LG-1998-1451
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-05-07 |
| Publisert: | LG-1998-01451 |
| Stikkord: | Erstatningsrett, Culpa, Årsaksammenheng, Medvirkning, Regress |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 97-01357 A - Gulating lagmannsrett LG-1998-01451 A. |
| Parter: | Ankende part: 1. Ståle Hadland Maskin AS v/styrets formann 2. Vesta Forsikring AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Leif Inge Håland, Stavanger). Ankemotpart: Storebrand Skadeforsikring AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Emil Bryhn, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Truyen. Kst. lagdommer Lilleholt. Herredsrettsdommer Vonen |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §5-1, Yrkesskadeforsikringsloven (1989) §8, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §2-1, §5-3, Arbeidsmiljøloven (1977) §16, §9 |
Saken gjelder spørsmålet om ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng ved regresskrav etter utbetaling av yrkesskadeserstatning.
Ståle Hadland Maskin AS driver salg, utleie, service og sertifisering av anleggsmaskiner. Bemanningen i selskapet har variert mellom to og tre årsverk. Ståle Hadland er daglig leder og styreformann.
Arne Møller Maskin er et mindre maskinentreprenørfirma som drives av Arne Møller. I mars 1992 solgte Ståle Hadland Maskin AS en kompaktlaster av typen Zetcat til Arne Møller Maskin. Dette er en liten maskin på ca 2,5 tonn som brukes til gravearbeid hvor større anleggsmaskiner vanskelig kommer til. Maskinen var en 1986-modell som var gått ca 400 timer da den ble kjøpt. Kompaktlasteren var overhalt og ble levert sertifisert av Ståle Hadland Maskin AS.
På den angjeldende maskin var det montert en forholdsvis bred skuffe foran. Lasteskuffen heves og senkes ved bruk av pedaler. Maskinen styres ikke med ratt, men med en hendel på hver side av førersetet. Førerplassen er beskyttet av en hytte. Det er inngang til førersetet i maskinens front. På denne maskinen var det ingen dør eller annen anretning ved inngangspartiet i maskinens front, selv om det var hengsler til å sette på en dør. Førerhytten er festet til maskinen med to hengsler foran og to bolter bak. Når boltene er fjernet, kan førerhytten vippes fremover, hvilket er nødvendig hvis man skal komme til i motoren eller til batteriet. Når førerhytten vippes fremover, følger førersetet med.
Etter kjøpet satte Arne Møller Maskin umiddelbart kompaktlasteren i bruk ved et oppdrag i Sverige. Under dette oppdraget oppsto det problemer slik at blant annet batteriet måtte skiftes. Senere oppsto det også motorproblemer. Maskinen ble da sendt tilbake for en garantireperasjon hos Ståle Hadland Maskin AS på Forus. Kompaktlasteren var i alle fall hos Ståle Hadland Maskin AS fra november 1992 til januar 1993. I den forbindelse ble maskinen demontert.
Det er uenighet om kompaktlasteren ble tilbakelevert Arne Møller Maskin i januar 1993 eller om slik tilbakelevering først skjedde i mars 1993. Uansett er det enighet om at maskinen var til reparasjon hos Ståle Hadland Maskin i mars 1993 for utskifting av eksosanlegget. En slik utbedring kan gjennomføres uten at førehytten flyttes fremover.
I begynnelsen i mars 1993 ble kompaktlasteren levert tilbake til Arne Møller Maskin. Den ble da satt inn i arbeid på Solås byggefelt på Forus. Maskinen var her i drift i omlag tre uker før det inntraff en ulykke den 01.04.1993.
Ulykken rammet maskinfører Øyvind Byberg. Byberg hadde forholdsvis tung last i skuffen da han kjørte ned en svak helling. Han holdt lasteskuffen ca 40 cm over bakken. Kompaktlasteren er ustabil og i det Byberg antakelig kjørte over en hump, vippet maskinen fremover. For å hindre at han falt forover satte Byberg foten ned. Foten ble satt på pedalen som brukes til å løfte lasteskuffen. Kompaktlasteren tippet da ytterligere fremover. Dette medførte at førerhytten også vippet fremover. Boltene som skulle holdt fast førerhyttens bakre del, var ikke montert. Førerhytten dro med seg styrehendlene. Det oppsto til slutt en svært bratt vinkel slik at kompaktlasterens bakhjul sto nesten 90 opp fra bakken. Dette medførte at Øyvind Byberg falt ut gjennom åpningen i førerhusets forside og ned mellom maskinens forhjul og lasteskuffen. Maskinføreren var ikke festet med sikkerhetssele.
Ettersom styrespaken var kommet i klem fra førerhuset, fortsatte maskinen å "hoppe" fremover. Øyvind Byberg kom seg derfor inn i førerhuset og fikk skrudd av gassen. Dette medførte et rykk som ledet til at maskinen rettet seg opp og bakhjulene traff bakken. Samtidig klappet førerhytten tilbake i posisjon. Kanten av førerhytten traff Øyvind Byberg i brystet og magen. Førerhytten er svært tung. Det måtte tre mann til for å løfte førerhytten slik at Byberg kunne befris. Han ble straks brakt til sykehuset. Det ble konstatert alvorlige skader i bryst og mellomgulv. Både politiet og arbeidstilsynet foretok umiddelbart inspeksjon av ulykkesstedet.
Arne Møller Maskin hadde tegnet yrkesskadeforsikring i Storebrand Skadeforsikring AS (Storebrand). Øyvind Byberg ble tilstått yrkesskadeserstatning. Storebrand gikk deretter til regressøksmål ved Stavanger byrett mot Ståle Hadland Maskin AS. Søksmålet var også rettet mot Vesta Forsikring AS hvor Ståle Hadland Maskin AS hadde tegnet ansvarsforsikring. Under saksforberedelsen for byretten ble påstanden endret til å kun omfatte fastsettelsessøksmål for ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.
Stavanger byrett avsa den 02.06.1998 dom med slik domsslutning:
"1. Ståle Hadland Maskin AS v/styrets formann og Vesta Forsikring AS v/styrets formann, kjennes solidarisk regressansvarlige i forhold til Storebrand Skadeforsikring AS for personskade (yrkesskade) påført Øyvind Byberg den 1. april 1993.
2. Hver part bærer sine omkostninger."
Ståle Hadland Maskin AS og Vesta Forsikring AS har i rett tid påanket byrettens dom. Ankeforhandling ble avholdt i Stavanger tinghus den 26. og 27.04.1999. Det ble avhørt 5 vitner, hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten, dog slik at innsigelsen om foreldelse er frafalt.
De ankende parter Ståle Hadland Maskin AS og Vesta Forsikring AS, har i hovedtrekk anført følgende:
Det foreligger verken ansvarsgrunnlag eller årsakssammenheng. Maskinen ble sertifisert av Ståle Hadland i 1992, og det må derfor legges til grunn at boltene den gang var montert og at sikkerhetsselen fungerte. Boltene kan derimot ha blitt tatt ut under reparasjonen i Sverige. Hvis boltene hadde vært montert før garantireparasjonen hos Ståle Hadland Maskin AS, ville boltene blitt satt inn igjen. Det eneste som eventuelt kan bebreides Ståle Hadland Maskin AS er derfor at en ansatt, Oddvar Hauge, har sett at boltene manglet i mars 1993 uten å melde fra om dette. Hauge hadde imidlertid ikke forutsetning for å skjønne faremomentet ved at boltene manglet.
Arne Møller Maskin er som arbeidsgiver å bebreide for en rekke momenter som har medvirket til ulykken. Arne Møller var klar over maskinens ustabilitet og de faremomenter som forelå ved at førerhuset kunne løftes opp. Videre hadde Arne Møller ikke satt seg inn i instruksjonsboken, og han sørget heller ikke for at den var tilgjengelig i maskinen. Arne Møller hadde ikke gitt de ansatte den nødvendige sikkerhetsopplæring. Det påligger arbeidsgiver å påse at tekniske innretninger er i nødvendig stand, jfr arbeidsmiljøloven §9. Det var uaktsomt av Arne Møller å ikke påse at boltene var montert og at sikkerhetsselen fungerte.
Også maskinføreren kan bebreides for ulykken. Skaden ville ikke ha oppstått dersom han hadde brukt sikkerhetssele. Øyvind Byberg hadde ikke satt seg inn i instruksjonsboken og sikkerhetsinstrukser for maskinen. Han burde dessuten oppdaget at boltene manglet. Arbeidstaker har selv en plikt til å kontrollere og til å rette på mangler som kan medføre fare for liv eller helse, jfr arbeidsmiljøloven §16. Det skal mye til for å konstatere culpaansvar når skadelidte burde forebygget risiko. Dertil kommer at det er maskinførerens egen kjøring som utløste ulykken.
Samlet sett er derfor de forhold som eventuelt kan bebreides Ståle Hadland Maskin AS, et så lite vesentlig element i skadebildet at det ikke er naturlig å knytte ansvar til dette. Det er forsømmelser hos Arne Møller Maskin og Øyvind Byberg som er de dominerende årsaker. Det vises til hovedårsakslæren. Dersom Ståle Hadland Maskin AS blir erstatningsansvarlig fordi Oddvar Hauge unnlot å melde fra om at boltene manglet, vil dette gi en tilfeldig berikelse for Storebrand. Ulykken ville skjedd uansett.
Selv om det skulle foreligge ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng, må et erstatningsansvar falle bort eller reduseres på grunn av skadelidtes medvirkning. Uten skadelidtes forsømmelser, ville ulykken ikke inntruffet. Når det foreligger medvirkning, er hovedregelen at det skal skje en reduksjon av erstatningen.
Det er nedlagt slik påstand:
"Ståle Hadland Maskin AS v/styrets formann og Vesta Forsikring AS v/styrets formann frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og for byrett med tillegg av 12% rente regnet fra 14 dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer."
Ankemotparten, Storebrand Skadeforsikring AS, har i hovedtrekk anført følgende:
Ståle Hadland Maskin AS er ansvarlig etter skadeserstatningsloven §2-1 for de ansattes forsømmelser. Dette omfatter også kumulerte og anonyme feil. Hvis Ståle Hadland personlig kan klandres, gjelder organansvaret.
Ståle Hadland Maskin AS har opptrådt uaktsomt ved at maskinen med overveiende sannsynlighet ble levert uten bolter i februar 1992. Dette til tross for at maskinen var sertifisert. Ståle Hadland Maskin AS kan videre bebreides for at bolter ikke ble satt i i forbindelse med garantireparasjonen i november 1992. Dertil kan Ståle Hadland Maskin AS bebreides for at Oddvar Hauge ikke monterte eller gjorde oppmerksom på de manglende bolter i mars 1993.
Hauges adferd er på grensen til grov uaktsomhet. Avtaleforholdet mellom partene gjør at Ståle Hadland Maskin AS hadde plikt til å gripe inn når man oppdaget at boltene manglet. Det er antatt at en handleplikt strekker seg lenger hvis denne følgen av en vedlikeholdsplikt. Handleplikten blir ekstra tydelig når det ses hen til garantireparasjonen da maskinen ble demontert i november 1992.
En rekke subjektive momenter tilsier således at Ståle Hadland Maskin AS har handlet uaktsomt. Uten boltene hadde kompaktlasteren med det løse førerhuset stor skadeevne. Det var enkelt å forutse risikoen for skade. Videre har Ståle Hadland Maskin AS hatt god tid til å montere boltene da mangelen ble oppdaget. Boltene kostet kun kr 10 pr stk. Det var derfor både enkelt og billig å forebygge risikoen. Ståle Hadland Maskin AS leverte fra seg en "tikkende bombe". Maskinen var ustabil. Det var klart at ulykken før eller siden ville skje.
Forsømmelsen fra Ståle Hadland Maskin AS er den dominerende årsak til ulykken. Hvis boltene hadde vært montert, ville ikke personskaden oppstått. Både disponerende og utløsende årsaker danner grunnlag for ansvar. De manglende boltene var av vesentlig betydning for ulykkens utfall. Selv om sikkerhetssele kunne avverget skaden, endrer ikke dette de manglende boltenes betydning for skaden.
Eventuelle forsømmelser hos Arne Møller Maskin kan ikke tillegges vekt. Det foreligger et lovfestet solidaransvar. Uaktsomhet hos arbeidsgiveren fører derfor ikke til avkorting av erstatningsansvaret mot Ståle Hadland Maskin AS.
Skadelidtes forhold gir ikke grunnlag for å redusere erstatningen. Maskinføreren var ikke kjent med skaderisikoen. Han hadde tidligere benyttet maskinen på plant underlag og hadde derfor ikke merket at førerhuset var løst. Han forholdt seg til at maskinen var sertifisert. Øyvind Byberg ble først kjent med at det manglet bolter da arbeidstilsynet påpekte dette. Skadelidte kan ikke klandres for at han ikke brukte sikkerhetssele. Slik bruk er ikke påbudt. Det skal derfor mye til før avkorting kan skje. Bruk av sikkerhetssele er heller ikke vanlig i bransjen. Dertil kommer at sikkerhetssele ikke var montert. Skadelidte kan heller ikke bebreides for at han unnlot å sette seg inn i instruksjonsboken. Denne lå ikke i maskinen. Det er ikke grunnlag for å klandre maskinføreren for selve kjøringen.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Stavanger byretts dom av 2. juni 1998 stadfestes.
2. Storebrand Skadeforsikring AS tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og for byrett, med tillegg av 12 -tolv- prosent rente fra 14 -fjorten- dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer."
Lagmannsretten bemerker:
Storebrand har krevet regress i medhold av lov om yrkesskadeforsikring §8 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen trer forsikringsgiveren inn i skadelidtes rett for så vidt skadelidte har et krav mot skadevolderen etter alminnelige erstatningsregler. Lagmannsretten ser først på ansvarsgrunnlaget. Spørsmålet er om ansatte i Ståle Hadland Maskin AS eller Ståle Hadland personlig har opptrådt uaktsomt.
Kompaktlasteren ble levert inn til garantireparasjon i november 1992. Maskinen ble i den forbindelse demontert av en ansatt hos Ståle Hadland Maskin AS. Arne Møller Maskin hadde ikke umiddelbart behov for kompaktlasteren. Maskinen ble således liggende demontert en lengre periode. Etter at reparasjon var foretatt, ble kompaktlasteren satt sammen av Oddvar Hauge, som var ansatt i Ståle Hadland Maskin AS. Hva som deretter skjedde med maskinen, er uklart. Lagmannsretten trenger imidlertid ikke ta stilling til dette. Ingen av partene har anført at maskinen var i bruk av betydning i perioden januar 1993 til mars 1993.
I mars 1993 ble eksosanlegget på kompaktlasteren skiftet. Dette ble foretatt av Oddvar Hauge. Det var ikke nødvendig å løfte opp førerhuset for skifte eksosanlegg. Hauge observerte likevel at det manglet bolter i førerhuset og at sikkerhetsselen var tilnærmet defekt. Det vises til politirapport datert 11.08.1993. Nye bolter ble ikke montert av Hauge. Hauge informerte verken Ståle Haugland personlig eller representanter for Arne Møller Maskin om at boltene manglet.
Lagmannsretten finner at ansatte i Ståle Hadland Maskin AS ved ovennevnte adferd har handlet uaktsomt. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til om boltene var montert ved salget i mars 1992. Det er tilstrekkelig å konstatere at maskinen ble demontert i november 1992 og satt sammen igjen av ansatte hos Ståle Hadland Maskin AS. I den forbindelse skulle bolter blitt montert uansett om disse manglet fra før. Som selger og reparatør av anleggsmaskiner må Ståle Hadland Maskin AS forutsettes å enten selv montere eller i alle fall varsle eieren når det avdekkes at elementært sikkerhetsutstyr mangler. Dette er særlig klart der hvor maskinen har vært demontert og førerhuset må settes på plass ved montering.
Videre var det uaktsom å unnlate å varsle om at boltene manglet da eksosanlegget ble skiftet. Dette gjelder selv om førerhuset ikke ble løftet frem under denne reparasjonen. Som profesjonell maskinselger må Ståle Hadland Maskin AS forutsettes å være kjent med at kompaktlasteren er ustabil under bruk. Den rister og bikker når man kjører. Den tipper lett fremover. Når det observeres at sikkerhetsanordningen for å holde førerhuset på plass mangler, må den profesjonelle maskinselger skjønne at det foreligger en mangel som innebærer betydelig risiko og skadeevne. Denne risiko kunne enkelt vært forhindret ved å montere i to bolter til en verdi av kr 10 pr stk. Alternativt kunne man varsle Arne Møller Maskin. Ståle Hadland Maskin AS har hatt god tid til å iverksette slike tiltak. Dette tilsier at Ståle Hadland Maskin AS har hatt en handleplikt til å forebygge den oppståtte risiko. Når en ansatt hos Ståle Hadland Maskin AS likevel har forholdt seg passiv, foreligger det en klanderverdig unnlatelse.
Arbeidsgiver hefter for de ansattes uaktsomhet, jfr skadeserstatningsloven §2-1. Det er derfor grunnlag for et culpaansvar.
Det foreligger årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden. Selv om det ikke var fraværet av boltene som utløste årsaksrekken, er de manglende boltene en sentral årsaksfaktor. Det løse førerhuset er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig årsak. Hadde førerhuset vært festet med boltene, er det lite som tyder på at ulykken ville medført personskade. Lagmannsretten finner derfor at den uaktsomhet som Ståle Hadland Maskin AS hefter for, er et så vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til dette, jfr Rt-1992-64, og da særlig side 69-70. Det foreligger en alvorlig sikkerhetsmangel som ga seg utslag i en betydelig personskade.
Også Arne Møller Maskin kan klandres for ulykken. Maskinførerens arbeidsgiver skulle ha foretatt grunnleggende sikkerhetskontroll av maskinen og oppfølging av sikkerhetstiltak, jfr arbeidsmiljøloven §9 og forskrifter om tekniske innretninger av 10.09.1982. Arbeidsgivers kontroll burde avdekket både at boltene manglet og at sikkerhetsselen ikke fungerte. Videre burde arbeidsgiver foretatt opplæring og påsett at maskinføreren leste instruksjonsboken.
Arbeidsgivers uaktsomhet berører imidlertid ikke Storebrands regresskrav. Storebrand trer inn i skadelidtes rett. Når det er flere skadevoldere, hefter disse solidarisk, jfr skadeserstatningsloven §5-3 nr 1. Det er derfor uten betydning at det foreligger flere samvirkende skadeårsaker, så lenge regresskravet retter seg mot uaktsomhet som er av et slikt omfang at det er naturlig å knytte ansvar til adferden. Forsikringsgiver for en yrkesskade har dessuten ikke regresrett mot arbeidsgiver med mindre skaden er voldt forsettlig, jfr lov om yrkesskadeforsikring §8 annet ledd. Lagmannsretten tar ikke stilling til i hvilken grad Ståle Hadland Maskin AS eller Vesta Forsikring AS har regresrett mot Arne Møller Maskin.
Skadelidte kan også klandres for ulykkens utfall. Riktig nok har det ikke fremkommet opplysninger om at skadelidtes kjøring var uaktsom. Imidlertid er det klart at maskinføreren ikke ville blitt skadet dersom han hadde benyttet sikkerhetssele. Bruk av sikkerhetssele ville holdt ham fast i førersetet selv om førerhuset tippet frem. Han ville ikke falt ut og dermed ikke kommet i en posisjon hvor han ble klemt av førerhuset.
Bruk av sikkerhetssele i kompaktlasteren var ikke påbudt. Likevel fremheves det flere steder i maskinens instruksjonsbok at sele bør benyttes. Maskinføreren burde ha gjennomgått sikkerhetsforskriftene i instruksjonsboken før bruk. Selv om instruksjonsboken ikke lå i maskinen, kunne han fått denne av arbeidsgiver som hadde boken oppbevart i en koffert på anleggsplassen.
Storebrand har anført at det ikke er vanlig i bransjen å bruke sikkerhetssele i anleggsmaskiner. Kompaktlasteren er imidlertid mer ustabil og rister mer under bruk enn de fleste andre anleggsmaskiner. Ved kjøring på ulendt terreng, hender det at maskinføreren må sparke fra mot gulvet for å hindre at han faller fremover. Sett hen til at kompaktlasteren manglet frontdør, burde maskinføreren benyttet sikkerhetssele. Han kan bare i liten grad unnskyldes med at sikkerhetssele manglet. Også arbeidstaker har en plikt til å påse at sikkerhetsanordninger foreligger, jfr arbeidsmiljøloven §16.
Det kan også reise spørsmål ved om maskinføreren burde oppdaget at boltene som holdt fast førerhuset manglet. Frem til den dag ulykken skjedde hadde imidlertid Øyvind Byberg kun brukt kompaktlasteren på plant underlag. Det må derfor legges til grunn at førerhuset ikke hadde ristet og fremstått som løst. Han har ikke hatt foranledning til å undersøke nærmere betydningen av at boltene manglet, i den grad han hadde observert dette. Maskinføreren kan således i liten grad bebreides for at han ikke oppdaget at boltene manglet.
På bakgrunn av maskinførerens unnlatte bruk av sikkerhetssele, finner lagmannsretten etter en samlet vurdering at erstatningen bør reduseres med 25 %, jfr skadeserstatningsloven §5-1 nr 1. Ettersom Storebrand trer inn i skadelidtes stilling, reduseres regresskravet tilsvarende.
Det er nedlagt påstand om at Ståle Hadland Maskin AS som forsikringstaker og Vesta Forsikring AS som forsikringsgiver ved ansvarsforsikringen hefter solidarisk for regresskravet. Solidaransvaret er ikke bestridt. Det er heller ikke opplyst om hvilken egenandel som faller på Ståle Hadland Maskin AS. I samsvar med nedlagt påstand avsies det derfor dom for solidaransvar.
Etter dette har anken delvis ført frem. Lagmannsrettens resultat legges også til grunn ved vurdering av omkostningsspørsmålet for byretten. Lagmannsretten finner at hver av partene bør bære egne saksomkostninger både for byretten og lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §180, jfr §174. Det er ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i §174 første ledd. Lagmannsretten utformer ny domsslutning også for så vidt gjelder saksomkostninger for byretten, selv om byrettens dom domsslutningens pkt 2 her i realiteten stadfestes.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Ståle Hadland Maskin AS og Vesta Forsikring AS er solidarisk regressansvarlig i forhold til Storebrand Skadeforsikring AS for personskade påført Øyvind Byberg den 01.04.1993, dog slik at erstatningen avkortes med 25 %.
2. Hver av partene bærer egne saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.