LG-1999-126

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-12-09
Publisert:	LG-1999-00126
Stikkord:	Familierett, Skifte
Sammendrag:
Saksgang:	Stavanger skifterett nr. 1998-00322 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00126. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-00251.
Parter:	I ankesak: Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Egil Omland, Stavanger). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Frank Amundsen, Stavanger). I motanke: Ankende part: B (Prosessfullmektig: Advokat Frank Amundsen, Stavanger). Ankemotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Egil Omland, Stavanger).
Forfatter:	Lagdommer Filip Truyen. Lagdommer Ivar Drevland. Byrettsjustitiarius Olav T. Laake
Lovhenvisninger:	Skifteloven (1930) §125, Ekteskapsloven (1991) §31, §69, Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §180, Skjønnsprosessloven (1917) §38, §60, §65

Saken gjelder anke over skifteovertakst ved offentlig felleseieskifte.

B og A giftet seg 02.06.1984. De har ett felles barn, C, som er født i 1985. B har dessuten hatt daglig omsorg for et særkullsbarn som er født i 1977.

Partene har inngått en ektepakt datert 11.04.1984. I henhold til ektepakten skulle leiligheten som B eide fra før, være hennes særeie. Fellesboligen i - - -veien 39 og en hytte i X skulle være As særeie.

Kort tid etter ekteskapets inngåelse ble Bs leilighet solgt fordi borettslaget ikke godkjente videre fremleie. B fikk i den forbindelse utbetalt kr 212.000. Pengene ble satt inn på en konto som B disponerte. På kontoen var det fra før i alle fall kr 50-60.000 som B hadde fått utbetalt for en obligasjon som ble innløst kort tid før inngåelse av ekteskapet.

B har under hele ekteskapet arbeidet som adjunkt i grunnskolen. I forbindelse med fødselen av partenes felles barn, hadde hun ett års svangerskapspermisjon fra 1985 til 1986. Videre har hun hatt ulønnet omsorgs-/studiepermisjoner i to år i forbindelse med at C begynte på skolen.

A er utdannet siviløkonom. Han arbeider innen oljebransjen. I 1986 ble han oppsagt pga. innskrenkninger i oljeindustrien. Han søkte et par jobber, men fikk avslag. Som følge av dette ble det besluttet at han skulle starte som selvstendig næringsdrivende. Selskapet Y AS ble stiftet den 01.08.1986. Til stede som stiftere var A, D og B. I den påfølgende konstituerende generalforsamling ble de tre stifterne valgt inn i styret med A som styreformann. A var selskapets eneste ansatte frem til februar 1989 da det ble ansatt en sekretær. Han har hele tiden stått som eier av aksjene. Selskapet driver konsulentvirksomhet, produktutvikling og agentur rettet mot oljeindustrien. Y AS eier eiendommene - - -veien 41 og - - -vei 12.

Samlivet mellom A og B opphørte da B flyttet ut av hjemmet i - - -veien 39 den 05.02.1995. I etterkant av samlivsbruddet har det vært tvist både om felleseieskiftet og om daglig omsorg/samværsrett for C. Den 17.10.1995 ble det inngått et rettsforlik som berører begge disse spørsmål. Det er uenighet om hva rettsforliket egentlig regulerer. I april 1997 ble det fremsatt begjæring om separasjon. Separasjon ble gitt ved fylkesmannens bevilling av 21.04.1997.

Ved brev datert 11.06.1997 fremsatte B begjæring om offentlig skifte av fellesboet. Offentlig skifte ble åpnet ved Stavanger skifterett. Partene er enige om at verdien av aksjene i Y AS skal inngå i delingsgrunnlaget og at boet skal deles likt. Videre er det enighet om at A har rett til å overta aksjene, men det er tvist om hvilken verdi aksjene skal settes til på skiftet. Tidspunktet for verdsettelsen står sentralt, og i den forbindelse er det også tvist om A eier aksjene alene, jf. ekteskapsloven §69 annet ledd 1. punktum.

Den 04.06.1998 avhjemlet Stavanger skifterett skiftetakst med slik slutning:

«1. Verdiene av aksjene i Y A/S fastsettes til kr 1.150.000,-.

2. A dømmes til å betale erstatning til B for saksomkostningene med kr 20.000,-.»

A begjærte deretter skifteovertakst. Stavanger skifterett avhjemlet den 13.11.1998 skifteovertakst med slik slutning:

«1. Verdien av aksjene i Y as fastsettes til kr 900.000,- kronernihundretusen.

2. Saksomkostninger for overtaksten tilkjennes ikke, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §174.

3. Saksomkostningsavgjørelsen for skiftetaksten stadfestes.»

Ved skifteovertaksten ble det lagt til grunn at B eier en del av Y AS. Skjæringstidspunktet for verdsettelse av aksjene ble under henvisning til ekteskapsloven §69 annet ledd 2. punktum 2. alternativ, satt til da begjæring om separasjon ble fremsatt i april 1997.

A har inngitt anke mot skifteovertaksten. B har inngitt selvstendig motanke. Ankeforhandling ble avholdt i Stavanger tinghus den 15.11. til 16.11.1999. Partene gav forklaring og det ble ført ett vitne.

A har i hovedtrekk anført følgende:

I samsvar med hovedregelen i ekteskapsloven §31 første ledd er A eneeier av aksjene. Det er A som reelt har startet og drevet firmaet alene. B var kun med som stifter og styremedlem for å gi selskapet et solid inntrykk utad. Aksjekapitalen ble innbetalt av As egne midler. Han var personlig ansvarlig for selskapets kassekreditt. Selskapet er et produkt av As ideer. Det er hans personlige kompetanse som har gjort selskapets drift mulig. B har utført ubetydelig kontorarbeid.

Selv om det skulle legges til grunn at B har utført noe kontorarbeid, er dette ikke tilstrekkelig til å stifte en sameieandel etter §31 annet ledd. Det skal mye til for å etablere slikt sameie. Det vises til Holmøy og Lødrup, Ekteskapsloven, side 168 og side 177-178. Heller ikke innsats i hjemmet kan danne grunnlag for et sameie. For det første har arbeidsinnsatsen vært likt fordelt. Begge parter har dessuten vært utearbeidende og bidratt med midler til husholdningen, dog slik at A har hatt høyest inntekt. De årene selskapet betalte lite lønn, hadde A store inntekter fra undervisning. Dertil kommer at As særeiebolig var partenes felles hjem under ekteskapet. Uansett kan det ikke etableres et «husmorsameie» i den ene parts næringsvirksomhet, sml. ekteskapsloven §31 tredje ledd. Her må formalitetene tillegges stor vekt, jf. Rt-1977-330.

Ettersom A er eneeier, følger det av ekteskapsloven §69 annet ledd 1. punktum, jf. §60 at aksjene skal verdsettes ut fra tidspunktet for faktisk separasjon. Det vises til NOU 1987:30 side 142 venstre spalte. Gode grunner tilsier at en verdiøkning etter at partene har brutt med hverandre ikke blir delt likt. En tilsvarende løsning følger også av rettsforliket punkt 6. Det økonomiske fellesskap mellom partene avsluttes, selv om utdelingen av midlene utstår. Skifteovertaksten er derfor både i strid med ekteskapsloven og partenes avtale når det tas utgangspunkt i et annet tidspunkt enn faktisk separasjon.

Subsidiært, dersom det legges til grunn at B er sameier i aksjene, følger det likevel av rettsforliket av 17.10.1995 at faktisk separasjon skal være skjæringstidspunktet. Utlodningstidspunktet, jf. §69 annet ledd 2. punktum 1. alternativ, er da partene ble enige om at A skulle overta aksjene. Dette har vært klart helt siden samlivsbruddet. Tilsvarende fremgår av premissene i skiftetaksten. Det ville være ulogisk og inkonsekvent om den annen ektefelle ikke skulle ha en bestemt verdi å forholde seg til når samlivsbrudd er et faktum.

Dersom anken ikke fører frem, må også motanken forkastes. Det er ikke nedlagt særskilt påstand i anke og motanke ettersom begge parter krever skifteovertaksten opphevet.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Skifteovertakst i Stavanger skifteretts sak nr. 322/98 B oppheves og saken hjemvises til ny behandling med nye dommere og nye skjønnsmenn.

2. B erstatter As saksomkostninger for skifteretten - skiftetakst og skifteovertakst - og for lagmannsretten.»

B har i hovedtrekk anført følgende:

I skifteovertaksten er det riktig lagt til grunn at B er sameier i aksjene. Det kan ikke legges avgjørende vekt på at aksjekapitalen ble innbetalt fra As konto. Selskapet ble etablert i en vanskelig tid for begge parter hvor A var uten arbeid. Etableringen av selskapet hadde ikke vært mulig uten bidrag fra Bs særeiemidler.

Også Bs arbeidsinnsats har vært av avgjørende betydning. For det første arbeidet hun for selskapet i en vanskelig oppstartingsfase som kundekontakt og med skrivearbeid/sertifisering. Videre arbeidet hun hele tiden som lærer. Hennes inntekt var avgjørende for familien daglige underhold. As inntekter i denne perioden gikk i hovedsak til verdiøkning av hans eget særeie. Dertil kommer at Bs arbeidsinnsats som husmor og hovedomsorgsperson for C var avgjørende for at A kunne etablere næringsvirksomhet. Selv om innsats i hjemmet som hovedregel ikke gir medeiendomsrett i den annens næringsvirksomhet, stiller saken seg annerledes her fordi partenes felles bolig og hytte er As særeie. Aksjene er den eneste eiendel av betydning til deling på felleseieskiftet.

Motanke er inngitt fordi skifteovertaksten bygger på at aksjene skal verdsettes ut fra tidspunktet for inngivelse av separasjonsbegjæringen. Dette er i strid med ekteskapsloven

Det følger av ekteskapsloven §69 annet ledd 2. punktum at på offentlig skifte skal verdsettelsen knyttes til utlodningstidspunktet. Utlodningstidspunktet er når skiftet avsluttes. I praksis har dette vært lagt til taksttidspunktet, jf. Ot.prp.nr.28 (1990-1991) side 129 høyre spalte. Takst skal avholdes så nær opp til boslutning som mulig.

Subsidiært, dersom det legges til grunn at A er eneeier av aksjene, følger det av rettsforliket at han har fraskrevet seg retten til å kreve verdsettelse på tidspunktet for faktisk separasjon. Det er avtalt at bodelingen utsettes til krav om separasjonsbevilling blir fremsatt.

Dersom motanken ikke fører frem, må også anken forkastes. Det er ikke nedlagt særskilt påstand i anke og motanke ettersom begge parter krever skifteovertaksten opphevet.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Prinsipalt:

Stavanger skifteretts skiftovertakst av 13. november 1998 oppheves og saken hemvises til ny behandling for skifteretten.

2. Subsidiært:

Skiftovertaksten stadfestes.

3. I begge tilfeller:

A tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsrett.»

Lagmannsretten vil bemerke:

Ved anke over skifteovertakst er lagmannsrettens kompetanse begrenset til å prøve skifterettens saksbehandling og rettsanvendelse, jf. skifteloven §125, jf. skjønnsprosessloven §38. Lagmannsretten er bundet av skifterettens bevisvurdering.

Sakens kjerne gjelder hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for verdivurdering av aksjene i Y AS. Valg av vurderingstidspunkt er avhengig av om aksjene fullt ut eies av A på hans rådighetsdel, jf. ekteskapsloven §69 annet ledd.

Til spørsmålet om sameie eller eneeie heter det bl.a følgende i premissene til skifteovertaksten:

«B har imidlertid skutt inn betydelig kapital i den felles husholdning. Hun solgte sin leilighet og obligasjon som var hennes særeie, til sammen kr 262.000,-, og brukt sin årlige lærerinntekt på kr 200.000,- til dekning av familiens felles husholdningsutgifter. Det foreligger ingen opplysninger som indikerer at en vesentlig del av hennes inntekter har gått til dekning av hennes personlige forbruk eller på annen måte bare kommet henne personlig til gode. I tre år har hun hatt permisjon fra sitt arbeid og vært hjemmeværende. Hennes kapitalinnsats til det felles hushold og innsats i hjemmet har etter rettens mening vært en nødvendig betingelse for at A har kunnet satse på sitt firma. Hennes inntekter og øvrige tilskudd har riktignok ikke vært tilstrekkelige til lå dekke familiens livsoppholdsutgifter, men inntekten har i perioder vært en nødvendig økonomisk sikkerhet for at A kunne drive næringsvirksomheten i selskapet. Hans inntekter fra selskapet har vært meget varierende, tidvis relativt beskjedne.

Etter en helhetsvurdering av Bs bidrag i form av kapitalinnsats, arbeidsinnsats i hjemmet og en beskjeden innsats i selskapet, har hun etter rettens mening på et rent tingsrettslig sameiegrunnlag ervervet en sameieandel i selskapet.»

Lagmannsretten finner at skifteovertaksten bygger på en riktig rettsanvendelse.

Bs innsats i hjemmet og i forbindelse med omsorgen for C, bør riktig nok kun tillegges begrenset vekt. Slik innsats er først og fremst egnet til å etablere et «husmorsameie» etter ekteskapsloven §31 tredje ledd. Det skal mye til for at en ektefelle etablerer en ikke formaliseret sameieandel i den annen ektefelles næringsvirksomhet. Det vises til Rt-1977-330 og til Holmøy og Lødrup, Ekteskapsloven, side 177-178.

Derimot er Bs forbruk av særeiemidler et særskilt grunnlag som sett i sammenheng med organiseringen av ektefellenes økonomi forøvrig, kan tenkes å etablere et sameie. Det fremgår av skifterettens bevisvurdering at B i 1984-1985 hadde omlag kr 260.000 i særeiemidler på en særskilt konto. Disse midlene er siden forsvunet uten at B har hatt noe bemerkelsesverdig forbruk. I 1986 mistet A arbeidet i Z AS. Etter at han hadde søkte et par jobber, ble det besluttet at han skulle starte eget firma. Både i 1986 og 1987 er As nettoinntekt før betaling av skatt, men etter fradrag for renter og pensjonsforsikring, omlag kr 150.000 pr. år. For å oppnå en slik lønn, måtte A spe på inntekten med undervisning. Selskapets inntekter var til å begynne med preget av etablering og et generelt lavt aktivitetsnivå i oljebransjen.

Til tross for beskjedne inntekter i oppstartingsfasen, er det A som innbetalte aksjekapitalen på kr 50.000. Sett hen til det forbruk som har funnet sted av Bs særeiemidler, kan det imidlertid reises spørsmål ved om hun like gjerne kunne innbetalt aksjekapitalen, mens A kunne brukt sine oppsparte midler til å dekke de utgifter B har båret under ekteskapet. Det synes videre klart at A har involvert B i etableringen av selskapet. Hun deltok blant annet som stifter og styremedlem, selv om det følger av skifteovertaksten at hennes arbeidsoppgaver ved selskapets daglige drift vært beskjedne. Sett hen til familiens økonomiske situasjon i 1986, synes etableringen av selskapet å ha vært et tiltak ektefellene var sammen om. Lagmannsretten er derfor enig med skifteretten i at B ved kapitalinnsats og engasjement for øvrig har ervervet en andel i selskapet som vanlig tingsrettslig sameie, jf. ekteskapsloven §31 annet ledd. Ettersom partene er enige om at verdien av aksjene inngår i felleseiet, er ikke nødvendig å ta stilling til sameieandelens omfang.

Etter dette skal tidspunktet for verdivurdering av aksjene skje i medhold av ekteskapsloven §69 annet ledd 2. punktum 1. alternativ. Skifteretten har uriktig henvist til ekteskapsloven §69 annet ledd 2. punktum 2. alternativ som gjelder privat skifte. Det er åpnet offentlig skifte og vurderingen skal derfor knyttes til utlodningstidspunktet.

Utlodning skjer ved skiftets avslutning, med mindre det foretas forhåndsutlodning. Av praktiske grunner har man i rettspraksis likevel lagt til grunn at det er verdien på taksttidspunktet som er avgjørende, se Rt-1981-1268. Denne rettspraksis er forutsatt å få tilsvarende anvendelse for tolkningen av ekteskapsloven §69 annet ledd annet punktum, se Ot.prp.nr.28 (1990-1991) side 129 høyre spalte.

Reglene om verdsettelsestidspunktet er deklaratoriske, jf. ekteskapsloven §65. Spørsmålet er derfor videre om partene ved rettsforliket datert 17.10.1995 har avtalt at et annet tidspunkt enn avhjemling av taksten skal legges til grunn for vurdering av aksjene. Dette er et spørsmål om avtaletolkning. Avtaletolkning har normalt vært ansett som rettsanvendelse slik at lagmannsretten på dette punkt har en mer omfattende prøvelsesrett enn i anken for øvrig. Det vises til Karnov, Kommentert lovsamling, 1996, bind 1, s. 410, note 154.

A hevder at rettsforliket punkt 6 viser at det ble foretatt et endelig økonomisk oppgjør mellom partene i oktober 1995. Han hevder at partene på dette tidspunkt var enige om at han skulle overta aksjene. B bestrider dette. For øvrig er det få momenter som kan belyse tolkningen av avtalen utover selve avtaleteksten.

Lagmannsretten finner at ordlyden i rettsforliket punkt 2 sett i sammenheng med forliket i sin helhet, viser at dette kun er en avtale om å suspendere det økonomiske oppgjøret inntil videre. I første omgang nevnes datoen 01.04.1996. Partene foretok likevel ingen skritt for å iverksette delingen av fellesboet før ved inngivelsen av separasjonserklæringen i april 1997. Heller ikke inngivelse av separasjonserklæring og den etterfølgende separasjonsbevilling kan imidlertid ses på som en deling av boet. Tvert om er det på dette tidspunkt at delingsprosessen begynner. Begjæringen om offentlig skifte datert 11.06.1997 viser at det fortsatt hersker uenighet mellom partene. Først ved saksforberende møte den 02.10.1997 er det protokollert at B anerkjente As rett til å overta aksjene. Selv på dette tidspunkt kan det imidlertid ikke sies å ha skjedd en utlodning. Verdsettelsen var fortsatt omtvistet og skiftetakst måtte avholdes.

Skifteretten skulle således i samsvar med ekteskapslovens deklaratoriske regel ha lagt til grunn en verdivurdering ut fra skifteovertakstens avhjemling. Det er derfor foretatt en feil rettsanvendelse ved valg av tidspunkt for verdsettelsen. Skifteovertaksten ble avhjemlet den 13.11.1998. Dette er omlag 17 måneder senere enn det tidspunkt skifteovertaksten bygger på. Sett hen til stigningen i eiendomsmarkedet, har dette åpenbart fått betydning for takstens utfall. Skifteovertaksten må derfor oppheves. Saken hjemvises for avhjemling av ny skifteovertakst. Verdien av aksjene skal settes til det tidspunkt den nye skifteovertaksten avhjemles.

Etter dette har anken i realiteten blitt forkastet, mens motanken har ført frem. Sett hen til at begge parter på ulikt grunnlag har lagt ned påstand om opphevelse av skifteovertaksten, blir spørsmålet om saksomkostninger å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §174. Lagmannsretten finner at A fullt ut bør dekke Bs saksomkostninger i medhold av §174 annet ledd 1. punktum. Ettersom saken først og fremst dreier seg om verdien av aksjeselskapets faste eiendommer, vil B komme vesentlig bedre ut på skiftet fordi tidspunktet for verdsettelsen nå forskyves flere år frem i tid. I motsatt fall, dersom anken hadde ført frem, ville verdsettelsestidspunktet blitt skjøvet tilbake to år i forhold til skifteovertaksten. Begge parter har gitt uttrykk for at det har vært en betydelig verdistigning på eiendomsmarkedet i Stavanger i den perioden tvisten gjelder.

Advokat Amundsen har inngitt en omkostningsoppgave på kr 40.000, som i sin helhet antas å utgjøre salær. Omkostningene er fordelt på kr 30.000 ved anken og kr 10.000 ved motanken. Omkostningsoppgaven tas til følge som nødvendig, jf. tvistemålsloven §176 første ledd. I tillegg kommer rettsgebyr ved motanken på kr 13.250. Til sammen utgjør således tilkjente saksomkostninger kr 53.250.

Lagmannsretten avsier én felles domsslutning for anken og motanken. Begge parter har nedlagt sammenfallende påstand, og det er en nær sammenheng mellom de to sakene. Spørsmålet om tidspunkt for verdivurderingen er tema i både anken og motanken. Det er derfor lite naturlig å forkaste anken samtidig som skifteovertaksten oppheves ved særskilt domsslutning i motanken.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Skifteovertaksten oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved Stavanger skifterett.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A kr 53.250- kroner femtitretusentohundreogfemti- til B innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.