LG-1998-1936

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-07-01
Publisert:	LG-1998-01936
Stikkord:	Daglig omsorg
Sammendrag:
Saksgang:	Nordhordland herredsrett Nr. 98-00162 A - Gulating lagmannsrett LG-1998-01936 A. Anke henvist til behandling i Høyesterett, HR-2000-00011C . Se HR-2000-00043B for endelig dom.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: advokat Bjarne Ingebrigtsen, Bergen). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokatfirma Ellen Moen AS, v/ advokatfullmektig Herman A. Hoff, Oslo).
Forfatter:	Lagmann Bruland. Lagdommer Selvik. Lagdommer Sjøvoll
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, §35a, Tvistemålsloven (1915) §180, Barnevernloven (1992) §4-12, §4-14, §4-15, §4-21

Saken gjelder daglig omsorg for partenes felles barn, C født *.*.1988 og D født *.*.1990.

Nordhordland herredsrett avsa 24.september 1998 kjennelse og dom med slike slutninger:

Slutning i kjennelsen:

1. Begjæringen fremmes.

2. B og A skal ha felles foreldreansvar for C og D inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken.

3. Begjæring om midlertidig avgjørelse for daglig omsorg tas ikke til følge.

4. Partene bærer sine egne omkostninger.

Domsslutning:

1. Saken fremmes.

2. B skal ha den daglige omsorg for C og D.

3. B og A skal ha felles foreldreansvar for C og D.

4. Partene bærer sine egne omkostninger.

Sakens bakgrunn og forhistorie fremgår av herredsrettens dom som det vises til.

A anket dommen til lagmannsretten og erklærte samtidig kjæremål over kjennelsen om midlertidig avgjørelse av spørsmålet om daglig omsorg for barna.

Ved lagmannsrettens kjennelse av 6.mai 1999 ble kjæremålssaken hevet.

B har erklært motanke og har påkjært avgjørelsen vedrørende foreldreansvar.

Etter at dommen i herredsretten falt har Fylkesnemnda for Hordaland og Sogn og Fjordane den 29.oktober 1998 gjort vedtak med slik slutning:

1. Barnevernstjenesten i X overtar omsorgen for D f. *.*.90 og C f. *.*.88, jfr barneverntjenesteloven §4-12.

2. Barna plasseres i fosterhjem, jfr §4-14 og §4-15.

3. Mor skal ha samvær med barna hver sjette helg, fredag til søndag, hjemme hos mor. Mor må få besøke barna i fosterhjemmet med passende mellomrom.

4. Far skal ha samvær med barna hver sjette helg, fredag til søndag, hjemme hos far.

5. Barnevernstjenesten administrerer gjennomføringen av samværene.

Da vedtaket om omsorgsovertakelse ble gjort, hadde B alene omsorgen for barna. Hun brakte spørsmålet om omsorgsovertakelsen inn for Nordhordland herredsrett med påstand om at vedtaket oppheves.

Senere ønsket hun - prosesskrift av 26.februar 1999 - å trekke saken tilbake og den ble hevet ved herredsrettens kjennelse av 12.mars 1999. B har for lagmannsretten forklart at hun nå er enig i at barna er plassert i fosterhjem, inntil hun selv er i stand til å ta seg av omsorgen på en betryggende måte.

Hovedforhandling i ankesaken ble holdt 24.og 25.juni 1999 i Bergen tinghus. Begge parter ga forklaring og det ble avhørt 11 vitner.

Under forhandlingene har partene sagt seg enige om at det skal være felles foreldreansvar, slik som uttrykt i herredsrettens dom. Motanken trekkes tilbake og ankebehandlingen blir etter dette begrenset til å gjelde spørsmålet om hvem av foreldrene som, ut fra hensynet til barnas beste, skal ha den daglige omsorg.

Ankende part A ønsker å få dom for at han skal ha den daglige omsorg for barna. Dette spørsmålet kan ikke avgjøres av fylkesnemnda etter barneverntjenesteloven, men må avgjøres etter barneloven.

Fylkesnemnda har vurdert mor som helt uskikket til å ta seg av barna - på grunn av hennes alvorlige alkoholproblemer som hun har hatt siden hun var 14 år. Men inntil nylig - da hun trakk tilbake søksmålet mot fylkesnemndas vedtak - har hun påstått å være skikket til å ha omsorgen. Når hun nå vil la barna være under offentlig omsorg, er det eneste måten hun kan hindre at faren får omsorgen.

Med sitt alvorlige alkoholproblem kan man vanskelig si at hun er et bedre omsorgsalternativ enn faren.

Fylkesnemnda har sagt seg usikre når det gjelder fars omsorgsevne, uten at den har gått nærmere inn på temaet og uten at det er utført betryggende undersøkelser av hans forhold. Herredsrettens beskrivelse av far er heller ikke særlig dekkende for den faktiske situasjon.

B har kommet med sterke utfall mot A. Til dette er å si at A ikke har hatt befatning med narkotika på over 20 år - han har et moderat bruk av alkohol og drikker seg ikke full.

Når han bebreides at han har hatt uregelmessig samvær med sine barn, skyldes det holdningene hos B og at hun stadig har lagt vansker i vegen for naturlig samvær. Barna har også reagert på mors rusproblemer.

Det er best for barna at omsorgen ivaretas av en av foreldrene, fremfor at de langvarig er plassert i fosterhjem. Prognosen for mors rehabilitering er ikke god. Det vil i beste fall ta år før hun er et skikket omsorgsalternativ.

A mener at han er bedre skikket enn moren til å ta seg av barna og kan tilby dem gode oppvekstvilkår. Han har en god bosituasjon, har et godt samboerskap og et godt forhold til samboerens to barn. Han vil si opp arbeidet i Nordsjøen for bedre å kunne ta seg av barna.

Dersom A får den daglige omsorgen, vil han begjære tilbakeføring av barna fra fosterhjemmet, i samsvar med barneverntjenesteloven §4-21. Saken for lagmannsretten gjelder om han skal komme i en slik prosessuell situasjon at han kan kreve tilbakeføring.

A har nedlagt slik påstand:

I ankesaken:

1. C og D skal bo fast hos A.

2. B skal ha samvær fastsatt etter rettens skjønn.

3. B dømmes til å betale sakens omkostninger.

Midlertidig avgjørelse:

1. Avgjørelsene i pkt 1-2 skal gjelde fram til rettskraftig dom.

2. B dømmes til å betale sakens omkostninger.

B fremholder at temaet for lagmannsretten er begrenset til hvem av foreldrene barna skal flytte til, dersom det vedtas at barna ikke lenger skal være under barneverntjenestens omsorg.

Mor er nå enig i at det skal være felles foreldreansvar, og motanken på dette punkt er frafalt.

Mor har også trukket tilbake sitt søksmål mot fylkesnemndas vedtak og er enig i at barna foreløpig er i fosterhjem, inntil hun selv blir i stand til å overta omsorgen.

B er i en rehabiliteringssituasjon - hun er nå på en institusjon for å få behandling for sitt rusproblem og håper at det etter en tid blir fullt betryggende at hun igjen overtar omsorgen for barna. Hun har alltid vært den som barna har sett på som sin hovedomsorgsperson. Barna har foreløpig slått seg til ro i sitt fosterhjem, og det vil være uheldig for dem om de nå skulle bryte opp enda en gang for å flytte til A.

Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til A, bl.a at han har en dyp skepsis til barneverntjenensten og vanskelig kan samarbeide med den.

B har lagt ned slik påstand:

1. Nordhordland herredsretts domsslutning av 24.september 1998 punkt 2 og 3 stadfestes.

2. Den part som ikke tilkjennes daglig omsorg, skal ha vanlig samvær etter barnelovens regler.

3. Begjæringen om midlertidig avgjørelse tas ikke til følge.

4. A dømmes til å betale sakens omkostninger.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten finner at A har rettslig interesse i å få avgjort omsorgsspørsmålet, til tross for at barna nå er under offentlig omsorg i fosterhjem. En endring av fylkesnemndas vedtak kan i tilfelle tas opp av den av foreldrene som etter barneloven har den daglige omsorg. Denne forståelse av forholdet mellom de to lover er for øvrig begge parter innforstått med.

Temaet for lagmannsretten blir i henhold til barneloven å ta standpunkt til hvor barna skal bo fast, jf barneloven §35a, jf §34 tredje ledd. Avgjørelsen skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barna.

B har vært hovedomsorgsperson for barna og det er ikke tvil om at barna har hatt den sterkeste tilknytning til henne. Hun er karakterisert som en god omsorgsperson - når hun er edru. Lagmannsretten har merket seg at hun har vært klassekontakt og har vært aktivt med barna i idrettslaget. Når fylkesnemnda har fattet vedtak om å frata henne den daglige omsorg og har plassert barna i fosterhjem, har det sin bakgrunn i hennes alkoholproblemer.

Etter det som er opplyst regner barneverntjenesten med at det ikke vil bli noen kortvarig plassering i fosterhjem, ettersom det nok vil ta tid før moren er tilstrekkelig rehabilitert.

Lagmannsretten legger ellers til grunn at tilbakeføring til mor ikke vil skje før hun er i stand til å gi barna fullt forsvarlig omsorg. Alternativet - dersom A får medhold i sitt krav - er at barna bor hos ham. I denne forbindelse nevnes at A - med unntak av en periode sommeren 1998 - ikke har hatt hovedomsorgen for barna.

Det er ikke foretatt noen utredning av As evner og muligheter for å ta seg av barna. Det konstateres at barneverntjenesten ikke godkjente As hjem som fosterhjem for barna, uten at lagmannsretten kjenner nærmere til grunnlaget for denne avgjørelse.

Saken er ikke godt opplyst med hensyn til As bakgrunn og omsorgsevne. Det hadde vært en fordel med en utredning fra en sakkyndig, uten at lagmannsretten finner grunn til å utsette saken fordi en slik utredning mangler.

B har i sin partsforklaring kommet med sterke bekyldninger mot A - at han fremdeles driver med narkotikatrafikk og at han også drikker seg full - uten at det er lagt fram noe som viser at dette medfører riktighet. Det synes å være sterke motsetninger mellom partene og lagmannsretten finner ikke å kunne legge vekt på hennes uttalelser i denne sammenheng.

Lagmannsretten ser ikke bort fra at A inntil nå kan ha vært for passiv i sitt engasjement for barna - at han har vært mye borte fra dem og at samværene etter bruddet kan ha vært noe for uregelmessige, uten at det bare kan tilskrives ham. Det er likevel ikke noe i bevisførselen som tilsier at A ikke kan være et realistisk omsorgsalternativ.

Det usikre i situasjonen er fremfor alt Bs helsetilstand. Det anses utelukket at hun idag er i stand til å vareta omsorgen for barna, og man vet lite om hvordan hennes behandling utvikler seg videre. Lagmannsretten har i den forbindelse merket seg opplysningene om at hun i lange perioder synes å ha holdt seg unna alkohol - inntil en «sprekk» er blitt utløst.

Lagmannsretten kan ikke bare bygge på dagens situasjon, men må vurdere et sannsynlig videre forløp. I den forbindelse er det viktig med en viss grad av stabilitet for barna. Det er opplyst at de nå synes å ha falt til ro i sitt fosterhjem. En eventuell tilbakeføring kan trolig først skje neste år og det vises til tolvmånedersfristen i barneverntjenesteloven §4-21 annet ledd.

Lagmannsretten er kommet til at selv om det er uvisst når B igjen er i stand til å ta over den faktiske omsorgen, er det pr idag ikke tilstrekkelig grunnlag for at det er til barnas beste at omsorgen overføres fra henne til A.

Barna har følelsesmessig den sterkeste tilknytning til moren, og hun representerer det kjente og stabile omsorgsalternativ for dem.

Det forhold at mor inntil videre samtykker i at barna er i fosterhjem, kan i seg selv ikke diskvalifisere henne som omsorgsperson. Det vises til avgjørelse i Rt-1986-1136.

Lagmannsretten er av den oppfatning at barna nå har best av å være i ro i sitt fosterhjem inntil situasjonen er mer avklaret, og at det som nevnt ikke er tilstrekkelig grunnlag til å overføre omsorgen til A.

Herredsrettens dom blir etter dette stadfestet.

Partene er enige om at den som ikke får den daglige omsorg, skal ha vanlig samvær med barna. I domsslutningen tas med et nytt punkt om samvær.

Med det resultat lagmannsretten er kommet til, er det ikke aktuelt å ta stilling til As krav om midlertidig avgjørelse.

Anken har ikke ført fram for så vidt gjelder daglig omsorg. Partene er nå enige om at foreldreansvaret skal være felles, og B har med motpartens samtykke trukket motanken tilbake. Saken blir således å heve forsåvidt gjelder motanken, slik at herredsrettens domsslutning punkt 3 er endelig.

Lagmannsretten er kommet til at hver av partene må dekke egne omkostninger i hovedanken. I saken har det vært spesielle juridiske problemstillinger og den har budt på slik faktisk tvil at det ikke anses riktig å tilkjenne saksomkostninger, jf unntaksregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.

Forsåvidt gjelder motanken antas den ikke å ha medført slike omkostninger at det er grunn til å tilkjenne saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I hovedanken:

1. Herredsrettens dom, punkt 2, stadfestes.

2. A skal ha vanlig samvær etter barneloven med barna C og D.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

I motanken:

1. Saken heves.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.