Hopp til innhold

LG-1993-467

Fra Rettspraksis


Instans: Gulating lagmannsrett - Dom
Dato: 1994-04-12
Publisert: LG-1993-00467
Stikkord: Erstatning
Sammendrag:
Saksgang: Midhordland herredsrett nr. 92-00287 A - Gulating lagmannsrett LG-1993-00467 A. Rettskraftig.
Parter: Ankende part: Bernt Kåre Sangolt (Prosessfullmektig: Advokat Svein-Dag Karlstad). Motpart: Norgesfrukt Bergen AS (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Skeie).
Forfatter: Steinar Trovåg, Nils T. Selvik, Johan Chr. Hjorth
Lovhenvisninger: Aksjeloven (1976) §15-1, Tvistemålsloven (1915) §180, Konkursloven (1984) §135


Det ble avsagt slik dom:

Saken gjelder erstatningskrav mot Bernt Kåre Sangolt - heretter benevnt BKS - i medhold av aksjeloven §15-1. Bakgrunnen for tvisten er at firmaet Norgesfrukt Bergen AS - heretter benevnt NB - hadde forretningsforbindelse med firmaet Spar 1000 Sotra AS hvor BKS var eneeier og styreformann.

NB startet opp sin virksomhet i Bergen i november 1988. BKS hadde blitt eneeier av firmaet Spar 1000 Sotra AS fra august 1988. Ved overtakelsen hadde Spar 1000 betydelig gjeld, og da firmaet ble avviklet uformelt høsten 1989, var underbalansen ca 5 millioner kroner. NB hadde i denne tiden betydelige leveranser av frukt og grønnsaker til Spar 1000. Varesalget skjedde på kreditt, men fra slutten av mai 1989 krevde NB kontant oppgjør ved levering. NB har ikke fått oppgjør for tre fakturaer i perioden fra november 1988 til mai 1989. Selskapet krever dekket sitt netto tap med kr 166000 fra BKS.

Det bemerkes ellers at NB i april 1990 begjærte firmaet Spar 1000 Sotra AS konkurs. Konkursbehandlingen ble innstilt i februar 1991 i medhold av konkursloven §135.

Norgesfrukt Bergen AS reiste søksmål for Midhordland herredsrett og krevde dekket sitt tap fra styreformannen. I tvisten var også firmaet Hjelle Bakeri og Konditori saksøker for et tilsvarende erstatningskrav.

Midhordland herredsrett avsa 30. januar 1993 dom med slik domsslutning:

«1. Bernt Kåre Sangolt dømmes til å betale Hjelles Bakeri og Konditori kr 26309 - kronertjuesekstusentrehundreog ni 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent renter p.a. fra 25. mai 1991 og inntil betaling skjer.

2. Bernt Kåre Sangolt dømmes til å betale Norgesfrukt Bergen AS kr 166000 - kroneretthundreogsekstisekstusen - med tillegg av 18 - atten - prosent renter fra 8. februar 1991 og inntil betaling skjer.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

4. Oppfyllelsesfristen for pkt. 1 og 2 er 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne dom.»

Bernt Kåre Sangolt har i rett tid anket herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett når det gjelder ansvaret ilagt ham overfor Norgesfrukt Bergen AS. Anken gjelder herredsrettens bevisvurdering og lovanvendelse.

Ankeforhandling er holdt i Bergen 11. april 1994. Det ble avgitt partsforklaring fra BKS og fra økonomisjef Nils Haustveit i NB. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står i faktisk henseende i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. Bernt Kåre Sangolt har i det vesentlige anført: Han kan ikke holdes ansvarlig for et eventuelt økonomisk tap, idet han etter omstendighetene ikke har utvist uaktsom adferd som styreformann. BKS hadde intet med den daglige driften av forretningen å gjøre. Riktignok er det så at BKS kan bebreides for en rekke overtredelser av aksjeloven. Men i forretningsforholdet til NB er det intet som viser at BKS er å bebreide. NB fikk fra forretningsforbindelsen startet betalt sine fakturaer - om enn noe sent - og i realiteten fikk firmaet greit oppgjør, med unntak av tre fakturaer. Da økonomisjef Haustveit stoppet kredittsalget var mellomværendet 5-600000 kroner. I de følgende måneder ble gjelden til NB betydelig redusert slik at det gjensto vel 200000 kroner. At andre kreditorer ikke fikk tilsvarende gunstig oppgjør, er denne saken uvedkommende. NB har ikke påvist at forretningsforbindelsen burde ha stanset på et tidligere tidspunkt på grunn av Spar 1000s åpenbare generelle betalingsproblemer. Problemene har ikke gått ut over NB.

BKS anfører videre at NB ikke har lidd et tap utover ca kr 30000. Ved beregningen av tapet må det nemlig tas omsyn til at NB har hatt betydelig fortjeneste på omsetningen fra medio november 1988 og fram til avviklingen høsten 1989. Skulle BKS ha innstilt virksomheten i Spar 1000 i november 1988, ville NB gått glipp av tildels betydelige leveranser og inntekter. Tallberegninger fremlagt for lagmannsretten viser at tapet maksimalt kan settes til kr 30000.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Den ankende part frifinnes.

Subsidiært betales erstatning etter rettens skjønn.

2. Den ankende part tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og herredsrett.»

Norgesfrukt Bergen AS har tatt til motmæle og krever herredsrettens dom stadfestet. Herredsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse er korrekt.

Det var klart uaktsomt av BKS å fortsette driften av Spar 1000 fra høsten 1988. Selskapet var insolvent og den tilførte kapital på kr 400000 var åpenbart utilstrekkelig i forhold til den gjeld som allerede var opparbeidet. Det forelå ikke som i avgjørelsen inntatt i Rt-1991-119 noen økonomisk «støtpute» for fortsatt drift. Det var derfor klart uaktsomt av BKS å la forretningen bestille varer på kreditt. BKS satte seg ikke inn i den økonomiske tilstanden som forretningen befant seg i og de åpenbare faresignaler som forelå. Det var overhodet ikke lønnsomhet i driften, verken før eller etter at BKS ble eneeier. Driften gikk daglig med tap.

Det er et faktum at NBs tap er kr 229000. Fratrukket merverdiavgift og historisk bruttofortjeneste er nettotapet kr 166000. Det reelle tapet er trolig noe større, idet bl.a. utkjøring av varene 5 dager i uken skal dekkes av brutto avanse. Også finansutgifter mv skal dekkes av denne avanse.

En kan ikke gi sin tilslutning til motpartens påstand om at det i tapet må gjøres fradrag for den fortjeneste som NB fikk ved de leveranser som tross alt ble betalt. Selv om fortjenesten skulle bli trukket fra, blir denne reduksjon mer enn oppveiet av finanskostnader og andre kostnader som NB hadde.

Norgesfrukt Bergen AS har nedlagt følgende påstand:

«1. Herredsrettens domsslutning pkt. 2 og pkt. 4 stadfestes, dog slik at morarenten fra 1. januar 1994 er 12 % p.a.

2. Ankemotparten tilkjennes erstatning for sakens omkostninger, både for herredsretten og lagmannsretten.»

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentligste slutte seg til herredsrettens begrunnelse. Lagmannsretten vil ellers særlig fremheve følgende forhold:

Da BKS gikk inn som eneeier og styreformann i forretningen Spar 1000 Sotra AS i august 1988, var den økonomiske stilling for forretningen meget bekymringsfull. Det fantes uforfalte regninger for nær en million kroner og ellers tyngende gjeldsansvar. BKS som selv ikke var med i den løpende driften satte seg ikke inn i bedriftens økonomiske stilling, og sørget heller ikke for å få informasjon om utviklingen videre. Tilførselen av ny kapital i august 1988 på ialt kr 400000 var åpenbart utilstrekkelig til å rette opp situasjonen. BKS overholdt ingen av aksjeloven mer formelle regler om meldinger, styremøter, protokollasjon m.m.

Slik stillingen i forretningen var, forelå en overhengende risiko for at vareleverandørene ville bli påført tap. BKS pliktet i en slik situasjon å ta relevante forholdsregler i forhold til hver enkelt leverandør, eventuelt avvikle forretningen ved oppbud e.l.

NB var som nevnt et firma som startet opp i november 1988 i Bergensområdet. Det tok en del tid før ledelsen i selskapet ble kjent med varemottakers svake økonomi, og det endte med at det ble forlangt kontant oppgjør for hver leveranse.

Lagmannsretten er kommet til at BKS har utvist slik uaktsomhet som fremgår av aksjeloven §15-1, ved at han som styreformann unnlot å gripe inn i en situasjon som åpenbart medførte fare for tap for forretningens leverandører, også NB.

NB har ikke fått oppgjør for 3 fakturaer og har beregnet sitt tap til kr 166000. Motparten har i og for seg ikke bestridt beløpets størrelse, men hevder at det økonomiske mellomværendet mellom firmaene har ført til at NB har fått en fortjeneste ved leveranser i perioden som NB ikke ville ha fått dersom Spar 1000 hadde innstilt i november 1988. Denne fortjeneste som er oppebåret av NB må fratrekkes tapet på kr 166000. Tapet blir da i underkant av kr 30000.

Lagmannsretten kan ikke dele det synspunkt som den ankende part gjør gjeldende. NB har lidt et økonomisk tap ved ikke å ha fått betaling for de tre fakturaer på minst kr 166000. En kan ikke uten videre trekke inn oppgjør for andre leveranser for å bruke avansen som «kompensasjon» for tapet. I denne forbindelse bemerkes at avansen selvsagt skal dekke en rekke utgifter for leverandøren, så som transport, finanskostnader, kontorutgifter. Nettofortjenesten ved de salg hvor det er foretatt oppgjør, må nødvendigvis være vesentlig lavere enn de 13 % som bruttofortjenesten er oppgitt til.

Det foreligger ingen opplysninger om at Sangolt vinteren og våren 1989 foretok seg noe for å hindre at kreditorene ble påført tap. Driften gikk fortsatt med daglige og betydelige underskudd, uten at noe ble foretatt.

Det er likevel på det rene at NB i løpet av første halvår 1989 fikk redusert sitt tilgodehavende, i motsetning til de fleste andre kreditorer. Dette hang sammen med aktiv pågang fra NBs side, samtidig som forretningen var meget avhengig av NBs varer for i det hele tatt å kunne fortsette driften. Lagmannsretten kan ikke se at dette forholdet er av betydning. NB ble under enhver omstendighet påført et tap ved at BKS lot driften fortsette etter at det høsten 1988 var på det rene at forretningen var klart insolvent. I denne forbindelse minnes om at forretningsforholdet mellom partene først tok til medio november 1988.

Anken har vært forgjeves og etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør BKS erstatte motpartens omkostninger for lagmannsretten. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som kan frita for omkostningsansvaret. Advokat Skeie har oppgitt kostnadene til kr 23000 i salær. Oppgaven legges til grunn. Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom punktene 2 og 4 stadfestes, dog slik at morarenten skal være 12 % fra 1. januar 1994.

2. Bernt Kåre Sangolt tilpliktes å betale Norgesfrukt Bergen AS 23000 - tjuetretusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.

Oppfyllelsesfristen er to - 2 - uker fra forkynnelse av dommen.