Hopp til innhold

LG-1998-1573

Fra Rettspraksis


Instans: Gulating lagmannsrett - Kjennelse og dom
Dato: 1999-08-13
Publisert: LG-1998-01573
Stikkord: Arbeidsforhold, Tolking av arbeidsavtale, Arbeidsgivers styringsrett
Sammendrag:
Saksgang: Stavanger Nr. 97-01367 - Gulating lagmannsrett LG-1998-01573. Anket til Høyesterett, byrettens dom -slutningens pkt 2- stadfestet for så vidt gjelder Løkke og Hjelm, se HR-2000-00046B.
Parter: Ankende parter: 1. Alf M Svela 2. Tor H Tendenes 3. Tor Hjelm 4. John W Løkke (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Helle, Stavanger). Ankemotpart: Stavanger kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Per Kristian Knutsen, Oslo).
Forfatter: Lagdommer Skaar. Lagdommer Pedersen. Byrettsdommer Rostad
Lovhenvisninger: Sjøloven (1893) §63, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Sjømannsloven (1975), Arbeidsmiljøloven (1977), Brannvernloven (1987) §6, §7, §8, LOV-1996-06-24-39-§136


Saken gjelder berettigelsen av kommunalt pålegg til ansatte vedrørende arbeidssted og arbeidsoppgaver.

Stavanger kommune eier brannbåten Nøkk. Båten disponeres og drives av Stavanger brannvesen. Nøkk ble bygget i 1939. Skroget er 29 meter langt, 5,6 meter bredt og stikker 3,3 meter dypt. Fremdriftsmaskineriet består av to motorer, hver på 160 Hk. Båten er for øvrig utstyrt med to pumpemotorer, hver på 240 Hk, to brannpumper som leverer 7.000 liter vann pr min og to hjelpemotorer, hver på 14 Hk. Båten ble ombygd i 1972/73. Ankende part, John W Løkke, ble utdannet som maskinist og 1. maskinist i 1969-73. I 1978 ble han tilsatt som brannkonstabel ved Stavanger brannvesen. I 1982 ble han etter søknad tilsatt som maskinist på Nøkk med grad og lønn som brannmester. I anledning denne tilsettingen mottok han følgende brev fra brannvesenet:

"Ansettelse som maskinist på "Nøkk"

En har herved gleden av å meddele at Tilsettingsutvalget i møte 21.6.1982 har tilsatt Dem som maskinist på "Nøkk".

Idet en gratulerer med tilsettingen, vil en uttrykke håpet om et fortsatt godt samarbeid."

Ankende part, Tor Hjelm, ble utdannet som maskinist i 1967-68. I 1982 ble han tilsatt som brannkonstabel ved Stavanger brannvesen. I 1987 ble han etter søknad tilsatt som maskinist på Nøkk med lønn og grad som brannmester. I anledning denne tilsettingen mottok han følgende brev fra brannvesenet:

"TILSETTING I NY STILLING

Herved meddeles at Stavanger brannstyre i møte 18.d.m. har tilsatt Dem i stilling som brannmester.

Tilsettingen gjøres gjeldende fra 1.11.d.å.

Vi håper på et fortsatt godt samarbeid."

Frem til ombyggingen hadde Nøkk fast mannskap på tre mann; båtfører, rormann og maskinist. Etter ombyggingen ble mannskapsstyrken redusert til to; båtfører og maskinist. Når båten tas fra kai suppleres mannskapsstyrken med en dekksmann fra hovedbrannstasjonen.

Nøkk har hatt fast kaiplass ved Jorenholmen i Stavanger siden 1984. I tillegg til fartøyet disponerer båtmannskapene oppholdsrom på land. Fartøyets samlede mannskap består av fire båtførere og fire maskinister som rullerer i en toskifts vaktordning. Frem til sommeren 1997 hadde hele mannskapet hovedarbeidssted på Jorenholmen og oppholdt seg der under vaktene. Brannbåten med tilhørende mannskaper har fungert som en egen enhet i brannvesenets utrykningsstyrke og mannskapene er rekruttert særskilt på grunn av de spesielle krav som sjøfartslovgivningen stiller til mannskaper på denne type fartøy.

Helt siden først på 1980-tallet har Stavanger brannvesen gjennomgått omlegginger med sikte på en mer effektiv og mer rasjonell utnyttelse av mannskaper og materiell. Dette har bl.a. medført at den samlede mannskapsstyrken er blitt betydelig redusert. Samtidig er antallet arbeidsoppgaver økt. Som eksempel nevnes at antall utrykninger er mer enn fordoblet etter 1983.

Driften av brannbåten har også vært gjenstand for vurdering. Et av alternativene har vært å integrere mannskapene på Nøkk i den ordinære brannstyrken ved hovedbrannstasjonen. I anledning denne vurderingen sendte brannsjef Øverland et brev til sjøfartsdirektoratet den 5 oktober 1993. I brevet spurte han om lovgivningen stiller krav til hvor mannskapet skal oppholde seg når båten ligger ved kai klar for utrykning og om mannskapene kan pålegges andre arbeidsoppgaver enn de som er direkte tilknyttet båtens beredskap. I sjøfartsdirektoratets svarbrev av 27 oktober 1993 uttales bl.a. følgende: "... Sjøfartsdirektoratet's regelverk har ingen bestemmelser hvor besetningen skal oppholde seg når fartøyet ligger sikkert fortøyd ved kai. Eventuelle forhold vedrørende utrykning må avgjøres internt av brannvesenet." ... Utførelse av eventuelle tilleggsoppgaver anser Sjøfartsdirektoratet som en intern forhandlingssak, så fremt slike oppgaver ikke svekker fartøyets sikkerhetsmessige forhold."

Brannsjefen rettet også en tilsvarende henvendelse til kommuneadvokaten i Stavanger. Henvendelsen ble besvart den 20 september 1994. I svarbrevet skriver kommuneadvokaten bl.a. følgende:

"Den gjeldende sjølov av 1893 har i §63 en bestemmelse om at skipsføreren (eller en ansvarlig styrmann) skal være om bord i skipet med mindre dette er fortøyd i havn eller til anker på sikker ankerplass. Det er ikke bestemmelser om plikt til å være om bord når skipet er forsvarlig fortøyd. Den nye lov om sjøfarten av 24.06.96 nr. 39 har i §136 en tilsvarende bestemmelse.

Spørsmålet om hvordan kommunen kan bruke mannskapet på Nøkk i den del av arbeidstiden som det ikke er nødvendig at de er om bord vil bero på en tolkning av de konkrete ansettelsesavtaler sammenholdt med arbeidsgiverens vanlige styringsrett. Det er ikke mulig for meg å si noe bestemt om dette uten å kjenne ansettelsesavtalene.

Generelt sett antar jeg imidlertid at dersom båten en stor del av tiden ligge ubrukt, kan arbeidsgiveren sette mannskapet på andre oppgaver, som må ligge forholdsvis nær de oppgaver den enkelte har og som det etter en objektiv vurdering synes rimelig å kreve at han påtar seg og kan mestre. Hvordan dette kan gjøres må vel avhengige av behovet for hurtig beredskap, men det går jeg ikke nærmer inn på.

Det må i kraft av avtaleverket gjennomføres forhandlinger om en delvis ending av arbeidsoppgavene. Først deretter kan styringsretten eventuelt utøves, hvis det vil være i strid med det som tjenestemennene vil samtykke i.

Hvis forhold av denne art er regulert i tariffavtale, må avtalen først sies opp før styringsretten kan brukes. Avtaleperiodens utløp må først ha intrådt."

I juni 1996 vedtok Stavanger bystyre en handlingsplan for 1997-2000. For årene 1997 og 1998 inneholdt planen bl.a. innsparinger på henholdsvis 0,6 mill og 1,0 mill på driften av Nøkk. Handlingsplanen forutsatte for øvrig at Nøkk skulle avvikles innen år 2000.

Etter at planene var vedtatt fortsatte brannsjefen arbeidet med å integrere mannskapene på Nøkk i hovedbrannstyrken. Det ble i den anledning avholdt en rekke møter mellom kommunen, de tillitsvalgte og andre tilsatte. Arbeidet munnet ut i et vedtak av brannsjefen om integrering av mannskapene på Nøkk i hovedbrannstyrken. Fire av mannskapene på Nøkk aksepterte integreringen. De øvrige fire reiste søksmål mot kommunen, jf nedenfor.

Integreringen bygget på et udatert skriv utarbeidet av brannsjefen kalt "Integrering av Nøkk's mannskaper på hovedbrannstasjonen". Skrivet innholder følgende:

"Saken gjelder

Kommunens innsparingstiltak i tilknytning til sak vedrørende saldering av handlings/økonomiplan 1997-2000 medførte at brann- og feiervesenet ble pålagt å følge opp 2 innsparingstiltak: - avvikling av Nøkk - økt inntjening for brann- og feiervesenet

I tilknytning til tiltak vedrørende Nøkk ble det gitt føring om å vurdere mulig innsparing av 3 årsverk.

Ved behandling av saken skrev brannsjefen til formannskapet for å gi sin kommentar vedrørende forslag til avvikling av Nøkk. Brannsjefen påpekte her at rådmannens forslag til innsparingstiltak - avvikling av Nøkk - berører kommunens dimensjonering av beredskapen. Tiltaket er satt opp med visse forbehold og uten utfyllende kommentarer. I og med at tiltaket direkte berører kommunens dimensjonering av beredskapen, må dette vurderes i tilknytning til arbeidet med ny brannordning for kommunen.

Rådmannens forslag til avvikling av Nøkk er av brannsjefen vurdert i tilknytning til arbeidet med ny brannordning. Gjennomført risikovurdering tilsier at kommunen må ha en beredskap i havnen og for byøyene. Ved avvikling av brannbåten må denne erstattes av en ny mer hensiktsmessig båt. Fram til denne utskiftning må Nøkk fortsatt være en del av beredskapen i havnedistriktet.

For å få en effektivisering av mannskapsdisponeringen i utrykningsstyrken har brannsjefen vurdert en integrering av brannbåtens mannskaper på hovedbrannstasjonen.

Disse kan derved inngå som en integrert del av hovedbrannstasjonens bemanning og kan gi en innsparing i bruk av overtid og på sikt også i antall årsverk.

På bakgrunn av disse føringene ble det tatt opp forhandlinger med berørte fagforeninger for å få til en integrering. Et forhandlingsutvalg bestående av: personalsjef Jarl Harry Gjedrem kommunaldirektør Trond Nerdal konst.administrasjonssjef Jostein Forland brannsjef Egil Øverland Alf M Svela, Stavanger Maskinistforening Terje Håland, KFO Halvor Pedersen, NKF/Brannkorpsforeningen har forhandlet om forhold i tilknytning til foreslått omorganisering/integrering.

Representanten fra NKF/Brannkorpsforeningen var ikke tilstede ved drøfting av saker som direkte berørte de ansatte på Nøkk.

Arbeidsgiver ønsket å benytte sin styringsrett for å få gjennomført ovennevnte omorganisering av bemanningen i utrykningsstyrken. Stavanger Maskinistforening er prinippielt uenig i at kommunen har anledning til pålegge maskinistene arbeidsoppgaver utenom de maritime og brøt forhandlingene på prinsippielt grunnlag.

Arbeidsgiver er, basert på juridisk vurdering av kommuneadvokaten, av den oppfatning at arbeidsgivers styringsrett kan benyttes og har videreført drøftingen med de øvrige ansatte tilknyttet brannbåten.

Utgangspunktet for forhandlingen har vært å komme fram til et omforent forslag om hvordan integrering av Nøkk's mannskaper på hovedbrannstasjonen best mulig kan gjennomføres, slik at havneberedskapen fortsatt kan ivaretas med nåværende brannbåt samtidig som de kan inngå som en del av hovedbrannstasjonens bemanning.

Fremtidig utskiftning av brannbåten Nøkk vil bli tatt opp i tilknytning til økonomiplanen 1998-2001.

I det følgende legges fram forslag til opplegg for integrering av Nøkk's mannskaper på hovedbrannstasjonen hvor også opplegg for ivaretaking av beredskapen i havnedistriktet er lagt inn.

Integrering av Nøkk's mannskaper på hovedbrannstasjonen

Generelt

Målet for forslaget er å ivareta en integrering av brannbåtens mannskaper på hovedbrannstasjonen og samtidig opprettholde en akseptabel beredskap for utrykninger på land og i havnedistriktet.

Så lenge brannbåten Nøkk er knyttet til 1. utrykningen må mannskapene gis mulighet til å ivareta lovpålagte øvelser og vedlikehold for å opprettholde nødvendige sertifikater. Når gjennomført integrering fungerer vil brannsjefen vurdere en reduksjon i minimumsbemanningen til 18 mann som dimensjonering for å ivareta kommunens beredskapsplikt.

Det er viktig at de ansatte føler seg trygge på egne og kollegaers kvalifikasjoner for den funksjon de er tildelt i utrykningsstyrken. De ansatte på brannbåten har ulik kompetanse utover den maritime, men alle skal gis tilbud/anledning til å kvalifisere seg til å bekle flest mulig funksjoner i henhold til deres forutsetninger og ansienitet.

Forslagets rammer for hvordan overflytting og integrering kan gjennomføres er utarbeidet etter drøftinger mellom administrasjonen og ansatte på Nøkk.

Administrative forhold

Brannsjefen forutsetter at alle ansatte på brannbåten flytter opp til hovedbrannstasjonen, også de ansatte som ikke har deltatt i drøftingene.

De ansatte på Nøkk beholder lønn, grad og distinksjoner og gis mulighet til å gå på kurs etter ansienitet i henhold til vedtatt opplæringsplan. Vikarene gis de samme vilkårene som faste mannskaper når de dekker Nøkk. Så lenge brannbåten Nøkk er i drift forutsetter brannsjefen at stillingene beholdes og besettes ved eventuell avgang.

Nåværende fasiliteter på Jorenholmen beholdes inntil videre. Brannsjefen vil for å ha bedre kontroll med bygning og båt få installert innbruddsalarm i bygningen og på brannbåten.

Nøkk's mannskaper tildeles 2 egnede rom på hovedbrannstasjonen. Disse må også kunne brukes til kontor i tilknytning til administrative oppgaver. Dersom sentralbordet har linjekapasitet legges opp telefon til rommene.

På sikt vurderes en utvidelse av antall rom ved deling av rom mot gårdsplass.

Vakt-/vedlikeholdsplan

For at de ansatte på brannbåten skal kunne ivareta lovpålagte oppgaver for å opprettholde nødvendige sertifikater for Nøkk, settes opp en plan for øvelser og vedlikehold på dagvaktene. Planen gjelder i første rekke for de ansatte tilknyttet brannbåten, men kan ved spesielle beredskapsmessige forhold berøre en vognbesetning på hovedstasjonen. Brigadeleder vurdere i hvilken grad utrykningsberedskapen kan ivaretas fra Jorenholmen, avhengig av hvilken funksjon de ansatte på brannbåten har på utrykningsbilene. - - - - - - - - - - - -

Integrering i utrykningsstyrke

De ansatte på Nøkk vil ved den nye ordningen få en endring i sine funksjoner i utrykningsstyrken og gis ved bemanning på hovedbrannstasjonen de samme betingelser som underbrannmester vedrørende pålagte tjenester på hovedbrannstasjonen.

Nøkk's mannskaper rullerer på vognene etter kvalifikasjoner.

Seksjonslederberedskap setter opp individuelle opplæringsprogram for den enkelte basert på gjennomført kartlegging.

På dagvaktene må det utfra bemanning, kvalifikasjoner vurderes i hvilken grad beredskapen kan dekkes fra Jorenholmen. Seksjonslederberedskap setter opp retningslinjer i samarbeid med brigadeleder og ansatte på Nøkk.

For utrykninger hvor det kan oppstå konflikt med hensyn til prioritering av utrykningsenheter (brannbil/Nøkk) settes opp forhåndsordre som grunnlag for prioriteringen. Seksjonslederberedskap setter opp denne i samarbeid med brigadeleder og skipper på Nøkk. Ved innsatser på land vil overbefal/brigadeleder ha ansvaret for prioriteringen i tvilstilfeller.

I henhold til krav fra direktoratet skal mannskaper som er satt opp som dekksmenn listeføres og fordeles å øvelsene.

Øvelser på kveldstid etter mørkets frembrudd avtales med overbefal.

Det settes opp forhåndsordre for innkalling av frie mannskaper når Nøkk's påvaktværende mannskaper blir brukt i andre oppdrag av lengre varighet.

Uenighet om bruk av Nøkk's mannskaper

Ved ovennevnte integrering erkjenner brannsjefen at det kan oppstå faglig uenighet om forhold som ikke er tilstrekkelig avklart på forhånd. Slike forhold tas opp umiddelbart med brannsjef/overbefal for avklaring.

Brannsjefen forutsetter av ordningen iverksettes snares mulig før sommerferieavviklingen og at ordningen evalueres pr. 31. september 1997."

Integreringen ble iverksatt ved et brev fra brannsjefen til mannskapene på Nøkk datert 2 juni 1997. Brever lyder slik:

"Integrering av Nøkk's mannskaper på hovedbrannstasjonen

Viser til sak vedrørende integrering av Nøkk's mannskaper på hovedbrannstasjonen.

Arbeidsgiver har her ønsket å benytte sin styringsrett for å få gjennomført en omorganisering av bemanningen i utrykningsstyrken. Stavanger Maskinistforening er her prinsipielt uenig i at kommunen har anledning til å pålegge maskinistene arbeidsoppgaver utenom de maritime.

Brannsjefen har tatt denne uenigheten til etterretning og vil avvente en juridisk avklaring før pålegg om full integrering gjennomføres. Arbeidsgiver har imidlertid styringsrett med hensyn til hvor de ansatte skal oppholde seg når båten er sikkert fortøyet til kai. Dette er fastsatt i brev fra Sjøfartsdirektoratet datert 27.10.1993.

Brannsjefen ønsker å gjennomføre en flytting av mannskapene opp til hovedbrannstasjonen og har fastsatt flyttedato til 02.06.1997. Flyttingen av Nøkk's mannskaper gjelder også for de av mannskapene som er berørt av uenigheten vedrørende integrering.

Vedlagt følger kopi av sak vedrørende integrering for de av mannskapene som deltar i denne. Maskinistene bes tilpasse sin arbeidstid med hensyn til planlagt vedlikehold for maskinen slik at beredskapen opprettholdes. Brannsjefen har tatt sak vedrørende program for planlagt vedlikehold opp med konstituert maskinsjef John W. Løkke.

Det vises for øvrig til møte med T. Hjelm og T.H. Tendenes 29.05.1997. Det ble her gitt melding om at de som er berørt av uenigheten ikke vil flytte opp til hovedstasjonen. Dette vil av brannsjefen bli sett på som ordrenekt.

Brannsjefen erkjenner at det er uenighet vedrørende integrering, men ønsker likevel å bruke styringsretten med hensyn til hvor mannskapene skal oppholde seg når båten er sikkert fortøyet til kai."

De fire av mannskapene på Nøkk som ikke aksepterte integrering, besvarte brannsjefens brev slik:

"Viser til Brannsjef Egil Øverland's brev av 2. juni 1997 med krav om at mannskapene på "Nøkk" som ikke er integrert i utrykningsstyrken på bilene, skal hospitere på hovedstasjon.

Som kjent er det stor uenighet om arbeidsgivers styringsrett når det gjelder integrering av "Nøkk's" mannskap på hovedstasjon. Inntil dette er avklart ser vi ingen hensikt med dette på bakgrunn av de ulemper vi mener det vil få for oss. Vi vil også nevne at beredskapen for "Nøkk" vil bli betydelig svekket.

Vi bestrider ikke Brannsjef Øverland's argument om det ikke er noe spesielt krav til hospitering fra sjøfartsdirekt. side, men vi vil gjerne legge fram bakgrunnen for vårt syn.

"Nøkk" og dens mannskaper har i alle år vært en torn i øye på deler av mannskapene på hovedstasjonen, dette har enkelte ganger resultert i direkte trakassering av båt og mannskaper. Vi vil kort nevne noen eksempler, forlatt kommunens middag på hovedstasjonen julaften og dratt tilbake til båten, skiftet divisjon. Siden samtlige av oss har tjenestegjort på hovedstasjon, kombinert brannkonstabel/båtmannskap kjenner vi også grunnen til denne.

Det har tydelig vært vanskelig for enkelte å akseptere vår grad i brannvesenet (brannmestergrad, 3. stjerner) og vårt lønnstrinn.

Dette har også kommet fram i enkelte konfrontasjoner (les krangel). En hospitering på hovedstasjonen vil for oss uten å være integrert i styrken på bilene være direkte uholdbar. Vi vil gå så langt som å si. DET VIL GÅ PÅ VÅR HELSE.

Hvis Brannsjefen skulle få gjennomslag for sitt krav om full integrering av samtlige mannskaper vil vi rette oss etter det og flytte opp på hovedstasjonen. Vi ber om forståelse for vårt syn på denne saken og håper den løses i minnelighet.

For øvrig tar vi sterk avstand fra vedlegg til brev som er forhandlet frem med KFO, og returnerer dette."

Den 18 august 1997 ble det etter krav fra Det norsk maskinistforbund holdt forhandlingsmøte etter hovedavtalens §7-1. Følgende ble protokollert fra møtet:

"P R O T O K O L L

FRA FORHANDLINGSMØTE ETTER HOVEDAVTALENS §7-1 MANDAG 18.08.1997 KL. 14.00 PÅ HØYESTERETTSADVOKAT HÅKON HELLES KONTOR

Møtet ble avholdt etter krav fra Det Norske Maskinistforbund datert 30.06.1997.

Til stede: Jarl Harry Gjedrem

Ina M. Flaatin

Trond Nerdal

Egil Øverland

Håkon Helle

Alf M. Svela

Magne Larsen

Møtet gjaldt integrering av bemanningen ved brannbåten Nøkk i den ordinære utrykningsstyrken ved Stavanger brannvesen

På vegne av Det Norske Maskinistforbund viste til advokat Helle til det som er anført i hans brev til Stavanger kommune av 5.6.1997. Han tok også opp det forhold at kravet om forhandlinger som ble framsatt i brevet, ble avslått av kommunen. Han gjorde gjeldende at dette avslaget var tariffstridig.

Personalsjef Gjedrem gjorde på vegne av Stavanger kommune gjeldende det som er anført i brev til advokat Helle av 24.6.1997. I ettertid finner kommunen og kommunedirektør Nerdal å kunne beklage at brevet til Alf M. Svela av 14.3.1997 også ble sendt i kopi til de andre som deltok på møtet 12.3.1997.

Alf M. Svela tok denne beklagelsen til etterretning, men verken han eller Maskinistforbundet finner beklagelsen tilstrekkelig så lenge den ikke også gjelder innholdet i brevet.

Saken ble drøftet uten at det for øvrig ble oppnådd enighet."

Den 27 oktober 1997 ble det gjennomført sentrale forhandlinger. Fra dette møtet ble følgende protokollert:

"Forbundssekretær Plating hadde ordet og viste til protokoll fra lokalt forhandlingsmøte 18.08.97. Han ba advokat Helle redegjøre for Maskinistforbundets syn. Advokat Helle gjorde gjeldende:

1. Pålegget om at maskinistforbundets medlemmer skal inngå som del av den ordinære utrykningsstyrke ved Stavanger brannvesen og stasjoneres på hovedbrannstasjonen strider mot de enkeltes ansettelsesavtaler og går ut over kommunens styringsrett.

2. Kommunen har opptrådt i strid med hovedavtalen ved å gå utenom forbundets tillitsvalgte i forsøk på å oppnå avtaler med det enkelte medlem av forbundet uten å respektere den tillitsvalgtes rett til å representere medlemmene.

3. Den skriftlige irettesettelsen av Alf M. Svela i brev av 14.03.1997 var utilbørlig i form og innhold.

4. Det var tariffstridig av Stavanger kommune å avslå kravet om forhandlingsmøte som ble framsatt i brev av 5. juni 1997, slik det skjedde i svarbrev av 24. juni 1997.

KS og Stavanger kommune viste til brev fra Stavanger kommune av 24. juni 1997 til Håkon Helle.

I. pkt. 1 står følgende:

"Etter vår oppfatning må det ligge innefor arbeidsgivers styringsrett å pålegge mannskapet å ha fast frammøtested ved hovedbrannstasjonen og utføre tjenester som ikke har direkte tilknytning til arbeidet på båten. Forutsetningen er at de det gjelder utfører aktuelle arbeidsoppgaver ved Nøkk, og at annet arbeid ved brannvesenet er det som ligger nærmest opprinnelig arbeid ved Nøkk. Diverse uttalelser fra kommuneadvokaten, som maskinistforbundet er gjort kjent med, og uttalelse fra sjøfartsdirektoratet av 27.10.93 (som maskinistforbundet også er gjort kjent med) støtter opp om dette synet."

Når det gjelder de øvrige tvistepunkter mellom partene visse til samme brev som nevnt ovenfor.

KS anser ikke denne tvist å være en tarifftvist.

Partene kom ikke frem til enighet."

Den 14 november 1997 sendt kommunaldirektøren i Stavanger følgende likelydende brev til de fire som nektet integrering:

"Integrering av Nøkks mannskaper på hovedbrannstasjonen

Kommunaldirektøren viser til vedlagte protokoll fra møte mellom Maskinistforbundet, Kommunenes Sentralforbund (KS) og Stavanger kommune i Oslo 27. oktober 1997.

Det ble ikke oppnådd enighet på møtet, men Stavanger kommune har fått støtte av KS i sitt syn på arbeidsgivers styringsrett og hevder:

"Etter vår oppfatning må det ligge innefor arbeidsgivers styringsrett å pålegge mannskapet fast frammøtested ved hovedbrannstasjonen og utføre tjeneste som ikke har direkte tilknytning til arbeidet på båten. Fortusetningen er at de det gjelder utfører aktuelle arbeidsoppgaver ved Nøkk, og at annet arbeid ved brannvesenet er det som ligger nærmest opprinnelig arbeid ved Nøkk. Diverse uttalelser fra kommuneadvokaten som Maskinistforbundet er gjort kjent med og uttalelse fra Sjøfartsdirektoratet av 27.10.93 som Maskinistforbundet også er gjort kjent med støtter opp om dette synet."

KS anser ikke denne tvist å være en tarifftvist.

På bakgrunn av dette ønsker Stavanger kommune nå å sluttføre prosessen med integrering av Nøkks mannskaper på hovedbrannstasjonen. Kommunen vil derfor bruke sin styringsrett til å pålegge mannskapet fast frammøtested ved hovedbrannstasjonen og å utføre tjeneste som ikke har direkte tilknytning til arbeidet på båten.

Kommunaldirektøren ønsker at integreringen skal gjennomføres snarest mulig og senest innen 01.12.97. Rutinemessig kontroll og planlagt vedlikehold for maskineriet skal gjennomføres på alle dagvakter. Det skal utarbeides egen plan for kontroll og vedlikehold for maskineriet på båten slik at sertifikater og beredskap ivaretas. For den enkelte vil det bli utarbeidet eget opplæringsprogram for integrering i utrykningsstyrken, på samme måte som for de av mannskapene som allerede er integrert.

Kommunaldirektøren forutsetter at du etterkommer ovennevnte pålegg selv om du er uenig i integreringen. En videre unnlatelse av å etterkomme kommunaldirektørens forordning vil bli behandlet som en personlig disiplinærsak i henhold til kommunens personalreglement."

I desember 1997 vedtok Stavanger bystyre en handlingsplan for årene 1999-2001. I følge handlingsplanen skal Nøkk tilfredsstille beredskapsbehovet ut perioden. Den tidligere forutsatte avviklingen av Nøkk før år 2000 falt med dette bort.

Ved stevning datert 12 desember 1997 til Stavanger byrett, reiste de fire mannskapene som nektet integrering, søksmål mot Stavanger kommune med påstand om at kommunen er uberettiget til å pålegge dem arbeidssted og arbeidsoppgaver som ikke knytter seg til deres stillinger som mannskap på Nøkk. Kommunen tok til motmæle og krevde frifinnelse, men aksepterte å utsette iverksettelsen av pålegget om integrering.

Stavanger byrett avsa dom i saken den 29 april 1998. Dommen har slik domsslutning:

"1. Stavanger kommune er berettiget til å fastsette oppmøtested på hovedbrannstasjonen for Alf M Svela, Tor H Tendenes, Tor Hjelm og John W Løkke.

2. Stavanger kommune er berettiget til å integrere Alf M Svela, Tor H Tendens, Tor Hjelm og John W Løkke i den ordinære utrykningsstyrken.

3. Alf M Svela, Tor H Tendens, Tor Hjelm og John W Løkke betaler in solidum saksomkostningene til Stavanger kommune med kr 42200,- -kronerførtitotusentohundre - innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse."

De fire mannskapene som nektet integrering har rettidig påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett. Kommunen har inngitt anketilsvar og tatt til motmæle. Lagmannsretten holdt ankeforhandling i Stavanger den 19, 20 og 21 mai 1999. De ankende parter, Tor Hjelm og John W. Løkke, møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Håkon Helle. Hjelm og Løkke ga forklaring. For kommunen møtte brannsjef Egil Øverland sammen med kommunens prosessfullmektig, advokat Per Christian Knudsen. Lagmannsretten hørte ni vitner, medregnet brannsjef Øverland. I tillegg ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

I et prosskriv til lagmannsretten fra advokat Helle datert 12 oktober 1999 fremgår det at en av de ankende partene, Tor H Tendenes, ha sluttet i tjenesten som båtfører på Nøkk. Det opplyses at saken derfor ikke lenger er aktuell for hans vedkommende og kan heves. Det forutsettes at kommunen aksepterer heving uten tilkjennelse av saksomkostninger. Ved ankeforhandlingenes begynnelse fikk lagmannsretten videre opplyst at en av de øvrige ankende parter, Alf M Svela, har fått innvilget uførepensjon av folketrygden og er sluttet som båtfører på Nøkk. Partene opplyste at saken for hans vedkommende kan heves som gjennstandsløs og at hver av partene aksepterer å bære sine egne saksomkostninger for lagmannsretten.

Under henvisning til foranstående vil lagmannsretten avsi hevningskjennelse for så vidt gjelder de ankende parter Tor H Tendenes og Alf M Svela.

På grunn av andre preserende gjøremål og ferieavviklingen har det tatt noe tid før dommen avsies. Tidsbruken er beklagelig, men dommen forelå i utkast før ferien og tidsbruken antas ikke å ha hatt noen betydning for innholdet.

John W Løkke og Tor Hjelm gjør i hovedtrekk gjeldende:

Sakens hovedspørsmål er om brannsjefens pålegg våren 1997 inneholdt endringer i de ankende parters arbeidsforhold som gikk lenger enn hva arbeidsgiverens styringsrett gir anledning til. Det er relativt liten uenighet partene imellom knyttet til sakens faktiske forhold, og de ankende parter overlater til retten å vurdere hvilket faktum som bør legges til grunn for avgjørelsen.

Konsekvensen av brannsjefens pålegg ser man ved å sammenligne med forholdene til de av mannskapene på Nøkk som faktisk har akseptert pålegget og innrettet seg etter det.

For samtlige mannskaper i utrykningsstyrken er utgangspunktet en arbeidstid på 42 timer pr uke. I en syklus på fire uker gir det til sammen 168 arbeidstimer. Brannsjefens pålegg innebærer at i den samme syklusen på fire uker vil et mannskap tilbringe fem dager seks timer, eller til sammen 30 timer, på Nøkk. Eventuelle utrykninger, samt sjefens timer, kommer til fradrag. I realiteten innebærer det ned mot ca 20 timer på Nøkk, eller ca 1/8 av den samlede arbeidstid. I den øvrige tiden inngår mannskapene i hovedbrannstyrken for å utføre de samme gjøremål som mannskapene der, med unntak av indretjeneste som de er fritatt for. Kommandomessig tilhører de laveste nivå i brannvesenet på tross av sin høyere grad. Det er videre grunn til å merke seg at skipstjenesten kanskje må tiltres etter opptil ett døgns vakttjeneste.

Før brannsjefens pålegg ble nesten hele tjenestetiden tilbrakt i eller ved båten. Bua på land var og er nødvendig fordi fasilitetene ombord ikke er tilfredsstillende, men beredskapstjenesten som utføres i bua må likestilles med tid ombord.

Brannsjefens pålegg medførte således en radikal endring i arbeidsforholdene. Denne vurderingen endres ikke selv om det også tas hensyn til de øvrige aktivitetene som mannskapene på Nøkk deltok i før pålegget. Både samarbeidet med havnevesenet om oljevernarbeid og bistand ved dykkeroppdrag, er arbeid av maritim karakter som er godt forenlig med tjenesten på Nøkk. Deltakelse ved utrykninger i anledning sosial- og tyverialarmer er en ekstra sideaktivitet. Det er tvilsomt om denne aktiviteten kan sies å ligge innenfor rammen av hva mannskapene kunne pålegges, men oppdragene er blitt akseptert som en del av tjenesten og lar seg godt tilpasse den. Ordningen som etter hvert ble etablert medførte utrykninger på hver tredje vakt.

Også reservefunksjonen på land ble trolig noe mer omfattende enn det mannskapene kunne pålegges, men ble akseptert som en del av tjenesten og medførte ekstrabelastning for mannskapene på Nøkk bare i spesielt kritiske situasjoner. Hovedoppgaven til de faste mannskapene på Nøkk har vært å manøvrere fartøyet under utrykning og skaffe vann ved å operere pumpesystemet ombord. Dette er tekniske oppgaver som klart atskiller seg fra de operative oppgavene knyttet til slokking av brann.

Brannsjefens pålegg fikk også betydelige juridiske konsekvenser av grunnleggende karakter, som viser at pålegget er mer gjennomgripende enn det som kan aksepteres som en del av arbeidsgiverens styringsrett.

Da mannskapene ble tilsatt var det naturlig å la sjømannsloven være utgangspunktet ved vurderingen av arbeidsforholdene og mannskapenes rettigheter og plikter. Etter pålegget fremstår det som mer naturlig å ta utgangspunkt i arbeidsmiljølovens bestemmelser, på samme måte som for resten av mannskapsstyrken i brannvesenet. Arbeidet med fartøyet blir en sideoppgave og ved valg av lovregime fremstår det som mest naturlig å benytte det som totalt sett er dominerende. Slik har i hvert fall sjøfartsdirektoratet vurdert lovvalgspørsmålet. Selv om dette standpunktet kanskje er noe tvilsomt, poengterer det betydningen av omleggingen for mannskapene.

I 1990 ble det gjennomført en viss harmonisering av regelverkene på land og sjø, men forskjellene er fortsatt store. Sjømannsloven er tilpasset internasjonale forhold. Sammen med tilhørende forskrifter detaljregulerer sjømannsloven en rekke forhold som på land er overlatt til partene i arbeidslivet å avtale seg imellom. Det betyr blant annet at redernes styringsrett ombord er sterkt begrenset. Både skipsfører og maskinsjef har selvstendig ansvar for en rekke forhold som er uavhengige av arbeidsgiveren. Det kan i den forbindelse blant annet pekes på forskriften om vakthold for dekksavdelingen og maskinavdelingen på norske skip. Det framgår av pkt 4 og 5 at maskinsjefen har en rekke plikter av offentligrettslig karakter som ligger utenfor arbeidsgiverens kontroll. Det samme gjelder forskriften om arbeidsområdet for sjømenn som innehar ledende stillinger ombord. Det kan også nevnes at lov om arbeidstid på skip inneholder begrensninger som er svært forskjellige fra forholdene på land. Blant annet er det på skip en absolutt øvre grense på 12 timer arbeid pr døgn og 56 timer pr uke.

Det kan nok innvendes at lover og bestemmelser som er utarbeidet særskilt med tanke på skipsfarten, passer dårlig for fartøy som Nøkk som i hovedsak ligger ved kai i beredskap. Denne innvendingen kan allikevel ikke nyttes mot mannskapene. Det er kommunen som eier og driver fartøyet. Som arbeidsgiver har kommunen tilsatt mannskapene i henhold til de reglene som gjelder for sjøfolk og det er opptil kommunen selv å avgjøre hvor lenge denne tjenesten skal opprettholdes. I den tiden må bestemmelsene selvsagt følges.

Både rettspraksis og teori støtter opp om de ankende parters syn. Rettspraksis har satt klare grenser for hva en arbeidsgiver kan tillate seg i kraft av sin styringsrett. I juridisk teori er dette blitt utelatt slik at en arbeidsgiver ikke kan gjennomføre endringer som gir stillingen et annet grunnpreg eller endrer stillingens hovedinnhold.

Kommunens henvisning til hovedtavtalen §12.4 b er ikke relevant. Denne bestemmelsen regulerer bare arbeidsgiverens plikt til drøfting i en situasjon der flytting ellers er rettmessig. Den gir ikke arbeidsgiveren hjemmel for å gjennomføre flytting.

Også kommunens henvisning til brannvernloven §8 er misvisende. Bestemmelsen gir ikke kommunen som arbeidsgiver noen øket adgang til å endre arbeidsavtalene med sine tilsatte.

Konklusjonen må bli at hovedinnholdet i de ankende parters arbeidsavtaler er knyttet til fartøyet Nøkk og driften og vedlikeholdet av det. Brannsjefens pålegg medfører så betydelige endringer i maskinistenes arbeidssituasjon at grunnpreget blir et annet. Pålegget går derfor lenger enn styringsretten gir adgang til.

Løkke og Hjelm har nedlagt slik påstand:

"1. Stavanger kommune er uberettiget til å pålegge ankende parter arbeidssted og arbeidsoppgaver som ikke knytter seg til deres stillinger som mannskap på brannbåten Nøkk.

2. Stavanger kommune ved ordføreren betaler sakens kostnader for byrett og lagmannsrett til Tor Hjelm og John W. Løkke."

Stavanger kommune gjør i hovedtrekk gjeldende:

Det fastholdes at kommunen er berettiget til både å endre mannskapenes oppmøtested og å integrere dem i brannvesenets hovedstyrke. Brannvernloven med forskrifter og arbeidsgiverens styringsrett gir hjemmel for påleggene. Sjøfartslovgivningen er av mindre interesse. Sjøfartslovgivningen med tilhørende forskrifter inneholder ingen bestemmelser om hvor mannskapene skal oppholde seg når fartøyet ligger sikkert fortøyd ved kai. Det er den dominerende situasjonen for Nøkk. Det blir da naturlig å la arbeidsmiljølovens bestemmelser få anvendelse for mannskapene ombord på samme måte som for den øvrige del av brannvesenet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser må da også gis anvendelse for den korte tiden fartøyet er i drift, men da selvsagt med den begrensning at sjøfartslovgivningens bestemmelser knyttet til fartøyets drift, gjelder fullt ut.

For øvrig kan integrering av maskinistene i brannvesenets hovedstyrke, gjennomføres selv om to lovregimer gjelder parallelt. Kommunen vil i alle tilfeller respektere gjeldende lover.

Brannsjefens pålegg kan også knyttes opp til brannvernloven. Det fremgår av brannvernloven §6, §7 og §8 at de ansatte ikke kan overprøve kommunestyrets eller brannsjefens avgjørelser når de ligger innenfor rammen av lov og forskrifter. De tilsatte har ingen vetorett eller reservasjonsrett. Brannsjefens pålegg viser at han mener oppgaven best blir ivaretatt gjennom slik integrering av maskinistene som følger av vedtaket. Det følger av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 3 mai 1995 §2-6, at brannvesenet kan tillegges andre oppgaver enn de som følger av brannvernloven. Det samme fremgår av veiledningen til forskriften. Brannvesenets oppgaver knyttet til sosial- og tyverialarmer er eksempler på slike tilleggsoppgaver.

Brannsjefens pålegg ligger innenfor de rammene arbeidsgiverenes styringsrett setter. Denne styringsretten er en grunnorm i arbeidsretten. I kraft av styringsretten kan arbeidsgiveren lede og fordele arbeidet og er, så langt styringsretten gjelder, suveren til å gi pålegg. Som utgangspunkt tilligger det arbeidsgiveren å bestemme når, hvor og hvordan arbeidet skal utføres.

Hovedavtalen §12-4 pålegger arbeidsgiveren en plikt til drøftinger. Den plikten er oppfylt fra kommunens side, og da kan vedtaket iverksettes i den utstrekning ikke stillingenes grunnpreg endres. Ved flytting av arbeidstaker til annet arbeidssted er drøftinger tilstrekkelig.

Arbeidsavtalen er med på å legge rammene for arbeidsgiverens styringsrett, men ved kollisjon må arbeidsavtalen vike for lovgivning og forskrifter. Det må videre legges til grunn som påregnelig at de krav som stilles til mannskapene vil endre seg over tid og at arbeidsavtalen må tolkes i lys av dette. Etter de ankende parter ble tilsatt som maskinister er brannvernloven endret to ganger. Slike endringer må både arbeidsgivere og arbeidstakere forholde seg til.

Den integrering som brannsjefen ønsker, vil gjøre både planleggingen og driften av brannvesenet enklere. I dag må brannsjefen anmode maskinistene på Nøkk om bistand til oppdrag som ligger utenfor gjøremålene som maskinist. Det er ingen holdbar ordning. Integreringen i hovedstyrken endrer ikke stillingenes grunnpreg og må derfor aksepteres. Integreringen vil ikke frata dem noen oppgaver som de tidligere har hatt. De vil fortsatt være underlagt brigadeleder ved utrykninger. De vil beholde sin status ved at det ikke skjer noen endringer knyttet til tittel, distinksjoner eller lønn.

Kommunen bygger sitt standpunkt i saken på tre grunnlag; brannvernloven, forskrifter til brannvernloven og arbeidsgiverens styringsrett. De viktigste endringene for de ankende parter vil i praksis bli at de må delta i flere utrykninger, akseptere fast plass på utrykningskjøretøyene og der utføre det som de til enhver tid er kvalifiserte for.

Dersom grunnlagene ikke gir hjemmel for brannsjefens pålegg hver for seg, må resultatet følge av en samlet vurdering.

Kommunen har nedlagt slik påstand:

"1. Stavanger byretts dom av 29. april 1998 stadfestes.

2. Tor Hjelm og John W. Løkke betaler in solidum saksomkostningene for lagmannsretten til Stavanger kommune."

Lagmannsretten skal bemerke:

Det foreligger to hovedspørsmål til avgjørelse. Er brannvesenet berettiget til å pålegge Løkke og Hjelm hovedbrannstasjonen som fast oppmøtested? Er brannvesenet berettiget til å integrere Løkke og Hjelm i den ordinære utrykningsstyrken?

Ved besvarelsen av begge spørsmålene må det tas utgangspunkt i arbeidsavtalene og en tolking, eventuelt utfylling av disse. Svarene vil bero på om brannvesenets to pålegg kommer i strid med avtalene eller ikke. Den paktiske gjennomføringen av arbeidsavtalene vil være av betydning ved fastleggelsen av avtalenes innhold.

Gjeldende lover og forskrifter kan tenkes å få betydning i to sammenhenger. For det første danner lover og forskrifter rammene for hva partene gyldig kan avtale. Denne problemstillingen aktualiseres ikke i nærværende sak. For det andre vil lover og forskrifter kunne være momenter ved tolkingen, eventuelt utfyllingen av avtalene. Også arbeidslivets avtaleverk - hovedavtalen og eventuelle tariffavtaler - kan tenkes å få betydning ved tolking eller utfylling av de arbeidsavtalene som partene har inngått.

Partene har lagt tildels stor vekt på å drøfte utstrekningen av arbeidsgiverens styringsrett. For lagmannsretten har denne problemstillingen hatt begrenset betydning. Utstrekningen av kommunens styringsrett vil være begrenset både av lover med tilhørende forskrifter og arbeidsavtalene. Ingen arbeidstaker kan, med hjemmel i arbeidsgiverens styringsrett, pålegges å utføre noe som er ulovlig. Styringsretten vil dessuten være begrenset til det partene har avtalt. Selvstendig betydning vil styringsretten bare få i den utstrekning avtale ikke foreligger.

Tilsettingsavtalene til Løkke og Hjelm er særdeles knappe og lite klargjørende for de spørsmål saken reiser. I realiteten dreier det seg for begges vedkommende utelukkende om en bekreftelse på tilsetting i de aktuelle stillingene. I Løkkes tilfelle sies det direkte at han tilsettes som maskinist på Nøkk. I Hjelms tilfelle heter det at han tilsettes som brannmester. Etter lagmannsrettens vurdering innebærer ikke dette noen realitetsforskjell. For begges vedkommende legges det til grunn at tilsettingen gjelder stilling som maskinist på Nøkk. Den fortsatte vurdering av arbeidsavtalenes innhold blir den samme for begges vedkommende.

Siden de skriftelige avtalene er knappe og lite klargjørende, må den praktiske gjennomføringen tillegges betydelig vekt gjennom tolking og utfylling.

Lagmannsretten legger til grunn at mannskapene på Nøkk har vært organisert som en egen avdeling innen brannvesenet. De har hatt egne, klart definerte arbeidsoppgaver knyttet til drift og vedlikedhold av brannbåten. Gjøremålene stiller krav til særskilt utdanning. De stillingene Løkke og Hjelm innehar krever utdanning som maskinist. Også arbeidsgiveren har åpenbart vurdert mannskapene på Nøkk som en egen avdeling med særskilte gjøremål. Den integrasjonsprosessen som kommunen selv har initiert understreker dette. Initiativet viser et ønske fra arbeidsgiverens side om en betydelig omlegging ved at mannskapene på Nøkk pålegges nye arbeidsoppgaver som stiller andre kvalifikasjonskrav enn de som ble stilt ved tilsettingen.

Løkke og Hjelm har begge, siden tilsettingen som maskinister i henholdsvis 1982 og 1987, hatt stillingene som maskinister på Nøkk som sine primæroppgaver. De har inngått i en egen skiftordning med døgnkontinuerlig vakt på brannbåten, med Jorenholmen som frammøtested. Primæroppgavene har vært drift og vedlikehold av brannbåten, herunder nødvendige øvelser og utrykninger. Ansvaret har vært begrenset til maskinutstyret (fremdriftsmaskinene, pumpene og hjelpemotorene). Hovedbrannstyrken har hatt ansvaret for brannslukkingen. Det gjelder også i de tilfellene brannbåten har deltatt aktivt i slukkearbeidet.

Mannskapet på Nøkk har også deltatt i en del tilleggsaktiviteter som nevnt innledningsvis. Lagmannsretten antar at i alle fall noen av disse aktivitetene kunne vært pålagt mannskapene på Nøkk uten å komme i konflikt med de inngåtte arbeidsavtalene. Siden disse tilleggsoppgavene under enhver omstendighet har blitt akseptert av de tilsatte, er det unødvendig å gå nærmere inn i denne problemstillingen. Det kan likevel tilføyes at alle tilleggsgjøremålene har preg av å være sidegjøremål og ingen av dem har i praksis hatt noen innvirkning på mannskapenes muligheter til å utføre sine primæroppgaver. Det forhold at mannskapene har akseptert disse tilleggsoppgavene kan ikke benyttes som argument for at stillingene gradvis har endret karakter med det resultat at mannskapene nå også må akseptere integreringen.

Lagmannsretten forstår arbeidsavtalene til Løkke og Hjelm slik at de er tilsatt som maskinister på brannbåten og at det vil være i strid med avtalene å pålegge dem gjøremål som i vesentlig grad bryter med oppgavene som maskinister om bord. I rettspraksis og teori er dette blitt utlagt som et spørsmål om stillingens "grunnpreg" endres eller ikke. Denne saken skiller seg for øvrig noe fra den rettspraksis partene har vist til på den måte at det her er snakk om å fylle ledig tid, i motsetning til de sakene der arbeidstaker er "ribbet" for oppgaver slik at stillingen i realiteten blir uten innhold.

Pålegget om å benytte hovedbrannstasjonen som fast oppmøtested kan åpenbart ikke alene være noe som i vesentlig grad griper inn i Løkke og Hjelm sine daglige gjøremål som maskinister. Arbeidsavtalene kan ikke forstås slik at de gir Løkke og Hjelm rett til å holde fast ved Jorenholmen som oppmøtested hver gang de skal møte på vakt. Avstanden mellom hovedbrannstasjonen og Jorenholmen er relativt kort, bare noen få minutter med bil, og det vil være fullt mulig for Løkke og Hjelm å utføre sine oppgaver som maskinister på brannbåten selv om de starter vakten med å møte ved hovedbrannstasjonen. Anken kan derfor ikke føre frem for dette punktets vedkommende.

Når det gjelder spørsmålet om integrering i hovedbrannstyrken gis Løkke og Hjelm medhold.

Integrering vil medføre en betydelig endring i begges arbeidsssituasjon. Rett nok er det forutsetningen at begge fortsatt skal fungere som maskinister på Nøkk, utføre nødvendig vedlikehold, gjennomføre øvelser og delta under utrykninger med båten. Endringen er like fullt betydelig fordi integrering vil innebære at Løkke og Hjelm vil inngå som en del av hovedbrannstyrken med fast plass på brannvesenets utrykningskjøretøyer. Det vil blant annet medføre at de må ta del i utrykninger når brannbåten ikke benyttes. Fordi brannbåten benyttes meget sjelden, vil det i praksis si på det nærmeste alle brannutrykningene i løpet av vakten der det aktuelle kjøretøyet blir engasjert. Som mannskap på kjøretøy vil verken Løkke eller Hjelm få oppgaver som tilsvarer den grad de begge har som brannmestre. Slike overordnede oppgaver vil ingen av dem være kvalifiserte for. Det vektlegges også at integrering i hovedstyrken i noen grad vil kunne begrense de ankende parters muligheter til å utføre sine primæroppgaver som maskinister på Nøkk. Det vil blant annet kunne tenkes i en situasjon der brannbåten må rykke ut og maskinisten må gå ombord direkte fra en annen utrykning med kjøretøy.

Samlet sett vil integrering i hovedbrannstyrken innebære en betydelig endring i både Løkke og Hjelms arbeidssituasjon og kommer etter lagmannsrettens syn i strid med de arbeidsavtalene som begge har inngått med kommunen. Brannvernloven gir ikke kommunen noen utvidet rett til å fravike de individuelle arbeidsavtalene, utover nødrettsbestemmelsen i §8 annet ledd.

Under henvisning til foranstående vil det bli avsagt dom for at byrettens dom, domsslutningen pkt 1, stadfestes så lang den gjelder Løkke og Hjelm, og at kommunen er uberettiget til å integrere Løkke og Hjelm i hovedbrannstyrken.

Anken har bare delvis ført fram. Hver av partene må derfor bære sine egne saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven. §180 annet ledd, jf §174 første ledd. Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke grunn til å la unntaksregelen i §174 annet ledd komme til anvendelse. Byrettens saksomkostningsavgjørelse endres tilsvarende, så langt den gjelder Løkke og Hjelm, slik at hver av partene dekker sine egne omkostninger.

Både kjennelse og dom er enstemmig.

Slutning i kjennelse:

1. Saken heves så langt den gjelder Alf M Svela og Tor H Tendenes.

2. Hver av partene bære sine egne saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.

Domsslutning:

1. Byrettens dom, domsslutningen pkt 1, stadfestes så langt den gjelder John W Løkke og Tor Hjelm.

2. Stavanger kommune er uberettiget til å integrere John W Løkke og Tor Hjelm i hovedbrannstyrken.

3. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger for lagmannsretten.

4. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger for byretten.