LG-1996-957
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-07-04 |
| Publisert: | LG-1996-00957 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke namsrett Nr. 96-00050 D - Gulating lagmannsrett LG-1996-00957 K. |
| Parter: | Kjærende part: Terje R. Johansen (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Kvernberg, Stavanger). Kjæremotparter: Fokus Bank AS (Prosessfullmektig: Advokat Stein Nygaard, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Greve. Lagdommer Selvik. Lagdommer Midtgaard |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §6-6, Tvistemålsloven (1915) §179, §180, Avtaleloven (1918) §31, §32, §33, §36, Gjeldsbrevloven (1939) §1, LOV-1976-06-11-60, Finansieringsvirksomhetsloven (1988) §1-4, §3-3, §53, §7-2 |
Ryfylke namsrett avsa 2. mai 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen over namsmannens beslutning av 16. januar 1996 tas ikke til følge. Namsmannens beslutning om å ta utlegg stadfestes.
2. Terje R. Johansen tilpliktes å erstatte Fokus Bank A/S sakens omkostninger kr 6500,- -sekstusenfemhundre-.
Beløpet forfaller til betaling 14 -fjorten- dager fra kjennelsens forkynnelse."
Terje R. Johansen har rettidig erklært kjæremål over avgjørelsen. I kjæremålserklæringen er det nedlagt følgende påstand:
"1. Ryfylke herredsretts kjennelse om å stadfeste namsmannens beslutning om å ta Centralfinans AS begjæring om utlegg til følge oppheves.
2. Fokus Bank AS tilpliktes å dekke Terje R. Johansens saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett."
Fokus Bank AS har tatt til motmæle i anledning kjæremålet. Det er nedlagt slik påstand i tilsvaret:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Fokus Bank AS tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten."
Sakens bakgrunn er i korte trekk som følger:
Terje R. Johansen signerte i 1986 to udaterte omsetningsgjeldsbrev utstedt til Central-Finans AS eller ordre pålydende kr 140736,- og kr 267456,-. Utstederens far, Roger Johansen, sto som selvskyldnerkausjonist. Omsetningsgjeldsbrevene er ikke vitnebekreftet.
Omsetningsgjeldsbrevene ble utstedt og signert i forbindelse med to bilkjøp. Bilkjøpene og finansieringen ble ordnet av Roger Johansen. Terje R. Johansen skulle bare disponere den ene av bilene, men han skrev under på de dokumentene han ble forelagt. Bilforhandleren formidlet lånene gjennom Central-Finans AS. Gjeldsbrevene ble muligens ikke undertegnet hos Central-Finans AS. Central-Finans AS hadde fått konsesjon til å drive finansvirksomhet 20. januar 1981 etter lov om finansieringsvirksomhet av 11. juni 1976 nr. 60, senere avløst av lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr. 40. Dags dato er det ubestridt at Fokus Bank AS er rett kreditor etter omsetningsgjeldsbrevene.
Lånene ble overført til inkasso i 1987. Før og etter dette tidspunktet har Terje R. Johansen fått mange purringer. Fokus Bank AS ved Kreditorforeningen Vest fremmet 19. september 1995 begjæring om utlegg mot Terje R. Johansen til namsmannen i Stavanger. Namsmannen besluttet den 16. januar 1996 at begjæringen måtte tas til følge på tross av innvendinger mot samme, men da avgjørelsen ble klagd inn for Ryfylke namsrett ga namsmannen klagen oppsettende virkning.
Kjærende part har påkjært namsrettens avgjørelse under henvisning til at såvel bevisvurderingen som rettsanvendelsen er uriktig.
Kjærende part har samtidig bedt om at lagmannsretten overfører saken til behandling i søksmåls former med hjemmel i tvangsloven §6-6. Det anføres at kjærende part vil belyse stiftelsesgrunnlaget og kjæremotpartens fremgangsmåte i tiden fra 1986 frem til dato i full bredde ved partsforklaring og vitnebevis.
Ad feil bevisvurdering fastholder kjæremotparten sin tidligere fremstilling av sakens faktum. Namsretten har helt unnlatt å foreta en vurdering av sakens bevis, idet avgjørelsen utelukkende er basert på spørsmålet om det foreligger et eksigibelt gjeldsbrev eller ikke. Det faktiske forhold er at Terje R. Johansen aldri skulle vært skyldner i henhold til gjeldsbrevet, og at hans far forledet ham til å underskrive på gjeldsbrevene i det Terje R. Johansen trodde at det ikke var knyttet noe skyldforhold til dokumentene.
Terje R. Johansen forklarer at hans far skulle være låntaker, og at han selv skulle få låne bilen gratis av faren. Som motytelse skulle Terje R. Johansen figurere som eier av bilene. Dette forhold var långiver klar over, eller han burde vært klar over det, da långiver må identifiseres med farens oppfatning og bilforhandlerrepresentantens oppfatning på dette punkt. Forholdet er at Central-Finans AS over hodet ikke var i kontakt med Terje R. Johansen, men bare lot bilforhandleren og den egentlige låntakeren, Roger Johansen, bruke standard gjeldsbrevsdokumenter med Central-Finans AS sin logo for å opprette låneforholdet. Fokus Bank AS representant har opplyst at det ikke forelå noen lånesøknad i saken. Banken har dessuten utstedt årsoppgave med opplysninger om at gjelden er oppgjort, uten at dette er tillagt betydning.
Kjærende part fremholdt det bemerkelsesverdige i at retten i forhold til en enfoldig privatperson lar det rent formelle være avgjørende (gjeldsbrevet), mens retten overfor den profesjonelle part banken, ikke lar det skriftlige ha betydning (årsoppgaven).
Det anføres at saken er en stor belastning for kjærende part. Hans ekteskap er i ferd med å bryte sammen utelukkende som en følge av saken, saken har også stor påvirkning på hans psykiske balanse.
Ad rettsanvendelsen bemerkes det at de virkninger som er tillagt et eksigibelt gjeldsbrev er avhengige av at gjeldsbrevet har kommet til på betryggende måte. Namsretten har dessuten ikke vurdert de ugyldighetsinnsigelsene som er gjort gjeldende med referanse til avtaleloven §31, §32, §33 og §36. Namsretten synes i det hele tatt å ha oversett gjeldsbrevsloven §1. Retten har full prøvelsesadgang med hensyn til det underliggende forhold. Det vises til avgjørelse inntatt i Rt-1995-1540.
Kjæremotparten gjør gjeldende at namsrettens kjennelse er riktig både med hensyn til resultatet og i begrunnelsen.
Ad overføring til søksmåls former fremholdes det at kjærende part i forbindelse med namsrettens behandling av klagen hadde full anledning til å føre alle ønskelige bevis da det ble avholdt muntlig forhandling. Hverken sakens faktiske forhold eller rettsspørsmål som saken gjelder, tilsier behov for overføring til søksmåls former. Det synes ikke å være særlig uenighet med hensyn til de faktiske forholdene rundt etableringen av lånene. Fokus Bank A/S reserverer seg imidlertid med hensyn til namsrettens konstatering av at gjeldsbrevet ikke ble underskrevet i
Central-Finans AS' lokaler. Med hensyn til det som har funnet sted etter etableringen, foreligger det skriftlig dokumentasjon vedrørende kontakten mellom partene.
Ad feil bevisvurdering anføres det at retten har vurdert fremlagte bevis riktig og konkludert med at Fokus Bank AS har et pengekrav mot Terje R. Johansen. Retten har vurdert at det ikke hefter tilblivelsesmangler ved gjeldsbrevene, og at kravene ikke senere er bortfalt ved etterfølgende forhold.
Ad feil rettsanvendelse anføres det at Central-Finans AS var et foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter lov av 10. juni -88 nr. 40, finansieringloven §1-4. Etter forskrifter gitt i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §7-2 bokstav a er det ikke påkrevet med vitnepåtegning ved utstedelse av gjeldsbrev til et slikt foretak. Gjeldsbrevet er følgelig tvangsgrunnlag i overensstemmelse med foreliggende forskrifter. Det anføres for øvrig også at gjeldsbrev til tross for formfeil vedrørende vitnebekreftelsen kan godtas som tvangsgrunnlag dersom det finnes ubetenkelig fordi mangelen etter forholdene har mindre betydning og det er klart at underskriften er ekte, jfr. forskriftenes punkt 3.
I tillegg til de ovenfor siterte anførslene fra partene har kjærende part ved advokat Bjørn Kvernberg inngitt ytterligere et prosesskriv datert 26. juni 1996 der endel av de tidligere anførslene utdypes nærmere. Prosesskrivet er oversendt til advokat Stein Nygaard på vegne av Fokus Bank AS. Sistnevnte har ferie frem til 11. juni 1996. Lagmannsretten har imidlertid ikke funnet det nødvendig å avvente eventuelle reaksjoner fra advokat Nygaards side på siste prosesskrivet før lagmannsretten treffer sin avgjørelse. Prosesskrivet inneholder ingen avgjørende nye anførsler eller påstander.
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at namsretten i sin kjennelse av 2. mai 1996 har gjort seg følgende refleksjon:
"Retten har vurdert om tvisten bør overføres i søksmåls former. Retten finner imidlertid ikke at slik behandling er hensiktsmessig, ut fra en vurdering av de faktiske og rettslige spørsmål denne reiser, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 første ledd.
Det bemerkes i denne sammenheng at det er avholdt muntlig forhandling, og at det ut fra denne ikke synes nødvendig med ytterligere saksopplysninger."
Sorenskriveren i Ryfylke har senere i brev av 22. juni 1996 til lagmannsretten gitt uttrykk for at dette er å forstå som en beslutning fra namsretten med hensyn til ikke å overføre saken i søksmåls former.
I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 annet ledd in fine kan en beslutning om overføring til søksmåls former ikke angripes ved kjæremål eller anke. Om dette uttaler Falkanger, Flock og Waaler i Tvangsfullbyrdelsesloven bind I (annen utgave) side 284:
"Ordlyden trekker vel helst i retning av at det bare er en positiv beslutning om å overføre en tvist til behandling i søksmåls former som ikke kan angripes. Dette stemmer også med henvisningen i motivene i gml tvangsfullbyrdelsesloven §53 fjerde ledd annet punktum."
Lagmannsretten legger til grunn at den har adgang til å overprøve namsrettens nektelse av å overføre saken til behandling i søksmåls former, slik dette er krevet av kjærende part.
Lagmannsretten bemerker at nærværende sak har en formaljuridisk side som er bredt behandlet i namsrettens kjennelse, men der er også viktige innsigelser til det formelle rettsgrunnlagets bindende kraft. Kjærende part har påberopt seg at avtalegrunnlaget er ugyldig etter avtaleloven §31, §32, §33 og §36. Med hensyn til disse spørsmålene har namsretten nøyet seg med en heller summarisk gjennomgang. I namsrettens premisser heter det således:
"Retten kan ikke se at det hefter tilblivelsesmangler ved stiftelsen av pengekravet, slik at det av den grunn er ugyldig. Det er ikke overfor retten tilstrekkelig sannsynliggjort at det foreligger grunner som nevnt i avtaleloven §33 og §32, som anført av Terje R. Johansen."
Lagmannsretten finner ikke at namsrettens gjennomgang av de innsigelser som kjærende part hele tiden har gjort gjeldende ad omstendighetene rundt inngåelsen av gjeldsavtalen og senere forhold er tilfredsstillende behandlet uten at tvisten er behandlet i søksmåls former. Lagmannsretten finner at de faktiske og rettslige spørsmål som tvisten reiser gjør det hensiktsmessig at den behandles i søksmåls former. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til de forutsetningsvis strengere krav til en bred behandling som synes å fremgå av Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-1995-1540. I nevnte avgjørelse er det bl.a. anført at:
"Særlige omstendigheter kan imidlertid tilsi en mer aktiv opptreden fra långiverens side - eksempelvis om kredittytelsen ikke fremstår som ordinær."
Lagmannsretten opphever etter dette namsrettens beslutning og også som en konsekvens av det namsrettens kjennelse fordi den ikke er truffet etter behandling i søksmåls former.
Under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §3-3 første ledd, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §179 3. punktum utsetter lagmannsretten saksomkostningsavgjørelsen såvel for lagmannsrettens behandling av saken som for den tidligere namsrettsbehandlingen til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens beslutning og kjennelse av 02. mai 1996 i sak nr. 96-00050 D oppheves og saken hjemvises til namsretten for fortsatt behandling.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten og den tidligere namsrettsbehandlingen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.