LG-1995-1308
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-11 |
| Publisert: | LG-1995-01308 |
| Stikkord: | Skifterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen namsrett Nr. 94-01359 - Gulating lagmannsrett LG-1995-01308 K Påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg - HR-1996-00096 K - kjæremålet forkastet. |
| Parter: | KJÆRENDE PART: Olaf Inge Jacobsen (Prosessfullmektig: Advokat Helge Wesenberg, Bergen). KJÆREMOTPART: 1. Christian Malvin Jacobsen 2. Bernhard Henrik Jacobsen (Prosessfullmektig: Advokat Berit Moldskred Mo, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Trovåg, Lagdommer Romarheim, Lagdommer Selvik |
| Lovhenvisninger: | Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Skifteloven (1930), §1, Sameigelova (1965) |
Saken gjelder oppløsning av sameie i medhold av sameieloven §15 annet ledd. Det påståtte sameiet omfatter eiendommene Strandgt. 14 i Bergen og Hjeltavik i Fana/Bergen. Sakens parter er søsken. Eiendommene har tilhørt deres foreldre - Sofie Seim Jacobsen, d. 3. desember 1980, i uskifte med hennes tidligere avdøde ektefelle Christian Marius Jacobsen, d. 21. september 1941. Boet er ikke formelt skiftet. Etter krav fra Christian Malvin Jacobsen og Bernhard Henrik Jacobsen avsa Bergen namsrett 16. oktober 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. I medhold av lov om sameige §15 annet ledd oppløses sameiet i eiendommene Strandgt. 14 (Fortunen 3), gnr. 165 bnr. 21 i Bergen og Hjeltavik, gnr. 98, bnr. 35, 54 og 78 i Bergen ved tvangssalg etter reglene i lov om tvangsfullbyrdelse av 26. juni 92 nr. 86 kapittel 11.
2. I saksomkostninger betaler Olaf Inge Jacobsen og Inger Sofie Onarheim som solidarisk ansvarlige, til Christian Malvin Jacobsen og Bernhard Henrik Jacobsen kr 28500,- - kronertjueåttetusenfemhundre -.
Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet og sakens nærmere sammenheng framgår av namsrettens kjennelse som lagmannsretten henviser til.
Olaf Inge Jacobsen har ved sin prosessfullmektig, advokat Wesenberg, påkjært kjennelsen til lagmannsretten.
Det hevdes at namsrettens kjennelse beror på lovanvendelsesfeil når sameieloven §15 er gitt anvendelse. Namsretten har også lagt delvis uriktig faktum til grunn for sin avgjørelse.
Kjæreparten hevder at namsretten i utgangspunktet tilkjennegir en korrekt rettslig problemstilling. Dersom lagmannsretten kommer til at boet etter Sofie Seim Jacobsen og tidligere avdøde ektefelle ikke er skiftet, foreligger det et dødsbo som fortsatt er under skiftebehandling. Som namsretten selv angir foreligger i så fall et bundet sameie, dvs. en sameieform hvor sameieloven regler ikke er anvendelige, jfr. sameieloven §1. De "særlige regler" som foreligger til fortrengsel for sameieloven regler, er selvsagt skifteloven regler om dødsboskifte.
Uskifteboet etter Sofie Seim Jacobsen er ikke skiftet verken formelt eller reelt. Kjærende part bestrider namsrettens argumentasjon om at dersom et dødsbo forblir uskiftet over tid, kombinert med passivitet fra alle/en del av arvingene, glir boets gjenstander etterhvert over i et tingsrettslig sameie. En slik forståelse er i strid med sameieloven §1 og også med bestående rettstilstand, jfr. Rt-1963-102. Det vises ellers til Falkanger tingsrett 1993 109.
Namsretten har ikke påvist faktiske omstendigheter som skulle tilsi at skifte faktisk har funnet sted. Namsretten synes å ha lagt avgjørende vekt på tidsmomentet og at den kjærende part angivelig skal ha forestått driften av eiendommen Strandgt. 14 uten at øvrige søsken har fått innsyn i driften. Kjærende part mener at slike momenter bare kan tillegges relevans dersom tidsforbruk og driftsform tilkjennegir at skifte reelt har funnet sted. Tiden i seg selv er ikke tilstrekkelig til å anse boet å være overgått til fritt sameie. Det forhold at en av søsknene har overlatt sin arvelodd til Bernhard og Olaf Jacobsen for en million kroner har ingen særlig betydning for sameiespørsmålet. Formell overskjøtning av hennes andel i eiendommene har ikke funnet sted. Det er riktig at Bergen ligningskontor sluttet å ligne boet som sådant i 1990.Det er den kjærende part alene som er lignet for Strandgt. 14. Dette tilsier at det i alle fall ikke foreligger et sameie.
Kjærende part gjør også gjeldende at namsretten tar feil når den er kommet til at sameieloven regler om tvangsoppløsning er anvendelig. Det hevdes at de innsigelser som er reist bør gjøre det betenkelig å bruke untaksbestemmelsen i §15. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Begjæring om tvangssalg av 23. september 1994 tas ikke til følge.
2. Kjærende part tilkjennes sakens omkostninger for Bergen namsrett og Gulating lagmannsrett."
Christian Malvin Jacobsen og Bernhard Henrik Jacobsen har ved sin prosessfullmektig, advokat Moldskred Mo, tatt til motmæle og påstår namsrettens kjennelse stadfestet. Kjæremotpartene er enig i namsrettens bevisvurdering og rettslige vurdering som det vises til. De har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse i sak 94-01359 D stadfestes.
2. Kjæremotpartene tilkjennes sakens omkostninger for namsrett og lagmannsrett."
Lagmannsretten har i eget skriv til prosessfullmektigene meddelt at saken er klar for avgjørelse. Ytterligere prosesskrift er ikke innkommet.
Lagmannsretten er kommet til at namsrettens kjennelse blir å stadfeste og kan i det alt vesentlige tiltre namsrettens begrunnelse. Det kan ikke sees at kjæremålet tar opp faktiske eller rettslige spørsmål som er ikke er overveiet ved namsrettens avgjørelse. Lagmannsretten finner grunn til å understreke at det siden 1989, da begjæring om oppløsning etter sameieloven regler ble avslått av namsretten fordi retten ikke fant det godtgjort at boet var skiftet, ikke kan sees opplyst å ha vært gjort noe vesentlig for å skifte etter foreldrene. Dette antas i særlig grad å ha sammenheng med kjærende parts reelt sett dominerende innflytelse. Reelle hensyn taler i et så vidt særegent tilfelle som det foreliggende for at den konkludente passivitet - særlig fra kjærende parts side - til at midlene etter hvert må sies å gå over til et fritt sameie som omfattes av sameieloven regler. Lagmannsretten peker på at det dreier seg om vesentlige verdier i form av to faste eiendommer. Partene synes gjennom de senere år også å ha innrettet seg slik at det ikke vil kunne finne sted noe ordinært skifteoppgjør av foreldrenes midler av de to eiendommer.
Etter en totalvurdering av de faktiske omstendigheter som foreligger i saken er lagmannsretten som nevnt kommet til at de beste grunner taler for at eiendommene er gått over til partene i fritt sameie etter de brøker som er angitt av namsretten og som for øvrig ikke er bestridt av noen. Anførselen om at det er betenkelig å benytte sameieloven §15 kan ikke anses holdbar i saken.
Kjæremålet har ikke ført fram. Kjæremotpartene har krevd seg tilkjent saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ikke slike særlige omstendigheter som bør frita for omkostningsansvaret. Omkostningsoppgave er ikke innlevert. I medhold av tvistemålsloven §176 finnes omkostningsansvaret passende å kunne settes til kr 2000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Namsrettens kjennelse i sak 94-01359 D stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Olaf Inge Jacobsen å betale til Christian Malvin Jacobsen og Bernhard Henrik Jacobsen kr 2000,- - kronertotusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.