LG-1996-1201
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-13 |
| Publisert: | LG-1996-01201 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordfjord herredsrett Nr. 96-00017 - Gulating lagmannsrett LG-1996-01201M |
| Parter: | Påtalemyndigheten mot A, pnr. - - - - - - |
| Forfatter: | Førstelagmann Matningsdal Lagdommer Romarheim Herredsrettsdommer Hagen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §213, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §352, §375, Straffeprosessloven (1981) |
Ved tiltalebeslutning av 17. januar 1996 ble A, pnr. - - - - - -, Stryn, satt under tiltale ved Nordfjord herredsrett til fellelse etter (nedenfor gjengis tiltalebeslutningen slik den lyder etter retting foretatt av aktor, førstestatsadvokat Hoel under hovedforhandlingen) straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf §213 for ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, som likestilles med samleie.
Grunnlag:
Den 25. september 1994, ca kl 0700, i - - -vegen 4 i Stryn, tvang han B til å ta hans penis inn i munnen ved å ta tak i hodet hennes og presse det ned mot hans underliv. Umiddelbart før dette hadde han sagt til henne at han "skulle knuse trynet hennes".
Påstand om erstatning til fornærmede forbeholdes nedlagt.
Nordfjord herredsrett avsa dom 18. april 1996 med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1973, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jfr. §213, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder.
2. A dømmes til å betale til B kr 30000,00 - kronertrettitusen 00/100 - som oppreisning for ikkeøkonomisk skade.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Domfelte, A, har i rett tid anket over dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 10. juli 1996 er anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling er holdt i Bergen i dagene 11. - 13. november 1996. Tiltalte, A, møtte og forklarte seg. Han nektet seg skyldig. Det ble videre avhørt ni vitner, og i tillegg ble politiforklaring fra to vitner lest opp. Dessuten ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Som aktor møtte førstestatsadvokat Jan Hoel, og adv. Christian Wiig var oppnevnt som tiltaltes forsvarer. Som bistandsadvokat for fornærmede, B, var oppnevnt adv. Vigdis Bygstad.
Saken ble behandlet med lagrette da den gjelder en forbrytelse som kan medføre mer enn 6 år fengsel, jfr. straffeprosessloven §352.
Tiltalte, A, pnr. - - - -, bor i - - -vegen 4, Stryn. Han er hjelpemann i Y AS og har en inntekt på kr 13.000 - 14.000 pr. måned. A har ingen formue, men har en studiegjeld på ca kr 100000. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. A er i 1991 og 1992 domfelt primært for voldsforbrytelser.
På bakgrunn av ankeforhandlingen ble lagretten forelagt følgende spørsmål:
"Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, som likestilles med samleie?
Grunnlag:
Den 25. september 1994, ca kl 0700, i - - -vegen 4 i Stryn, tvang han B til å ta hans penis inn i munnen ved å ta tak i hodet hennes og presse det ned mot hans underliv. Umiddelbart før dette hadde han sagt til henne at han "skulle knuse trynet hennes" e.l."
Lagretten har besvart dette spørsmålet med nei. Dette spørsmålet legges til grunn for dommen.
Lagretten ble deretter forelagt følgende spørsmål:
"1. HOVEDSPØRSMÅL
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse å ha forsøkt å ha tvunget noen til utuktig omgang?
GRUNNLAG
Den 25. september 1994 om morgenen, i - - -vegen 4 i Stryn, forsøkte han å tvinge B til utuktig omgang ved å true henne med at han skulle "knuse trynet hennes" e.l. og/eller ved å gripe henne hardt i høyre overarm.
2. TILLEGGSSPØRSMÅL
Forsøkte A å oppnå samleie med B ved den handling som er beskrevet i hovedspørsmål 1?"
Også dette hovedspørsmålet er besvart med nei. Aktor har ikke fremsatt begjæring om at det stilles ytterligere spørsmål. Retten finner heller ikke grunn til å stille ytterligere spørsmål, jfr. straffeprosessloven §375. Tiltalte, A, vil etter dette bli frifunnet for straff.
Etter at lagrettens kjennelse forelå, erklærte aktor at det likevel ville bli fremmet krav om oppreisning. Dette kravet ble prosedert av bistandsadvokaten, adv. Vigdis Bygstad. Hun nedla slik påstand:
"A plikter å betale til B erstatning for ikkeøkonomisk skade fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 40000,-."
Forsvareren, adv. Christian Wiig, nedla slik påstand:
"A frifinnes for kravet om oppreisningserstatning."
Lagmannsretten bemerker:
Det er på det rene at etter den någjeldende straffeprosessloven kan et borgerlig rettskrav pådømmes selv om tiltalte frifinnes. Dette gjelder også i saker som behandles med lagrette. I Rt-1996-864 begrunnes dette bl.a. med følgende (s. 869):
"Bakgrunnen er at en fornærmet som er uten alminnelige partsrettigheter i en straffesak, ikke skal miste sitt erstatningskrav som følge av en frifinnende dom i straffesaken. Selv om det neppe vil forekomme ofte at avgjørelsen av det borgerlige rettskrav går i en annen retning enn avgjørelsen av straffekravet, kan dette skje, og det kan ha sammenheng med forskjellige forhold. Blant annet er beviskravene for straff og sivile følger av en handling - som jeg straks kommer tilbake til - forskjellige."
I samme avgjørelse uttaler Høyesterett at "I en sak av denne karakter mener jeg at det må kreves en klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at det påståtte overgrep er begått" (s. 870).
I noen voldtektssaker er situasjonen at de impliserte er enige om at det har foregått en utuktig omgang, mens bevistvilen gjelder spørsmålet om den utuktige omgang var frivillig, eller om tiltalte trodde at dette var tilfellet. I det siste tilfellet må tiltalte frifinnes dersom lagretten ikke finner det bevist at tiltalte har utvist forsett i så måte. For oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 jfr. §3-3 er det derimot tilstrekkelig med grov uaktsomhet. Dersom retten i en slik situasjon tilkjenner oppreisning, kan det være godt samsvar mellom lagrettens kjennelse og rettens avgjørelse.
Situasjonen er derimot en annen i saker hvor tiltalte bestrider overhodet å ha hatt noen seksuell kontakt med fornærmede, og deretter blir frifunnet. I denne situasjonen kan det lett oppleves som en underkjenning av lagrettens avgjørelse om retten likevel tilkjenner oppreisning. Men etter den nevnte høyesterettsavgjørelsen er det likevel adgang til det dersom retten finner at det foreligger "klar sannsynlighetsovervekt" for at handlingen er begått. Når Høyesterett samtidig understreker at "det neppe vil forekomme ofte" at det tilkjennes oppreisning når tiltalte frifinnes for straff, må dette tolkes som et signal om at retten bør være forsiktig med å tilkjenne oppreisning.
I denne saken synes årsaken til lagrettens svar å være at den ikke har funnet fornærmedes forklaring om at hun ble utsatt for et seksuelt overgrep tilstrekkelig troverdig. Også etter lagmannsrettens vurdering foreligger det såpass mange tvilsmomenter i saken at den etter en helhetsvurdering har kommet til at beviskravet for å tilkjenne oppreisning ikke er oppfylt.
Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gi noen uttømmende begrunnelse for dette bevisresultatet, men vil bl.a. peke på at fornærmede, B, har forklart at etter at overgrepet skal ha skjedd i hovedetasjen, gikk hun ned i sokkeletasjen og tok på seg klærne med unntak for en hvit skjorte. Deretter skal hun ha gått opp igjen i stuen og bedt A om å koke kaffe til henne. Dette skal angivelig ha skjedd for at hun på denne måten skulle makte å flykte fra huset mens han var opptatt med å koke kaffe. Lagmannsretten savner en rimelig forklaring på hvorfor hun ikke benyttet anledningen til å stikke av da hun like før var alene i sokkeletasjen. På dette tidspunktet var det lyst, og det er opplyst at det er tre utganger fra sokkeletasjen.
På den annen side kan blåmerket på hennes høyre arm tale for at hun har blitt utsatt for et overgrep av A. Men dette overgrepet behøver ikke være av seksuell karakter, eller å være utført av A.
Tiltalte, A, vil etter dette bli frifunnet også for det borgerlige rettskravet.
Domsslutning:
A, pnr. - - - - - -, frifinnes både for krav om straff og oppreisning.