LG-1995-939

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-04-11
Publisert:	LG-1995-00939
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Bergen byrett Nr. 94-01104 - Gulating lagmannsrett LG-1995-00939
Parter:	Ankende part: Skjenet Borettslag (Prosessfullmektig: Advokat Morten Gjesdahl, Bergen) Motparter: 1. Stor-Bergen Boligbyggelag (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Molland, Bergen) 2. Selmer AS (Prosessfullmektig: Advokat Eilif Utne Riisøen, Bergen)
Forfatter:	Lagdommer Romarheim Ekstraordinær lagdommer Hordnes Sorenskriver Stedal
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §335, §375, §60, §62, §98, Foreldelsesloven (1979) §10, §3, Foreldelsesloven (1979)

Saken gjelder krav om erstatning for betongskader.

Skjenet Borettslag ble stiftet på konstituerende generalforsamling 19.04.1977, og tilknyttet daværende Laksevåg Boligbyggelag (nå Stor-Bergen Boligbyggelag) som også er forretningsfører for borettslaget. Som medlemmer i borettslaget ble valgt representanter fra boligbyggelaget, all den tid borettslaget ikke hadde egne representanter før leilighetene var solgt.

Den 23.04.1980 inngikk Skjenet Borettslag og Laksevåg Boligbyggelag kontrakt om oppføring av tre boligblokker på totalt 93 leiligheter beliggende i Olsvik i Laksevåg. I henhold til punkt A.2 i kontrakten ble det bestemt:

"Borettslaget bemyndiger boligbyggelaget til å oppta byggelån og faste lån, inngå kontrakter vedrørende byggearbeidet, føre kontroll med dette og foreta alle disposisjoner som er nødvendige for å gjennomføre planens bestemmelser, samt forestå den midlertidige drift inntil byggene er ferdige og lånene konverterte."

Entreprenør var Arne Sande AS, som det ble inngått generalentreprisekontrakt med den 11.08.80. Iht. kontrakten av 23.04.1980 inngikk Laksevåg Boligbyggelag kontrakten på vegne av borettslaget.

I punkt 1 i kontrakten mellom boligbyggelaget og Sande, ble det bestemt at følgende bilag og dokumenter skulle gjelde i følgende rekkefølge:

a. Den foreliggende kontrakt

b. Sandes tilbud

c. Beskrivelser utarbeidet av arkitekt m.v.

d. Tegninger som er angitt i beskrivelsene

e. Fremdriftsplaner

f. Utbetalingsplan

g. NS 3401

h. Øvrige norske standarder vedrørende bygg og anlegg i den utstrekning de er gjort gjeldende i kontraktsdokumenter.

Realiteten i saken er kort og noe upresist at det kreves erstatning på grunn av for liten betongoverdekning på armeringen, særlig i tilknytning til balkongene. Det kreves erstatning av entreprenøren (Sandes rettsetterfølger) for mangler ved byggearbeidet og av Boligbyggelaget for påstått mangelfull byggekontroll.

Sande engasjerte sivilingeniør Johs. A. Jacobsen AS som byggeteknisk konsulent. Jacobsen utarbeidet armeringstegninger hvor følgende spesifikasjoner er angitt hvoretter det skulle benyttes betong i gruppe C 25. Overdekning av betong i underkant av armering ble bestemt til 2 cm og overdekning i overkant til armering til 3 cm.

Arne Sande AS endret den 11.02.1982 navn til Sandegruppen AS. Samtidig ble det foretatt en fisjon hvorved det ble opprettet et nytt selskap som heter Arne Sande AS og som ble registrert samme dato. Dette selskapet skulle ha som formål å forestå entreprenørvirksomhet og har senere endret navn til Selmer AS. Sandegruppen AS skulle blant annet forestå eiendomsforvaltning og har senere endret navn til Selmer Sande AS.

Boligblokkene i Skjenet Borettslag ble oppført i 1980-81 og innflytning skjedde i løpet av tidsrommet 01.03.1981 - 01.03.1982.

Stor-Bergen Boligbyggelag AS har som forretningsfører for borettslaget hatt en representant i styret, sivilingeniør L. P. Smidt. Den 31.10.1990 er det utferdiget en "tilstandsrapport" av Smidt for blokkene i Skjenet Borettslag. Det er bl.a. anmerket "noe rustutsprengning" i balkongene og det antydes en utbedringskostnad på vel én million kroner.

I styrereferat 04.06.1991 er det som sak 58/91 nevnt "betongskader" og det fremgår av referatet at: "Betongskadene i borettslaget ble diskutert, men saken skal diskuteres nærmere på et seinere møte."

Jørgen Prestegård var medlem av styret i borettslaget i 1991 frem til januar 1992. Han fikk i styremøte 12.06.1991 i oppdrag å "følge(r) opp og undersøke(r) saksgang". I referat fra ialt 6 senere styremøter fremgår det at Prestegård arbeidet med saken uten at det synes å ha skjedd noe konkret.

Prestegård fratrådte styret 20.01.1992 og styreformann Bj. Spilde overtok denne saken og ga NOTEBY (Norsk Teknisk Byggekontroll AS) i oppdrag å foreta en tilstandsundersøkelse på boligblokkene. Deres rapport forelå 22.05.1992 og i sluttkommentar på 9 heter det:

"Den grunnleggende årsaken til den observerte armeringskorrosjonen, er utilstrekkelig betongoverdekning, som er en mangel ved utførelsen. Det bør være gode muligheter for at borettslaget kan drive gjennom krav mot entreprenør/konsulent/byggeledelse, til utbedring av feil/mangler. For å vurdere dette nærmere er man avhengig av å studere prosjektdokumenter og kontrakter nærmere."

Deretter henvendte borettslaget seg til advokat Rolf Strøm som den 22.04.1993 tok ut forliksklager mot Stor-Bergen Boligbyggelag, Selmer Vest AS og Selmer Sande AS, med påstand om at samtlige innklagede skulle dømmes til å erstatte klagers utgifter til mangelsutbedring og rehabilitering oppad begrenset til to millioner kroner. Forut for forliksklagene hadde advokat Strøm rettet flere skriftlige og muntlige henvendelser til Stor-Bergen Boligbyggelag med forespørsel om å få tilgang til relevante dokumenter, bl.a. kontrakten med entreprenøren. Forliksklagene ble behandlet og sakene henvist til retten hvoretter advokat Rolf Strøm den 11.05.1994 tok ut stevning for Bergen byrett mot Stor-Bergen Boligbyggelag, Selmer AS og Selmer Sande AS.

Advokat Steinar Molland inngav tilsvar på vegne av Stor-Bergen Boligbyggelag, advokat Eilif Utne Riisøen inngav tilsvar på vegne av Selmer AS og advokat Øystein Elgan representerte Selmer Sande AS.

Bergen byrett avholdt hovedforhandling 30.05.1995 begrenset til spørsmålet om hvorvidt kravet var foreldet. Byretten avsa dom den 19.06.1995 med slik slutning:

"1. Stor-Bergen Boligbyggelag frifinnes.

2. Selmer AS frifinnes.

3. Selmer Sande AS frifinnes.

4. Partene bærer egne saksomkostninger."

Dommen er i rett tid påanket av Skjenet Borettslag ved advokat Morten L. Gjesdahl til Gulating lagmannsrett. Anketilsvar er gitt av ankemotpartene ved de prosessfullmektiger som representerte dem i byretten.

Lagmannsretten besluttet den 30.12.1995 å dele ankeforhandlingen slik at retten først behandlet spørsmålet om foreldelse, jfr. tvistemålsloven §98. Ankeforhandling til behandling av foreldelsesspørsmålet ble avholdt 24.-25.06.1996 i Bergen tinghus. For ankende part møtte advokat Morten L. Gjesdahl og som partsrepresentant Michael Dahl med fullmakt. Ankemotpartenes prosessfullmektiger møtte, som partsrepresentant for Stor-Bergen Boligbyggelag møtte Steinar Jensen med fullmakt og for Selmer AS møtte Leiv Jordal med fullmakt. Det ble avhørt syv vitner hvorav tre var nye for lagmannsretten. Etter foreløpig rådslagning og stemmegivning kom lagmannsretten til at det ikke kunne avsies dom med den følge at forhandlingene fortsatte om de gjenstående tvistespørsmål.

Som nevnt utarbeidet NOTEBY en foreløpig tilstandsrapport 22.05.92. Saksbehandler var ingeniør Hans-Erik Berge. NOTEBY fikk deretter i oppdrag av borettslaget å utarbeide en utvidet tilstandsundersøkelse som forelå 10.02.95. Rapporten inneholder et forholdsvis omfattende materiale med målinger av overdekning og andre registrerte mangler og skader. I sammendraget på side 12-13 heter det:

"Det poengteres at skadene dokumentert i denne rapporten ikke er en registrering av alle skader i borettslaget. Det eksisterer skader også på ikke undersøkte konstruksjoner. Det er heller ikke gjort forsøk på å registrere alle skader i de balkonger og aksevegger som er undersøkt. Vi mener at grunnlaget er godt nok til å trekke konklusjoner som er representative for hele borettslaget.

Nedenfor er det gitt et sammendrag av hovedtyper av skader. Det eksisterer også skader som ikke er nevnt her.

Armeringens betongoverdekning er kartlagt ved hjelp av visuelle registreringer av synlig armering, overdekningsmålinger med covermeter og uttak av armeringsstoler.

Armering med overdekning mindre enn de på tegning foreskrevne 20 mm ble registrert eller kan forventes å opptre (se kapittel 5 ovenfor) i betydelig omfang i følgende posisjoner:

- Ender av tverrarmering i forkant av balkonger

- Bøyler i forkant og dryppnese av store balkonger

- Lengdearmering over dryppnese i balkonger

- Bøyler i sidekant av drensrenne, store balkonger

- Monteringsbøyler i underkant av små balkonger

- Armering generelt i aksevegger (tilfeldig)

- Bøyler og ender av lengdearmering i kant av åpning/utsparing i aksevegger

Videre tyder resultatene på at overdekning er konsekvent mindre enn de på tegning foreskrevne 20 mm, med mulighet for enkelte unntak, i følgende posisjoner:

- Monteringsarmering underkant store balkonger (6 stk. pr. balkong) og små balkonger ( 4 stk. pr. balkong)

Det ble målt karbonatiseringsdybder i underkant av henholdsvis store og små balkonger på 11-18 mm og 11-22 mm. Større dybder ble målt ved stort tilsslag og ved armeringsstol.

I forkant av dekker på store balkonger ble det målt dybder på 4-18 mm og i aksevegger på 2-17 mm."

I tillegg til denne tilstandsundersøkelse, ble det også foretatt en utvidet tilstandsanalyse av garasjeanleggene tilknyttet de tre blokkene i borettslaget. Denne rapporten forelå 17.12.1996, og var også utarbeidet av ingeniør Hans-Erik Berge. Rapporten bygger på forholdsvis omfattende registreringer og målinger og i sammendraget heter det:

"NOTEBY har på oppdrag fra Skjenet Borettslag foretatt en utvidet tilstandsanalyse av betong innvendig i de tre garasjeanleggene i borettslaget. Tilstandsrapporten inneholder resultater fra felt- og laboratorieundersøkelser, vurdering av tilstand med angivelse av skadeårsak og skadeomfang, forslag til tiltak og kostnadskalkyle for disse.

Skadetypen som ble registrert i størst omfang skyldes at posisjonen fra dekke, som har omfaringsskjøt med vertikalarmering i vegger, ikke har korrespondert med veggenes plassering. Dette har medført liten eller ingen overdekning for deler av armeringen.

Videre har det blitt registrert lekkasjer og korrosjonsskader pga. innstøpt flattstål og feilplassert armering.

Resultatene tyder på at det generelt i vegger og dekke har blitt benyttet monteringsarmering på 15 mm armeringsstoler.

Kostnadsantakelse for beskrevne tiltak gir entreprenørkostnad på ca kr 330.000 (eksl. mva.) og en grunnkalkyle på ca kr 450.000 (inkl. mva.)."

Det ble foretatt forholdsvis omfattende utbedringsarbeider på blokkene i løpet av høsten 1996. Arbeidene ble utført av et firma tilknyttet Selmer AS og byggeleder var ingeniør Hans-Erik Berge fra NOTEBY.

Partene er i stor grad uenige om størrelsen på det økonomiske tap forutsatt at det kan konstateres erstatningsansvar hos noen av ankemotpartene. Retten kommer tilbake til dette i forbindelse med partenes anførsler. Forholdet er imidlertid at det samtidig med utbedringsarbeidene ble gjort en del arbeider som borettslaget er enig i ikke skal belastes ankemotpartene, fordi det var formålstjenlig å foreta en viss form for oppgradering av konstruksjonen når det likevel skulle gjøres andre arbeider.

Den type skade saken gjelder, er korrosjon av armeringen i betongen. Ankemotpartene har ikke hatt innvendinger til den beskrivelse som NOTEBY har foretatt når det gjelder korrosjonen. Av henswyn til forståelsen av partenes anførsler og rettens drøftinger, er det nødvendig med en nærmere generell beskrivelse av skadetypen.

Fenomenet kalles karbonatisering, hvilket er betegnelse for prosessen der karbondioksyd trenger inn i betongen og danner en karbonatforbindelse med de oppløste stoffene i porevannet, slik at vannet blir forsuret. Når karbonatiseringsfronten når jernet, blir oksydfilmen, som er dannet på jernoverflaten ved innstøpningen, nedbrutt og jernet begynner å ruste. Ved bart jern skjer rustdannelsen ganske raskt avhengig av hvilken eksponering jernet har til omgivelsene. Generelt er å si at alt armeringsjern skal ha overdekning av betong. Omfanget av overdekningen vil blant annet avhenge av hva slags konstruksjon det gjelder, betongkvaliteten og hvilken eksponering konstruksjonen utsettes for av vær og vind.

Når jernet begynner å ruste, vil dette føre til at jernets volum utvider seg, med den følge at det skjer utsprengning av betongbiter. Dette har en sikkerhetsmessig side, for eksempel fare for nedfall av betongstykker fra balkonger. Videre har det en estetisk side i form av at det ses rust på betongoverflaten.

Av hensyn til den videre fremstilling, er det også nødvendig å redegjøre for en del elementer ved armeringsspørsmålet. Armeringsjern brukes for å styrke konstruksjonene. I de blokker som saken gjelder, synes det gjennomgående å være anvendt løse armeringsstenger som bindes sammen med ståltråd. Et avgjørende poeng er å få jevn og tilstrekkelig avstand fra armeringsjernet og til forskalingen, for å få den nødvendige overdekning av betong. For å oppnå dette kan det brukes armeringsstoler. Disse er fortrinnsvis av plast for å unngå korrosjon i og med at de blir liggende i ytterkant av betongoverflaten. Armeringsstolene kan beskrives som støtter/braketter som armeringsjernet legges oppå. Ser man for seg bruk av armeringsstoler i en vegg eller i et balkonggulv, skal størrelsen (høyden) på "stolene" tilsvare konstruksjonens krav om overdekning.

I blokkene i Skjenet borettslag ble det imidlertid i tillegg til armeringsstoler også brukt såkalte monteringsstenger (hjelpearmering) i balkongdekkene. Forholdet var imidlertid at når man målte overdekningen fra hjelpearmeringen og til overflaten, var på en rekke steder tegningenes krav til overdekning av jern for liten.

Partene er uenige om hvorvidt monteringsstengene er en del av den egentlige armeringen. I NS 3473 fra 1973, som omhandler armeringsregler og som gjaldt på byggetiden, er ikke overdekningen definert i forhold til monteringsstenger eller den øvrige armering. I pkt. 8.2.2 beskrives krav til overdekning mellom betongoverflaten og "den nærmest liggende armering". Derimot er det i tredje utgave av standarden, fra 1989 angitt i pkt. 17.1.8 at krav til overdekningen også gjelder "monteringsstenger".

Etter at foreldelsesspørsmålet var behandlet, ble saken for ankemotpart nr. 3, Selmer Sande AS, hevet ved kjennelse av 28.10.96, etter at ankemotpart nr. 2 og 3 var enige om at det var Selmer AS som hadde det økonomiske ansvar på entreprenørsiden dersom ankende part fikk medhold, helt eller delvis, i sin påstand.

Ankeforhandling ble holdt i Bergen i tiden 24 - 28.02.97. Det ble avhørt fem vitner og gitt partsforklaring fra Michael Dahl fra borettslaget, Olav Bjådal fra boligbyggelaget og Leiv Jordal fra Selmer AS. Retten foretok dessuten befaring av garasjene i Skjenet borettslag.

Ankende part, Skjenet Borettslag, ved advokat Morten L. Gjesdahl, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Kravet baseres på at boligbyggelaget og Selmer er solidarisk erstatningsansvarlige på kontraktsrettslig grunnlag.

I forhold til foreldelsesspørsmålet er partene enige om at det er foreldelsesloven §10 nr. 1 som kommer til anvendelse. Spørsmålet blir imidlertid i forhold til ettårsfristen når borettslaget fikk den nødvendige kunnskap om skaden og dens ansvarlige for å reise søksmål. I så henseende gjør borettslaget gjeldende at først når NOTEBYs rapport forelå, ble borettslaget klar over skadens omfang og at dette var et forhold som det var grunnlag for å reise søksmål om, med andre ord at det ikke bare var tale om vanlig vedlikehold som borettslaget selv måtte ta kostnadene med. Rapporten kom svært overraskende på styret. Ankende part tilbakeviser at borettslaget hadde tilstrekkelig kunnskap om omfanget av skadene i 1991.

Borettslagets styremedlemmer fikk ikke Smidts rapport i hende på styremøte 31.10.1990. Det var heller ikke andre forhold som tydet på at det var behov for mer enn ordinært vedlikehold av blokkene.

Hva angår uttrykket "betongskader" i styrereferatene, så innebærer ikke dette annet enn spørsmål om vedlikehold. Stor-Bergen Boligbyggelag betegnet også betongskadene i Hetlevikhøyden og Åssiden borettslag som vedlikeholdsmessige problemer. På denne bakgrunn gjorde ikke styret annet enn å purre på Prestegårds oppfølging av saken. Det erkjennes at han fulgte opp saken alt for sent uten at dette kan få betydning for foreldelsesspørsmålet.

Når det gjelder realiteten i saken, den skadevoldende handling, er det påvist mangler ved støpearbeidene som følge av at tegningene ikke er fulgt. Som det fremgår innledningsvis, var det et krav om 20 mm overdekning av betong i underkant av balkongene og 30 mm i overkant. NOTEBY sine undersøkelser har avdekket at det på en rekke steder var for liten overdekning.

M.h.t. oppbygging og definering av begrepet armering, så mener ankende part at de såkalte monteringsstenger er en del av armeringen. Disse finnes imidlertid kun i underkant av balkongene og det er således tale om en begrenset del av skadebildet. Borettslaget mener imidlertid at når det kreves 20 mm overdekning, så må dette være i forhold til ethvert jernelement i armeringen og dette støttes av ingeniør Berge i NOTEBY.

Kostnadene ved utbedring i forbindelse med for liten overdekning av monteringsstengene, er imidlertid begrenset til ca kr 100000,-. Dette består av utmeisling av armeringsjern for ca kr 3500,-, rengjøring, maling mv. kr 70000,- og andel av konsulentbistand med ca kr 26000,-.

Den alt overveiende del av skaden er relatert til for liten overdekning av betong på forkant av altanene, aksevegger mv. De øvrige mangler som er påvist av NOTEBY, består i at såkalte ryttere/bøyler er lagt rett ned på forskaling og ligger helt ute i betongoverflaten med den følge at jernet har rustet. Dette er feil utførelse og ankende part viser til det sakkyndige vitnet, Fluge, som tok avstand fra en slik byggemetode. Ryttere/bøyler skulle ha vært lagt opp på armeringsstoler ved støpingen.

Videre er det påvist feil ved armeringen i forbindelse med dryppneser. Dette er kanaler som er støpt i underkant av betongdekkene. Riktig utført skulle disse armeringsjernene vært bøyet opp slik at de ikke lå tilnærmet blottlagt i dryppnesene.

I forbindelse med rehabiliteringen, ble det avdekket en rekke fremmedelementer i underkant av balkongdekkene, nemlig ståltrådrester og spiker. Forskalingsformene skulle vært rengjort før betongen ble tømt i, hvilket ikke er gjort. For å unngå rustangrep etter at balkongdekkene var malt, måtte alle fremmedelementene hogges ut og betongen overflatebehandles.

Samme mangler ved overdekning finnes også i garasjene, hvor det er avdekket åpent armeringsjern i betydelig omfang.

Boligbyggelaget må være erstatningsansvarlig på grunn av mangelfull byggekontroll. Boligbyggelaget har opplyst at de selv drev byggekontroll på 1960 og -70 - tallet og nå på 1990 - tallet, men ikke i den perioden hvor blokkene i Skjenet borettslag ble oppført. Her ble som nevnt Johs. A. Jacobsen AS engasjert som byggeteknisk konsulent som et ledd i Arne Sandes generalentreprise. Hvilken løsning boligbyggelaget valgte med hensyn til byggekontroll, kan imidlertid ikke være borettslagets risiko og ansvar og fritar ikke boligbyggelaget for erstatningansvar.

I kontrakten med borettslaget tok boligbyggelaget på seg å føre kontroll med byggearbeidene. De mangler som NOTEBY har avdekket, viser at det var en rekke mangler ved utførelsen, og ankende part mener at såfremt byggekontrollen hadde vært god nok, ville manglene blitt oppdaget i byggefasen.

Det må påvises simpel uaktsomhet for å holde boligbyggelaget ansvarlig, og dette kravet er oppfylt.

Ankende part har vist til rettsavgjørelser fra Gulating lagmannsrett 22.12.92 som gjelder Prestestien borettslag i Bergen og to avgjørelser fra Borgarting lagmannsrett av 29.09.95 og 16.12.96 som gjelder borettslag fra Osloområdet. I alle avgjørelsene konkluderte domstolen med at boligbyggelaget måtte være erstatningsansvarlig på grunn av manglende utført byggekontroll. Saksforholdene er langt på vei identiske med saksforholdet i nærværende sak. I dommen vedrørende Prestestien var riktignok erstatningskravet foreldet, men lagmannsretten tok likevel stilling til realiteten.

Hva angår erstatningsansvar mot entreprenøren, så følger dette ansvaret på grunnlag av kontrakten, idet tegningenes krav til minimumsoverdekning ikke er fulgt. Ankende part mener at det er grovt uaktsomt ikke å støpe i henhold til de anvisninger tegningene har gitt med hensyn til overdekning. Simpel uaktsomhet vil imidlertid være tilstrekkelig for å ilegge entreprenøren erstatningsansvar. Dette begrunnes med at det ikke er sannsynliggjort at det ble holdt noen garantibefaring ett år etter overtakelsen, jfr. NS 3401 pkt. 25.7. Av den grunn vil ikke kravet til grov uaktsomhet gjelde, jfr. pkt. 25.9.

I forhold til solidaransvar, er det ankende parts oppfatning at begge ankemotparter er ansvarlige for samme skade, men på forskjellig grunnlag. Det følger av alminnelig erstatningsrett at det derfor kan ilegges solidaransvar.

Når det gjelder kravets størrelse, er det på det rene at såvel NOTEBY og Selmers representant, Skurtveit, har foretatt beregninger. Skurtveit har imidlertid begrenset seg til å beregne kostnadene ved å meisle ut ødelagt jern og igjenmuring, og ankemotpartene mener på dette grunnlag at arbeidet er blitt kontraktsmessig. NOTEBY har imidlertid foretatt sine beregninger på basis av det som antas å ha vært nødvendig for å bringe konstruksjonene opp på det nivå som ville vært kontraktsmessig i 1982. På grunn av at overdekningen på en rekke steder er for liten, har det vært påkrevet å foreta forholdsvis omfattende påføring av korrosjonshindrende maling. I forkant av dette har det vært nødvendig med lokalisering av de steder hvor overdekningen er for liten, rengjøring samt porefylling. NOTEBY har imidlertid tatt høyde for at en del av disse arbeidene har medført en oppgradering av blokkene, men denne del av utgiftene er ikke en del av det erstatningskrav som borettslaget fremmer. Borettslaget konkluderer således med at samtlige arbeider som det kreves erstatning for, med unntak av kjerneboring kr 11000,-, malingsfjerning kr 57000,- og konsulentbistand i den forbindelse, til sammen kr 115000,-, har vært nødvendig for å få en kontraktsmessig utførelse av støpearbeidene.

Borettslagets krav var opprinnelig beregnet til kr 1929200,- i henhold til oppsett fra NOTEBY. Dette består av kostnader til selve utførelsen av rehabiliteringsarbeidene (med fradrag av den del som gjelder oppgradering) på tilsammen kr 1265447,-. I tillegg kommer mva 291053,-, samt tilstandsrapporter og bistand fra NOTEBY kr 218049,-. Videre er det tatt med prosjektering og byggeledelse, kr 163651,-. Dette beløpet er imidlertid allerede redusert med 52% i forhold til de totalt medgåtte utgifter på kr 340941,-, på grunn av de tilleggsarbeider som er gjort. Utover dette kreves det for prosjektering og byggeledelse garasje, kr 40000,-. Til fradrag kommer mva reduksjon på prosjektadministrering mv. kr 49000,-.

Når det fra dette beløp trekkes kr 115000,- jfr. ovenfor, blir borettslagets krav kr 1815000,-.

Når det avslutningsvis gjelder garasjene, så mener borettslaget at det ikke er grunnlag for å avvise denne delen av kravet. Det kan neppe være sannsynliggjort at manglene ville vært oppdaget på et tidligere tidspunkt enn da NOTEBY begynte undersøkelsene sine. Garasjene er for øvrig en del av blokkene, og det har på intet tidspunkt av saksforberedelsen vært angitt at det kreves erstatning for skader kun i tilknytning til selve boligdelen av blokkene.

For den del av saken som gjelder foreldelse, har ankende part lagt ned slik påstand:

"Saken fortsetter."

Videre er det lagt ned slik påstand:

"1. Stor-Bergen Boligbyggelag og Selmer AS dømmes in solidum til å betale til Skjenet Borettslag erstatning nærmere fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 1815000,- med tillegg av 12% rente fra 01.10.1996 til betaling skjer.

2. Skjenet Borettslag tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett."

Stor-Bergen Boligbyggelag, v/advokat Steinar Molland, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Vedrørende spørsmålet om foreldelse anføres det at borettslaget allerede i slutten av oktober 1990 måtte ha vært klar over at det var skader i balkongene som det var grunn til å få utredet nærmere med hensyn til evt. ansvarsforhold. Det vises i den forbindelse til Smidts besiktigelse som styret klarligvis har vært kjent med. Ankemotpartene mener også at problematikken med betongskader må ha vært diskutert på borettslagskonferansen på Voss på samme tid, og problematikken var også oppe i massemedia i tilknytning til skader som ble avdekket i andre borettslag i Bergensområdet.

Utover i 1991 ble "betongskader" satt på sakskartet en rekke ganger da borettslagets styre hadde møter, og styret har på ingen måte utvist slik aktivitet som måtte forventes slik saken lå an. Ettårsfristen i foreldelsesloven §10 nr. 1 var etter ankemotpartenes mening ute da NOTEBYs rapport forelå. Borettslaget kunne på et langt tidligere tidspunkt reist fastsettelsessøksmål og det var vel kjent hvem som hadde oppført boligblokkene, nemlig Arne Sande AS.

Skjenet Borettslag må også ha blitt klar over skadens art allerede i 1989-90 da det foregikk rehabiliteringsarbeider på blokkene i Åssiden Borettslag som ligger i samme området som Skjenet.

I forhold til realiteten viser boligbyggelaget innledningsvis til at deres ansatte, ingeniør Smidt, er en av landets best utdannede innen rehabilitering av betongkonstruksjoner. Han har også hatt ansvar for rehabilitering av Åssiden borettslag. Men det oppstod visse gnisninger mellom ingeniør Smidt og Skjenet borettslag, hvilket medførte at Smidt ikke lenger ble innkalt til styremøter i borettslaget. Når borettslaget ikke var innstilt på å motta bistand fra ingeniør Smidt, var det boligbyggelagets plikt som forretningsfører å komme med forslag på konsulentfirmaer som kunne yte bistand. I den forbindelse ble borettslaget anbefalt å bruke NOTEBY.

Når det gjelder de norske standarder som kommer til anvendelse i saken, er det på det rene at dette reguleres av avtalen som er inngått mellom daværende Laksevåg Boligbyggelag (på vegne av Skjenet borettslag) og Arne Sande AS. Her er NS 3401 vedtatt, derimot ikke NS 3420 som har betegnelsen: "Beskrivelsestekster for bygg og anlegg". Forholdet er imidlertid at NOTEBY, ved sine vurderinger av hva som burde vært gjort, har lagt til grunn NS 3420.

Hva angår rehabiliteringsarbeidet, burde dette vært begrenset til det som var nødvendig for å få konstruksjonen kontraktsmessig. I den forbindelse vises det til at Åssiden har rehabilitert for ca kr 180000,-, herav utgjør konsulentbistand til boligbyggelaget ca kr 30000,-.

Når en norsk standard ikke er vedtatt, er det byggeforskriftene som gjelder. Disse angir kun at byggverket må være sterkt nok, og det er ikke angitt noe minstemål på overdekningen. Tegningene angir en overdekning på 20 mm i underkant og 30 mm i overkant av armeringsjern, og det må entreprenøren rette seg etter.

Overdekningen er tilstrekkelig i forhold til armeringsjern. Når det er mindre overdekning enn 20 mm til monteringsstengene, er dette ikke avgjørende. Monteringsstengene er ikke en del av den armering som tegningene beskriver. Utover dette viser boligbyggelaget til at det kan være muligheter for at noe av armeringen kan ha blitt forskjøvet da betongen ble fylt i forskalingsformene, men dette kan ikke byggeledelsen bebreides.

Hva angår byggelederspørsmålet viser boligbyggelaget til at entrepriseformen får avgjørende betydning. I dette tilfellet er det avtalt såkalt generalentreprise. Dette innebærer at ansvar for byggeledelse ligger på entreprenøren, Arne Sande AS. Arne Sande AS knyttet til seg ingeniørfirmaet Johs. A. Jacobsen AS, og det har vært vitneførsel fra dette firmaet hvor det fremgår at det ble utført ordinære stikkprøver av arbeidet, herunder av armeringen. En eventuell "restbyggeledelse" for boligbyggelaget, begrenser seg i det alt vesentlige til fremdriftskontroll, særlig å sørge for at tidsplanen ble fulgt av hensyn til innflyttingen. Boligbyggelaget har således ikke gått fra den kontrollfunksjon som er avtalt mellom boligbyggelaget og borettslaget. Denne avtalen forutsetter at det skal inngås avtale med entreprenør og entrepriseformen vil, som nevnt, få betydning for hvem som skal utføre byggekontroll. Det kan ikke settes likhetstegn mellom å "føre kontroll" og byggeledelse. Boligbyggelaget bestrider at laget har utvist uaktsomhet.

Boligbyggelaget hadde før Sandes utbygginger i Laksevågområdet, byggekontroll i egentlig forstand, hvilket også boligbyggelaget i dag utøver. Avtaleverket med Arne Sande AS forutsatte imidlertid at det ble nyttet generalentreprise og dette plasserte som nevnt byggelederansvaret hos entreprenøren, eller i dette tilfellet, konkret hos det ingeniørfirmaet som entreprenøren overlot byggekontrollen til. Saken må også ses i relasjon til det omfattende behov det på denne tiden var for sosial boligutbygging, og dette forutsatte også at det ble benyttet en bestemt entrepriseform, nemlig generalentreprise. Sande hadde også langt på vei kontrollen med tomtearealene og dette forholdet innvirket på hvilken entrepriseform som ble valgt.

Hva angår skyldkravet ved et eventuelt erstatningskrav, så er det enighet om at dette er vanlig uaktsomhet.

I forhold til spørsmålet om solidaransvar, mener boligbyggelaget at byggelederen ikke skal "stå over" entreprenøren hele tiden, men ta stikkprøver. Et evt. erstatningsansvar bør i utgangspunktet kun relatere seg til prisavslag, det vises til NS 3401 pkt. 25.4. Det vil ikke være grunnlag for å sette likhetstegn mellom den erstatning entreprenøren evt. kan ilegges og den erstatning som evt. relaterer seg til mangelfull byggekontroll.

I forhold Gulating lagmannsretts dom 22.12.1992 - Prestestien, så var det der tale om en gjennomgående mangel av kontroll, hvilket ikke er tilfellet i den foreliggende sak.

Når det gjelder skader i tilknytning til garasjedelen, så ble dette erstatningskravet først fremsatt i januar 1997, og det er således klart foreldet. Bygget ble overtatt 01.03.82, og alle foreldelsesfrister er utløpt.

Ved et eventuelt erstatningsansvar for boligbyggelaget, må det vedrørende saksomkostninger legges til grunn at boligbyggelaget var innstilt på å komme til en minnelig ordning, og mener ved det tilbud som har vært fremsatt å ha strukket seg langt.

For den del av saken som gjelder spørsmålet om foreldelse, har boligbyggelaget lagt ned slik påstand:

"1. Byrettens dom stadfestes.

2. Stor-Bergen Boligbyggelag tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."

Videre er det nedlagt slik påstand:

"Stor-Bergen Boligbyggelag frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.

Erstatning for skade på garasjeanlegget avvises som for sent fremsatt."

Selmer AS, v/advokat Eilif Utne Riisøen, har i det vesentlige gjort gjeldende:

For at entreprenøren skal bli ilagt erstatningsansvar etter utløpet av garantitiden, må det påvises grov uaktsomhet. Det vises til NS 3401 pkt. 25.9. Hva som ligger i begrepet "grov uaktsomhet", er omhandlet i Rt-1989-1318, hvor førstvoterende blant annet uttaler på side 1322: "For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet." Denne uttalelsen er gjengitt i Gulating lagmannsretts dom av 12.10.1992 som gjaldt spørsmål om erstatningsansvar for mangelfulle beregninger av bæreevne, og hvor lagmannsretten kom til at den påviste svikt i beregningene hos konsulentfirmaet måtte karakteriseres som grov uaktsomhet. Feilen medførte at bygget måtte fraflyttes inntil rehabilitering hadde funnet sted.

I den foreliggende sak er det etter Selmers oppfatning ikke på langt nær tale om grov uaktsomhet. Det er påvist en del tilfeller av at endearmering stikker frem i dagen uten tilstrekkelig overdekning og at såkalte "ryttere" er lagt direkte ned på forskalingsformen før det ble støpt. Dette må karakteriseres som slurv, men bæreevnen i bygget er på ingen måte påvirket av dette. Heller ikke er det grov uaktsomhet at det ble påvist en del trådrester og spiker i underkant av balkongdekkene. Dette er av mer estetisk karakter.

Hva angår tykkelsen av overdekningen, så mener Selmer at de såkalte monteringsstenger ikke er en del av armeringen, og at kravet om 20/30 mm overdekning må relateres til hovedarmeringen, som er vist på tegningene. Det medgis at bruk av monteringsstenger i ettertid har vist seg noe uheldig, og man har senere gått fra denne metoden. Det tilbakevises imidlertid klart at det er grovt uaktsomt å bruke monteringsstenger, særlig når dette på den aktuelle tiden var en alternativ og godkjent byggemetode. For øvrig er det bare i begrenset utstrekning brukt monteringsstenger.

Når det for øvrig gjelder påvist manglende overdekning, så tilbakevises dette som grov uaktsomhet. Som nevnt vil byggets bæreevne eller sikkerhet ikke være påvirket. Det er kun utseendet som dette får betydning for. Årsaken til at overdekningen enkelte steder kan ha blitt noe mindre enn minstekravet i tegningen, har sannsynligvis sammenheng med at armeringen har forskjøvet seg i forbindelse med at det er tømt betong opp i forskalingen. Dette skulle ikke ha skjedd, men det er ikke noen grov uaktsomhet.

I

"Nordseterdommen", Borgarting lagmannsretts dom av 29.09.95, hvor det gjennomgående var brukt 15 mm armeringstoler og ikke 20 mm, ble dette karakterisert som simpel uaktsomhet og da kan ikke forholdet i nærværende sak bedømmes på noen annen måte.

For garasjene, legger Selmer ned påstand om at kravet avvises. De mangler som i dag måtte være til stede, måtte utvilsomt vært sett for flere år tilbake. Kravet ble ikke berørt i forbindelse med første del av rettsbehandlingen og kom først opp i forbindelse med den utvidede tilstandsrapporten av 17.12.96 fra Noteby. Kravet er både for sent fremsatt og dessuten foreldet.

For øvrig er Selmer av den oppfatning at foreldelsesspørsmålet i sin helhet må kunne påberopes på nytt i den del av rettsforhandlingene som gjelder realiteten.

Når det gjelder selve beregningen av erstatningskravet, har NOTEBY lagt til grunn en oppgradering av blokkene til dagens standard etter NS 3420. Selmer gjør, i likhet med boligbyggelaget, gjeldende at NS 3420 ikke er vedtatt i kontrakten mellom boligbyggelaget og entreprenøren, og at den erstatning som det eventuelt kan være tale om, må bli kostnadene for rehabilitering av rustnet armeringsjern i likhet med den rehabilitering Åssiden borettslag foretok. Det kan overhodet ikke bli tale om å holde entreprenøren ansvarlig for blant annet rengjøring og påføring av korrosjonshindrende maling over hele konstruksjonen.

I likhet med boligbyggelaget gjør Selmer også gjeldende at det ved avgjørelsen av saksomkostninger, må tas hensyn til fremsatt forlikstilbud.

I relasjon til foreldelse slutter denne part seg til boligbyggelagets anførsler.

Det ble nedlagt slik påstand:

"1. Bergen byretts dom av 19.06.95 stadfestes for så vidt gjelder ankemotpart nr. 2, Selmer AS.

2. Kravet om erstatning for angivelig skader i garasjeanlegg avvises som for sent fremsatt, jfr. tvistemålsloven §62, jfr. §60."

3. Selmer AS tilkjennes saksomkostninger såvel i Bergen byrett som i Gulating lagmannsrett."

Lagmannsretten finner at anken fører frem.

Ankemotpartene har påstått saken avvist for så vidt gjelder krav på erstatning vedrørende mangler ved garasjeanlegg. Det er vist til lagmannsrettens brev av 19.11.96 til advokat Gjesdahl med svarfrist til 03.12.96. Det anføres at nevnte frist må oppfattes som en frist etter tvistemålsloven §375 som utelukker at ytterligere krav kan fremmes etter fristen.

Lagmannsretten finner ikke at kravet kan avvises på dette grunnlag. Nevnte brev ble skrevet i forbindelse med oversendelse av prosesskriv av 13.11.96 fra advokat Riisøen der han etterlyste dokumentasjon for erstatningskravene i saken. Lagmannsretten satte frist som nevnt for advokat Gjesdahl for å fremkomme med slik dokumentasjon, men uten at fristen ble relatert til tvistemålsloven §375. Det kan heller ikke ses å være grunnlag for avvisning av nevnte krav etter tvistemålsloven §62, tredje ledd eller §335, første ledd. Selv om kravet er fremsatt sent, er ikke dette gjort med hensikt å forhale saken mv.

Lagmannsretten finner imidlertid at den del av erstatningskravet som relaterer seg til garasjene er foreldet. Ved befaringen i garasjene kunne lagmannsretten ved selvsyn konstatere at det lå flattjern bart i forkant av skilleveggene, som må ha vært synlig i flere år. Det samme gjelder synlige armeringsstenger inne ved en av langveggene samt synlig jern i skilleveggene, særlig nede ved gulvet. Borettslaget burde således ha skaffet seg kunnskap om disse forholdene på et langt tidligere tidspunkt enn da skadene i blokkene for øvrig ble avdekket, jfr foreldelsesloven §10 nr 1. Foreldelsesfristen etter foreldelsesloven §3 jfr §10 anses således oversittet.

Lagmannsretten finner imidlertid ikke at erstatningskravet er foreldet for så vidt gjelder boligdelen av blokkene. Ved vurderingen har lagmannsretten lagt til grunn at det i løpet av 1989-90 var fokusert en god del på vedlikehold og rehabilitering såvel i Skjenet som i andre borettslag. Det vises til boligbyggelagets meldeblad "Kontakt" nr. 3 for 1989 hvor det var omtalt arbeider på Hetlevikhøyden og Åssiden Borettslag. I relasjon til begge borettslag ble det omtalt rehabilitering/vedlikehold av betong, og det var da ikke fokusert på at det kunne være tale om å gjøre noen ansvarlig for omkostningene for disse arbeidene.

Lagmannsretten legger til grunn at spørsmålet om å undersøke tilstanden på betongen i Skjenet Borettslag i løpet av høsten 1990 kom opp i relasjon til at Smidt i boligbyggelaget skulle foreta en visuell befaring. Lagmannsretten setter imidlertid denne befaringen inn i sammenhengen vedlikehold, hvilket også bekreftes av at befaringen ble foretatt i tilknytning til det styremøte hvor borettslaget skulle behandle budsjett for 1991.

Det er på det rene at det skjema som Smidt hadde fylt ut jfr. ovenfor omtalte rustutsprengning i tilknytning til balkongene og at utbedringskostnadene ville ligge på vel en million kroner. I utgangspunktet burde en slik rapport gitt signaler til styret om at det var tale om forholdsvis omfattende arbeider og at man burde søke frem til eventuelle ansvarlige for dette. På den annen side er det sterkt motstridende oppfatninger i saken om hvorvidt denne rapporten egentlig ble lagt frem i styremøtet. Lagmannsretten har etter en samlet vurdering av de forklaringer som er gitt i saken kommet til at det ikke er sannsynliggjort at rapporten ble lagt frem og således ble kjent for samtlige styremedlemmer, hvilket de også har bekreftet.

Det derpå følgende borettsseminar på Voss hadde som ett av flere tema vedlikehold. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at dette forhold alene skulle tilsi at styret burde innse at det var behov for noe ytterligere tiltak enn vanlig vedlikehold av betongkonstruksjonen. Det er også tatt med i vurderingen at det på tidspunktet for Vossekonferansen ble kjent i pressen at det var problemer med betongen i Prestestien Borettslag og at det i den saken forelå en dom hvor boligbyggelaget i byretten ble dømt til å betale erstatning. Dette forhold kan etter lagmannsrettens mening heller ikke sette spørsmålet om borettslagets kunnskap etter foreldelsesloven i noen annen stilling.

Bakgrunnen for at uttrykket "betongskade" ble satt på styrets dagsorden 04.06.1991, kan være noe uklart. Muligens hadde dette sammenheng med at på dette tidspunkt hadde flere av beboerne ønske om å male balkongkassene. Det ble i den forbindelse oppdaget en del "rustrender" og daværende styreformann, Spilde, har som vitne forklart at han var tilbakeholden med å levere ut maling all den tid det måtte klarlegges hvorvidt betongen kunne overmales eller om dette gikk ut over betongens evne til å puste. Deretter kom man inn i en forholdsvis lang periode hvor det ikke skjedde noe. Styremedlem Jørgen Prestegård fikk i oppdrag å ta seg av saken, men det er på det rene at det ikke skjedde noe frem til januar 1992 hvor styreformann Spilde overtok saken og satte ut oppdraget til NOTEBY.

Styrets manglende aktivitet i perioden juni 1991 - januar 1992 kan virke påfallende og byretten har også basert sin avgjørelse på at dette var såvidt klanderverdig at borettslaget i løpet av høsten 1991 iallfall burde ha skaffet seg kunnskap om eventuell skadevolder. Lagmannsretten er for sin del ikke enig i dette og baserer denne oppfatning på at styret i hele denne perioden ikke hadde holdepunkter for annet enn at det var tale om vedlikehold og ikke skader som man kunne gjøre andre ansvarlig for. I så henseende må boligbyggelaget ta sin del av ansvaret for at borettslaget hele tiden hadde denne oppfatning. Retten viser til at problemene med betongen i andre borettslag har vært ansett som vedlikeholdsspørsmål. Således finner lagmannsretten at først da NOTEBYs rapport forelå, ble styret klar over at saken var av en annen karakter enn tidligere antatt. Det var nå tale om skader som man kunne vurdere å gjøre entreprenør/boligbyggelaget ansvarlig for. I så henseende er forliksklagen tatt ut i rett tid når en baserer kunnskapskravet på NOTEBYs rapport 22.04.1992. Dette er heller ikke omtvistet mellom partene.

Lagmannsretten vil også nevne at når borettslagets styre i en rekke styremøter har benevnt saken som "betongskade", så kan lagmannsretten ut fra dette ikke utlede at borettslaget vurderte forholdene annerledes enn at det var tale om vedlikehold/rehabilitering. I følge de styremedlemmer som har forklart seg som vitner hadde styret ikke noen klar formening om hva det la i uttrykket "skade".

Erstatningskravet er generelt basert på at det foreligger manglende overdekning av armeringsjern og de påståtte skader dette har gitt seg utslag i. Lagmannsretten vil innledningsvis konkretisere skaden til å være manglende overdekning som flere steder har gitt seg utslag i betongutsprengninger som har inntruffet før dette ellers ville inntruffet. Det er på det rene at levetiden for en betongkonstruksjon som i dette tilfellet uansett vil være begrenset. De krav som må kunne settes til konstruksjonen, innebærer at brukeren får en forventning om en antatt minstetid før det skjer skader på grunn av rustdannelser i armeringsjernet.

Ved rettens vurdering er tegningene det sentrale dokument i tillegg til NOTEBYS rapporter.

Under saken har det ikke vært reist innsigelser mot holdbarheten av de målinger og registreringer (herunder omfang av skader) NOTEBY har gjort, og lagmannsretten legger dette materialet til grunn. Det innsigelsene dreier seg om, og som retten kommer tilbake til nedenfor, er hvilke økonomiske konsekvenser man skal trekke av rapportene med hensyn til beregningen av et evt. erstatningskrav.

Når det gjelder de såkalte monteringsstenger som har vært et sentralt tema i saken, er det på det rene at bruk av slike i tillegg til hovedarmering har vært en benyttet konstruksjonsmetode og hvor det frem til 1989 ikke var definert noe minstekrav til overdekning av betong for monteringsstenger. Dette kommer først i revisjon av NS 3473 i 1989 hvor det presiseres at kravet til overdekning også gjelder monteringsstenger. Det sakkyndige vitnet, Fluge, ga i retten uttrykk for at man tidligere ikke betraktet monteringsstenger som egentlig armeringsjern. Det var for så vidt tale om kryssende hensyn. Konstruksjonen ble sterkere dess lenger ut mot overflaten man la armeringen, men der var også faren for korrosjon større, i følge ham.

Av tegningene fremgår at det skal være henholdsvis 20 og 30 mm overdekning til jern, uten at det konkretiseres hvilke jern det er tale om. Monteringsstenger er ikke tegnet inn i armeringen i balkongene. På en annen skisse som gjelder selve jernbindingen, brukes uttrykket "monteringsjern".

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at det ikke kan utledes noe erstatningsansvar, verken for boligbyggelaget eller entreprenøren, for de skader som ble følgen av at det ble benyttet monteringsstenger med en overdekning på mindre enn tegningenes krav. Lagmannsretten legger ved vurderingen til grunn at det ble benyttet en på den tiden godtatt byggemetode. At man i ettertid kommer til at det var uheldige sider ved denne, og at det nå kreves den samme overdekning på monteringsstenger som på hovedarmeringen, kan ikke føre til at det kan konstateres erstatningsansvar, og retten ser således bort fra denne del av kravet som utgjør ca kr 100000,-. Verken boligbyggelaget eller entreprenøren har på dette punkt utvist uaktsomhet.

Når det gjelder armeringen i tilknytning til de såkalte dryppneser, så ga vitnet, Fluge, uttrykk for at det ikke var vanlig å bøye armeringsjernene for å få tilstrekkelig overdekning i forhold til dryppnesene. Selv om det også har vært vitneførsel i saken der det er gitt uttrykk for en annen oppfatning, har lagmannsretten funnet det så vidt usikkert hva som på byggetidspunktet var akseptabel konstruksjonsmetode på dette punkt, at det ikke er funnet grunnlag for erstatningsansvar.

Hva angår den del av erstatningskravet som gjelder utmeisling mv. av metalltråder i underkant av balkongene, så har vitnet, Fluge, konkludert med at forskalingsformene skulle ha vært rengjort før betongen ble fylt i, men da dette ikke ble gjort, måtte det karakteriseres som slurv. Selv om det vedrørende dette punkt også har vært andre oppfatninger, finner lagmannsretten etter en samlet vurdering ikke grunnlag for ansvar.

Vedrørende skyldkravet for entreprenøren, følger det av NS 3401 pkt. 25.9 at det må påvises grov uaktsomhet for mangler som påberopes etter garantitidens utløp. Til dette har borettslaget anført at det ikke er bevist at det har foreligget noen overtakelsesforretning og at det derfor er tilstrekkelig med simpel uaktsomhet for å ilegge entreprenøren erstatningansvar. Retten viser til Sandviks kommentar til NS 3401 side 243, hvor det framgår at det ikke er noen plikt for entreprenøren å holde garantibesiktigelse etter 1 år regnet fra overtagelsen. Dersom slik besiktigelse ikke har vært foretatt, er det avgjørende i følge pkt 25.9 om garantitiden er utløpt. Det er den i dette tilfellet, og da er skyldkravet etter annet punktum grov uaktsomhet for entreprenøren.

Ved den nærmere vurdering av hvorvidt entreprenøren har utvist grov uaktsomhet, kan retten ikke se at dette nødvendigvis må relateres til konstruksjonens sikkerhet eller bæreevne. Hva Høyesterett har lagt i begrepet grov uaktsomhet, er referert ovenfor. Lagmannsretten ser spørsmålet slik at graden av avvik i forsvarlig opptreden blant annet må vurderes i forhold til skadens omfang. I den foreliggende sak er det, som påvist av NOTEBY, tale om forholdsvis omfattende områder med manglende overdekning av betong på armeringsjernet. Utover dette er det påvist en rekke steder hvor armeringsbøylene ligger helt ute i overflaten på betongen i stedet for å være lagt på armeringsstoler. Disse mangler har et slikt omfang og er så vidt gjennomgående på samtlige tre blokker at lagmannsretten finner å måtte konkludere med at det er utvist grov uaktsomhet ved utførelsen av arbeidet. Ved denne vurderingen er det også tatt hensyn til at entreprenørens utførelse må vurderes i forhold til den tid da blokkene ble bygget og at det var behov for, over forholdsvis kort tid, å få oppført et betydelig antall boliger.

Lagmannsretten legger til grunn at boligbyggelaget og borettslaget i 1980 inngikk kontrakt om oppføring av blokkene og at boligbyggelaget på vegne av borettslaget påtok seg ansvaret med kontrollen av byggeprosjektet. Når boligbyggelaget dernest inngår kontrakt med Arne Sande AS som overlater byggeledelse og -kontroll til Johs. A. Jacobsen AS, endrer dette ikke boligbyggelagets ansvar overfor borettslaget.

Hvilken entrepriseform som ble valgt, kunne for så vidt ikke borettslaget påvirke i og med at det var opp til boligbyggelaget å inngå entreprisekontrakt. Poenget var imidlertid, slik lagmannsretten ser det, at boligbyggelaget ved valg av entreprisekontrakt måtte ta hensyn til den forpliktelse boligbyggelaget hadde påtatt seg overfor borettslaget om å sørge for en tilstrekkelig byggekontroll. Retten finner ikke grunn til å ta stilling til hvilken faktisk kontroll som ble foretatt i regi av Johs. A. Jacobsen AS, men finner på bakgrunn av de mangler som foreligger at kontrollen ikke har vært tilstrekkelig.

Skyldkravet i forhold til boligbyggelaget er simpel uaksomhet, og ovennevnte mangelfulle kontroll representerer en slik uaktsomhet.

For så vidt gjelder erstatningsutmålingen, bygger lagmannsretten på NOTEBYs beregninger med de justeringer som er gjort for den del som gjelder oppgradering av blokkene. Beregningen fra Knut Skurtveit i Selmer AS, som har vært fremlagt i saken, gir ikke tilfredsstillende grunnlag for beregning av erstatningen.

I utgangspunktet kreves det erstatning for utbedring med kr 937447,- heri ikke inkludert garasjene. Til fradrag kommer kr 104000,- som boligbyggelaget har erkjent ikke inngår i saken, det gjelder malingsfjerning m.v.

Etter det resultat lagmannsretten er kommet til gis det ikke erstatning for manglende overdekning av monteringsstenger. Fradraget er beregnet til kr 100000,-. Videre fragår kr 144320,- for utmeisling av metallrester m.v. og endelig kr 11750,- for utbedring av dryppneser. Når disse fire poster på tilsammen kr 360070,- kommer til fradrag fra kr 937447,- gjenstår kr 577377,- relatert til entreprenørkostnader. Med tillegg av 23 % merverdiavgift, kr 132796,-, utgjør dette totalt kr 710173. Det sistnevnte beløp representerer et vedlikehold som likevel ville vært nødvendig om ca 10 år. Den realitet at disse utbetalingene må skje 10 år tidligere, medfører et rentetap i denne tiden. Ved beregning av dette legger lagmannsretten til grunn en kalkuleringsrentefot på 5 %. Dette gir et rentetap på kr 446699. Tapet som det gis erstatning for oppstår som følge av at borettslaget må ta utbedringene av skadene tidligere enn hva som ellers ville vært nødvendig. Tilsvarende synspunkter er lagt til grunn ved erstatningsutmålingen i Borgarting lagmannsretts dom av 29.09.1995 25-26.

I tillegg til kr 446699,- må det gis erstatning for rapporter utarbeidet av NOTEBY med fradrag for rapport vedrørende garasjer og utgifter i forbindelse med fremmøte i retten. De utgifter som kan godtas vil være kr 137751,-. I tillegg kommer byggeledelse og prosjektering kr 163651,-. Til fradrag kommer antatte refusjoner av mva som skjønnsmessig anslås til kr 30000,-. Erstatningsbeløpet som boligbyggelaget og Selmer AS er solidarisk ansvarlige for fastsettes etter dette til kr 718000. Lagmannsretten finner ikke grunn til å redusere boligbyggelagets ansvar i forhold til entreprenørens ansvar. I tillegg til nevnte beløp kommer 12% rente fra 01.10.96 og frem til betaling skjer.

Saken anses som dels vunnet og dels tapt, hvoretter hver av partene bærer sine saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §174 første ledd både for lagmannsretten og byretten. Lagmannsretten finner ikke grunn til å anvende unntaket i tvistemålsloven §174 annet ledd. Når det gjelder forlikstilbudet fra ankemotpartene er dette lavere enn det tilkjente erstatningsbeløp og dette kom dessuten sent under forhandlingene i lagmannsretten slik at det alt vesentlige av omkostningene da allerede var påløpt.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. Stor-Bergen Boligbyggelag og Selmer AS dømmes in solidum å betale erstatning til Skjenet Borettslag med kr 718000,- - kronersyvhundreogattentusen 00/100 - med tillegg av 12% rente fra 01.10-1996 innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for lagmannsretten eller byretten.