LG-1999-1473
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-16 |
| Publisert: | LG-1999-01473 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Jæren herredsrett nr. 1999-00156 - Gulating lagmannsrett LG-1999-01473. Anket til Høyesterett; i lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 1 år og 8 måneder, se HR-2000-00567. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Vahid Ala'i, Stavanger) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Tormod Haugnes, Rogaland). |
| Forfatter: | Steinar Trovåg, Njaal Sæveraas, byfogd Svein Opdahl, fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §166, §28a, §49, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §41, §437 |
I straffesak avsa Jæren herredsrett 14.06.1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, fnr. *.*.79 - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd, straffeloven §166 annet ledd, straffeloven §166 annet ledd jf. 49, til 360 - trehundreogseksti - timers samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a sammenholdt med §60 annet ledd. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraffen skal være 1 - ett - år. Gjennomføringstiden og tilsynstiden skal være 1 - ett - år. Den subsidiære fengselsstraffen skal være 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i den subsidiære fengselstraffen går 84 dager for utholdt varetekt.
Straffeloven §62 første ledd har fått anvendelse.
2. A dømmes til å erstatte Mathuset Sola AS kr 10.700 - kronertitusensjuhundre -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. A betaler i oppreisning til B kr 15.000 - kronerfemtentusen - i oppreisning. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»
Statsadvokatene i Rogaland har anket over straffutmålingen. A har inngitt motanke for såvidt som ranet i tiltalens post I er ansett som grovt. Det bemerkes at A ikke har angrepet dommens poster II og III som derved er rettskraftige.
Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 27.08.1999 er anken og motanken henvist til ankeforhandling.
Statsadvokatene i Rogaland har ved tiltalebeslutning av 07.04.1999 satt A, født xx.xx.1979 under tiltale ved Jæren herredsrett, og har fremmet den samme tiltalebeslutning for Gulating lagmannsrett «for overtredelse av:
I. Straffeloven §267, jf. §268, annet ledd,
for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å øve vold mot en person eller sette ham ut av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble brukt grov vold, ranet var nøye planlagt eller foretatt overfor forsvarsløs person.
Grunnlag er følgende forhold:
Fredag 5. mars 1999 ca kl. 0645, i forretningen Kiwi i Solakrossen i Sola, slo han B i hodet med en stein og førte henne med makt inn på butikkens fryselager og stengte henne inne. Han fikk henne til å utlevere nøkkelen til kassen hvor nøkkelen til safen ble oppbevart, samt oppgi koden til låsen på døren til kontoret hvor safen var plassert, hvoretter han åpnet safen og borttok ca kr 10.700. Ranet er å anse som grovt, særlig fordi det ble brukt grov vold, ranet var nøye planlagt og det ble foretatt overfor forsvarsløs person.
II Straffeloven §166, annet ledd,
for å ha bevirket at en for ham vitterlig usann forklaring ble avgitt av en annen til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å tjene som bevis.
Grunnlag er følgende forhold:
Fredag 5. mars 1999 i Sjøveien i Sola, etter å ha forholdt seg som beskrevet i post I, instruerte han Veronika Baustad om hvorledes hun skulle forklare seg ved et eventuelt politiavhør, slik at hun i politiavhør 9. mars 1999 forklarte at hun var sammen med ham på det tidspunkt ranet under post I ble begått.
III Straffeloven §166, annet ledd, jf. §49
for å ha forsøkt å bevirke at en for ham vitterlig usann forklaring ble avgitt av en annen til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å tjene som bevis.
Grunnlag er følgende forhold:
Tirsdag 9. mars 1999 i Stavanger, etter å ha forhold seg som beskrevet i post I, instruerte han Jan Christian Torvestad til, ved et eventuelt politiavhør, ikke å fortelle at han hadde tilbakebetalt gjeld stor kr 9.200,- til Torvestad fredag 5. mars 1999. Forsøket mislyktes idet Torvestad forklarte seg sannferdig da han ble avhørt om dette forhold mandag 22. mars 1999.
Straffeloven §62, første ledd får anvendelse.
Det tas forbehold om nedleggelse av påstand om namsdom til fordel for fornærmede Kiwi Sola (Mathuset Sola AS) og B.»
Ankeforhandling er holdt i Stavanger tinghus 15. og 16.03.2000. Tiltalte A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Vahid Ala'i. Tiltalte er født *.*..1979. Han bor nå i - - -veien 9, Kristiansand, er student v/videregående skole, ugift, har ingen forsørgelsesbyrde. Han er uten inntekt, har studielån/stipend og ingen formue.
Tiltalte erkjente seg delvis skyldig etter tiltalens post I.
Foruten den tiltalte, hørte lagmannsretten 6 vitner, det ble foretatt slik dokumentasjon og bevisførsel ellers som rettsboken viser.
Lagretten har fått seg forelagt følgende spørsmål i henhold til tiltalebeslutningen:
1. Hovedspørsmål
(til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer).
Er tiltalte A skyldig i i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?
Fredag 5. mars 1999 ca kl. 0645, i forretningen Kiwi i Solakrossen i Sola, slo han B i hodet med en stein og/eller førte henne med makt inn på butikkens fryselager og lukket henne inne. Han fikk henne til å utlevere nøkkelen til kassen hvor nøkkelen til safen ble oppbevart, samt oppgi koden til låsen på døren til kontoret hvor safen var plassert, hvoretter han åpnet safen og borttok ca kr 10.700.
2. Tilleggsspørsmål
(skal bare besvares hvis hovedspørsmål 1 er besvart med ja. Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer).
Er ranet omtalt i hovedspørsmål 1 å anse som grovt?
Lagretten har svart ja på hoved- og tilleggsspørsmålet. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte er følgelig skyldig i forbrytelse mot straffeloven §267 første ledd, jfr §268 annet ledd. I tillegg kommer de to forhold hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort ved herredsrettens dom jfr tiltalens post II og III. Ved straffutmålingen gis straffeloven §62 første ledd anvendelse.
Lagmannsretten viser til herredsrettens domsgrunner jfr straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Ut over det som fremgår av spørsmålskriftet og herredsrettens domsgrunner bemerkes særskilt:
Tiltalte avtjente verneplikten fra september 1998. Forut for dette var han ansatt i Kiwi-butikken på Sola. I løpet av tjenestetiden i militæret på Madla, opparbeidet han en gjeld til en annen soldat på ca kr 8.000 jfr tiltalens post III. Utover vinteren 1999 hadde han en viss pågang om å betale tilbake lånebeløpet med renter og lovet dette ved gjentatte anledninger. Tiltalte maktet ikke å betale og hadde stort fravær fordi han hadde vansker med å møte medsoldaten som han skyldte penger.
Det legges til grunn at ranet på grunn av disse pengeproblemene derfor fant sted og da etter en viss forutgående planlegging. Tiltalte kjente rutinene i butikken. Natt til 5. mars 1999 var han på en fest, men nøt ikke alkohol selv. Tidlig på morgenen reiste han hjem i sin bil hvor han skiftet klær og tok med seg en finlandshette. Han kjørte deretter til nevnte Kiwi-butikk som er like i nærheten av hans bopel. Klokken var da like før 7, som er butikkens åpningstid. B var alene i butikken og gjorde i stand for å åpne denne.
Utstyrt med en stein og iført finlandshetten ringte tiltalte på bakdøren til butikken. Han befant seg da i gangen inn til selve butikken. Da B åpnet, gikk han inn på henne bakfra, slo henne i hodet med før nevnte stein, grep henne rundt armene bakfra og førte henne inn i butikkens fryserom. Fryserommet var uten lys. Det er ikke opplyst hvor kaldt det var i fryselageret. Til vanlig er temperaturen ca minus 18 grader Celcius. B var iført vanlige forholdsvis tynne, syntetiske butikk-klær. Hun fikk som følge av slaget med steinen et sår/skade i bakhodet som senere måtte syes med 7 sting. Hun var ikke bevisstløs som følge av slaget, men følte sterk frykt og var redd for å dø.
Deretter forholdt tiltalte seg som beskrevet i spørsmålsskriftet og tok med seg ca kr 10.700 fra safen i butikken. Pengene ble benyttet til tilbakebetaling av før nevnte gjeld og eget forbruk. I tiden etter ranet forholdt tiltalte seg i forhold til sin venninne, jfr tiltalens post II og sin kreditor, jfr tiltalens post III som der nærmere beskrevet, alt for å unngå å bli knyttet til ranet.
Ved straffutmålingen legges i skjerpende retning vekt på at tiltalte har begått ran mot sitt tidligere arbeidssted, hvor han godt kjente til rutiner for pengeoppbevaring og låssystemet. Ranet ble begått tidlig om morgenen da tiltalte var klar over at det kun var en ansatt i forretningen. Det et tale om en skremmende form for ran mot en forretning hvor det er et klart behov for beskyttelse av de ansatte og de verdiene som forvaltes. Det legges også vekt på at tiltalte forlot fornærmede B på fryselageret. Han forvisset seg ikke om hun ville makte å komme seg derfra på egen hånd, hensett til den skade og den psykiske belastning hun hadde vært utsatt for. Ranet har således preg av hensynsløshet. B har fått plagsomme psykiske ettervirkninger slik tilfellet ikke sjelden er for personer som utsettes for slike skremmende ranshandlinger.
I formildende retning legges en viss vekt på at tiltalte har vist oppriktig anger og at han har skiftet miljø etter ranet blant annet for å fullføre sin skoleutdannelse.
Med bakgrunn i ovenstående finner lagmannsrettens flertall (alle unntatt meddommer Gro Skartveit) at det bør reageres med ubetinget fengsel i 1 år og 2 måneder selv om ranet ligger i nedre grenseområdet for forhold som går inn under betegnelsen grovt ran jfr strl §268 annet ledd. Etter flertallets mening gjør hensynet til den alminnelige lovlydighet seg så sterkt gjeldende at det ikke er forsvarlig å idømme samfunnstjeneste. Flertallet finner grunn til å uttale at det anses ønskelig at tiltalte i forbindelse med soning får anledning til å fortsette med den skolegang som han har gjenopptatt i den senere tid.
Til fradrag i straffen går 84 dager for utholdt varetektsfengsel.
Lagmannsrettens mindretall, meddommer Gro Skartveit, er kommet til at herredsrettens straffutmåling med idømmelse av samfunnstjeneste er riktig og bør stadfestes, likevel slik at den subsidiære fengselsstraffen settes til ett år og to måneders fengsel. Meddommer Skartveit viser til herredsrettens nærmere begrunnelse som i det alt vesentlige kan tiltres.
Dom blir avsagt i samsvar med flertallets standpunkt.
Det er påstått ilagt saksomkostninger. Lagmannsretten viser til at tiltalte er helt uten inntekt og formue. Han lever på lån og stipendier og har akseptert herredsrettens erstatningsfastsettelse jfr dommens pkt 2 og 3. Under disse omstendigheter finner lagmannsretten at det ikke bør idømmes saksomkostninger, jfr straffeprosessloven §437. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*..79, dømmes for overtredelse av strl §267 første ledd jfr strl §268 annet ledd, samt de forhold hvor skyldspørsmålet ble endelig avgjort ved Jæren herredsretts dom 14.06.1999, sammenholdt med strl §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. Til fradrag i straffen går 84 - åttifire - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.