LG-1999-1374
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-08-17 |
| Publisert: | LG-1999-01374 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen namsrett nr. 99-00477 - Gulating lagmannsrett LG-1999-01374. |
| Parter: | Kjærende part: Anne Britt Hellesø Ulland (Prosessfullmektig: Advokat Egil Jordan, Bergen). Motpart: Staten v/kemneren i Bergen. |
| Forfatter: | Lagdommer Lunde. Lagmann Trovåg. Lagdommer Erstad |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-8, §11-9, §2-2, §7-13, Tvistemålsloven (1915) §172, §11-12, §12-5, §7-26 |
Bergen namsrett besluttet 11 juni 1999 å fremme sak om tvangssalg i gnr. 187 bnr. 318 i Bergen.
Mot beslutningen har Anne Britt Hellesø Ulland erklært kjæremål til Gulating lagmannsrett. Det hevdes å være feil ved namsrettens saksbehandling. Lagmannsretten oppfatter også kjæremålet slik at det subsidiært hevdes å være feil ved namsrettens lovanvendelse og bevisbedømmelse. Kemneren i Bergen har tatt til motmæle, prinsipalt fordi innsigelse mot tvangssalget er for sent fremsatt, subsidiært er namsrettens beslutning korrekt.
Saken har sin bakgrunn i utleggsforretning avholdt 24 mars 1998 hvor saksøkt er Per Ulland. Utlegget gjelder restskatt, renter og omkostninger og utleggsobjektet er gnr. 187, bnr. 318 i Bergen. Hjemmelshaver til nevnte eiendom, som fremgår av grunnboken, er Per Ulland.
Begjæring om tvangsdekning er datert 15 april 1999 og er av namsretten sendt til forkynning (postforkynning) til Per Ulland den 22 april 1999, kopi av begjæringen er sendt til Anne-Britt Ulland. Fra oversendelsesbrevet til Anne-Britt Ulland gjengis bl.a.:
«Vedlagt følger kopi av begjæring om tvangsdekning mottatt her.
I begjæringen er Per Ulland oppført som saksøkt. Namsretten antar at De helt eller delvis eier formuesgodet uten å være saksøkt og har besluttet å forkynne begjæringen også for Dem, jf tvangsfullbyrdelsesloven §11-8 første ledd, §11-9 tredje ledd 3. punktum og §12-5.»
Bergen namsrett besluttet som nevnt ovenfor den 11 juni å fremme sak om tvangssalg hvilket ble tinglyst samme dag på eiendommens grunnboksblad. Den 22 juni ble besluttet å oppnevne medhjelper til tvangssalget, jf tvangsfullbyrdelsesloven §11-12, første ledd. Oppdraget ble gitt til Bergenbanken Eiendomsformidling AS.
Det bemerkes at etter at kjæremål innkom til namsretten, ble det på begjæring av kjærende part, gitt oppsettende virkning til kjæremålet.
Kjærende part, Anne Britt Hellesø Ulland, ved prosessfullmektig advokat Egil Jordan, har i hovedsak hevdet at namsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å forelegge henne begjæringen om tvangssalg på lovlig måte, jf tvangsfullbyrdelsesloven §11-8. Hun har derfor vært avskåret fra å fremme innsigelser i saken, hvilket i hovedsak består i at eiendommen er i felleseie ervervet under ekteskapet, og utlegg kan da bare taes i mannens ideelle halvdel av eiendommen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §2-2, jf §7-13, tredje ledd. Beslutningen er ikke forkynt henne på lovlig måte slik som foreskrevet i tvangsfullbyrdelsesloven.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens avgjørelse om å fremme tvangssalget omgjøres.
2. Kemnerens utlegg av 28.3.98 oppheves.
3. Kemneren betaler sakens omkostninger til Anne Britt Ulland med kr. 6.180,-
Kjæremotparten, Staten ved Kemneren i Bergen har i hovedsak hevdet at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil og at kjæremotpartens innsigelser må avvises som for sent fremsatt, jf tvangsfullbyrdelsesloven §7-26. Begjæring om tvangsdekning utsendt 15 april ble oversendt kjærende part 22 april 1999. Kjærende part har hatt rimelig tid til å sette seg inn i saken og fremme sine innsigelser. Hun har fått samsvarende opplysninger til de som ektefellen har mottatt og hun er således lovlig varslet i saken. For øvrig fremgår av utskrift av grunnboken at eiendommens hjemmelshaver er skattedebitor. Tidligere utleggsforretninger er fremmet tilsvarende uten innsigelser eller dokumentasjon på annet eierforhold fra kjærende part.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Bergen namsretts beslutning av 11. juni 1999 om tvangssalg av gnr. 187, bnr. 318 i Bergen kommune stadfestes.
2. Det tilkjennes ikke saksomkostninger til kjærende part.
3. Staten ved Kemneren i Bergen tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsretten med kr 1 500.-
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten legger til grunn at Anne Britt Hellesø Ulland, ved mottakelsen av namsrettens brev datert 22 april 1999, (som det er sitert fra innledningsvis i denne kjennelsen), hvor det redegjøres for begjæring om tvangsdekning, og også uttrykkelig i brevet informeres om at begjæringen forkynnes for henne, er informert tilfredsstillende i henhold til tvangsfullbyrdelseslovens regler i §11-8 første ledd jf §11-9 tredje ledd 3. punktum og §12-5. Kjærende part har i kjæremålet erkjent at brevet ble mottatt. I utgangspunktet er kjærende parts således å bebreide for ikke å ha reagert tidligere, dvs slik at eierforholdet og utleggets omfang kunne bli vurdert før namsretten oversendte beslutningen om å fremme tvangssalg til tinglysing og oppnevning av medhjelper til tvangssalget.
Imidlertid er det så at rette eier, selv om det tidligere ikke er reagert adekvat, vil ha en viss anledning til å fremme innsigelser mot tvangssalg på senere tidspunkt av en tvangssak jfr. Rt-1997-1700 og Rt-1997-1929. I lys av dette finner lagmannsretten at namsretten bør vurdere innsigelsene før et tvangssalg gjennomføres. Det vises til at det ville bli meget uheldig om eiendommen først selges og det senere måtte omgjøres på grunn av at det var tatt utlegg i mer enn hva loven gir anledning til.
Kjæremålet retter seg mot beslutningen fattet 11 juni 1999 og det er denne beslutning som lagmannsretten nå opphever og hjemviser til ny behandling. Kjærende part har i sin påstand også krevd at kemnerens utlegg av 28 mars 1998 skal oppheves. Det følger av lagmannsrettens foranstående bemerkninger at lagmannsretten finner det tilstrekkelig at namsretten vurderer sin beslutning av 11 juni på nytt, hvilke konsekvenser dette eventuelt vil få for utleggsforretningen må da vurderes etterpå. Saken for lagmannsretten er ikke tilstrekkelig opplyst til at lagmannsretten finner å kunne behandle kemnerens utlegg av 28 mars 1998 som del av kjæremålet.
Namsrettens beslutning 11 juni 1999 blir etter dette å oppheve og saken hjemvises til fortsatt behandling.
Kjæremålet har ført frem, men som lagmannsretten bemerker er kjærende part å bebreide for ikke å ha reagert tidligere før namsretten traff sin beslutning. Lagmannsretten finner derfor at det foreligger slik særlig grunn at kjærende part ikke bør tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet, jf unntaksregelen i tvistemålsloven §172 andre ledd in fine.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens beslutning av 11 juni 1999 i sak 99-477C oppheves og hjemvises til fortsatt behandling.
2. Saksomkostninger for lagmannsrettens behandling tilkjennes ikke.