LG-1999-1182
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-03 |
| Publisert: | LG-1999-01182 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke herredsrett nr. 98-00343 - Gulating lagmannsrett LG-1999-01182 M. Anket til Høyesterett, domfellelse og straffutmåling omgjort, se HR-2000-00894. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadvokat Thor Buberg, Haugesund) mot A (Forsvarer: Advokat Frode Folkestad, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Martin Tenold, formann. Lagdommer Stig Sjong. Sorenskriver Birger Stedal. Fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §422, §62 |
Ryfylke herredsrett avsa 18. desember 1998 dom med følgende domsslutning:
«A, f *.*.75, dømmes for overtredelse av strl §239 første straffalternativ og §422 annet ledd til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder med fradrag av 33 - trettitre - dager for utholdt varetekt. Strl §62 første ledd er iakttatt.»
A har rettidig anket dommen i sin helhet til lagmannsretten. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 6. juni 1999 ble saken henvist til behandling.
Tiltalebeslutningen utferdiget av Statsadvokatene i Rogaland datert 29.09.1998 lyder som følger:
«...A, f. *.*..75....
I Straffeloven §239, 1. straffalternativ,
for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død.
Grunnlag er følgende forhold:
Lørdag 26. juli 1997 i tidsrommet mellom kl. 0100 og 0230 i X-fjorden ved - - - i X kommune, forvoldt han ved uaktsomhet Bs død ved at han førte en 14 fots plastbåt m/9,9 hk påhengsmotor inn foran en 13 fots plastbåt m/4 hk påhengsmotor, ført av B, slik at sistnevntes kurs ble avskåret. Han gjorde dette vitende om at B og han selv var kraftig beruset. Som en følge av at han på denne måte avskar Bs kurs, kolliderte de to båtene med den følge at B falt i vannet og druknet.
II Straffeloven §422 annet ledd,
for som fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los forsettlig eller uaktsomt å ha beruset seg under tjenesten eller når denne foresto.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I, førte han den der nevnte båt til tross for at han var beruset av alkohol.»
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 29. og 30. mars 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer advokat Frode Folkestad. For påtalemyndigheten møtte politiadvokat Thor Buberg. Lagmannsretten hørte 9 vitner, herunder ett telefonavhør. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltalte A er født *.*. 1975, bor i - - - 8 i X. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han er sveiser av yrke og har en inntekt på ca 300-500.000 pr. år.
Av utdannelse opplyser han å ha 2 årig sveiseskole samt lærlingetid.
Han erkjente ikke straffeskyld i henhold til tiltalen.
Lagmannsretten skal bemerke:
Når det gjelder sakens bakgrunn og de mer omkringliggende forhold, finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til den beskrivelse som fremgår av herredsrettens dom, i det lagmannsretten slutter seg til den.
Lagmannsrettens flertall, lagdommer Tenold, lagdommer Sjong, sorenskriver Stedal og meddommerne Tunheim og Bakkane, legger til grunn som bevist at tiltalte i faktisk henseende har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningens post I.
Flertallet tar utgangspunkt i at tiltalte fredag 25. juli 1997 fra noe før kl. 18.00 og frem til lørdag 26. juli 1997 ca kl. 02.00, dels på Cs hytte på - - - i X-fjorden og dels på Manilla pub i X tilsammen drakk minst 6 liter øl. Det legges til grunn at tiltalte må ha forbrent 0,15 promille pr. time i nevnte tidsrom og at han på det kritiske tidspunkt ca kl. 02.30 lørdag 26. juli 1997 hadde en promille på minst 1,65. Flertallet legger videre til grunn at tiltalte forut for den straffbare handling bl.a hadde vært sammen med avdøde B på Cs hytte. Tiltalte snakket med B, knipset ham i øret og sprutet øl på ham. Det er på det rene at B ved anledningen hadde ca 2,5 promille. Flertallet finner det bevist at tiltalte var kjent med at B var kraftig beruset.
Flertallet legger til grunn at B, etter tiltaltes mobbing, bestemte seg for å dra hjem til Ba med sin egen båt. B disponerte en 13 fot Askeladden med en 4 hk Evinrude motor. Tiltalte bestemte seg for å dra etter B og tok Cs båt. Det var en 14 fot plastbåt og hadde en 9,9 hk Yamaha motor. Lagmannsretten legger til grunn at hensikten med å ta opp forfølgningen var å stanse B på sjøen slik at tiltalte fikk snakket med ham. Flertallet finner det bevist at tiltaltes båt, som hadde større motorkraft, etter forholdsvis kort tid tok igjen B og at tiltalte forsøkte å få kontakt med ham. Det finnes videre bevist at tiltalte kom opp på siden av Bs båt og dunket bort i denne i siden. B fortsatte fremover. Flertallet finner det videre bevist at tiltalte straks deretter passerte Bs båt på sistnevntes styrbord side, kjørte et par båtlengder lenger frem, svingte brått mot babord og stanset. B stoppet ikke og båtene kolliderte. Flertallet finner det bevist at B som følge av dette falt i vannet og senere druknet etter at tiltalte hadde gjort forsøk på å redde ham. Hendelsen inntraff i mørke og ifølge tiltalte ca 250 meter fra land.
Flertallet har ved bevisvurderingen lagt vesentlig vekt på tiltaltes forklaring for lagmannsretten sammenholdt med hans forklaringer til politiet og forhørsretten. Tiltalte har gjentatte ganger forklart seg overensstemmende med det lagmannsretten nå legger til grunn. Intet tyder på at politiet eller forhørsretten har opptrådt på en måte som svekker verdien av tiltaltes forklaringer. Flertallet legger også vekt på at tiltalte allerede samme dag forklarte seg i samsvar med lagmannsrettens bevisresultat til vitnet Birkenes. Det fremgår av Birkenes politiforklaring. Det svekker for øvrig tiltaltes troverdighet at han samme dag som hendelsen inntraff ga en bevisst uriktig forklaring til politiet, i det han opplyste at han lette etter Cs båt som hadde vært savnet i lengre tid. At tiltalte nå hevder han ikke kan huske detaljene i det kritiske øyeblikk, kan ikke tillegges vekt.
Lagmannsrettens flertall finner som herredsretten at den klare hovedårsak til ulykken var at tiltalte la seg rett foran Bs båt og avskar dens kurs. Dette er i strid med sjøveisreglene og sedvanemessig oppførsel og det må bebreides tiltalte at han handlet slik. Flertallet legger til grunn at tiltaltes handling medførte en klar risiko for skade og at den således hadde generell farevoldende evne. Slik flertallet ser det realiserte risikoen seg på normal måte for slike tilfeller. Det foreligger således årsakssammenheng i lovens forstand.
Den teori forsvarer har antydet knyttet til fanglinen på B sin båt, er ikke forenlig med det faktum lagmannsretten finner bevist. Lagmannsretten går derfor ikke inn på teorien.
Flertallet legger videre til grunn at tiltalte ved anledningen opptrådte uaktsomt og at uaktsomheten omfattet dødsfølgen. Tiltalte var klar over at B var sterkt beruset og måtte forstå at B kunne falle på sjøen og drukne dersom han avskar Bs kurs slik han gjorde. Flertallet mener at tiltalte handlet forsettlig når han bestemte seg for å avskjære Bs kurs og at tiltalte således med viten og vilje skapte den farlige situasjonen.
Lagmannsrettens flertall finner etter dette at tiltalte må bli å dømme etter tiltalebeslutningens post I.
Mindretallet, to meddommere, finner at det foreligger rimelig tvil forsåvidt angår tiltalebeslutningens post I og at tiltalte derfor må frifinnes. Mindretallet vil særskilt bemerke at ulykken kan ha inntruffet på en måte som tiltalte ikke kan bebreides og således ikke holdes ansvarlig for.
Den samlede lagmannsrett finner det bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen post II. Det finnes bevist at han i den forbindelse handlet forsettlig. Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte ved anledningen hadde en promille på minst 1,65. En skal da normalt anses beruset i lovens forstand, og det foreligger ingen omstendigheter i saken som tilsier et annet resultat. Når det gjelder den nærmere fastsettelse av blodalkoholkonsentrasjonen vises det til bemerkningene over. Når det gjelder spørsmålet om beruselse viser et flertall bestående av lagdommer Tenold, lagdommer Sjong, sorenskriver Stedal og to meddommere, også til tiltaltes handlemåte slik disse dommere har lagt til grunn ad post I over. Lagmannsretten legger til grunn at båten tiltalte ved anledningen førte må anses som et skip i straffeloven §422 annet ledd, sin forstand. Det var tale om en 14 fot plastbåt med 9,9 hk. Lagmannsretten viser her til Rt-1995-690.
Tiltalte blir etter dette å dømme i samsvar med tiltalebeslutningens post II.
Når det gjelder straffutmålingen bemerkes at sterke allmennpreventive hensyn taler for en streng reaksjon i et tilfelle som dette. Tiltalte har påberopt seg enkelte momenter av mer personlig karakter som han mener kan gi grunnlag for en betinget reaksjon eventuelt en deldom. Lagmannsretten mener at det ikke kan være rom for slike reaksjoner i dette tilfellet og går derfor ikke nærmere inn på de påberopte momenter. Lagmannsretten har funnet liten veiledning i rettspraksis. Overtredelsen av straffeloven §239 veier tungt ved straffutmålingen, men også overtredelsen av straffeloven §422 annet ledd, ville slik lagmannsretten ser det isolert sett ha ledet til ubetinget fengselsstraff.
Lagmannsretten har kommet til at straffen bør settes til fengsel i 6 måneder. Tiltalte tilkommer ved soning av dommen et fradrag på 33 dager for utholdt varetektsarrest.
Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse.
Saksomkostninger til det offentlige er ikke påstått og idømmes heller ikke.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår over.
Domsslutning:
A, født *.*. 1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §239 1. straffalternativ og §422 annet ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder med fradrag av 33 - trettitre - dager for utholdt varetekt. Straffeloven §62 første ledd, er iakttatt.