LG-1996-1896
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-26 |
| Publisert: | LG-1996-01896 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordhordland herredsrett Nr. 94-00474 - Gulating lagmannsrett LG-1996-01896 |
| Parter: | Saksøker: Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DA (Prosessfullmektig: Advokat Magne Revheim, Bergen) Saksøkt: 5A Ole Henrik Nord 5B Per Helge Nord 8A Astrid Veland 8B Jarle Veland 19 Nils Arne Spjeld 36A Gunnar Kårbø 36B Øystein Kårbø (Prosessfullmektig: Advokat Helge Tveit, Bergen) |
| Forfatter: | Lagdommer Trovåg |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §175, §176 |
Saken gjelder spørsmålet om avvisning av begjæring om overskjønn fra saksøkeren.
Nordhordland herredsrett avsa 16.08.1996 skjønn med slik slutning:
"1. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap betaler til de saksøkte de erstatninger som er fastsatt i dette skjønn med tillegg av 6 - seks - prosent rente fra 01.04.1995 til betaling skjer.
2. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap tilpliktes å erstatte de saksøkte representert ved advokat Helge Tveit sine saksomkostninger med tilsammen kr 169642,50 - kroneretthundreogsekstinitusensekshundreogførtito 52/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn."
Skjønnet er forkynt for advokat Revheim, som det heter i overskjønnsbegjæringen, på grunn av kontorfravær den 26. august 1996. Saksøkeren har begjært overskjønn for de saksøkte 25. oktober 1996. Overskjønnsbegjæringen er mottatt ved Nordhordland sorenskriverembete 28. oktober 1996. Det nevnes at saken begjæres hevet for saksøkte 5A og 5B.
På vegne av de saksøkte har advokat Tveit krevd saksøkerens overskjønnsbegjæring avvist som for sent fremsatt. De saksøkte har anført:
"Advokat Revheim mottok skjønnet på sitt kontor i alle fall 21. august 1996. Han har i forkynningsvedtaket opplyst at utskriften av skjønnet kom til hans kontor denne dagen.
Advokat Revheim hevder at han på grunn av kontorfravær tidligst kunne se utskriften 26. august. Advokat Revheim har ikke datert sin kvittering. Advokat Revheim har utvilsomt vært til stede på sitt kontor i perioden 19. august til 28. august 1996. I denne perioden har han hatt et skjønn med rettssted både i Matre og Tinghuset. Det er opplyst at BKK ved advokat Revheim besørger oppkopiering av skjønnet. Slik service overfor domstolen er uten betydning for de frister som gjelder i forhold til domstolloven. Av domstolloven §179 følger at forkynnelsen anses å ha funnet sted når postforsendelsen er kommet fram til prosessfullmektigen. Rettsmiddelfristen løper fra dette tidspunktet. Det vises til Rt-1996-992 og Rt-1983-1433. Selv om advokat Revheim har vært opptatt med andre gjøremål, er det et faktum at han har vært innom kontoret. Han har derfor kjent til og har fått i hende skjønnet og kjennelsen pr. 21. august 1996.
Hvordan advokat Revheim velger å forholde seg til dette er uten betydning for spørsmålet om fristens utgangspunkt.
Det er en alminnelig god regel at dersom det kan herske den minste tvil om utgangspunktet for når fristen begynner å løpe, så kan man under enhver omstendighet innlevere rettsmiddelbegjæringen til en tid som ikke etterlater tvil om dens rettidighet. I denne saken er advokat Revheims overskjønnsbegjæring av 25. oktober 1996. Begjæringen er først kommet til retten enten samme dag eller 28. oktober.
Overskjønnsbegjæringen er derfor ikke rettidig, og overskjønnet fra BKK må følgelig avvises."
Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DA (BKK) sin prosessfullmektig har bl.a. opplyst:
"Skjønnet ble mottatt på kontoret i ett eksemplar vedlagt forkynnelsesseddel og oversendelsesbrev fra retten. Det ble anmodet om - etter avtale med undertegnede på forhånd - at skjønnet ble kopiert opp ved eksternt kopieringsbyrå, for deretter utsendelse til prosessfullmektiger og de respektive parter.
Skjønnet var meget omfattende. Da sekretæren mottok et eksemplar av skjønnet via post, tok hun kontakt med advokat Tveit for å få oversikt over partsrepresentasjonen, samt tilskrev Vest/Repro. Initiativ og formulering av brev er utferdiget av sekretæren etter forhåndsmelding fra prosessfullmektigen. Vårt firma ved undertegnede har avviklet en rekke skjønn for BKK de siste år. Oppkopiering og utsendelse, som ordinært skjer via domstolen selv, har funnet sted via saksøkers prosessfullmektigs firma.
Sekretæren foretok utsending etter at skjønnet var kopiert i nødvendig antall."
Det fremholdes at advokat Revheim var opptatt i annet skjønn for BKK fra 19. august 1996 til 28. august 1996. Skjønnet ble avviklet både med rettssted i Matre i Hordaland og i Tinghuset i Bergen. Det opplyses at advokat Revheim var innom kontoret torsdag 22. august 1996 om kvelden. Fredag 23. august arbeidet advokat Revheim delvis hjemme og delvis hadde han privat reisefravær i forbindelse med weekend. En av dagene, 22. eller 23. august 1996 ble han underrettet av sekretæren om at skjønnet var kommet, men sendt til kopiering. Det antas at skjønnet og kjennelsen kom i ett eksemplar. Dette ble sendt 21. august til kopiering. Hverken prosessfullmektigen eller sekretæren kan erindre om det var noe eksemplar av skjønnet på advokat Revheims kontor 22. august om kvelden, som i tilfelle kunne gjennomgås av advokaten og danne grunnlag for formell forkynnelsesvedtagelse.
Det anføres at siden advokat Revheim i den aktuelle perioden har hatt reelt kontorfravær i utenbys rettsmøte, har han ikke har noe plikt til å vedta skjønnet til forkynnelse, selv om han en kort tid har vært innom kontoret. På den tiden var det ikke noe eksemplar av skjønnet tilgjengelig. Det kan heller ikke forlanges at andre advokater ved kontoret skal vedta forkynnelse. Dette fordi skjønnets slutning sier lite om resultatet av skjønnets arbeid. Advokat Revheim gjennomgikk skjønnet etter annet overskjønns slutt 26.august 1996 og vedtok forkynnelse samme dag. Etter loven er dette det tidligste tidspunkt han kunne se skjønnet.
Den avgjørelse som de saksøkte henviser til, Rt-1983-1433, gir uttrykk for et rettslig standpunkt som er forenlig med BKKs syn, nemlig at fristen i saken skal regnes fra 26. august. Det vises særlig til side 1434, fjerde avsnitt. Det fastholdes at begjæringen om overskjønn er rettidig.
Lagmannsretten bemerker:
Spørsmålet i saken er når rettsmiddelfristen for advokat Revheim begynner. Et eksemplar av skjønnet kom til hans kontor 21. august 1996. Det fremgår av saken at han samtidig fikk medsendt forkynnelsespåtegning fra herredsretten. Han har også opplyst at han var på kontoret den 22. august 1996 om kvelden og at han ikke var opptatt i rettsmøte den påfølgende dag. Utgangspunktet, uansett hvilken foranstaltning han ellers måtte ha avtalt med herredsretten om kopiering m.v., er at fristen løper fra det tidspunkt overskjønn er kommet til hans kontor, jf. Rt-1996-993 og Rt-1983-1432. Spørsmålet blir om advokat Revheim tidligst kunne se skjønnet den 26. august 1996, som hevdet. Det legges til grunn at advokat Revheim ble gjort kjent med at skjønnet var kommet til hans kontor enten den 21. eller den 22. august. Under disse omstendigheter kan lagmannsretten vanskelig se det annerledes at fristen etter domstolloven §179 løper fra det tidspunkt skjønnet er kommet til hans kontor. Det er uimotsagt at advokat Revheim var på kontoret den 22. august og kunne ha vært der den 23. august. At hans sekretær ikke skal ha tatt kopi av skjønnet og lagt det på hans kontor ved mottagelse og før videreforsendelse til et firma for mangfoldiggjøring, må i forhold til fristberegningen være uten betydning. Når det rent faktisk var mulig å se skjønnet en av de nevnte dager, kan ikke prioritering av andre gjøremål forskyve fristen.
Det er ikke begjært oppreisning for fristforsømmelse. Begjæringen om overskjønn av 25.10.1996 er derfor for sent fremsatt.
Lagmannsretten tar også opp om det er anvendt adekvat rettsmiddel for takstnummer 5A og 5 B. Under skjønnet nedla saksøker påstand om at skjønnet skulle heves for disse parter. I begjæringen om overskjønn er samme standpunkt inntatt. Skjønnet kom til at skjønnskravet ikke skulle heves, men tilkjente ikke erstatning. Når saksøkeren fortsatt mener at skjønnet skulle ha vært hevet, antar lagmannsretten, som fremholdt av partene at det korrekte rettsmiddelet er overskjønn.
Advokat Helge Tveit har på vegne av sine parter krevet saksomkostninger med kr 10668.75 hvorav utgifter utgjør kr 1868.75.-. Saksøkeren har protestert på størrelsen av salæret. Lagmannsretten har vurdert om salæret bør settes noe ned, jf. tvistemålsloven §176. I betraktning av at BKK's begjæring har medført adskillig arbeid både hva angår realitet og formalitet finnes ikke tilstrekkelig grunn til å sette oppgaven til side. I medhold av tvistemålsloven §175 tilkjennes de saksøkte derfor saksomkostninger med det beløp som advokat Tveit har oppgitt i sin oppgave.
Slutning :
1. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DAs begjæring om overskjønn avvises.
2. I saksomkostninger betaler Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DA saksomkostninger til de saksøkte ved advokat Helge Tveit med i alt kr 10668.75 - kronertitusensekshundreogsekstiåtte 75/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.