LG-1995-344
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-12-14 |
| Publisert: | LG-1995-00344 |
| Stikkord: | Fritaking fra militærtjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 94-02109 A/02 - Gulating lagmannsrett LG-1995-00344 A. |
| Parter: | ANKENDE PART: Staten v/Justisdepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. (Prosessfullmektig: H.r.advokat Per Hagelien v/advokat Halfdan Mellbye, Bergen). MOTPART: A, Bergen (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Grimelund, Jordal, Rasmussen, Dalheim og Rundhovde v/advokatfullmektig Cathrine Grimelund, Bergen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Foss, Lagdommer Vestrheim, Lagdommer Midtgaard |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, Grunnloven (1814), Militærnekterloven (1965), LOV-1990-06-22-42 |
Saken gjelder spørsmålet om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
A, som er født xx.xx.1975, møtte til sesjon i juni 1993. Ved brev av 10. august 1993 søkte han om fritak fra militærtjeneste. Han begrunnet blant annet søknaden med at han var imot militæret, krig og bruk av vold generelt, og at han i utgangspunktet var pasifist. Han forbeholdt seg imidlertid retten til å gjøre det nødvendige i nødverge for å beskytte seg eller sine nærmeste. Dessuten anførte han at han var imot bruk av atom-, kjemiske- og bakteriologiske våpen.
Den 14. april 1994 ble A avhørt ved Fyllingsdalen politistasjon. Av forklaringen fremgår blant annet at det skal veldig mye til før han kunne tenke seg å delta i væpnet kamp, men at han kunne delta i væpnet kamp dersom det kunne reddet verden, for eksempel jødene som ble drept under krigen. Videre at andre som vil avtjene verneplikt kan få gjøre det, men at en må kunne velge. Han fremholdt at det norske forsvaret burde nedlegges, men at betingelsene for dette også er at andre land legger ned sine forsvar. Det er ikke realistisk å legge ned forsvaret slik det er i dag, siden andre land da ville komme og ta Norge. Slik situasjonen er bør Norge ha et forsvar.
Justisdepartementet besluttet den 26. juli 1994 å avslå A s søknad om fritaking for militærtjeneste. Departementet har vist til politiforklaringen og begrunnet avslaget med det forhold at A ikke tar avstand fra bruk av militære kampmidler på et prinsipielt pasifistisk grunnlag, siden han bare for eget vedkommende reserverer seg mot bruk av militære kampmidler, og forutsetter at andre fyller den oppgave han selv ikke er villig til å utføre.
Staten v/Justisdepartementet reiste sak for Bergen byrett ved stevning av 30. september 1994, med påstand om at vilkårene for fritak ikke var til stede. Ved tilsvar av 4. november 1994 nedla A påstand om at vilkårene for fritak var til stede. Bergen byrett avsa den 24. januar 1995 dom med slik slutning:
"Vilkårene for å frita A, født xx.xx.75, for militærtjeneste etter §1 i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, er til stede."
Under hovedforhandlingen for byretten presiserte A sine utsagn på visse punkter. Blant annet presiserte han at han med væpnet kamp i forbindelse med sin uttalelse om å kunne delta dersom det kunne redde verden, at han ikke mente organisert krigføring under kommando, men at han under gitte forutsetninger, hvor det f.eks. gjaldt fremme av demokratiet på bekostning av diktatur, kunne tenke seg å samhandle med personer som står ham nært. Dessuten gjorde han gjeldende at hans politiforklaring var ufullstendig med hensyn til spørsmålet om det norske forsvaret bør nedlegges. Etter hans oppfatning er krig naturgitt, og tilstrekkelig mange personer vil melde seg til det norske forsvaret. Sett fra samfunnets synspunkt ville det være galt å nedlegge forsvaret, så lenge andre land har slike forsvar og vil kunne angripe Norge. Personlig stilte han seg utenfor det eksisterende samfunn, som han oppfattet som et eksisterende onde. Byretten fant, på bakgrunn av uttalelsene med presiseringer, at vilkårene for fritak for militærtjeneste var til stede.
Staten v/Justisdepartementet har rettidig påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Ankeforhandling ble avholdt i Bergen tinghus den 16. november 1995. A ga forklaring, og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for byretten.
Den ankende part, Staten v/Justisdepartementet, har i hovedsak anført:
Militærnekterloven §1 må tolkes på bakgrunn av Grunnloven bestemmelse om enhver borgers verneplikt. Det må derfor sterke grunner til for fritak. Det stilles krav til overbevisningens innhold, som må være sterkere enn den alminnelig motvilje mot å ta liv. Dessuten stilles det krav til overbevisningens fasthet og styrke.
As overbevisning har hverken det nødvendige innhold, fasthet eller styrke. Det er overbevisningens innhold, fasthet og styrke på domstidspunktet som er avgjørende. Når det gjelder innhold, er det spørsmål om å akseptere et for sterkt innslag av vold. Det er akseptabelt å ty til vold i enkelte situasjoner. Det avgjørende er om det å ty til våpen medfører at en unngår at flere liv går tapt enn de som ofres. Det er vist til Rt-1976-1157. A har en mer politisk betont innstilling til spørsmålet. A er positivt innstilt til forsvaret, men mot å ta liv selv. Han vil med andre ord selv slippe, men lar de andre gjøre jobben.
As holdning er sterkt preget av autoritetsmotstand og samfunnskritikk, dog noe nedtonet i forklaringen for lagmannsretten. Hans uttalelser er uklare, blant annet i spørsmålet til hvor langt han selv/andre bør gå. Det må foretas en helhetsvurdering. De uklarheter som hefter ved hans forklaring og det forhold at forklaringen er endret under veis, svekker argumentasjonskraften. Det anføres at det offentlige bare har bevisbyrden når retten er i absolutt tvil. Det må foretas en mer fri bevisvurdering hvor det mest sannsynlige legges til grunn.
Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita A, født xx.xx.1975, for militærtjeneste i medhold av 19. mars 1965 nr. 3, er ikke tilstede."
Ankemotparten, A, har i hovedsak anført:
As overbevisning er etisk og moralsk motivert, og har den tilstrekkelige fasthet og styrke. Det fremgår av søknaden at han er imot krig og vold generelt. Han kommer i alvorlig konflikt med seg selv dersom han må ta liv. Denne overbevisning har han hatt helt fra barndommen. Det har skjedd endringer under veis, men hans standpunkt i dag er gjennomtenkt og preget av buddhismen. Det er helt uakseptabelt for ham selv å avtjene verneplikt, men han aksepterer at andre gjør det. Det er utenfor lovens krav at han skal være imot militæret. Hans reservasjon i nødsituasjoner er godtatt i henhold til loven. Det må foretas en helhetsvurdering.
A har nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita A for militærtjeneste etter §1 i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er til stede."
Lagmannsretten er kommet til at anken fører frem.
Spørsmålet om A skal fritas for militærtjeneste, blir å avgjøre på bakgrunn av militærnekterloven §1, slik bestemmelsen lyder og skal forstås etter endring ved lov av 22. juni 1990 nr. 42. Det må således vurderes både om innholdet i den overbevisning A nå gjør gjeldende å ha, fyller vilkårene i nevnte bestemmelse, og om hans overbevisning har den dybde, styrke og fasthet som etter praksis kreves for at betingelsene for fritak skal anses å foreligge. Vurderingen av disse to hovedspørsmål vil i noen grad kunne gripe inn i hverandre.
Lagmannsretten er i sterk tvil om hvorvidt A har en overbevisning med et slikt innhold at han skal fritas for militærtjeneste. Han aksepterer at Norge har et forsvar, siden det er urealistisk å nedlegge forsvaret i Norge dersom andre land ikke gjør det samme. Krig er ifølge A naturgitt fordi krig utrydder endel mennesker slik at det blir mat for alle. Opphør av krig vil følgelig medføre naturkatastrofe. Han mener at det også er naturgitt at tilstrekkelig mange vil melde seg til krigshandling i en krigssituasjon. Således reserverer han seg bare for egen del. Han er villig til å bruke vold/våpen i en nødsituasjon, men lagmannsretten er i tvil om hans reservasjon ligger innenfor det akseptable. Således fremholdt han i politiavhør at det skulle veldig mye til for at han kunne tenke seg å delta i væpnet kamp, og nevnte at han kunne tenke seg å delta i slike handlinger dersom det kunne redde verden, f.eks. jødene under andre verdenskrig. Utsagnet ble presisert i byretten dithen at han ikke hadde ment krigføring under kommando, men snarere samhandling med personer som sto ham nært for å fremme demokratiet på bekostning av diktatur. I lagmannsretten presiserte han uttalelsen om jødene ytterligere dithen at han ville ha likvidert Hitler og/eller Stalin. På spørsmål i lagmannsretten om hvordan han ville forholde seg til et diktatur, mente han at han ville hjelpe til for å styrte et diktatur og dersom dette gjaldt Norge, ville han fjerne diktatoren, men at det ikke var nødvendig å drepe ham. På ytterligere spørsmål ut fra en tenkt situasjon, mente han imidlertid at det kunne tenkes at han, dersom han hadde hånd om diktatoren, ville ha tatt til våpen. Lagmannsretten forstår A dithen at han vil arbeide for frihet, men at han ikke liker autoritet. Han vil selv velge det han synes er riktig, og vil ikke delta i det militære. A har også forut for lagmannsrettssaken gitt uttrykk for at han ikke liker autoriteter. Således har han i søknaden anført at han ikke liker uniformering og er sterk motstander av all form for autoritet. I politiavhøret forklarte han at han er sterk motstander av all autoritet, og ville ikke kunne tilpasse seg et kommandoforhold. For byretten forklarte han at han stilte seg utenfor det eksisterende samfunn, som han oppfattet som et eksisterende onde. Hans utsagn er på dette punkt noe moderert i lagmannsretten.
Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta uttrykkelig stilling til spørsmålet om overbevisningens innhold, idet retten under enhver omstendighet, og uten rimelig tvil, finner at den overbevisning A gir uttrykk for ikke har den dybde, styrke og fasthet som kreves for at han skal kunne bli fritatt for militærtjeneste. Lagmannsretten har inntrykk av at A, på tross av at han siden søknaden har hatt særlig oppfordring til å overveie spørsmål av den art han ble stillet i retten, bare i liten grad har overveiet forskjellige problemstillinger knyttet til spørsmålet om sin overbevisning. En samlet vurdering av forklaringen for lagmannsretten og de øvrige forklaringer A har gitt, etterlater etter lagmannsrettens vurdering et hovedinntrykk av at hans reservasjon mot å utføre militærtjeneste skyldes hans motstand mot autoriteter og således uvilje mot å underkaste seg det militære systemet. Som nevnt fremstår det også som uklart hvor langt, og i hvilke situasjoner han ville være villig til å bruke vold eller våpen.
Anken tas etter dette til følge.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Vilkårene for å frita A, født xx.xx.1975, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3, er ikke til stede.