LG-1995-315
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-13 |
| Publisert: | LG-1995-00315 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandnes herredsrett Nr. 94-00154 a/04 - Gulating lagmannsrett LG-1995-00315 |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Odd Netteland, Stavanger) Motpart: X kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: H.r. advokat Gunnar Holdt-Aanensen, Stavanger) |
| Forfatter: | Lagdommer Pedersen Ekstraordinær lagdommer Danielsen Sorenskriver Labråthen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §42, Ligningsloven (1980) §10-2, §10-4, Skatteloven (1911) §42, §43, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder spørsmålet om den ankende part, A, som er ansatt ved Y fylkesskattekontor kan sies å ha drevet virksomhet i skatterettslig forstand ved å ha kjøpt inn og videresolgt bruktbiler. Det var også en sak om beskatning av salg om tomter, men den er ikke med i den foreliggende sak. A nedla slik påstand for herredsretten:
"1. Ligningen i vedtak sendt skatteyter 01. september 1993 i sak nr. 8262 3069/93 i overligningsnemnda i X kommune oppheves og henvises til ny behandling slik at det ved den nye behandlingen legges til grunn
a). at kjøp og salg av biler for inntektsåret 1985 ikke medfører skatteplikt.
b). at kjøp og salg av de biler som ble innkjøpt til privat bruk og som de facto kun ble benyttet til privat bruk, ikke medfører skatteplikt.
c). at det gis fullt fradrag for dokumentert tap ved salg - kr 8000,-.
d). at det gis fullt fradrag for dokumenterte registreringsutgifter - kr 27730,-.
e). at det gis fullt fradrag for sannsynliggjorte utgifter til Tysklandsreise i 1985 - kr 13000,-.
f). at beskatning av fri bil bortfaller.
g). at anvendelse av 60 % tilleggsskatt bortfaller.
2. X kommune tilpliktes å dekke sakens omkostninger."
Sandnes herredsrett avsa 30/11-94 dom med slik domsslutning:
"1. Ligningen av A oppheves for 1988 forsåvidt angår næringsinntekten og henvises til ny behandling.
Ved den nye ligning legges til grunn at A tilkommer fradrag med kr 8000,- - kroner åttetusen - for tap ved salg av en Opel Ascona.
2. Forøvrig frifinnes X kommune.
3. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler A saksomkostninger til X kommune med kr 37400,- - kroner trettisjutusenfirehundre -."
Ved anke av 2/2-95 har A ved adv. Netteland bragt saken inn for Gulating lagmannsrett fullt ut for 1985 samt for alle årene når det gjelder fordel av privat bruk av firmabil og for årene 1985 til 89 når det gjelder tilleggsskatt.
Gulating lagmannsrett holdt ankeforhandling i Stavanger 8-9. februar 1996. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Om saksforholdet og hva som ble gjort gjeldende for herredsretten vises for øvrig til herredsrettens domsgrunner.
Ankende part, A, ved adv. Netteland gjør i hovedtrekk gjeldende:
Hovedpoengene i denne sak er om det er rettslig grunnlag for å beskatte kjøp og bytte av biler i 1985 og subsidiært om dette er vurdert for høyt. Videre er det spørsmål om det er grunnlag for å beregne inntektstillegg for kr 5000,- pr. år for de angitte fordeler. Prejudisielt må retten ta stilling til om det foreligger næringsvirksomhet og om ankende part har oppfylt bevisbyrden for at det er tatt lavere pris enn det som er lagt til grunn. Videre må vurderes om vilkårene i ligningsloven §10-2 jfr. §10-4 er tilstede og om det er grunnlag for å bruke skatteloven §43 annet ledd.
Ligningsmyndighetene har bevisbyrden for at det foreligger næringsvirksomhet i 1985 og for at det er grunnlag for 60 % tillegg.
A er en skatteetatsmann i full jobb. Han har et naivt forhold til å vise seg frem i en fin bil. Han hadde ingen kompetanse på bil og ingen fagutdanning. Han handlet ikke ut fra ønsket om egen vinning i 1985. Når saken kommer opp får den et uberettiget omfang. A blir beskyldt for ikke å skille mellom private biler og biler for omsetning. Han har hele tiden full oversikt. A oppfyller alle vilkårene som det er grunnlag for å stille med bakgrunn i Rt-1985-319 (Ringnesdommen). Det gjelder både aktivitet, omfang, varighet, virksomhetens økonomiske karakter, og forholdet til utgiftssiden. Retten må se på status i 1985 som har lite med de øvrige år å gjøre. Det er spørsmål om når virksomheten starter. Da han solgte en bil han hadde hentet i Tyskland var det etter en privat vurdering knyttet til hustruens allergi. Noen virksomhet ble ikke påbegynt i 1985 og det er ikke grunnlag for å bruke de påfølgende år som grunnlag for beskatning i dette året. A måtte dessuten ta mellomlegg på de 12 bilene som var aktuelle i 1986 og disposisjonene har da ikke karakter av virksomhet. I 1987 ble det ikke omsatt noen biler. Hans disposisjoner i de senere år viser heller ikke virksomhet i relasjon til 1985. Denne saken mangler alt som skal til for å bruke skatteloven §43 annet ledd. Det er utelukkende tale om private biler. A har ikke utsalg og telefon knyttet til virksomheten og han har ikke foretatt bearbeidelse eller ombygging. Han har således ikke tilført bilene noe som helst. Han brukte rubrikkannonser - markedet og det han drev med har ikke karakter av næringsvirksomhet som i Ringnesdommen. Et slikt salg gjennom rubrikkannonser som han drev var ikke egnet til å gi overskudd. Markedet har satt sine priser og bilene selges uten garanti.
Den bevisbyrden som gjelder er ikke oppfylt i overligningsnemnda. Det er fastsatt for lave kostnader til bruk av egen bil i strid med gjeldende rett.
Det er feil rettsanvendelse å bruke skatteloven §42 første ledd, jfr. Dommer, uttalelser i skattesaker mv. 1986 578 flg. For 1985 gjelder skatteloven §43 annet ledd, litra a for kjøp og innbytte av private biler. Hvis det foreligger skatteplikt må 1985 uansett holdes utenfor. Det må dessuten tas hensyn til de faktiske utgiftene i 1985. Det er ikke grunnlag for inntektstillegg på kr 5000,-. Det er tale om kapitalutgifter for A privat. Han har ikke hatt fradrag for utgifter knyttet til bilsalget og han har ikke hatt fri bil. I 1987 hadde han bare sin private bil. Det foreligger en prisreduksjon i markedet og det må påligge ligningsmyndighetene å ta hensyn til det. Det er ikke grunnlag for inntektstillegg.
Når det gjelder spørsmålet om tilleggsskatt etter ligningsloven §10-2 jfr. §10-4 må utgangspunktet være at hvert år må vurderes for seg. Skattemyndigheten må ha bevisbyrder. Skattespørsmålet er kommet opp som ett forhold og det er da ikke gjentagelse. Hvert av årene må vurderes for seg og i 1987 var det ingen virksomhet. Bare i 2 år er det positivt resultat. Lagmannsretten må bygge på at A ikke har opptådt forsettlig eller grovt uaktsomt. A baserte seg på skatteloven §42 og §43. Han erkjenner uaktsomhet og at vilkårene for 30% straffeskatt er tilstede. Han har krav på en objektiv bedømmelse og det er ikke riktig å konkludere med grov uaktsomhet. A finner seg i at han blir møtt med sin ligningsmessige erfaring. Han burde gitt opplysninger om bilene som var videresolgt. Det må komme ham til gode at virksomheten var kjent ved ligningskontoret. Han skjulte ikke forholdet. Regelforståelsen var også i samsvar med praksis, jfr. dom i Dalane herredsrett. Han har erkjent uaktsomhet og har fått lønnen redusert med 3 lønnstrinn som vil gi 120000 i lønnstap over en 5 årsperiode. Dette skulle vært lagt frem for overligningsnemnda. Det er ikke grov uaktsomhet på grensen til forsett. Den ankende part ved adv. Netteland nedlegger slik påstand:
"1. Inntekten for A vedrørende inntektsåret 1985 oppheves. Ved en ny ligning legges til grunn at gevinst vedrørende kjøp og salg av privatbiler med kr 41000,- bortfaller.
Subsidiært innrømmes A inntektsfradrag for 1985 på kr 13000,- og dokumentert registreringsomkostninger kr 8000,-.
2. fordel privat bruk av firmabil fastsatt til kr 5000,- pr. år for inntektsårene 1985 til og med 1991 bortfaller.
3. Ilagt tilleggsskatt inntektsåret 1985 bortfaller, subsidiært nedsettes til 30%.
4. Tilleggsskatt innteksåret 1986 til 1989 fastsettes til maksimalt 30%.
5. Ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett. For herredsretten bærer hver av partene sine omkostninger."
Ankemotparten, X kommune ved ordføreren, ved adv. HoldtAanensen gjør i hovedtrekk gjeldende:
Ligningsmyndighetenes bevisbyrde er bare knyttet til faktum i saken og det er ikke uenighet om det. Behandlingen av skattesaken bygger helt på opplysninger fra A slik at det ikke kommer inn noen vurderingsfaktor. Det er den rettslige vurdering som er forskjellig. Det kreves opphevelse av deler av overligningsnemndas vedtak og det må da foreligge feil rettsanvendelse i overligningsnemnda, men 3 ligningsinstanser har vurdert saken.
Det anføres feil rettsanvendelse. Det er lagt til grunn at det er drevet en sammenhengende virksomhet fra 1985 til 1991, men selv om en vurderer 1985 isolert er omfanget så stort at det er skattepliktig virksomhet. Virksomhetsbegrepet er ikke lovbestemt, men det er utkrystallisert i praksis. Det er riktig som fastslått av herredsretten at det er næringsvirksomhet hvis det foreligger en aktivitet som tar sikte på en viss varighet og omfang, er egnet til å gi overskudd og drives for skattyterens regning og risiko. Det må foretas en samlet vurdering av momentene jfr. også Rt-1985-319. Det må legges til grunn at virksomheten har vært drevet i 7 år sammenhengende inkludert 1985 og 1987. Det ble drevet virksomhet i 87 selv om det ikke var overskudd. Selv om en vurderer 1985 isolert er omfanget så stort at det er tale om skattepliktig virksomhet. At A har kjøpt biler for å prøve dem er ikke avgjørende når det skjer i et slikt omfang at det må regnes som økonomisk virksomhet. Det er på det rene at virksomheten er egnet til å gi overskudd og det er på det rene at den også ga slikt overskudd. Det er mange som driver bruktbilhandel som bierverv. Bruttofortjenesten er klart høyere enn utgiftene. Det er heller ikke sannsynlig at utgiftene har oversteget de skjønnsmessige fastsatte utgifter på kr 2000,- slik det er påstått av A. Ligningsmyndighetene måtte utøve skjønn siden A ikke kom med dokumentasjoner. Det er tatt hensyn til forholdene, men det er ikke grunnlag for å trekke ut enkelttilfelle. Skjønnet kan ikke angripes. De kr 5000,- som er plusset på inntekten gjelder fordel vunnet ved bruk av omsetningsgjenstander. Hvis en bilforhandler ikke har en spesifikk privat bil, men bruker forskjellige biler vil han bli skattlagt for fordel ved bruk av virksomhetens biler. A har brukt biler som kapitalgode i 7 år. Det er grunnlag for tilleggsskatt som det fremgår av overlingningsnemndas vedtak. A har vært inne på spørsmålet om skatteplikt, men bygger på dommen i Dalane herredsrett som klart ikke kan brukes. A har et yrke hvor han daglig konfererer med ligningsmyndighetene, men det benyttes ikke her. I stedet har han støttet seg til et spinkelt grunnlag. Forsett kan ikke utelukkes.
Disiplinærsaken mot A har ikke betydning i den foreliggende sak. Han bebreides for ikke å ha bragt saken frem for overligningsnemnda som ville behandlet saken med diskresjon. Den publisitet som har oppstått om saken skyldes søksmålet. Ankemotparten nedlegger slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. X kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten kommer til det samme resultat som herredsretten i den utstrekning dommen er påanket. Lagmannsretten kan i hovedtrekk slutte seg til herredsrettens begrunnelse. Den sentrale problemstilling i saken er om A kan sies å ha drevet virksomhet i henhold til skatteloven §42 første ledd som etter lagmannsrettens vurdering må være den riktige bestemmelse. Det er nok at fordelen vunnet ved virksomheten er leilighetsvis og det er således ikke noen betingelse at det er en sentral virksomhet for skattyteren. Det avgjørende slik lagmannsretten ser det er hvordan virksomheten objektivt sett fremtrer.
For at det skal være virksomhet må det en driver med ha en viss varighet, et visst omfang, være egnet til å gi overskudd etter en objektiv vurdering og drives for skattyterens regning og risiko. A kan ikke ved å henvise til at biler er kjøpt inn fordi han likte å vise seg frem i fine biler unngå beskatning når virksomheten etter en samlet vurdering har et innhold og omfang som rammes av virksomhetsbegrepet. Med det omfang omsetningen av biler har hatt er det ikke grunnlag for å anvende skatteloven §43 annet ledd pkt. a. Om virksomheten er egnet til å gi overskudd må bero på en objektiv vurdering. Hvis en driver virksomhet som er egnet til å gi overskudd, kan en ikke bli fri skatteansvaret ved å henvise til sin mangelfulle kompetanse eller uegnede måter å drive på. I denne saken er det en bruttofortjeneste på kr 201700,- og nettofortjeneste på kr 109700,-. For lagmannsretten er det bare skatten for 1985 som bestrides av skattyter. Lagmannsretten finner imidlertid at skatten for dette året ikke kan settes i en særstilling. Etter lagmannsrettens vurdering har den virksomheten som er utøvet et slikt helhetlig preg at det er riktig å se perioden under ett. Lagmannsretten finner således også at heller ikke 1987 kan settes i en særstilling selv om det det året var en nokså ubetydelig virksomhet. Det er naturlig med slike variasjoner i en virksomhet av det omfang det her er tale om hvor det er små marginer. Virksomheten fortsatte også i 1988. For 1985 var det dessuten i følge As egne opplysninger anskaffet 8 biler og solgt 7 av disse og det underbygger at det året ikke kan settes i en særstilling. Lagmannsretten legger til grunn at varigheten kan være et moment ved vurderingen av om det er virksomhet. På bakgrunn av omfanget og varigheten må vilkåret for beskatning være tilstede her. Lagmannsretten finner at det for 1985 ikke kan se bort fra den senere omsetning idet den også kaster lys over virksomhet som ble drevet i 1985. Hvis en starter opp en virksomhet med tanke på å drive i ubestemt tid, men avslutter virksomheten etter ett år vil det klart være virksomhet. Det er da ikke noe grunnlag for å sette 1985 i en særstilling når virksomheten fortsatte i hovedtrekk på samme måte. Det er ikke grunnlag for at man på denne måten kan ha et "prøveår" hvor man ikke beskattes selv om man fortsetter med virksomhet flere år fremover.
A har også anket over at ligningsmyndighetene skjønnsmessig har fastsatt fordelsbeskatning for bruk av bil med kr 5000 pr. år. for perioden 1985-1991. Det gjelder bruk av omsetningsgjenstand i næring. Lagmannsretten finner at det er grunnlag for et slikt tillegg. Selve verdsettelsen er ikke bestridt. Lagmannsretten finner at det er grunnlag for beskatning når A har brukt biler knyttet til virksomheten til privat kjøring. Det er en fordel A har oppnådd ved å bruke bilene knyttet til virksomheten mot bare å dekke de løpende utgifter til drivstoff m.v. Med den tilgang på biler han har hatt har det hele tiden vært en bil som kunne brukes før den ble solgt videre. Det er ikke grunnlag for å anta at hans bruk har redusert salgsprisen på bilene ved den utskiftning han har hatt av disse.
Lagmannsretten finner som herredsretten at det er grunnlag for 60% tilleggsskatt for årene fra 1985 til 91, jfr. ligningsloven §10-2. Det er tale om en graverende overtredelse av skattelovgivningen fra en person med god kunnskap til reglene. Det er ganske betydelige beløp som er unndratt beskatning. Med hans grundige kjennskap til skattelovgivningen er det grov uaktsomhet uten videre å legge til grunn at hans virksomhet er skattefri. Han har drevet en meget aktiv virksomhet ved kjøp og salg og det er klart uholdbart å basere skattefriheten på dommen fra Dalane herredsrett i Utv. 1982 41. I beste fall måtte han forstå at spørsmålet var meget tvilsomt og da burde han tatt det opp med skattemyndighetene før han begynte virksomheten. Han fortalte selv om bilsalgene til ligningsmyndighetene, men det var først etter at han var kommet søkelyset i forbindelse med oppgjøret for tomtesalg slik at det var påregnelig at hans skatteforhold ville bli undersøkt nærmere.
Lagmannsretten finner at den disiplinære straffen A har fått ved Oslo byretts dom av 2/2-95 ikke kan tillegges betydning ved fastsettelsen av tilleggsskatten. Selv om "bilsaken" ved siden av den parallelle saken om tomtebeskatning var grunnlaget for ordensstraffen kan ikke lagmannsretten se at disse forholdene kan medføre noe reduksjon i skatten. Det er helt andre hensyn som ligger bak ordenssstraffen.
A har ikke påvist noe faktisk og rettslig grunnlag som er egnet til å gi medhold i den subsidiære påstnad under pkt. 1. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at herredsrettens domsslutning må stadfestes. Anken fører således ikke frem og lagmannsretten finner at den ankende part må bære saksomkostningene for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd idet lagmannsretten ikke finner at det foreligger særlige grunner som taler for å frita den ankende part fra å betale saksomkostningene. Adv. Holdt-Aanensen har levert omkostnings- oppgave på kr 32000,-. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse. Herredsrettens dom blir således stadfestet i den utstrekning den er påanket.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. Sandnes herredsretts dom stadfestes i den utstrekning den er påanket.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til X kommune innen 2 - to - uker kr 32000, - - kronertrettitotusen 00/100.