LG-1997-978
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-24 |
| Publisert: | LG-1997-00978 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 97-00091 - Gulating lagmannsrett LG-1997-00978. |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten. |
| Forfatter: | Kst. lagmann Eftestøl. Lagdommer Hordnes. Herredsrettsdommer Vonen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §212, §54, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5 |
Stavanger byrett avsa 15. april 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 6 måneder. Fullbyrdelse av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år jfr. straffeloven §54 flg.
2. A dømmes innen 2 - to - uker å betale erstatning for lidt tap med kr 1.200 - kronerettusentohundre - og oppreisningserstatning med kr 10.000 - kronertitusen - til B ved hennes verger."
A har anket til Gulating lagmannsrett over lovanvendelsen og avgjørelsen om oppreisningskravet, og ved beslutning 23. mai 1997 er anken henvist til ankeforhandling.
Saken ble behandlet av lagmannsretten i Stavanger 20. oktober 1997. A møtte og gav forklaring.
Om saksforholdet vises til byrettens dom.
A, ved sin forsvarer advokat Håkon Helle, nedla slik påstand:
"A frifinnes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd og felles i stedet efter §212 annet ledd 1. punktum. Han frifinnes for kravet om oppreisning."
Påtalemyndigheten, ved statsadvokat Ketil Haukås, nedla slik påstand:
"Anken forkastes."
Den fornærmede, B ved verger, nedla ved bistandsadvokat Kristin Solberg slik påstand:
"Byrettens dom pkt. 2 stadfestes."
Forsvareren mener at loven må være slik å forstå at den handling A begikk ikke rammes av straffeloven §195 som omhandler utuktig omgang, men av §212 om utuktig handling. Han viser til lovens forarbeider og til teori og rettspraksis. Han fremhever at det ikke kan være riktig at grensen mellom §212 og §195 kan bero på handlingens objektive grovhet, slik byretten går ut fra. Det er heller ikke avgjørende at A foretok handlingen med B og ikke overfor henne. Dette har betydning for sondringen mellom første og annet ledd i §212, men ikke mellom §212 og §195. Videre hevder han at innholdet av en uttalelse i Høyesteretts dom inntatt i Rt-1990-761 som i NOU 1991:13 16 er nevnt som gjeldende rett ikke er slik at det dekker dette tilfellet. Ved å sammenholde uttalelsen med den avgjørelsen i lagmannsretten som den viser til vil det ses at det som er fremhevet ikke er hele gjerningsinnholdet, men en del av dette.
Forsvareren gjør videre gjeldende at handlingen ikke var av en slik særlig krenkende art at den berettiger til oppreisning efter erstatningsloven §3-5.
Lagmannsretten finner at handlingen er av en art som gjør at den ligger nær til grensen for §195, ved at A holdt B fast efter å ha kledd delvis av henne. Derved og også ved selve handlingen kan han sies å ha benyttet seg av hennes kropp til tilfredsstillelse av sine lyster. Lagmannsretten mener allikevel at for at handlingen skal kunne subsumeres under §195 må der være en nærmere kroppslig kontakt. Det kan vises til at i forarbeidene til straffeloven, gjengitt i Kjerchows kommentar (1930) 500, fremheves det at begrepet utuktig omgjengelse er ment å omfatte "en rekke mer eller mindre samleielignende forhold, det vil navnlig si forhold, i hvilke den ene umiddelbart misbruker den annens legeme til tilfredsstillelse..." Det kan ikke ses at rettspraksis har fraveket dette som et kriterium for å subsumere en handling under "omgang", selv om der kan ha skjedd en utvikling i synet på i hvilken grad forholdet må være samleielignende. Med hensyn til det som nevnes i NOU 1991:13 16 som gjeldende rett under henvisning til Rt-1990-761, er å si at den handling som ifølge førstvoterende rammes av en bestemmelse om omgang var beskrevet i tiltalebeslutningen (som spørsmålene i lagmannsretten var i samsvar med) som at tiltalte "masturberte....sovende og/eller bevisstløs gutt .... og/eller førte sin penis mot guttens ansikt og munn mens han onanerte seg selv til sædavgang i guttens ansikt og munn". Lagmannsretten la til grunn for vedkommende tiltalte for alle tiltalepostene "at han har medvirket til at guttene har hatt utuktig omgang i form av 3 tilfeller av innføring av penis i eller mot endetarmsåpning til mindreårige gutter og gjensidig masturbasjon og at voksne personer har masturbert og suget mindreårige eller at voksne personer har latt seg suge eller masturbere". I tillegg til det som er gjengitt i høyesterettsdommen har der i handlingen altså også vært andre elementer, som klart gjør at den faller inn under begrepet omgang. Dertil kommer at beskrivelsen av handlingen i tiltalebeslutningen er å føre penis mot ansikt og munn, altså en direkte kontakt. Uttalelsen i Rt-1990-761 kan derfor ikke tas til inntekt for at tilfellet i nærværende sak faller inn under straffeloven bestemmelse om utuktig omgang.
Lagmannsretten finner det videre klart at tilfellet rammes av straffeloven §212, annet ledd, som også forsvareren hevder. Det vises til Rt-1947-273. Handlingen er grov, - det vises til byrettens beskrivelse -, og lagmannsretten finner at den er begått under særdeles skjerpende omstendigheter slik at den rammes av 2. punktum i §212 annet ledd. Jfr. Høyesteretts dom i Rt-1995-523.
Lagmannsretten finner at skjønt A må dømmes efter en mildere straffebestemmelse enn den han ble dømt efter i byretten, er allikevel den utmålte straff på 6 måneder betinget fengsel passende.
Lagmannsretten er videre enig med byretten i at den fornærmede må ha krav på oppreisning i medhold av erstatningsloven §3-5, og viser til byrettens begrunnelse, som tiltres med den tilføyelse at handlingen anses som særlig krenkende.
Byrettens dom vil efter dette bli stadfestet, men med den endring at A dømmes efter straffeloven §212 annet ledd 2. punktum.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes, men med den endring at A dømmes for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd 2. punktum.