fast hjemmeværende og har større anledning til å foreta arbeid i hus og hjem. Selv om hans inntekt blir mindre, vil han spare reiseutgifter til arbeid. Hvis fru Skaar hadde levd nå, ville hun ha vært 73 år, og det må regnes med at hun hadde vært mindre skikket til å utføre tungt arbeid i hagen.
Ankemotparten fastholder sin beregning av inntektstapet som er inntatt i herredsrettens dom side 8. Beregningen er laget på grunnlag av selvangivelsene, og man har ikke sett bort fra hustruens innsats, men lagt til grunn at erstatning for husmortjenesten kan kjøpes for de kr 28.000,- som Skaar har mer til forbruk.
Skaars økonomiske forhold fremgår av de to siste selvangivelser som ble fremlagt under hovedforhandlingen i lagmannsretten, og av hans forklaring om at han har kjøpt ny bil og hatt anledning til å pusse opp huset. Det fastholdes derfor at det ikke er lidt noe forsørgertap.
Etter fast rettspraksis er kapitaliseringsrenten 6 %. Dette fremgår av Sævaldsendommen, Rt-1981-138.
Ankemotparten er bebreidet at Skaar ikke tidligere har fått erstatningsoppgjør. Dette skyldes at nødvendige opplysninger ikke var tilgjengelig før under hovedforhandlingen i herredsretten.
Etter at ankende part har presisert at hans påstand for lagmannsretten kommer i tillegg til det beløp han ble tilkjent i herredsrettens dom, har ankemotparten måttet endre sin påstand, og nedla under hovedforhandlingen slik påstand:
«1. Gjensidige Skadeforsikring frifinnes.
2. Reidar Skaar tilpliktes å betale saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.»
Lagmannsretten er enstemmig kommet frem til at herredsrettens dom i domsslutningens punkt 2 må stadfestes vedrørende den erstatning Gjensidige Skadeforsikring tilpliktes å betale til Reidar Skaar for lidt og fremtidig forsørgertap.
Den ankende part har anført at det krav som er fremmet for lagmannsretten skal inkludere hans utbetalinger til avdødes arvinger som arv og såkalt «remember». Denne post er av herredsretten behandlet sammen med de øvrige utgifter den ankende part har opplyst å ha hatt som følge av hustruens bortgang. Det fremgår av domsslutningens punkt 1 hvilke utgifter Gjensidige Skadeforsikring er tilpliktet å erstatte, og dette punkt er ikke påanket. Spørsmålet kan derfor ikke behandles av lagmannsretten, men det tilføyes likevel at det heller ikke for lagmannsretten er anført noe rettslig grunnlag for å kreve beløpet dekket av Gjensidige Skadeforsikring.
Når det gjelder kravet om erstatning for tap av forsørger, jfr. skadeserstatningsloven §3-4, er retten langt på vei enig i herredsrettens vurdering. Men etter det som er fremkommet for lagmannsretten, var den ankende part ikke så uvant med alt husarbeid som herredsretten har lagt til grunn. Det er opplyst at ankende part var stuert og seilte som stuert i ca 25 år. Han giftet seg først da han var 50 år, og må vel før den tid har vært vant til å klare seg på egen hånd med hensyn til stell av klær og mat når han ikke var til sjøs. Det er imidlertid åpenbart at etter 13 års ekteskap hvor konen ivaretok alt arbeid i hjemmet, var det en stor overgang for ham å måtte overta alt arbeid alene. Særlig den første tid da han var i fullt arbeid i Hafrsfjord Industrier, må ses som en tilvenningstid hvor det var naturlig at han både hadde behov for hjelp av andre og hvor det også er rimelig at hans hushold ble dyrere på grunn av at han i stor utstrekning følte seg henvist til å kjøpe mer eller mindre ferdiglaget mat. Ved vurderingen videre må det tas hensyn til at han fra 1990 i flere perioder var permittert og at han har vært arbeidsledig siden 10. april 1992. Han har således hatt mer tid til å ta seg av arbeidet i hjemmet.
Under hovedforhandlingen i lagmannsretten fremla ankende part kopi av sin selvangivelse for 1990 og kladd til sin selvangivelse for 1991. Ved å sammenligne selvangivelsene for 1989 og 1990 ser man at hans formue i 1989 er negativ og han er lignet for formue null og inntekt kr 168.000,-. I 1990 er han lignet for formue kr 82.000,- og inntekt kr 161.800.-. Etter hans kladd til selvangivelsen for 1991 hadde han da en bruttoinntekt på kr 214.000,- og en netto formue på kr 44.000,-. Den ankende part opplyste i sin forklaring for lagmannsretten at han har lagt nye panner på taket, og at han holdt på med å pusse opp kjøkken og gang. Han opplyste videre at han 5. februar 1992 hadde kjøpt ny bil til kr 126.000,- og betalt denne kontant, og at han ikke lenger hadde gjeld. Det må bemerkes at han ved årsskiftet 1991/92 fikk utbetalt kr 82.809,- fra Gjensidige Skadeforsikring.
Lagmannsretten finner etter dette at den erstatning herredsretten har tilkjent på kr 50.000,- dekker såvel lidt som fremtidig tap inklusiv kompensasjon for skatteulempe, og at herredsrettens dom må bli å stadfeste for så vidt angår punkt 2.
Saksomkostningene: Lagmannsretten finner at herredsretten uriktig har brukt tvistemålsloven §172 ved sin avgjørelse i saksomkostningsspørsmålet. Det kan ikke her sies at Gjensidige Skadeforsikring har tapt saken fullstendig, selv om saken har ført frem for Reidar Skaar for så vidt gjelder en del av de utgiftene han hadde i forbindelse med hustruens dødsfall. Når det gjelder kravet om erstatning for forsørgertap, kan heller ikke dette etter lagmannsrettens mening sies å ha ført frem for Skaar. Skaars påstand gikk ut på erstatning med kr 150.000,- for utgifter og tap i tiden inntil hovedforhandlingen og erstatning for tap for utgifter i fremtiden med kr 100.000,-. Av et samlet krav på kr 250.000,- er han tilkjent til sammen kr 74.696,- som også inkluderer renter frem til hovedforhandlingen. Det er således meget stor differanse mellom det han ble tilkjent og hans krav for herredsretten som på bakgrunn av hans anførsler gjaldt opp imot maksimumsbeløpet. For utgifter ble Reidar Skaar tilkjent kr 24.696,-, mens han ikke fikk medhold i sitt krav om dekning av utgifter til arv og «remember» med kr 41.400,- eller sitt krav om tapt arbeidsinntekt med kr 25.000,-. Han er således bare blitt tilkjent en mindre del av såvel erstatningsbeløpet som av påståtte faktiske utgifter. Lagmannsretten finner derfor at saken for herredsretten er dels vunnet og dels tapt, og at tvistemålsloven §174 må komme til anvendelse. Lagmannsretten finner at hver av partene bør bære sine omkostninger for herredsretten.
Når det gjelder saksomkostningene for lagmannsretten, kommer hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd til anvendelse. Reidar Skaar har forgjeves anket saken, og han må ilegges omkostningene ved sakens behandling for lagmannsretten, idet retten ikke finner at det foreligger særlige omstendigheter som gjør at han bør fritas for erstatningsplikten. Gjensidige Skadeforsikrings prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave og har krevd kr 17.000,- i saksomkostninger. Herav utgjør salæret kr 15.000,-. Lagmannsretten tar kravet til følge ved sin omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. Ryfylke herredsretts dom av 21. november 1991 stadfestes for så vidt gjelder domsslutningens punkt 2.
2. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Reidar Skaar til Gjensidige Skadeforsikring ved advokat Torleiv Rike kr 17.000,- - kronersyttentusen -.