LG-1993-155

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-12-22
Publisert:	LG-1993-00155
Stikkord:	Forvaltningsrett, Skjenkebevilling, Inndragning
Sammendrag:
Saksgang:	Hardanger herredsrett Nr. 92-00178 - Gulating lagmannsrett LG-1993-00155 A. Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR-1995-00577K .
Parter:	Ankende part: Slakteriet Restaurant A/S (Prosessfullmektig: Advokatfirma Ole R. Berg-Olsen AS v/advokat Nina Monssen, Bergen). Motpart: Odda kommune (Prosessfullmektig: Advokat Pål Heldal, Bergen).
Forfatter:	Førstelagmann Foss, kst. lagdommer Heinfjell, sorenskriver Faaberg
Lovhenvisninger:	Alkoholloven (1927) §27, §83a, Forvaltningsloven (1967) §16, §17, Løsgjengerloven (1900) §23, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §22a, §2, §3, §3a, §8, §41

Odda kommune vedtok den 15. mars 1989 å inndra skjenkebevilling tilhørende Slakteriet Restaurant A/S for to måneder. Kommunestyrevedtaket ble gjort med 30 mot 11 stemmer. Til grunn for vedtaket lå tre forhold: Overtredelse av skjenketidsbestemmelsene, overtredelse av lukningstidsbestemmelsene, samt skjenking til og opphold av berusede personer i lokalene. Saken gjelder krav om erstatning som følge av at inndragningsvedtaket hevdes å være ugyldig. Feilene ved vedtaket er konkretisert til at det bygger på et uriktig grunnlagsmateriale, at det er begått saksbehandlingsfeil ved avgjørelsen og den forutgående tilrettelegging, at det ved avgjørelsen legges vekt på utenforliggende hensyn og at avgjørelsen innebærer usaklig forskjellsbehandling og er urimelig.

Hardanger heradsrett avsa den 20. november 1992 dom med slik domsslutning:

"1. Odda kommune frifinnes.

2. Slakteriet Restaurant A/S ved Frode Vebenstad tilpliktes å betale Odda kommune kr 67.595,40 - - kronersekstisjutusenfemhundreognittifem 40/100 - innen 2-to-uker fra forkynnelsen av dommen.

3. Odda kommune ved ordføreren tilpliktes å betale Slakteriet Restaurant A/S ved Frode Vebenstad kr 5.000,- -kronerfemtusen 00/100- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen."

Slakteriet Restaurant A/S, heretter Slakteriet, har rettidig anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken retter seg mot herredsrettens saksbehandling, bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Som for herredsretten ble det i anken krevet erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 1.000.000,-, med tillegg av renter.

Ankeforhandling ble holdt onsdag den 24. november 1994 og de tre påfølgende arbeidsdager. Det ble avspilt lydbåndopptak fra kommunestyremøtet angående inndragningssaken for Slakteriet og tilsvarende sak for Tyssedal Kro og Steakhouse. Foruten partsforklaring fra styreformann i Slakteriet, Frode Vebenstad, mottok lagmannsretten vitneforklaring fra tidligere rådmann i Odda kommune, Øystein Strømme Rasmussen, kommunestyrerepresentant Kjell Einar Nilsen og 2 ansatte i A/S Vinmonopolet som hadde foretatt skjenkekontroller ved Slakteriet. Den foretatte dokumentasjon fremgår av rettsboken.

Under innledningsforedraget i lagmannsretten utvidet Slakteriet erstatningskravet til å gjelde inntil kr 2.000.000,- samt renter. Saken står for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten.

Sakens bakgrunn:

Lagmannsretten gir innledningsvis en oversikt over Odda kommunes praksis ved tildeling av skjenkeløyve. Deretter behandles de redegjørelser fra A/S Vinmonopolet (heretter Vinmonopolet) som ledet fram til kommunens inndragningsbeslutning. Ytterligere gjengis deler av den rådmannsinnstilling som lå til grunn for vedtaket.

Tvisten avgjøres etter alkoholloven av 5. april 1927, som gjaldt da inndragningsvedtaket ble truffet.

Etter loven kunne bevilling til skjenking av alkoholholdige drikkevarer gis både av den enkelte kommune (ved kommunestyret eller etter delegasjon formannskapet), eller, til nærmere kvalifiserte overnattingssteder, av departementet. Dersom kommunal brennevinsbevilling ble gitt, tildeltes bevillingen Vinmonopolet, men kommunestyret skulle godkjenne den skjenkestyrer som Vinmonopolet utpekte. Kommunal bevilling til skjenking av øl og vin var personlig og avgrenset til det enkelte skjenkested. En forutsetning for å fungere som skjenkestyrer var at vedkommende hadde øl- og vinbevilling.

Odda kommunes bevilningsperioder var før 1984 ettårige. Deretter ble de utvidet til først to og senere fire år.

Også skjenketiden ble gradvis utvidet. For perioden 1. april 1984 til 31. mars 1986 var Hardanger Hotel, Seljestad Hotel & Motel og Hordatun hotell gitt rett til skjenking inntil kl. 24.00. For øvrige bevillingshavere var skjenketiden begrenset til kl. 23.30. I løpet av perioden søkte Seljestad Hotel & Motel om forlengelse av skjenkeperioden for øl og vin og om utvidelse av åpningstiden. Odda kommunestyre besluttet ved annen gangs behandling den 12. juni 1985 å utvide skjenketiden for hotellet til kl. 0100 og lukketiden til kl. 0200.

For perioden 1. april 1986 til 31. mars 1988 ble Hordatun Hotel og Seljestad Hotel & Motel gitt skjenkebevilling til kl. 0100. For øvrige bevillingshavere ble skjenketiden begrenset til kl. 2400. Hardanger Hotel var ikke lenger blant søkerne fordi hotellet før perioden var tildelt departemental bevilling.

Ved kommunestyrevedtak av 16. mars 1988 tildelte Odda kommunestyre bevillinger for perioden 1. april 1988 til 31. mars 1992 og fastsatte skjenketider for perioden. I tillegg til Hordatun Hotel og Seljestad Hotel & Motel ble Sørfjordheimen Hotel gitt adgang til skjenking inntil kl. 0100. For øvrige bevillingshavere ble tidsbegrensningen til kl. 2400 opprettholdt.

Unni Romfo og Frode Vebenstad søkte den 2. oktober 1985 om skjenkebevilling til en planlagt restaurant i Odda sentrum. Kommunestyret ga den 11. desember 1985 forhåndstilsagn om skjenkebevilling, med varighet inntil kl. 2330. Restaurantprosjektet ble realisert og Odda kommunestyre vedtok i møte den 23. april 1986 å tildele Slakteriet v/Unni Romfo skjenkebevilling. Bevillingen ble gitt fra åpningsdato 30. april 1986 til 31. mars 1988, med skjenketid inntil kl. 2400. Også for perioden 1. april 1988 til 31. mars 1992 ble Slakteriet gitt skjenkebevilling til kl. 2400.

Den 19. februar 1987 søkte advokat Samson Røyrvik om brennevinsbevilling for Slakteriet. Søknaden ble fremmet av Vinmonopolet ved brev av 21. mai 1987, med anmodning om godkjennelse av Unni Romfo som skjenkebestyrer. Rådmannen, Odda edruskapsnemd og formannskapet innstilte på avslag. Ved Odda kommunestyres vedtak av 23. september 1987 ble søknaden imidlertid etterkommet. Bevillingsperioden var inntil 31. desember 1991, jfr. alkoholloven §3 nr. 2. Skjenketid ble begrenset til kl. 2400.

Samtidig som Slakteriet startet å skjenke brennevin til kl. 2400 begynte selskapet å skjenke øl og vin til kl. 0100.

I egenskap av bevillingshaver for brennevinsskjenkingen foretok Vinmonopolet skjenkekontroll ved Slakteriet. I perioden 8. juli til 26. november 1988 ble det gjennomført 4 kontroller. Ved samtlige fant kontrollørene forhold som de vurderte som brudd på skjenkebestemmelsene. Det er omstridt i hvilken grad kontrollørene, i samsvar med Vinmonopolets egne forskrifter, gjorde den kveldsansvarlige ved Slakteriet oppmerksom på forholdet under kontrollen. Etter hver kontroll sendte Vinmonopolet brev hvor uregelmessigheter ble påpekt. De forhold som Vinmonopolet reagerer på er nærmere beskrevet, i de to første i form av sitater fra kontrollrapporten. Det ble også opplyst at Vinmonopolet ved gjentatte brudd ville vurdere oppsigelse av skjenkebestyrer.

Fra brev av 13. juli 1988, etter den første kontrollen hitsettes:

"Kl. 22.15 kom en bil med 3 synlig berusede gjester. Disse kom til inngangsdøren, snudde og gikk mot parkeringsplassen igjen. En av dem gikk innover mot sentrum, mens de to andre kom mot døren igjen. Dette var et par i 45-års-alderen, og disse betalte cover-charge og kom inn. De satte seg til høyre i Bistroen, vis a vis bardisken. Den kvinnelige servitøren tok opp bestilling, og i tidsrommet 22.20-23.15 fikk de servert to drinker hver. Kl.22.35 kom en mannlig gjest som også var synlig beruset. Han feilberegnet inngangsdøren og "gikk på" veggpartiet til venstre for døren. Han tok plass ved bordet til det omtalte paret.

Straks etterpå kom en mann i 50-års alderen og satte seg ved bordet. Etterhvert ble det høylytt snakk og "sang" ved bordet, og den kvinnelig gjesten reiste seg av og til og "danset" mellom bordet og benken."

Fra brev av 17. august 1988, etter den andre kontrollen den 12. august 1988, hitsettes:

"Like etter klokken 22.00 kom tre kvinner inn, hvorav den ene var synlig beruset. Like etter kom to menn inn og den ene av disse var også overstadig beruset. Disse gikk inn i danserestauranten. Da jeg kom inn i danserestauranten hadde den berusede damen 2 halvlitere med øl foran seg. Hun hadde fått en mann til å bestille mat for seg, men før hun fikk maten servert, sovnet hun med hodet på bordet. Den mannlige berusede gjesten hadde også øl foran seg. Litt senere ble det full forvirring rundt bordet til den fulle damen. Det ble tatt puls av henne og de trodde hun hadde besvimt. Den berusede mannen ble så nektet mer å drikke, men han gikk deretter til baren og kom tilbake med to drinker."

Fra brev av 1. november 1988, etter den tredje kontrollen den 22. oktober 1988, hitsettes:

"Jeg ble likevel nødt til å ta kontakt fordi en mannlig gjest nærmest satt og sov i en sofa, vedkommende forsøkte å drikke øl, men hadde klare problemer med kontrollen over sine bevegelser. Personalet bør absolutt være oppmerksom på slike tilfeller, og gjøre noe med det."

Fra brev av 7. desember 1988, etter den fjerde kontrollen den 26. november 1988 hitsettes:

"I den innerste spisesalen med bardisk var det helt fullt, og ikke en plass ledig. Det sto to rekker med gjester foran bardisken. En overstadig beruset gjest fikk kjøpt en halv liter pils. En annen gjest var også overstadig beruset. Han prøvde i løpet av en halv time å starte slagsmål fire ganger, den ene gangen med en kvinnelig gjest."

Brevene ble etterfulgt av oppsigelse av Unni Romfo som skjenkestyrer. I brev av 5. januar 1989 sier Vinmonopolet opp kontrakten om skjenking av brennevin med virkning fra 1. februar samme år. Oppsigelsen er betinget av at Vinmonopolet ikke innen utgangen av januar måned mottok søknad fra Slakteriet på ny bestyrer som kunne godkjennes. Gjenpart ble bl.a. sendt Odda kommune.

Den 6. februar 1989 søkte Vinmonopolet Odda kommune om godkjennelse av Frode Vebenstad som ny skjenkebestyrer for brennevin i Slakteriet. Vebenstad hadde forut søkt kommunen om overtagelse av stedets skjenkebevilling for øl og vin.

Forårsaket av henvendelsen fra Vinmonopolet fremmet rådmannen sak om inndragning av Slakteriets skjenkebevilling for øl og vin, samt spørsmålet om godkjenning av Vebenstad som ny skjenkebestyrer. Rådmannen innstilte på at kommunestyret skulle inndra Unni Romfos skjenkebevilling ved Slakteriet for resten av bevillingsperioden, som utløp den 31. mars 1992. Han foreslo samtidig at Frode Vebenstad ikke ble gitt bevilling for skjenking av øl og vin ved Slakteriet på grunn av manglende oppfyllelse av vilkårene i alkoholloven §3a pkt. 5, jfr. §8 pkt. 2. Bestemmelsen setter krav til skjenkebestyrers skikkethet.

Fra rådmannens innstilling hitsettes:

"OPPSUMMERING AV BRUDD PÅ GJELDENDE BESTEMMELSER.

Unni Romfo er av A/S Vinmonopolet (se skriv av 5. januar 1989) ikke lengre godkjent som skjenkebestyrer for deres bevilling til skjenking av brennevin ved Slakteriet Restaurant A/S. Dette grunnet manglende sosial kontroll ved skjenking av brennevin.

Ifølge lukningsvedtektene skal serveringssteder holdes lukket fra kl. 01.00 til kl. 06.00. I rapport av 06. februar 89 fra politiet, er det i perioden 21. januar 89 til 04. februar 89 skjedd gjentatte brudd på disse vedtektene. Ifølge samme politirapport tillot stedfortredende skjenkebestyrer, Frode Vebenstad, natt til 04. februar 89 at øl ble skjenket etter kl. 24.00.

KONKLUSJON.

De brudd som her har skjedd på gjeldende forskrifter både med hensyn til utøvelse av skjenkebevilling og praktiseringen av lukningsvedtektene, må anses som så grove at skjenkebevillingen bør inndras."

I kommunestyremøte den 15. mars 1989 vedtok Odda kommune å inndra Unni Romfos bevilling for skjenking av øl og vin fra 16. mars til 16. mai 1989. Formannskapet fikk samtidig fullmakt til å godkjenne skjenkebestyrer for Slakteriet. Formannskapet vedtok senere å godkjenne Frode Vebenstad.

Den ankende part, Slakteriet, gjør i det vesentlig gjeldende:

Odda kommunestyre har lagt vekt på 3 forhold, krenkelser av forskrifter om åpningstid, Vinmonopolets oppsigelse av Unni Romfo som skjenkebestyrer og påståtte brudd på skjenketidsbestemmelser for øl og vin. Slakteriet anfører dels at det faktum som kommunestyret la til grunn er uriktig og dels at forholdene ikke var relevante i inndragningssaken.

Til lukningstidsbestemmelsen anføres prinsipalt at brudd på disse er irrelevant i forhold til alkoholloven. Det vises til at reglene om lukningstid ikke er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. Det forhold at folk befant seg i lokalet etter kl. 0100 har sammenheng med at Slakteriet sluttet å skjenke på dette tidspunkt og at det tar noe tid før lokalene tømmes. Det synes tvilsomt hvorvidt lukningstidsbestemmelsen skal forstås slik at folk må være ute av lokalene til fastsatt klokkeslett. Uansett var Slakteriets fremgangsmåte i samsvar med vanlig praksis i Odda, en praksis som flere i administrasjonen og kommunestyret var kjent med. Rådmannen gjorde en feil ved å innta i saksutredningen brev av 6. februar 1989 fra politimesteren i Hardanger. I brevet anbefales kommunen å vurdere om skjenkebevillingen skal inndras. Politirapporten omhandler ingen observasjon av berusede personer, selv om skjenkekontroll er utført natt til 4. februar 1989. Det som omtales er overtredelse av lukningsvedtektene, noe som ikke kan begrunne politiets anbefaling. Ved at rådmannen medtok politiets anbefaling er behandlingen av inndragningssaken kommet skjevt ut.

Slakteriet anfører at Vinmonopolet ikke hadde grunnlag for å trekke tilbake oppnevnelsen av Unni Romfo som skjenkebestyrer. Det hevdes at Vinmonopolet har tatt feil når det har lagt til grunn grove overtredelser av skjenkebestemmelsene. Observasjonene av berusede personer er feiliakttagelser. I ett tilfelle ble en dame som besvimte på grunn av sykdom oppfattet som beruset, i et annet tilfelle en psykisk utviklingshemmet. Feilene er dels en følge av saksbehandlingsfeil hos Vinmonopolet og dels av motsetningsforhold etter at Unni Romfo av personlige grunner ikke innen den frist som var satt meldte seg på kurs om skjenkebestemmelsene. Slakteriet hevder at feilobsevasjonene ville vært unngått dersom forholdene var påvist slik som de skulle i henhold til Vinmonopolets egen instruks. Vinmonopolet har heller ikke opplyst om klageadgang, slik det som forvaltningsorgan skal. Slakteriet anfører at bevistvil på dette punkt må gå ut over kommunen.

Slakteriet anfører at selskapet, etter at brennevinsbevilling ble innvilget, var berettiget til å skjenke øl og vin til kl. 0100. Hjemmel for skjenketidsbegrensninger er alkoholloven §27. Slakteriet hevder at det følger av bestemmelsen at begrensninger må gjøres generelle og i forskrifts form. De skjenketider som Odda kommune har fastsatt er truffet som enkeltvedtak. Reglene er ikke gjort generelle. Slakteriet hevder at praksis ikke er entydig, men vilkårlig. Praksis kan ikke oppfattes som to generelle regler. Noen sondring mellom hoteller og andre bevillingshavere er ikke gjennomført som generelt prinsipp. Bevillingene er heller ikke tildelt ut fra en generell begrensing til kl. 2400, med dispensasjonsadgang. Det vises til at ingen har søkt om slike dispensasjoner.

Subsidiært anfører Slakteriet at en villfarelse med hensyn til skjenketiden var unnskyldelig. Det vises til at hele begrunnelsen for at Slakteriet søkte og fikk innvilget brennevinsbevilling var at det skulle stilles konkurransemessig likt med Hardanger Hotel, som er beliggende vis a vis. Slakteriet hadde således grunn til å tro at bevillingen for øl og vin samtidig ble forlenget til kl. 0100, lik konkurrentens skjenketid. Slakteriet hevder at det ikke har mottatt kommunens brev av 28. mars 1988, hvor det opplyses om skjenketidsbestemmelsene for perioden 1. april 1988 til 31. mars 1992.

Atter subsidiært anfører Slakteriet at det som følge av kommunens passivitet hadde rett til å skjenke øl og vin til kl. 0100. I hvert fall medførte kommunens passivitet at den ikke kunne påberope forholdet som inndragningsbegrunnelse. Det vises til at Slakteriet annonserte og skjenket i åpenhet. I Odda er det små forhold og både folk i kommuneadministrasjonen og kommunestyret var kjent med skjenkingen.

Også kommunens egen saksbehandling må, etter Slakteriets oppfatning, lede til at inndragningsvedtaket blir ugyldig. Et inndragningsvedtak er en rendyrket straffereaksjon og det må stilles strenge krav til kommunens undersøkelser og saksbehandling for øvrig. Bevistvil må komme restauranten til gode. Slakteriet anfører at det forhåndsvarsel som selskapet mottok ikke var tilfredsstillende. Det vises til at rådmannen reelt hadde truffet sin beslutning før varsel ble sendt. Et varsel som kun er av formell art er ikke i samsvar med forvaltningsloven §16. Det fremgår heller ikke av saksdokumentene at noen av Slakteriets anførsler er vurdert.

Kommunens saksutredning er mangelfull. Saken var ikke tilstrekkelig opplyst, jfr forvaltningsloven §17. Slakteriet viser bl.a. til at kommunen burde ha reagert på grunn av motstridende opplysninger fra Vinmonopolet. Det vises til at Vinmonopolet søkte om godkjennelse for Frode Vebenstad som ny skjenkebestyrer samtidig som det tilbakekalte bestyreroppdraget for Unni Romfo, enda Vebenstad var den ansvarlige ved tre av de fire kontroller som var foretatt. Odda kommune burde forespurt hvorvidt Vinmonopolet hadde gått fra tidligere vurderinger eller hvorvidt de forholdene som kontrollene avdekket var mindre alvorlige. Det vises også til at det i rådmannens saksutredning ikke er foretatt noen vurdering av hvilke konsekvenser inndragning ville få for Slakteriet.

Også kommunestyredebatten og stemmegivningen var mangelfull. Det vises til at en del av rådmannens innlegg er feilinformasjon og til at hans saksutredning er ubalansert. Ved avstemningen hersket total forvirring. Det forelå seks beslutningsalternativer, men voteringstemaene var dårlig formulert. Ordføreren redegjorde ikke for konsekvensene av ulik stemmegivning. Slakteriet hevder at representantene, i hvert fall en stor del av dem, ikke forstod hva de stemte over. Det vises til at representanten Eriksen fra Sosialistisk Venstreparti tok opp dette spørsmålet med ordføreren, men bryskt ble avvist. Ordføreren fravek vanlig avstemningspraksis ved ikke å votere først over de forhold som var mest ytterliggående i forhold til innstillingen. Det er ordførerens oppgave å sørge for at forslag får en slik form at de kan stemmes over. Etter Slakteriets oppfatning er fremgangsmåten ved avstemningen en saksbehandlingsfeil.

Slakteriet anfører at de massive brudd på god saksbehandling kan ha hatt betydning for vedtaket, slik at det er ugyldig. For disse feil har kommunen tilnærmet objektivt ansvar.

Slakteriet krever erstatning etter rettens skjønn. Slakteriet hevder å ha lidt tap både i inndragningsperioden og i tiden etter. Det er vist til at Slakteriet hadde vært gjennom to innarbeidelsesår og var inne i en god periode før skjenkebevillingen ble inndratt. Omsetningssvikt for 1989 er beregnet til kr 4,8 millioner. I tillegg til direkte omsetningstap i 2 måneder mistet Slakteriet tillit i markedet.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

"1. Odda kommune dømmes til å betale Slakteriet Restaurant A/S erstatning fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til 2.000.000 kroner med 18 % rente pro anno regnet fra den 16. mars 1989 til 01. januar 93. Etter dette regnes 15 % rente pro anno til betaling skjer.

2. Odda kommune dømmes til å erstatte Slakteriet Restaurant A/S' saksomkostninger for Hardanger herredsrett, herunder advokatsalær, samt til å betale sakens omkostninger for Gulating lagmannsrett."

Ankemotparten, Odda kommune, er enig i herredsrettens dom. Kommunen gjør gjeldende at det var grunnlag for inndragning av skjenkebevillingen, jfr. alkoholloven §83a, og at det ikke foreligger feil ved kommunens saksbehandling eller skjønnsutøvelse.

Kommunen anfører at det var korrekt å legge vekt på at Slakteriet hadde skjenket til berusede personer. Forholdet mellom Unni Romfo / Slakteriet og Vinmonopolet er et privatrettslig kontraktsforhold og forvaltningsloven gjelder ikke. Kommunen hevder at det uansett ikke er grunn til å betvile den redegjørelse om ulovlig skjenking som de fire kontrollørene har gitt. Det annet forhold mellom Vinmonopolet og Unni Romfo, hennes sene deltakelse på nødvendig kurs, har kommunen ikke lagt vekt på.

Kommunen viser til at den skjenkeutøvelse som kontrollørene har beskrevet rammes av skjenkeutøvelsesforskrifter av 12. november 1974 §7, §9 og §12, utferdiget i medhold av alkoholloven §2 og §8 nr. 4. I tillegg rammes skjenking til berusede personer av løsgjengerloven §23. Dermed er vilkåret for inndragning etter alkoholloven §83a oppfylt.

Den skjenking som har funnet sted er tilstrekkelig til å begrunne inndragningvedtaket. Kommunen bestrider at Vinmonopolets søknad om godkjenning av Frode Vebenstad som skjenkebestyrer for brennevin stiller saken i et annet lys. Kommunen er enig i at søknaden var i strid med Vinmonopolets egne krav til skjenkebestyrere. Søknaden kan likevel ikke tas til inntekt for at Vinmonopolet var kommet i tvil om innholdet i dets egne skjenkerapporter eller for at Vinmonopolet så mindre alvorlig på forholdet.

Odda kommune hevder at kommunestyret hadde fastsatt generelle skjenketidsbegrensninger i samsvar med alkoholloven §22a. Det er ikke i strid med bestemmelsen at kommunen praktiserte ulike lukningstider for hoteller og andre med bevilling. Kommunen bestrider at skjenketidsbegrensninger må treffes i forskrifts form. Den hevder at alkoholloven §22a kun setter et materielt likhetskrav til kommunestyret praksis. Dette kravet er oppfylt. Subisidært anfører kommunen at dersom den uhjemlet praktiserte annen lukningstid for hoteller enn for de øvrige, ville konsekvensen av at skillet ble opphevet vært at samtlige måtte stenge kl. 2400. Det vises til at slike forskrifter senere ble vedtatt med stort flertall. For Slakteriet gjaldt dermed en rett til å skjenke øl og vin inntil kl. 2400, jfr. kommunestyrevedtaket av 16. mars 1988.

Odda kommune bestrider at Slakteriet fikk utvidet skjenketiden for øl og vin da det ble gitt brennevinsbevilling, eller at Slakteriet i det minste var i god tro om forholdet. Det vises til vedtakets klare ordlyd. Slakteriet ble dertil underrettet om at skjenketiden var til kl. 2400 da kommunestyret 16. mars 1988 forlenget øl- og vinbevillingen for fireårsperioden fra 1. april 1988. Kommunen underrettet om skjenketidene både gjennom kunngjøring og ved eget brev. Kommunen hevder at Slakteriet har mottatt brevet. Det vises til at brevet er notert som utgående post. Uansett kan Frode Vebenstad ikke høres med at Slakteriet i god tro skjenket øl og vin utover kl. 2400. Skjenkeberettigede plikter å sette seg inn i lover og regler på området. Det brevet som Slakteriet hevder ikke å ha mottatt gjelder som løyve, og i så fall skjenket Slakteriet alkohol uten å vite at det hadde adgang til dette.

Slakteriet har erkjent å ha skjenket øl og vin etter kl. 2400. Odda kommune hevder at det således ikke er noen feil at kommunestyret vektla overtredelsene av skjenketidsbestemmelsene.

Når det gjelder lukningstidene, viser Odda kommune til at dette var et perifert forhold i kommunestyredebatten. Denne type overtredelse er intet utenforliggende hensyn etter alkoholloven, selv om det er tvilsomt hvorvidt forholdet alene kan kvalifisere for inndragning. Reglene om lukningtid har en viss sammenheng med reglene om skjenkeutøvelse. Kommunen bestrider at det er en alminnelig praksis i Odda kommune at man kan holde lokalene åpne en viss periode etter lukningstiden før lokalene tømmes.

Brudd på lukningstiden er erkjent.

Odda kommune bestrider at den har begått saksbehandlingsfeil ved kommunstyreavstemmingen eller ved den forutgående saksbehandling.

Slakteriet ble forhåndsvarslet om inndragningssaken, ved at rådmannen sendte utkast til innstilling. På denne måte fikk Slakteriet en meget god adgang til å imøtekomme saksutredningen. Slakteriet fremmet sitt syn skriftlig og Frode Vebenstad fikk adgang til å fremlegge Slakteriets sak direkte for edruskapsnemnden. Kommunen anfører at forhåndsvarslingen ikke var noe spillfekteri selv om rådmannens innstilling ikke ble forandret.

Odda kommune anfører at opptaket fra kommunestyrebehandlingen viser at denne var forsvarlig og at det ikke ble tatt utenforliggende hensyn. Debatten var grundig. Ordføreren redegjorde før avstemningen for voteringstemaene. Avstemmingsrekkefølgen fulgte den alminnelige praksis. Opptaket viser at representantene Eriksen og Nilsen misforstod dette. De tos misforståelse betyr derimot ikke at de øvrige representanter misforstod. Det vises til at avstemningstemaene var tilstrekkelig klargjort.

Odda kommune bestrider at inndragningsvedtaket er et myndighetsmisbruk. Det vises til at behandlingen var grundig, til at det ikke ble tatt utenforliggende hensyn og til at et inndragningsvedtak i 2 måneder ikke var noen særlig streng reaksjon. Kommunen hevder at det ikke finnes tilsvarende saker fra Odda. Den forgåelse som Tyssedal Kro og Steakhouse hadde begått er lite sammenlignbar, men var neppe grovere. For øvrig viser Odda kommune til Gulating lagmannsretts dom av 17. september 1993 vedrørende Bykroen i Bergen hvor et inndragningsvedtak for 2 år, grunnet ulovlig skjenkning, ble funnet å være gyldig.

Odda kommune anfører at Slakteriet ikke har dokumentert noe tap. Kommunen bestrider at det foreligger årsakssammenheng for eventuelt omsetningstap utover inndragningsperioden.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

"1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Odda kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.

Det rettslige grunnlaget for Odda kommunestyres inndragningsvedtak er alkoholloven av 5. april 1927 §83a. Inndragning forutsetter at "bevillingen ikke er utøvet i samsvar med lov og forskrifter". Lagmannsretten legger til grunn at de regler som brytes må være gitt for å ivareta et alkoholpolitisk formål.

Lagmannsretten finner det bevist at berusede personer på Slakteriet i tidsrommet 8. juli til 26. november 1988 ble gitt adgang og skjenket, slik det fremgår av Vinmonopolets brever til Slakteriet inntatt foran. Rapportenes innhold er bestyrket gjennom vitneforklaringer fra to av kontrollørene, og lagmannsretten kan ikke se at de innvendinger som den ankende part har fremført mot rapportenes tilblivelse avsvekker tiltroen til rapportenes holdbarhet. Detaljer kan være unyansert, og lagmannsretten ser ikke bort fra at den ene gjesten det er tale om kan ha vært syk, men lagmannsretten finner det bevist at rapportene gir et dekkende helhetsbilde av skjenkingen.

Som følge av denne bevisbedømmelse finner lagmannsretten det unødvendig å ta stilling til hvorvidt det kunne utløst erstatningansvar for kommunen om den bygget på Vinmonopolets fremstilling dersom denne var objektivt uriktig.

Den måte som Slakteriet har utøvet skjenkingen på er i strid med skjenkeutøvelsesforskriftene av 12. november 1974 §12 om at berusede personer ikke skal gis adgang til skjenkestedet og at det ikke skal skjenkes til synlig påvirkede. Skjenkingen var dertil i strid med løsgjengerloven §23. Vilkåret i alkoholloven §83a var dermed oppfylt.

Lagmannsretten legger til grunn at enkelte av kommunestyrerepresentantene også har lagt vekt på at Slakteriet har skjenket øl og vin etter kl 24.00. Det vises til at dette argumentet er trukket frem i rådmannens innstilling og til at temeet ble berørt i debatten. Slakteriet har anført at dette var en feil av kommunestyret fordi selskapet var berettiget til å skjenke frem til kl. 0100.

Lagmannsretten finner at det for Slakteriet gjaldt en gyldig skjenketidsbegrensning til kl 2400. Lagmannsretten finner det bevist at Odda kommune har praktisert generelle lukningtidsbestemmelser, men med ulike lukningstider for hoteller og for øvrige med bevilling. Det å ha ulike tider for hoteller og andre fremtrer som et bevisst valg. Lagmannsretten viser til den begrunnelse som ble gitt i 1984 for å ha ulike skjenketider for hoteller og øvrige. Begrunnelsen er tilføyet før formannsskapsbehandlingen. Den tidligere innstilling og edruskapsnemndens vedtak hadde en enhetlig tidsgrense kl 2330. Fra begrunnelsen hiitsettes:

"I denne sammenheng synes det rimelig at hoteller med en standard som er kvalifisert til betegnelsen turist- og/eller høyfjellshotell grupperes for seg. Disse etablissementene bør også få skjenkebevillinger innenfor de rammer som alkoholloven og sosialdepartementet gir adgang til og som praktiseres i de nærliggende kommuner og landet forøvrig - med enkelte få unntak - for bedrifter av samme standard. "

En slik sondring er alkoholpolitisk motivert og forenlig med alkoholloven §27. Det følger heller ikke av bestemmelsen at skjenketidsbegrensingen må fastsettes i forskrifts form for å være gyldig. Det er tilstrekkelig at begrensingen praktiseres som en generell regel slik Odda kommune har gjort. Lagmannsretten viser til at søknadene for de enkelte bevilligsperioder er behandlet samlet og ut fra en felles norm. Lagmannsretten finner det bevist at de utvidelser som senere er gjort i antallet skjenkesteder som har kunnet holde åpent lengst skyldes at kommunnestyret har funnet at disse har hatt tilstrekkelig hotellstandard.

Lagmannsretten kan heller ikke se at Slakteriet har skjenket øl og vin ut over kl. 2400 i aktsom god tro. Det vises til at kommunestyrevedtakene var klare i sin ordlyd og til at Slakteriet hadde mulighet og plikt til å gjøre seg kjent med disse dersom det er korrekt, slik Slakteriet hevder, at det ikke mottok det brev med løyve som ble sendt. At Slakteriet fikk adgang til å skjenke brennevin til kl. 2400, ga heller ikke selskapet grunn til å tro at bevillingen for øl og vin samtidig ble forlenget til kl. 0100, selv om konkurransehensynet til Hardanger hotell sto sentralt i begrunnelsen. En slik forhåpning fra Slakteriets side måtte i det minste undersøkes med Odda kommune.

Anførselen fra Slakteriet om at kommunen skulle være bundet gjennom passivitet ved at enkelte av kommunerepresentantene og enkelte i administrasjonen var kjent med at øl og vin ble skjenket til kl. 0100, er ikke holdbar. Avgjørelsesmyndigheten tilligger kommunestyret som kollegialt organ.

Lagmannsretten finner at det heller ikke var noe utenforliggende hensyn at enkelte av kommunestyrerepresentantene la vekt på at Slakteriet hadde overtrådt lukningtidsbestemmelsene. Debatten viser at dette hensynet ble tillagt liten vekt i totalvurderingen, og som sådant er overtredelsen relevant å ta hensyn til ved avveiningen av hvilken reaksjon en overtredelse av alkoholloven §83a skal medføre.

Lagmannsretten er kommet til at Odda kommune ikke har begått saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket blir ugyldig.

Slakteriet har mottatt forhåndsvarsel overenstemmende med forvaltningsloven §16. Avgjørelsesmyndigheten tilligger kommunestyret og lagmannsretten finner ikke faktiske holdepunkter for Slakteriets anførsel om at varslingen ikke var tiltenkt å ha noen realitet.

Forvaltningsloven §17 oppstiller krav om at saken "skal være så godt opplyst som mulig". Hensett til de konsekvenser et inndragningsvedtak kan ha for den skjenkeberettigete må det i denne sakstype settes strenge krav til saksutredningen. Lagmannsretten finner at disse kravene er oppfylt. De kritikkverdige forhold ved Slakteriets skjenking var utførlig belyst gjennom brevene fra Vinmonopolet. Slakteriet, ved Frode Vebenstad, var gitt mulighet til å uttale seg, både skriftlig og muntlig. I debatten i kommunestyret kom også de momenter frem som talte i Slakteriets favør. Kommunestyret var oppmerksom på de inngripende konsekvenser som vedtaket kunne ha.

Etter dette er det ikke grunnlag for å anta at kommunestyrerepresentantene har lagt vekt på utenforliggende hensyn eller ikke har vært oppmerksomme på argumenter i Slakteriets favør.

Heller ikke ved avstemmmingen hefter det slike feil at vedtaket blir ugyldig. Riktignok misforsto representanten Eriksen avstemmingsmåten og har av den grunn stemt for et vedtak som han ikke var enig i. Lagmannsretten ser ikke bort fra at dette kan gjelde for noen flere av representantene. Flertallet for den reaksjonen som ble valgt, 30 mot 11, var uansett så stort at dette ikke kan ha hatt betydning for resultatet, jfr prinsippet i forvaltningsloven §41. Lagmannsretten viser til at ordføreren før stemmegivningen hadde klargjort avstemmingsmåten. Etter lagmannsrettens vurdering var det heller ikke noen feil at forslagene ble votert over i den rekkefølge som ordføreren besluttet. Innsigelser mot stemmerekkefølgen ble heller ikke fremsatt.

Lagmannsretten har ingen holdepunkter for at det skjønn som representantene utøvet var vilkårlig, vedtaket fremstår heller ikke som urimelig, og noen adgang til å prøve skjønnsutøvelsen ut over dette har lagmannsretten ikke.

Anken har etter dette ikke ført frem.

Slakteriet må betale saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd idet "særlige omstendigheter" for fritak ikke foreligger. Advokat Heldal har fremsatt et omkostningskrav på samlet kr 117.050,40 hvorav kr 92.000,- er salær. Lagmannsretten finner at kravet ikke overstiger nødvendige omkostninger etter tvistemålsloven §176.

Herredsrettens omkostningsfastsettelse må stadfestes. Lagmannsretten viser til at saken ikke har voldt særlig tvil og til at de andre unntaksalternativer i tvistemålsloven §172 annet ledd ikke er aktuelle. Odda kommune har påstått herredsrettens dom stadfestet og lagmannsretten går ikke inn på hvorvidt det var korrekt av herredsretten å tilkjenne Slakteriet saksomkostninger for endel av saken.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Slakteriet Restaurant A/S kr 117.050,40 - kroneretthundreogsyttentusenogfemti 40/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.