LG-1996-490
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-09 |
| Publisert: | LG-1996-00490 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 95-00665A - Gulating lagmannsrett LG-1996-00490 |
| Parter: | Kjærende part: John-Egel Hatlevik (Prosessfullmektig: Advokat Sigrun Sagedahl, Stavanger) Kjæremotpart: Geir Jøsendal (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Jannike Kotai, Stavanger) |
| Forfatter: | Lagdommer Tenold Lagdommer Jacobsen Lagdommer Trovåg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §180, §181, Tvistemålsloven (1915) |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse i dom.
Stavanger byrett avsa 8. februar 1996 dom med slik slutning:
"1. Geir Jøsendal betaler til John Egel Hatlevik kr 45045 - førtifemtusenogførtifem - med tillegg av 12 -tolv- % rente fra 15. mars 1994 og til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Advokat Mitsem har på vegne av John-Egel Hatlevik rettidig påkjært domsslutningens pkt. 2. Han har i det vesentlige gjort gjeldende:
"Resultatet i saken er at Hatlevik har fått medhold i at Jøsendal var ansvarlig for Hatleviks salær. Det var dette punktet som var sakens egentlige stridstema og på dette punkt vant altså Hatlevik frem. Stavanger byrett reduserte salærkravet med ca kr 9000 idet Stavanger byrett la til grunn at Hatlevik bare hadde krav på salær etter samme satser som benyttes ved offentlig oppnevning av sakkyndig.
Dette puktet var et helt minimalt punkt i saken - jeg vil tro at det tilsammen ble brukt maksimalt 5-10 minutter på dette spørsmålet av en hovedforhandling som varte i ca 5 timer.
På denne bakgrunn er det uforstålig hvordan byretten kom frem til konklusjonen om at saksomkostninger ikke tilkjennes.
Det følger av tvistemålsloven §181 annet ledd at kjæremålet bare kan erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
Stavanger byrett har kommet til at saken er dels vunnet og dels tapt. Med det resultat byretten har kommet til i hovedspørsmålet er vel det riktig. Byretten har så konkludert med at §174 annet ledd ikke skal komme til anvendelse.
Det hører under lovanvendelsen å prøve om det er i "tvistepunkter av liten betydning, han har vundet saken" og å prøve om "rettssaken eller de væsentlige utgifter er voldt ved de tvistepunkter, hvori han har tapt" - sitater av momenter fra §174 annet ledd. Jeg viser til Rt-1979-1277. Problemet i saken er at byrettens begrunnelse for sitt resultat på dette punkt er av en slik karakter at man ikke kan se hvilke vurderinger byretten har gjort - langt mindre foreta en overprøving av om lovanvendelsen er riktig. Selv om lagmannsretten ikke kan prøve selve rimelighetsvurderingen av om unntaksregelen bør anvendes må omkostingsavgjørelsen i denne saken oppheves fordi det kan skjule seg feil lovanvendelse bak avgjørelsen. Manglende begrunnelse er en saksbehandlingsfeil. Det stilles relativt strenge krav til begrunnele i spørsmålet om unntaksbestemmelsen i annet ledd skal benyttes. Jeg viser til Rt-1986-131.
Avgjørelsen bærer preg av å være en mellomløsning uten forankring i de momenter som loven stiller opp. Subsidiært anføres det at selve skjønnsutøvelsen er vilkårlig/klart urimelig. Også denne vurderingen hører under lagmannsretten, jeg viser til Rt-1964-1419.
Det nedlegges slik påstand:
1. Punkt 2 i byrettens slutning oppheves og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling.
2. John Egel Hatlevik tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet med kr 2000,- i tillegg kommer gebyr til retten."
Advokatfullmektig Kotai har på vegne av Geir Jøsendal i tilsvar til kjæremålet gjort gjeldende:
"Det hevdes fra denne side at byrettens dom er riktig forsåvidt gjelder pkt. 2 i domsslutningen. Saken var dels vunnet og dels tapt, og det følger da av loven at hver av partene bærer sine omkostninger.
Motpartens krav ble satt ned med kr 9555,- en differanse som utgjør 17.5 % av det opprinnelige krav, og dette var ikke av minimal betydning i saken, hverken i absolutt eller i relativ forstand. Tvistepunktenes betydning for saken kan heller ikke - som motparten åpenbart legger til grunn - måles etter den tid som har medgått i hovedforhandlingen til å drøfte dem. Dersom det er åpenbart at et krav må settes ned, belaster man ikke domstolen med timeslange utlegninger om dette, man nøyer seg med å påpeke forholdet.
Jeg vil forøvrig påpeke at retten under tvil fant sannsynlighetsovervekt for at Jøsendal var ansvarlig for Hatleviks salær. Avgjørelsen av sakens hovedstridstema var således heller ikke åpenbart for retten. Saken var så tvilsom at man ville kunnet komme til samme resultat også etter tvistemålsloven §172 annet ledd.
Avslutningsvis og rent subsidiært skal påpekes at den kjærende parts omkostningskrav var satt alt for høyt. Det dreide seg om en forholdsvis enkel bevistvist om hvorvidt det forelå en bestilling eller ei. Hverken sakens faktum eller jus var spesielt komplisert. Hovedforhandlingen varte i 4,5 timer, og for dette beregnet den kjærende part seg 29 timer i saksforberedende arbeid, etter at saken var opplyst allerede i forliksrådet. Omkostningsoppgaven ble påklaget overfor byretten, uten at retten har tatt stilling til spørsmålet.
Det nedlegges slik påstand:
1. Pkt. 2 i byrettens slutning stadfestes.
2. John Egel Hatlevik erstatter adv. Jøsendals saksomksotninger i forbindelse med kjæremålet med kr 2000,-."
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd er lagmannsrettens kompetanse begrenset slik at byrettens saksomkostningsavgjørelse bare kan oppheves hvis den finnes å være i strid med loven. Lagmannsretten kan også prøve om skjønnsutøvelsen fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig. Når saken er avgjort ved dom, er lagmannsretten bundet av byrettens bedømmelse av sakens bevis.
John-Egel Hatlevik nedla i byretten påstand om at Stavanger forliksråds dom av 5. april 1995 ble stadfestet samt tilkjenning av rente og saksomkostninger. Hovedstolen var på kr 54600. Geir Jøsendal la ned påstand om frifinnelse samt tilkjenning av saksomkostninger. Byretten dømte Geir Jøsendal til å betale kr 45045 med tillegg av renter. Byretten fant at saken var dels vunnet og dels tapt og anvendte tvistemålsloven §174 første ledd. Byretten fant "etter en bred rimelighetsvurdering ikke å kunne gi unntaksregelen i bestemmelsens annet ledd anvendelse".
Saken er dels vunnet og dels tapt. Når byretten har anvendt hovedregelen i §174 første ledd er dette tilstrekkelig begrunnelse når det samtidig fremgår at anvendelse av bestemmelsens annet ledd er vurdert. Det vises til Scheis kommentarutgave til tvistemålsloven s. 360.
Lagmannsretten kan ikke se at byretten har anvendt saksomkostningsreglene i strid med loven eller at skjønnsutøvelsen er grovt urimelig eller vilkårlig. Lagmannsretten kan heller ikke se at byretten har begått noen saksbehandlingsfeil.
Kjæremålet har etter dette vært forgjeves og John-Egel Hatlevik ilegges omkostningene ved behandling av kjæremålet, idet retten ikke finner at det foreligger særlige omstendigheter som bør frita ham, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd. Geir Jøsendal har krevet seg tilkjent saksomkostninger med kr 2000,-. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Pkt. 2 i byrettens slutning stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler John-Egel Hatlevik til Geir Jøsendal kr 2000, - kronertotusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.