LG-1998-513

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-04-19
Publisert:	LG-1998-00513
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Ryfylke skifterett Nr. 97-00087 A - Gulating lagmannsrett LG-1998-00513 A.
Parter:	Ankende part: Stiftelsen Karen Margrethe og Jon Foldøens Minde (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/adv.flm.Thomas K. Svensen, Oslo). Ankemotparter: 1. Jon Gudmund Foldøy 2. Dagfinn Foldøy (Prosessfullmektig: H.r.advokat Atle Helljesen, Stavanger). Hjelpeintervenienter: 1. Jon Foldøy 2. Kristine M. Barvik 3. Målfrid Foldøy 4. Pål Foldøy 5. Egil Foldøy (Prosessfullmektig: H.r.advokat Atle Helljesen, Stavanger).
Forfatter:	Lagmann Trovåg. Lagdommer Drevland. Byfogd Husebø
Lovhenvisninger:	Arveloven (1972) §61, §62, §63, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §57, §65, Odelsloven (1974)

Saken gjelder gyldigheten av et testament.

Konrad Foldøy, født xx.xx.1902, som var ugift og uten livsarvinger, underskrev 12. juli 1992 et testament på sjukeheimen i Sand i Ryfylke. Testamentsvitner var vakthavende lege, dr. Børge Skeie og hjelpepleier Berta Bråtveit.

Etter testamentet skal det avsettes et mindre beløp til gravfond. Hans formue skal ellers fordeles slik at hans eiendom - "Bjørklund" - gnr. 115 bnr. 1 i Suldal, inventar, løsøre, innestående bankinnskudd på en bestemt konto i SR-Bank i Stavanger, og aksjer registrert på Jon Foldøens Minde v/Oddveig Foldøy i Verdipapirsentralen skal avsettes til en stiftelse navngitt etter hans foreldre; Kristine Margrethe og Jon Foldøens Minne.

Bankinnskudd og aksjer for øvrig skal tilfalle hans legalarvinger.

Konrad Foldøy hadde i 1988 opprettet stiftelsen Jon Foldøens Minde. Grunnkapitalen var 1 million i aksjer.

To år senere - i 1990 - undertegnet Konrad Foldøy et dokument hvorved stiftelsen Kristine Margrethe og Jon Foldøens Minne ble opprettet. Testamentet og sistnevnte stiftelse har enslydende bestemmelser om stiftelsens midler, formål, bruk av avkastning, styresammensetning m.v.

Stiftelsen som således skulle etableres etter 1990-dokumentet, og gjentatt i testamentet, er ikke realisert.

Det nevnes også at etter 1990-dokumentet skulle Konrad Foldøys faste eiendom, Bjørklund, inngå i denne stiftelsen etter hans død.

Konrad Foldøys brordatter, Oddveig Foldøy representerte sin onkel etter fullmakt i en tvist for herredsretten om en parsell med påstående hus på gnr. 115 bnr. 1, Bjørnevaagen. Konrad Foldøy fikk for øvrig medhold i tvisten. I forbindelse med den saken påpekte prosessfullmektigen at 1990-dokumentet inneholdt en dødsdisposisjon når det gjaldt eiendommen.

Advokatfirmaet laget deretter testamentet. Oddveig Foldøy tok testamentet med seg til sjukeheimen og onkelen undertegnet dette.

Konrad Foldøy døde 15. juli 1996. Boet har gått over fra privat til offentlig skifte etter krav fra en av ankemotpartene, Jon Gudmund Foldøy.

Det oppsto tvist om gyldigheten av testamentet. Avdødes brorsønner Jon Gudmund og Dagfinn Foldøy innga stevning i saken til Ryfylke skifterett 24. februar 1997. Noen av medarvingene etter loven, Jon Foldøy, Kristine M. Barvik, Målfrid Foldøy, Pål Foldøy og Egil Foldøy erklærte hjelpeintervensjon til støtte for de to saksøkerne.

Siden 1990-stiftelsen ikke var realisert, representerte fylkesmannen i Rogaland stiftelsen under skiftetvisten.

Ryfylke skifterett avsa 12. desember 1997 dom med slik domsslutning:

"1. Testament av 12.07.92 er ugyldig.

2. Fylkesmannen i Rogaland dømmes til å erstatte saksøkernes saksomkostninger med kr 94844,- - nittifiretusenåttehundreogførtifire -.

Dommen er avsagt under dissens idet rettens formann stemte for at testamentet var gyldig. Dissensen knyttet seg til anførselen om Konrad Foldøy på testasjonstiden var testasjonsfør eller ikke, jf. arveloven §62.

For de to øvrige prinsipale anførsler, habilitetsmangel for det ene testamentsvitnet, jf arveloven §61 annet ledd, og mislig påvirkning, jf arveloven §63, kom skifteretten enstemmig til at grunnlagene ikke kunne føre fram. En utførlig fremstilling av sakens nærmere enkeltheter - herunder gjengivelser av 1988- og 1990-dokumentene og testamentet, fremgår av skifterettens dom som lagmannsretten henviser til.

Stiftelsen har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Justisdepartementet har i kraft av overordningsforholdet til Fylkesmannen overtatt saken og gitt prosessoppdraget til Regjeringsadvokaten.

Ankeforhandling er holdt i Stavanger i tiden 15.-18. mars 1999. Lagmannsretten mottok forklaring fra parten Jon Gudmund Foldøy og en av hjelpeintervenientene, Jon Foldøy. Det ble ellers gitt forklaring av 18 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for skifteretten. Det tilføyes at under skiftet har parten, Dagfinn Foldøy, overtatt den faste eiendommen - Bjørklund etter takst og etter sin odelsrett. Hvis testamentet kjennes gyldig, tilkommer salgssummen stiftelsen.

Stiftelsen Kristine Margrethe og Jon Foldøens Minde har for lagmannsretten i hovedtrekk anført:

De av motpartene anførte grunnlag for testamentets ugyldighet kan verken isolert eller samlet vurdert føre fram.

Testasjonsfriheten står sterkt i norsk rett, særlig hvor testator er uten livsarvinger. De særegne bevisproblemer som ikke sjelden forekommer i testasjonstilfellene er bl.a. ivaretatt ved strenge formkrav i arveloven. Er formkravene oppfylt, foreligger presumpsjon for et gyldig tetament. Bevisbyrden for ugyldighet eller bortfall av testasjonen påhviler de som krever at det skal bortses fra testamentet under skiftet.

Ankemotpartene kan ikke gis medhold i at det skal foretas en samlet bedømmelse av de fire påberopte grunnlag for ugyldighet/bortfall hvis ikke det enkelte av grunnlagene isolert sett fører fram.

Etter stiftelsens mening er det ikke rettslig holdbart grunnlag for anførselen. Verken arveloven eller andre rettskilder taler for en slik totalbedømmelse. De enkelte grunnlag må vurderes konkret og isolert. Hvis ikke et eller flere av ankemotpartenes grunnlag fører fram, skal testamentet anses gyldig.

Habilitetsspørsmålet.

Ankemotpartene har påstått at testamentsvitnet, dr. Børge Skeie, etter arveloven §61 annet ledd 2. punktum, jf samme ledd 1. punktum, var ugild til å være testamentsvitne.

Stiftelsen erkjenner at dr. Skeie var styreformann i Ryfylkemuseet og varamedlem til Arkeologisk museum i Stavanger (heretter AmS) som etter testamentet hadde rett til å utpeke hver sitt styremedlem til stiftelsen. Etter statuttene skulle styret bestå av 4 styremedlemmer.

Testasjonen er ikke til "føremon" for Ryfylkemuseet eller AmS. Etter testamentet har ingen av de to instistusjonene fått en konkret og direkte fordel.

Stiftelsen skulle være et selvstendig rettssubjekt. At stiftelsen, Ryfylkemuseet og AmS tildels har samme formål, innebærer ingen slik "føremon" som ment i arvelovens forstand. Oppgaven til museene var valg av hvert sitt styremedlem og ellers bistå stiftelsen faglig. Stiftelsen skal ikke stå i et organisatorisk forhold til museene og de har heller ingen økonomiske forpliktelser overfor hverandre. Det er bl.a. vist til RG-1961-12, Peter Lødrup, Arverett s. 115 og Augdahl/Hambro, Arveloven med kommentarer s. 136. Det er klart at museene ikke hadde direkte fordeler av testamentet. Inhabilitet er derfor utelukket.

Uansett er det klart at dr. Skeie vil være habil etter arveloven §61 annet ledd 3. punktum. Ved den skjønnsmessige helhetsbedømmelsen må det vektlegges at han ikke tok del i forberedelsene til testasjonen. Han ble tilkalt som testamentsvitne tilfeldig søndag 12. juli 1992 fordi han var vakthavende lege. Etter rettspraksis, jf. Rt-1938-321 og RG-1987-705 blir tilknytningen for fjern. Dessuten må det legges vekt på at testamentet var ferdig utarbeidet da han kom til for å delta under selve testamentsakten. Stiftelsen slutter seg derfor til skifterettens enstemmige mening og begrunnelse for at dr. Skeie ikke var inhabil til å være testamentsvitne.

Testasjonsevnen.

Stiftelsen slutter seg til skifterettens mindretall om at Konrad Foldøy på tidspunktet for underskriften av testamenet hadde testasjonsevne. Etter arveloven §62 vil spørsmålet være om Konrad Foldøy "i høg grad var sjeleleg svekt" da testamentet ble underskrevet. Motpartene har ikke oppfylt sin bevisbyrde.

Konrad Foldøy ble innlagt på sjukeheimen vinteren 1992 fordi han skadet en fot. Han var nok noe glemsk og hadde noe nedsatt nærhukommelse, men hadde ellers vanlig god dømmekraft. Testamentsvitnene som begge arbeidet i helsesektoren, har underskrevet og forklart at de anså Konrad Foldøy for å ha full, normal dømmekraft.

Journalene på sjukeheimen viser entydig at Konrad Foldøy på den aktuelle tiden hadde testasjonsevne. Det er først i 1994/95 at det inntrer utpreget senil demens.

Helseundersøkelse av Konrad Foldøy foretatt av tilsynslegen i februar 1993 bekrefter at han ikke var i en slik tilstand som beskrevet i arveloven.

Testamentets innhold preges også av fornuftige overveielser. Konrad Foldøy hadde i praksis fått bedre boforhold og gledet seg over restaureringen av bygningene på Bjørklund. Han hedret foreldrenes minne ved å navngi stiftelsen etter dem. Han var historisk interessert og ble seg bevisst at bygningsvern også hadde betydelig historisk interesse. Alt i 1987 tilgodeså han bygningsvern ved å gi kr 125.000 til Fortidsminneforeningen i Rogaland. Øvrige disposisjoner i testamentet må kunne sies å være "helt vanlige". Testamentets innhold bærer ikke preg av mangel på dømmekraft.

Disposisjonen i 1992 er på vesentlige punkter reproduktiv i forhold til 1990-dokumentet. I relasjon til stiftelsen er testamentet enslydende med bestemmelsene for den stiftelsen han opprettet i 1990-dokumentet. Hvis han etter 1990 var blitt "i høg grad sjelelig svekt" er det de "nye" testamentsbestemmelsene som skal settes til sides og ikke de reproduktive -.

Konklusjonen er derfor at testamentet på dette grunnlaget uansett må anses gyldig hva angår den testamentariske disposisjonen til fordel for stiftelsen.

Mislig påvirkning.

Etter arveloven §63 er det kun den utilbørlige påvirkning som rammes av loven. Ankende part er enig med skifteretten i at slik påvirkning ikke er bevist. At vitnene Arild Haaland og Oddveig Foldøy har talt varmt til Konrad for bygningsvern er ikke tilstrekkelig. Haaland har ikke hatt noe å gjøre med testasjonen. Heller ikke med 1990-dokumentet har han konkret bidratt med påvirkning. Han var vitne ved undertegningen av dokumentet. Oddveig Foldøy har bidratt noe mer til disposisjonene.

Konrad Foldøy var en egenrådig mann. Det var han som fattet beslutningene. At han etter hvert fattet interesse for bygningsvern gjennom påvirkning er ikke tilstrekkelig. Han så resultat på sine bygninger på gården. Han holdt fast på interessen fra 1987 og utover. Konrad Foldøy fikk fordeler mens han ennå bodde på Bjørklund. Boligen fikk høyere standard, han fikk besøk og stell i feriene da Arild Haaland og Oddveig Foldøy drev med rehabiliteringarbeidet. De to hadde ingen personlige fordeler av testasjonen eller stiftelsene. De arbeidet gratis på Bjørklund i perioder i flere år og tok snarere penger fra egen lomme for å dekke enkelte kostnader.

Etter stiftelsens mening er det balanse i testamentet. Midlene fordeles til slektsarvingene, bygningsvern og utdanningsstøtte for Foldøyslektens etterkommere. Det er vist til Peter Lødrup, Arverett s. 141.

Bortfall av testamentet på grunn av bristende forutsetninger.

Motpartenes subsidiære anførsel synes å knytte seg til arveloven §57 annet ledd 2. punktum for det tilfellet at lagmannsretten skulle være enig med stiftelsen i at det foreligger gyldig testament. Det skal etter lovens forarbeider særdeles mye til for å sette et testament til side. Det har fra motpartenes side vært fokusert på Oddveig Foldøys forutsetninger. Spørsmålet er likevel hva Konrad Foldøy ville ha ment da det ble klart at AmS og Ryfylkemuseet av de sentrale myndigheter ikke ble gitt anledning til å bidra med oppnevnelse av hvert sitt styremedlem og ellers yte faglig bistand. Da dette skjedde sent i 1994, var Konrad Foldøy trolig blitt senil dement.

De endrete forutsetninger kan likevel ikke ha avgjørende betydning. Konrad Foldøy ønsket å realisere bygningsvern og utdanningsstøtte til Foldøyfamilien. Begge deler kan fortsatt skje. 1988-stiftelsen er et godt eksempel i så måte. Stiftelsen har fungert godt og har en forvaltningskapital på 1.4 millioner kroner til tross for at det er brukt om lag en halv million kroner til bygningsvern på Bjørklund fra 1987-88 til 1993. De strenge betingelsene for bortfall foreligger ikke.

De ankende parter har lagt ned slik påstand:

"1. Testamentet av 12. juli 1992 er gyldig.

2. Hver av partene bærer egne omkostninger for skifteretten.

3. Stiftelsen tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % renter fra forfall og til betaling skjer."

Ankemotpartene med tilslutning av hjelpeintervenientene krever skifterettens dom stadfestet.

Slektsarvingene har reagert på at ting rundt Konrad Foldøy skjedde med urette. Slekten ble ikke tatt med på råd. Oddveig Foldøy konfererte heller med museer. En større pengesum er brukt forgjeves bl.a. på Bjørklund uten at beløpet gjenspeiles i takstene som i 1996/97 ble satt til rundt kr 300000.

Ingen har fortalt slekten om utdanningsstøtten. Når det således er blitt styrt over hodet på slekten, må det reageres.

Ankemotpartene mener at det foreligger flere grunnlag for at det skal bortses fra testamentet.

Habilitetsmangel.

Testamentsvitnet, dr. Børge Skeie, må anses inhabil på grunn av sine styreverv, jf arveloven §61 annet ledd.

Det er særlig viktig med habile vitner siden initiativet til testamentet kom utenfra og ble forelagt Konrad Foldøy uten forvarsel en søndag. Testamentsvitnet skal gå god for at testasjonen går skikkelig for seg. Man skal ikke ta lett på dr. Skeies tilknytning/styreverv til de aktuelle museer. Børge Skeie skaffet også til veie det andre testamentsvitnet, Berta Bråtveit. Hun stolte på legens vurdering av at testator hadde testasjonsevne. I dette tilfellet har man ikke sikkerhet for at formkravene er oppfylt.

Motparten har hevdet at testasjonen er reproduktiv i forhold til 1990-dokumentet. Det er klare avvik mellom sistnevnte dokument og testamentet.

Styret for stiftelsen ville få en museal eiendom og disponere over en million kroner. Dr. Skeie hadde vært styreformann i Ryfylkemuseet i 12 år og møtende varamedlem i AmS. Dr. Skeie har særinteresser i testasjonen og det må settes strenge krav. Tilknytningen hans er derfor ikke for fjern og det må konstateres at ugyldighet foreligger.

Bortfall av testamentet.

Ideen/konstruksjonen i testamentet og de øvrige dokumenter kommer ikke fra Konrad Foldøy, men andre - særlig Oddveig Foldøy og Arild Haaland. Når forutsetningene ikke slår til, må det bortses fra testasjonen. Konrad Foldøy skrev under på en rekke dokumenter. Testasjonen og stiftelsesdokumentene fra 1988 og 1990 bærer preg av andres arrangement for ham.

Testamentet må vurderes i lys av tilblivelsen. Oddveig Foldøy kom med et ferdigskrevet dokument som hun fikk onkelen til å signere. Innholdet var ikke drøftet med Konrad Foldøy i forkant.

Konrad Foldøy hadde ingen selvstendige forutsetninger. Oddveigs forutsetninger ble hans. Når disse brister, må det ses hen til hva Oddveig foretar seg. Hun tar i 1995, etter at Konrad er blitt senil, initiativet til å skjøte gården til andre i familien. Stiftelsen fra 1990 blir ikke realisert. I realiteten ga Oddveig opp stiftelsen av 1990, - og som delvis ble gjentatt i testamentet -, og hvoretter gården skulle inngå som et element i stiftelsen.

Konrad Foldøy ville opplagt ha tenkt som Oddveig og tilbakekalt disposisjonen når forutsetningene sviktet. Seniliteten hindret dette. Det måtte derfor bortses fra testamentet i medhold av arveloven §57 eller §65. Det er vist til Unneberg, Arverett s. 130 flg.

Er testamentet ugyldig fordi det ikke inneholder Konrad Foldøys frie vilje?

Hvis det konstateres at testamentet ikke er uttrykk for testators frie vilje, er det ugyldig, jf. Gulating lagmannsretts dom av 13. desember 1996 og Arnholm, Arveretten s. 63 flg. Konrad Foldøy var svekket fysisk. Han var utsatt for betydelig påvirkning og trykket ble for stort. Han ga etter.

De to legene som har uttalt seg om testators mentale situasjon er involvert i tvisten. Dr. Skeies habilitet blir angrepet. Dr. Bråtveit er sønn av det andre testamentsvitnet. I hovedjournalkortet fra sjukeheimen fra 1992 blir Foldøy betraktet som lidende av senil demens. Selv om det foreligger motstridende opplysninger, oppfattet utenforstående vitner Konrad Foldøy som klart sjelelig svekket før testasjonen. Forklaringene viser at Konrad Foldøy selv ikke hadde selvstendig vurderingsevne. Han evnet heller ikke å ta vare på seg selv. Heimehjelpen tilkalte før innleggelsen ved flere høve lege fordi hun mente at Foldøy var ute av stand til å klare seg selv.

Utviklingen fra slutten av 80-tallet viser også at Konrad Foldøy ikke var mentalt kapabel til å ivareta sine anliggende. Såvel 1988-stiftelsen som rettssaken om Bjørnevaag ble styrt og drevet av Oddveig Foldøy. Konrad Foldøy var ikke i stand til å møte under rettssaken om Bjørnevaag i 1992.

Testamentet er ikke uttrykk for hans egen villje. Konrad Foldøy var gammel, trett, likegyldig, initiativløs, og kunne på grunn av dette ikke overskue rekkevidden av disiposisjonen. Han lot seg styre uten egen vilje.

Påvirkning.

Oddveig Foldøy ga uttrykk for at bygningene på gården var en skam for familen. Ganske snart tar hun og Arild Haaland over og det skjer en massiv styring og kontroll med det som skjer på Bjørklund. De brenner løen og fjerner drivhusrestene. Fonds blir opprettet og Oddveig Foldøy betaler regningene. Hun får deretter laget testamentet og får onkelens underskrift på dette, i likhet med andre dokumenter. Det er klart at påvirkningen overstiger grensene i arveloven §63.

Ankemotpartene og hjelpeintervenientene har lagt ned slik påstand:

"1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten er kommet til at testamentet er gyldig og kan i det alt vesentlige slutte seg til skifterettens enstemmige begrunnelse hva angår habilitets- og påvirkningsspørsmålet og mindretallets begrunnelse for testasjonsevnen.

Testasjonsevnen.

Det finnes grunn til å presisere at tvisten gjelder spørsmålet om testatmentets gyldighet og ikke spørsmålet om dokumentene som oppretter stiftelsene i henholdsvis 1988 og 1990 er gyldige.

Dokumentene og omstendighetene rundt dem kan i noen grad kaste lys over den senere testasjonen i juli 1992.

Lagmannsretten vil ellers på bakgrunn av bevisførselen og prosedyren fremheve noen forhold av faktisk og rettslig karakter.

Konrad Foldøy var en særegen personlighet. Han fullførte ikke examen artium på grunn av en konflikt med skoleledelsen. Deretter reiste han hjem til Bjørklund og bodde der mens faren drev gården frem til 1947 da Konrad fikk skjøte - 45 år gammel.

Konrad Foldøy var en fåmælt og begavet mann. Han behersket flere språk og hadde betydelige kunnskaper ikke minst i historie. Hans store interesse for bøker og lærdom synes å ha preget hans tilværelse. Gårdsdrift og praktiske gjøremål ellers var han lite opptatt av. Husholdersken og en gårdsgutt tok seg mye av det daglige. Etter hvert døde de og Konrad ble alene på gården i 1982 - 80 år gammel. Bygningsforfallet ble fremtredende. Selv om han nok hadde planer om reparasjon av bygningene, klarte han ikke selv å realisere disse. Hans brordatter, Oddveig Foldøy som er arkeolog, og hennes venn, Arild Haaland, var begge opptatt av bygningsvern. Etter besøk hos Konrad i 1986, startet de omfattende rehabilteringsarbeid på dugnadsbasis i ferier og fritid ellers fra 1987 og fremover til 199293. Også hennes bror, Jon, var med på arbeidet. Våningshus, folgehus (kårhus) og eldhus ble satt i stand. Etter pålegg fra offentlige myndigheter ble løen - som delvis var rast sammen - brent etter at taksteinen ble tatt vare på. Restene etter et drivhus ble også fjernet.

I 1987 ble det gitt bidrag til rehabiliteringsarbeidet fra Fortidsminneforeningen i Rogaland.

Konrad Foldøy interesserte seg sterkt for pengeplassering. Han kjøpte obligasjoner og aksjer, særlig bankaksjer, og hans formue i verdipapirer var i 1987 trolig rundt et par millioner kroner. Levemåten hans var preget av forsiktighet. Før rehabiliteringen var boforholdene hans elendige, med blant annet lekkasjer i kjøkkenet m.m.

I 1987 solgte han bankaksjer for ca kr 125.000 og beløpet ble etter det opplyste, gitt i gave til Fortidsminneforeningen i Rogaland.

Som nevnt innledningsvis og i anførslene, opprettet Konrad Foldøy i 1988 og 1990 stiftelser. Fra 1988-stiftelsen ble det, i hovedsak fra avkastningen, brukt flere hundre tusen kroner til det pågående rehabiliteringsarbeidet på gården i årene fremover. Mot slutten av perioden ble arbeidet av flere årsaker utført med leid hjelp.

Det er ikke bevismessig dekning for at dokumentet for den første stiftelsen ble underskrevet i julehøytiden 1988. Lagmannsretten legger til grunn at Konrad Foldøy underskrev dokumentet iStavanger 28. desember 1988 etter selv å ha korrigert noen mindre punkter i et utkast som han fikk julen 1988.

Konrad Foldøy korrigerte også utkastet til 1990-stiftelsen ved å insistere på at stiftelsen også skulle bære morens navn. Han henviste til at gården kom fra hennes slekt, og når gården etter hans død skulle inngå i stiftelsen, måtte også hennes navn være med.

Begge disse forhold viser etter lagmannsrettens mening at Konrad Foldøy hadde gode vurderingsevner før han underskrev dokumentene. Lagmannsretten viser ellers til skifterettens utførlige fremstilling om de nærmere enkelheter og omstendigheter i skifterettens dom på s. 22 flg.

Det legges til grunn at Oddveig Foldøy i 1992 av Konrad Foldøys prosessfullmektig i Bjørnevaagtvisten ble gjort oppmerksom på at 1990-dokumentet krevde testaments form. Firmaet utarbeidet utkast testamentet. Hun reiste deretter til sjukeheimen i Sand søndag 12. juli 1992 og hadde testamentet med seg. Hun forklarte til Konrad Foldøy bakgrunnen og han leste gjennom testamentet og ønsket å underskrive dette.

Deretter forespurte Oddveig om noen kunne være vitner. Utfallet ble at den vakthavende legen, dr. Børge Skeie, ble kontaktet og kom noen timer seinere. Dr. Skeie hadde vært i sykebesøk hos Konrad Foldøy på Bjørklund før jul 1992, men kjente ham ellers ikke. Det andre testamentsvitnet, Berta Bråtveit, arbeidet som hjelpepleier ved sjukeheimen. Hun gikk ofte kvelds- og nattevakter. Ifølge hennes forklaring var hun gjerne innom Konrad om kveldene etter at han kom på sjukeheimen i 1982. Hun kom godt overens med ham og likte å snakke med ham, ikke minst på bakgrunn av hans store kunnskaper.

Verken hun eller dr. Skeie var - eller er - i tvil om at Konrad Foldøy i forbindelse med testamentet hadde full normal dømmekraft, og undertegnet som vitner etter hans ønske.

Det foreligger ellers motstridende vitneforklaringer om Konrads dømmekraft. I 1994 ble han erklært senil dement av en lege.

Av betydelig interesse for vurderingen av hans mentale helse er resultatet av en helseundersøkelse som ble foretatt i februar 1993 av sjukeheimens tilsynslege. Fra erklæringen hitsettes:

Helsekontroll. "... Bodd på sjukeheimen i 1 år. Periodevis noe uklar og snakker stadig om at han skal reise hjem. Andre dager helt klar og orientert. Sitter oppe og steller seg stort sett sjøl. Trenger litt hjelp til dusjing og av- og påkledning. Benekter tung pust eller brystsmerter. Er noe stiv i hoftene og knærne, men går uten stav. Leser aviser og ser TV. Interessert i å følge med på nyhetene. .....

Status: ... Snart 91 år gammel mann i middels hold. Velstelt. Blid og samarbeidsvillig.

God hukommelse for eldre data, men nedsatt nærhukommelse. Husker godt hva som skjedde rett før han kom til sjukeheimen. Benekter plager av noe slag.....

Konkl.: ... Snart 91 år gammel mann med noe nedsatt nærhukommelse. Imponerende hukommelse for fjerne data. Orientert for tid og sted......"

Lagmannsretten finner det etter dette ikke er godtgjort at Konrad Foldøy et halvt års tid før "i høg grad var sjelelig svekt", jf arveloven §62. Opplysningene om ham er noe motstridende, men det kan tildels ha sammenheng med at han var lite meddelsom overfor personer han ikke kjente. Ses de rettslige disposisjonene i årene fra 1987 og fremover til 1992 i sammenheng, er det intet upåfallende ved dem og de kan også ha vært skattemessige gunstige. Konrad Foldøy var opptatt av at han ville ha Bjørklund til sin død. I 1990stiftelsen er hans rådighet over eiendommen fastslått i i et eget punkt, noe testamentet følger opp. Da en brorsønn, vitnet Jon Foldøy, ville kjøpe gården i 1995, svarte Konrad at han ville sitte med eiendommen så lenge han levde..

Habilitetsspørsmålet.

Som nevnt er lagmannsretten enig med skifterettens bedømmelse av forholdet. Verken Ryfylkemuseet eller AmS ville få noen direkte eller konkret fordel ved testasjonen. Eventuelle indirekte fordeler går ikke inn under uttrykket "føremon" i arveloven §62.

Det kan sies at museenes medvirkning var å bidra til stiftelsens autonomi og tilføre faglig kompetanse.

Museenes tilknytningsforhold var for fjernt og avledet til at dr. Skeie var inhabil som testamentsvitne etter arveloven §62 annet ledd 3. punktum. Ved bedømmelsen må det også legges vekt på at han helt tilfeldig ble tilkalt og ikke kjente testamentets innhold da han kom til stede. Testamentet var da ferdig utarbeidet og selve undertegningsprosessen gjensto. Det er ikke opplysninger om at ikke denne foregikk i samsvar med testamentets skrevne tekst.

Påvirkning.

Når det gjelder spørsmålet om anvendelse av arveloven §63, er skifterettens begrunnelse dekkende for lagmannsrettens syn. Konrad Foldøy var en meget bestemt mann og det er ikke bevis for at han ikke har foretatt selvstendig bedømmelse og vurdering av hva som skulle skje med hans formue. De senere årene av sitt liv hadde han mindre kontakt med andre i slekten. Noen utilbørlig påvirkning i arvelovens forstand finnes ikke bevist.

Det er ikke belegg for at Konrad Foldøy ble styrt blindt av andre. Slekten skulle etter testamentet ha sin del av arven og etterkommerne i Foldøyslekten skulle få utdanningsstøtte av avkastningen. Mange i hans familie hadde høyere utdannelse og det vil jevnlig være behov for støtte til slik utdanning.

Bristende forutsetninger.

Lagmannsretten finner heller ikke at ankemotpartenes subsidiære grunnlag kan føre fram og slutter seg i det vesentlige til stiftelsens anførsler. I innstillingen fra arvelovkomiteen s. 22 heter det om arveloven §57 at forslaget til §57 "representerer i det hele bare et forsiktig forsøk (se ordene "når den uten tvil ikke skal gjelde") på å lovfeste en regel om at et totalt foreldet testament skal settes ut av betraktning." Slik lagmannsretten vurderer innholdet i testamentet, kan begunstigelsene opprettholdes. At styret i stiftelsen delvis må velges av andre er ikke tilstrekkelig. Heller ikke det forhold at Dagfinn Foldøy under skiftet har benyttet sin rett etter odelsloven medfører noen radikal endring av forholdene. Ved praktiseringen av arveloven §57 må det vises forsiktighet med å tilsidesette et ellers gyldig testament. Oddveig Foldøys initiativ og orientering til slektsarvingene i 1995 kan synes mindre gjennomtenkt, selv om den må leses bl.a. på bakgrunn av museenes endelige standpunkt mot slutten av 1994 og det forhold at gården stod tom. Konrad Foldøys helsetilstand og forholdene ellers tilsa nok at man burde ventet med initiativ til etter hans bortgang.

At domstolene skal trekke den konsekvens bl.a. av hennes orientering at testamentet skal bortfalle, vil etter lagmannsrettens mening være i strid med arvelovens regler og testasjonsfrihetens prinsipper.

De øvrige anførsler fra ankemotpartenes side, kan heller ikke føre frem.

Anken har etter dette ført fram og saksomkostningsspørsmålet skal bedømmes i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. Det finnes ikke tilstrekkelig grunnlag for å anvende en av de tre unntaksreglene om omkostningsansvaret i tvistemålsloven §172 annet ledd. Regjeringsadvokaten har krevd seg tilkjent kr 100.090 hvorav salær utgjør kr 71000. Oppgaven legges til grunn. For skifteretten har stiftelsen ikke krevd seg tilkjent saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Konrad Foldøys testatment av 12. juli 1992 er gyldig.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes ankemotpartene og hjelpeintervenientene solidarisk innen 2 - to - uker å betale til stiftelsen Karen Margrethe og Jon Foldøens Minde kr 100.090 - kroneretthundretusenognitti 00/100 - med tillegg av 12 -tolv - % rente fra forfall og til betaling skjer.

3. Hver av partene bærer egne saksomkostninger for skifteretten.