LG-1999-1628

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-10-04
Publisert:	LG-1999-01628
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Hardanger herredsrett nr. 98-00238 - Gulating lagmannsrett LG-1999-01628 A.
Parter:	Ankende part: 1. A 2. B 3. C (Prosessfullmektig: Advokat Odd Jo Forsell). Motpart: D (Prosessfullmektig: Advokat Helge J. Talmo).
Forfatter:	Ellen Midtgaard, Bjarne Danielsen, Lidvard Faaberg
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1991) §59, §77, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180

Saken gjelder krav om skjevdeling i et sammensatt skifte mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger, jf. ekteskapsloven §59 og §77.

Sakens sammenheng er i korthet følgende:

E, f. 23/12-1936, døde 14/8-1998. Han var gift to ganger. I første ekteskap hadde han fire barn, F, A, B og C. E ble skilt fra sin første ektefelle, som det ble foretatt skifte med. Det er opplyst at de ble separert i 1972.

I 1978 giftet E seg med D, f. 21/1-1952. De fikk tre barn sammen, G, H og I, hvorav det eldste barnet ble født i 1973.

E og D hadde felleseie. Etter det opplyste brakte D bare beskjedne verdier inn i felleseiet.

I Es selvangivelse for 1978 er sum brutto formue oppgitt til kr 1.917.402, etter at skattefritt beløp kr 50.000 i bankinnskudd er fratrukket. Samlet gjeld er oppgitt til kr. 2.122.726. E brakte inn gnr. 31, bnr. 1 m.fl. i Odda, som imidlertid ikke er særskilt nevnt i selvangivelsen. Det som er oppført i selvangivelsen er bygninger med bensinstasjon kr 82.000, enebolig kr 57.000 og hytter til utleie med kr 196.000. E drev transportvirksomhet med lastebiler og disse er oppført i selvangivelsen med kr 1.142.527. Denne virksomhet gikk dårlig og er opplyst avviklet i slutten av 1980-årene. Det foreligger lite og ingen opplysninger om bilsalg og nedbetaling av gjeld m.m. Det er dokumentert at det under ekteskapet ble tegnet en gjeldsforsikring som medførte at et lån på ca kr 430.000 ble inndekket.

Skjevdelingskravet knytter seg til gnr. 31, bnr. 1 og til parseller utskilt fra denne eiendom, samt verdier som stammer herfra. Eiendommen var opprinnelig et småbruk med 16 da dyrket mark, 200 da skog og ca 3000 da annet areal. Jordbruksdrift har opphørt langt tilbake i tid og eiendommen har vært basert på turisme - ved utleie av campinghytter, oppstillingsplass av campingvogner, kioskdrift m.m. Det har også vært frasolgt et betydelig antall hyttetomter gjennom årene, både før 1978 og etter den tid frem til Es død i 1998. Noen salg har vært gjennomført av bobestyreren i henhold til inngåtte kontrakter.

Det foreligger stor uenighet mellom partene når det gjelder nåværende verdi av det som kreves skjevdelt, samt prinsippene for vurderingen. I forbindelse med registreringen i boet er angitt verdier, men skiftetakst er ikke holdt. Det er også usikkerhet knyttet til andre verserende tvister. F har reist sak med krav om utleggelse av gnr. 31, bnr. 1, m.fl. til åsetestakst. Det er opplyst at søksmålet ikke førte frem i skifteretten, men at avgjørelsen er påanket. Det foreligger videre en dom i Hardanger skifterett hvor dødsboet er dømt til å betale kr 240.000 med 12 % rente p.a. fra 1987. Saken er knyttet til en kontrakt om salg av hyttetomter. I samme sak foreligger dom for at tre saksøkere er eiere av gnr. 31, bnr. 289, 290 og 291 - som er med i skjevdelingskravet. Det er opplyst at hele dommen er påanket.

A m.fl. fremmet kravet om skjevdeling i stevning av 29/10-1998 med slik endelig påstand i saken:

«I Es dødsbo holdes utenfor felleseieskiftet med gjenlevende ektefelle D, og tilfaller arvingene etter E, verdien av følgende aktiva:

I.

1) Verdien av bolighus beliggende på gnr. 31 bnr 1 i Odda kommune.

2) Verdien av 10 stk. campinghytter med innbo og løsøre beliggende på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune.

3) Verdien av toalettbygg beligende på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune.

4) Verdien av 6 hyttetomter beliggende på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune, innenfor reguleringsplanen «Løyning-Torekoven», som ikke er fradelt og oppmålt.

5) Verdien av restarealet på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune.

II. Verdien av 3 hyttetomter beliggende i langedalshaugane, gnr. 31 bnr 289, bnr 290 og bnr 291 i Odda kommune.

III. Verdien av stasjonsbygningen gnr 31 bnr 283 i Odda kommune med tilhørende parkeringsareal gnr 31 bnr 22o i Odda kommune.

IV. Verdien av følgende hyttetomter innenfor reguleringsplanen «Løyning-Torekoven» i Odda kommune:

1. Gnr 31 bnr 324, gnr 31 bnr 319, gnr 31 bnr 320.

2. Gnr 31, bnr 309, gnr 31 bnr 322, gnr 31 bnr 232.

Dette er tomter som er fradelt og hvor eier er E.

V. Verdien av parkeringsplassene på Løyning, gnr 31 bnr 316, og på Korlevoll, gnr 31, bnr 302.

VI. Verdien av tomtesalg innestående i bank og/eller post som knytter seg til salg av tomter fra gnr 31 bnr 1 i Odda kommune.

VII. D dømmes til å betale sakens omkostninger til saksøkerne.»

D påsto frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger.

Hardanger skifterett avsa 28/4-1998 dom med slik domsslutning:

«1) I Es dødsbo blir verdien av bolighus beliggende på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune å skjevdele til fordel for arvingene etter E, jf. E §59.

2) I Es dødsbo blir følgende ikke å skjevdele til fordel for arvingene, men inngår i felleseieskiftet med gjenlevende ektefelle D:

Verdien av 10 stk. campinghytter med innbo og løsøre beliggende på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune, verdien av toalettbygg beliggende på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune, verdien av 6 hyttetomter beliggende på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune, innenfor reguleringsplanen «Løyning-Torekoven», som ikke er fradelt og oppmålt, verdien av restarealet på gnr 31 bnr 1 i Odda kommune, verdien av 3 hyttetomter beliggende i langedalshaugane, gnr. 31 bnr 289, bnr 290 og bnr 291 i Odda kommune, verdien av stasjonsbygningen gnr 31 bnr 283 i Odda kommune med tilhørende parkeringsareal gnr 31 bnr 220 i Odda kommune, verdien av følgende hyttetomter innenfor reguleringsplanen «Løyning-Torekoven» i Odda kommune, Gnr 31 bnr 324, gnr 31 bnr 319, gnr 31 bnr 320 og gnr 31, bnr 309, gnr 31 bnr 322, gnr 31 bnr 323, verdien av parkeringsplassene på Løyning, gnr 31 bnr 316, og på Korlevoll, gnr 31, bnr 302, og verdien av tomtesalg innestående i bank og/eller post som knytter seg til salg av tomter fra gnr 31 bnr 1 i Odda kommune.

3) A, B og Benthe Seljestad plikter å erstatte det offentliges omkostninger med kr 41.020,50 -kronerførtientusenogtjue 50/100-.»

A m.fl. har i rett tid påanket dommen. Anken gjelder domsslutningens pkt. 2, med unntak av stasjonsbygningen gnr. 31, bnr. 283, samt pkt. 3 i dommen.

D har i rett tid inngitt aksessorisk motanke når det gjelder domsslutningens pkt. 1.

A m.fl. har gjort gjeldende at skifteretten har foretatt feil bevisbedømmelse og feil lovanvendelse. De gjør i det vesentlige gjeldende det samme som for skifteretten og anfører i hovedtrekk:

Angående forståelsen av ekteskapsl. §59, første og annet ledd, er vist til forarbeider, juridisk litteratur og rettspraksis. Selv om det generelle utgangspunkt er likedeling hjemler §59, første ledd et krav om skjevdeling - med mindre unntaksregelen i §59 annet ledd, kommer til anvendelse. Foreligger vilkårene etter §59 første ledd, er skjevdeling den klare hovedregel, og §59 annet ledd er kun en snever unntaksregel, jf. bl.a. Rt-1999-177.

Det anføres at påstanden omfatter verdier av formue som klart kan føres tilbake til midler som

E hadde da han giftet seg med D i 1978. E hadde arvet slektsgården på X og brakte denne inn i felleseiet. Skjevdelingskravet omfatter da det som nå er gnr. 31 bnr. 1, og utskilte parseller fra eiendommen og salgssummer fra salg av tomter, samt verdier som har sin opprinnelse i eiendommen.

Det er videre gjort gjeldende at Ds anførsel om insuffisiens er uholdbar. Selvangivelsen for 1978 viser en underbalanse, men de virkelige verdier av fast eiendom var vesentlig høyere enn angitt. Det er helt vesentlig - og akseptert - at ligningsverdien av fast eiendom ligger langt under omsetningsverdien, og slik var det også i dette tilfellet. Det er særlig vist til at kun bygninger er angitt og ikke selve eiendommen, som hadde en betydelig verdi - særlig hensett til mulighetene for utskillelse og salg av hyttetomter. Det hadde vært solgt hyttetomer i betydelig antall frem til 1978. Dette fortsatte også under ekteskapet hvor det ble solgt ca 40 tomter, hvorav to tomter ble utskilt allerede året etter giftermålet. Det er konkludert med at det forelå klare nettoverdier da ekteskapet ble inngått og at det nå er meget betydelige verdier i fellesboet. Det er særlig vist til økning av prisen på hyttetomter fra ca kr 40.000 til 80.000/100.000. I tillegg til de utskilte hyttetomter er vist til seks hyttetomer som ikke er utskilt, men omfattes av reguleringplan, og at det også er ytterligere muligheter for salg av hyttetomter fra hovedbruket.

Verdiøkning på bygninger som eksisterte i 1978 og eiendom/tomter er i hovedsak utslag av alminnelig prisstigning og at kommunen har satset på turistmessig utbygging i X-området. Denne verdiøkning er gjenstand for skjevdeling. Det samme gjelder tomteverdier som kan knyttes til Es arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan, utskillelser og tilrettelegging for salg. Det var E alene som drev dette frem.

Det har videre skjedd ombytting av verdier som også må medføre skjevdeling. Dette gjelder bl.a nye campinghytter og kjøp av parkeringsplass, som anføres å være finansiert ved salg av hyttetomter.

Når det gjelder enkeltposter i skjevdelingskravet er bl.a anført:

Bolighuset fra 1963 må skjevdeles helt ut. Det som er påvist foretatt med huset faller inn under vedlikehold som ikke reduserer kravet.

Likeledes må toalettbygget skjevdeles helt ut. Det forelå da partene giftet seg og det er ikke foretatt påkostninger/endringer.

Når det gjelder campinghytter eksisterer i dag ti slike. Ved ekteskapets inngåelse eksisterte åtte hytter som hver hadde to utleieobjekter. Under ekteskapet er bygget to nye større hytter, som er finansiert ved midler fra salg av hyttetomter. De gamle hyttene er renovert og ombygget og materialkostnadene er dekket ved midler fra salg av hyttetomter. E utførte i hovedsak arbeidet med disse hyttene og D deltok bare i helt begrenset utstrekning. Det anføres prinsipalt skjevdeling i sin helhet. Subsidiært gjøres gjeldende at det må fastsettes et beløp som ikke skal skjevdeles, eventuelt en brøk - og det er antydet 1/20 part.

Parkeringsplassen, gnr. 31, bnr. 220, som ligger foran stasjonsbygget har eksistert fra ekteskapets inngåelse uten påkostningere og må skjevdeles helt ut.

Parkeringplassen på Løyning er kjøpt under ekteskapet for tomtemidler og må likeledes skjevdeles helt ut.

Når det gjelder konti i DnB og Postbanken er anført at det her gjelder midler som stammer fra salg av tomter. DnB-kontoen har kun vært brukt i forbindelse med tomtesalg og på kontoen i Postbanken er vist til inngåtte beløp som gjelder leieinntekter for parkeringsplasser.

Det anføres videre at skjevdeling ikke vil føre til et åpenbart urimelig resultat. Hovedregelen må anvendes og §59, annet ledd, er - som nevnt - en snever unntaksregel.

Når det gjelder hva som skal vektlegges nevner loven særskilt ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Ca. 20 års ekteskap kan alene ikke være tilstrekkelig grunn. Når det gjelder Ds innsats for familien har den ikke vært mer enn vanlig. Hun har tatt seg av barna og huset og drevet en del kioskvirksomhet. Når det gjelder driften av campinghyttene har Ds innsats stort sett begrenset seg til utlevering av nøkler, og litt vask av hytter i den utstrekning leietakerne ikke har oppfylt sin vaskeplikt. Skifterettens bevisvurdering om ett årsverk anføres å være åpenbart feil. Det var E som hadde vedlikeholdet av bl.a campinghyttene og som var den drivende kraft og bidro til gjennomføring av privat reguleringsplan med utskillelse og salg av tomter. D hadde i den sammenheng kun en rolle som formidler av beskjeder o.l. Ut fra dette er det meget som taler for at det er likedeling som må betegnes som urimelig.

Det er tatt avstand fra motpartens anførsel om at E var periodedranker og at dette er sentralt ved vurderingen. Dels er vist til ulike oppfatninger fra vitner i saken angående Es alkoholbruk, og det er videre anført at hans alkoholbruk ikke var til hinder for hans arbeid med reguleringsplan og salg av tomter, samt vedlikehold m.m.

Det er videre særlig fremholdt at økonomisk behov kan være av betydning ved vurderingen. Med de store verdier det er i boet - selv om det tas hensyn til usikkerhet knyttet til verserende rettssaker - vil D komme meget godt ut av det økonomisk, også ved den påståtte skjevdeling.

A m.fl. har lagt ned slik endelig påstand:

«1. I Es dødsbo blir nettoverdien av følgende eiendeler å skjevdele til fordel for arvingene etter E:

1.1. Gnr. 31 bnr. 1, bnr. 289, bnr. 290, bnr. 291, bnr. 220, bnr. 324, bnr. 319, bnr. 320, bnr. 309, bnr. 322, bnr. 323, bnr. 316 og bnr. 302 i Odda, med påstående bygninger og rettigheter.

1.2. Verdien av bankkonto 5281.63.17878 i DnB og kontonr. 0534.01.69079 i Postbanken.

2. D dømmes til å betale sakens omkostninger til A, B og C for både skifteretten og lagmannsretten. Hertil kommer 12 % rente fra dommens oppfyllelsestidspunkt til betaling skjer.

Motanken:

1. Hardanger skifterettsdom i sak 98-00238 A punkt 1 stadfestes.

2. (som punkt 2 i hovedsaken)»

D har i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for skifteretten og anfører i hovedtrekk:

Vilkårene etter §59, første ledd, foreligger ikke. Skulle retten være av en annen oppfatning må unntaksregelen i ekteskapsl. §59, annet ledd, anvendes. Når det gjelder forståelsen av bestemmelsen er vist til forarbeider og juridisk litteratur. Det er bl.a anført at unntaksregelen i §59, annet ledd, ikke er så snever ved et dødsboskifte som ved ordinært ektefelleskifte.

Utgangspunktet for avgjørelsen vil være at det må være brakt inn nettoverdier i 1978 for at det skal være grunnlag for skjevdeling.

Det er vist til selvangivelsen for 1978, hvor det foreligger en underbalanse på ca kr. 200.000. Det er uten betydning at gnr. 31, bnr. 1 ikke er spesielt angitt i selvangivelsen. Eiendommen skulle vært ført opp med en samlet sum, basert på det som gjelder for konsesjonspliktig eiendom. Det anføres at denne sum skulle vært lavere enn den oppførte sum for bygningene, og det er gitt nærmere begrunnelse for dette.

Teknisk sett ble gnr. 31, bnr. 1 brakt inn i felleseiet i 1978. Med det angitte utgangspunkt vil det bare kunne være aktuelt med skjevdeling i tilknytning til alminnelig verdistigning eller verdiøkning ved bruk av skjevdelingsmidler.

Det er anført å være tvilsomt om det er nettoverdier i boet. Det er bl.a vist til usikkerhet angående endelig resultat i saken angående utleggelse av eiendommen til åsetestakst, og dommen angående betaling av ca kr 614.000 - samt at skifteomkostningene nå skal være kommet opp i ca kr 300.000.

De verdiøkninger som har funnet sted fra 1978 må i hovedsak tilskrives innsats fra både Olav og D, og gir ikke grunnlag for skjevdeling. Slik Ds anførsler må forstås, fanger den alminnelige prisstigning bare opp den underbalanse som forelå i 1978.

Når det gjelder den felles innsats er vist til den arbeidsfordeling som var mellom E og D. Foruten arbeid med hjem og barn var det D som alene sto for driften av campinghyttene gjennom alle år, samt drift av kiosk/gatekjøkken. Selv om driften var sesongbetonet la hun ned arbeid som tilsvarte ett årsverk. Det er vist til forklaringer og skifterettens bevisvurdering. E drev transportvirksomhet til denne ble avviklet, hadde vedlikeholdet av campinghytter og var den som i hovedsak arbeidet med å få utarbeidet reguleringsplan og gjennomført skylddelinger og salg av hyttetomter. D var imidlertid også en medhjelper og støtte for E i arbeidet med reguleringsplan m.m.

Hvis tomteverdier eller salgssummer fra tomter, helt eller delvis anses klart å kunne tilbakeføres, foreligger en streng bevisbyrde for hvor disse verdier finnes i dag. Anførselen knytter seg særlig til oppføring av to campinghytter, ombygging av gamle campinghytter, kjøp av parkeringsplass og innestående i banker.

Når det gjelder de enkelte skjevdelingskrav er det i hovedsak anført:

Angående bolighuset er det foretatt nærmere angitte påkostninger, påvist under befaring, som ikke vil være gjenstand for skjevdeling. Det er intet bevis for at tomtemidler er anvendt.

De campinghytter som eksisterte i 1978 var av meget liten verdi. Det var etter Ds initiativ at to nye hytter ble bygget og de gamle hyttene ombygget og renovert. I det vesentlige ble dette utført av familien og materialkostnader ble stort sett dekket av midler fra kontoen i Postbanken, som kun inneholdt midler fra driften av campinghytter m.m. Det er vist til dokumentasjon i den sammenheng. Bevis for at midler fra hyttesalg er brukt foreligger ikke.

Når det gjelder parkeringsplassene på Løyning og Korlevoll eksisterte ikke disse i 1978. Den ene er kjøpt inn under ekteskapet, uten at det er ført bevis for at midler fra tomtesalg er nyttet. Den andre parkeringsplassen er opparbeidet av E og kan ikke være gjenstand for skjevdeling.

Når det gjelder kontoen i Postbanken har den kun vært nyttet i forbindelse med de virksomheter D drev - samt inntekter i forbindelse med parkeringsavgifter og kan ikke skjevdeles.

Subsidiært gjøres gjeldende at §59, annet ledd, må komme til anvendelse idet skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat.

Det er vist til at det her gjelder et meget langvarig ekteskap - ca 20 år. Det er også vist til at D delvis bodde og arbeidet på X før de giftet seg og at de fikk et barn flere år før de giftet seg.

Hennes innsats for familien har vært meget betydelig. Foruten å ha ansvar for hjem og barn har hun videre hatt med drift av to virksomheter, samt hjulpet til og støttet E i hans arbeid med reguleringsplan m.m., jf. tidligere anførsler.

Helt sentralt for vurderingen vil også være at D har maktet å holde familien samlet til tross for at E hadde meget betydelig alkoholproblemer. Etter bevisførselen må det legges til grunn at E var periodedranker med stort forbruk. Han kunne drikke i perioder to - tre uker, og var gjerne dårlig i flere dager etterpå. Han hadde også et stort forbruk av penger til alkohol, drosjer og fly og hoteller og med fravær fra hjemmet. Det må legges til grunn - som flere vitner har forklart - at det var D som maktet å holde familien sammen, og at det ville «gått ut» med X og drift der uten henne.

Det er også av betydning at D var meget ung da hun kom til X, og at drift av campinghytter m.m. er det hun kan og ønsker å fortsette med. Det er tatt avstand fra anførselen om at D uansett vil komme godt ut økonomisk, skal være av betydning. For øvrig hefter det stor usikkerhet ved størrelsen av arv, og tall som har vært nevnt av ankende parter er rene spekulasjoner.

D har ellers i det vesentlige sluttet seg til skifterettens begrunnelse når det gjelder denne del av dommen, men har tatt avstand fra at det kan være grunnlag for unntak når det gjelder bolighuset. Den aksessoriske motanke må således tas til følge.

D har lagt ned slik påstand:

«1. Hardanger skifteretts dom, slutningens pkt. 2 og 3, stadfestes.

2. I Es dødsbo blir ikke bolighus beliggende på gnr. 31 bnr. 1 i Odda kommune å skjevdele.

3. A, B og C dømmes in solidum til å betale til D sakens omkostninger for lagmannsretten.»

For lagmannsretten har B og D avgitt partsforklaring og det er avhørt i alt 11 vitner. Det er foretatt slik dokumentasjon som retttsboken viser. Retten har foretatt åstedsbefaring.

Lagmannsretten er kommet til et noe annet resultat enn skifteretten.

Lagmannsretten finner at vilkårene for skjevdeling etter ekteskapsl. §59, første ledd, foreligger - helt eller delvis - for en del av de fremsatte krav, men er kommet til at skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat og da slik at kravene i sin helhet faller bort, jf. unntaksregelen i §59, annet ledd.

Etter §59, første ledd, foreligger et strengt beviskrav, men er dette oppfylt skal det skjevdeles - med mindre §59, annet ledd, kommer til anvendelse. Sistnevnte bestemmelse er en snever unntaksregel, jf. forarbeider og bl.a. Rt-1999-177. Uten at det har vært avgjørende for vurderingen i foreliggende sak, skal bemerkes at det må antas at det skal noe mindre til for å anvende unntaksregelen i et dødsboskifte enn ved vanlig felleseieskifte. Det vises i den sammenheng til «Om skjevdeling» av Vera Holmøy i Lov og Rett 1997 s. 21 (LoR 1997 21) (s. 33).

Siden lagmannsrettens grunnlag for avgjørelsen er §59, annet ledd, finnes det ikke nødvendig å ta standpunkt til summer eller brøker der deler av enkeltkrav omfattes av §59, første ledd.

Etter lagmannsrettens syn er det ikke holdbart grunnlag for D s anførsel om insuffisiens i 1978. Retten finner det klart at E brakte inn nettoverdier ved giftermålet i 1978. Verdien av eiendommen på X må ha vært vesentlig høyere enn summen av de bygninger som er ført opp i selvangivelsen. Det har foregått en videre utvikling av eiendommen når det gjelder campinghytter og utskillelse/salg av hyttetomter, som sammen med alminnelig verdiøkning medfører at det nå må antas å være relativt betydelig midler som blir gjenstand for skifte - selv om saker knyttet til tomtesalg skulle tapes.

I det følgende finnes det tilstrekkelig å angi de formuesobjekter som klart kan føres tilbake til midler som E brakte inn i ekteskapet.

Bolighus og toalettanlegg på gnr. 31, bnr. 1, samt gnr. 21, bnr. 220 - en parkeringsplass foran stasjonsbyget - ble brakt inn av E og faller i sin helhet inn under skjevdeling. De arbeider m.m. som er opplyst foretatt med bolighuset må regnes som vedlikehold og medfører ikke reduksjon.

Når det gjelder skjevdelingskravet knyttet til ti campinghytter er to av disse ført opp under ekteskapet, uten at det er ført tilstrekkelig bevis for at skjevdelingsmidler er brukt. De øvrige hytter har - som det fremgår tidligere i dommen - sin opprinnelse i åtte tidligere hytter, som hver hadde to utleieobjekter. De tidligere hyttene var av dårlig kvalitet og det ble foretatt en fullstendig renovering og ombygging av E med hjelp av bl.a. D. Det er foretatt dokumentasjon for at en del materialkostnader i forbindelse med ombyggingen er dekket fra kontoen i Postsparebanken, hvor midler fra driften av campinghytter m.m. ble plassert. Det er ikke ført bevis for at skjevdelingsmidler er nyttet. Det er etter dette bare en beskjeden del av dagens verdier som her kan være gjenstand for skjevdeling.

Skjevdelingskravet omfatter videre øvrige verdier knyttet til gnr. 31, bnr. 1, herunder regulerte men ikke utskilte hyttetomter, samt en del hyttetomter som er utskilt. Teknisk sett er disse eiendommer brakt inn av E. Det vil imidlertid bare være deler av dagens verdier som her kan være gjenstand for skjevdeling. Dagens verdi vil dels være utslag av opprinnelig verdi samt verdiøkning i tilknytning til prisøkning og samfunnsmessig utvikling, som vil være gjenstand for skjevdeling. I tillegg kommer den verdistigning som særskilt kan tilskrives arbeidet med privat reguleringsplan m.m. Slik lagmannsretten ser det kan sistnevnte verdiøkning ikke være gjenstand for skjevdeling. Det forelå en klar arbeidsdeling mellom Olav og D. E drev transportvirksomhet med lastebiler til denne virksomhet ble lagt ned, og hadde videre vedlikehold av campinghytter, samt et relativt betydelig arbeid med gjennomføring av privat reguleringplan m.m. Nevnte verdiøkning må sees som utslag av Es andel av den totale virksomhet og arbeid, og kan ikke sees å være gjenstand for skjevdeling.

Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå inn på hvilken fordeling som det her ville være aktuelt å legge til grunn.

Når det gjelder krav knyttet til parkeringsplasser er den ene av disse kjøpt under ekteskapet, og det er ikke ført tilstrekkelig bevis for at midler fra tomtesalg er nyttet. Den annen parkeringsplass er opparbeidet under ekteskapet. Så vidt retten forstår er arbeidene foretatt av E, og det er i alle fall ikke ført bevis for at tomtemidler har vært brukt i denne sammenheng.

Når det gjelder kontoen i Postbanken har denne i hovedsak vært nyttet i forbindelse med driften av campinghytter m.m. Det har vært vist til at noen inntekter knyttet til parkeringsavgifter har gått inn på denne konto. Under henvisning til det som er lagt til grunn angående parkeringsplassene kan heller ikke inntekter fra disse være gjenstand for skjevdeling. Bevis for at tomtemidler har gått inn på denne konto foreligger ikke.

Etter det som er fremkommet har kontoen i DnB vært nyttet til plassering av midler fra tomtesalg, og det er grunnlag for skjevdeling etter samme prinsipper som er angitt ovenfor angående hyttetomtene.

Lagmannsretten er som nevnt foran videre kommet til at retten til å utta midler etter §59, første ledd, vil føre til et åpenbart urimelig resultat, og at denne retten helt ut må falle bort i medhold av §59, annet ledd. Det legges vekt på at det i foreliggende sak gjelder et langvarig ekteskap - ca 20 år. Det må i den sammenheng også legges noen vekt på at E og D også har bodd sammen tidvis før de giftet seg og at de fikk barn sammen allerede i 1973.

Videre har Ds innsats for familien vært meget betydelig. I tillegg til å ta seg av tre barn og matstell m.m. for hele familien har hun alene stått for drift av campinghytter og kiosk/gatekjøkken. Selv om disse virksomheter er sesongbetonet er det grunn til å anta at hennes virksomhet i denne sammenheng samlet kan utgjøre bortimot ett årsverk.

Sentralt i vurderingen står også at D har maktet å holde familien sammen. Etter bevisførselen må legges til grunn at E periodevis hadde et betydelig alkoholproblem. Ds anførsel finnes i alt vesentlig dekkende for de faktiske forhold. Det har vært anført at Es alkoholbruk ikke var til hinder for at han gjennomførte vedlikehold m.m. og at det heller ikke gikk ut over hans arbeid med reguleringsplan m.m. Uansett hvordan dette forholdt seg, vil det sentrale være at D til tross for de problemer Es alkoholmisbruk medførte, holdt fast ved ekteskapet og arbeid og maktet å holde familien samlet og virksomheten i gang. D bidro både til å bevare og videreutvikle verdiene på X.

Noen vekt tillegges også at D var meget ung da hun kom til X, og at det hun kan og har satset på er drift av campinghytter m.m., hvilket hun også tar sikte på å drive med i fremtiden. I den sammenheng vil hun ha behov for økonomiske midler, hva enten hun fortsetter eksisterende drift, eller ved eventuell lignende drift andre steder.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten etter dette kommet til at retten til å utta skjevdelingsmidler må falle bort helt ut. Dette innebærer at skifterettens avgjørelse blir stadfestet så langt den er påanket, og at motanken gis medhold.

Når det gjelder saksomkostninger i ankesaken har anken ikke ført frem. Ankende parter blir pålagt å betale saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd, idet særlige omstendigheter som kan frita ikke finnes å foreligge. Advokat Talmo har krevet saksomkostninger dekket med kr 99.559,-, hvorav kr 93.500,- er salær. Lagmannsretten finner at salærkravet er for høyt. Advokat Talmo har fått uttale seg. Hensett til sakens art og omfang synes 94,5 timers arbeid vesentlig mer enn det lagmannsretten mener er nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Salæret settes skjønnsmessig til kr 75.000,-, slik at saksomkostningene fastsettes til kr 81.059,-.

I motankesaken har anken helt ut ført frem og saksomkostninger tilkjennes etter hovedregelen i tvistemålsloven §172, første ledd, jf. §180, annet ledd. Saksomkostningsoppgave er inngitt og legges til grunn. Saksomkostninger tilkjennes med kr 14.250, hvorav salær utgjør kr 1.000 og det øvrige er gebyr.

Når det gjelder saksomkostninger for skifteretten legges lagmannsrettens materielle avgjørelse til grunn. Saksomkostninger for skifteretten blir tilkjent med hjemmel i hovedregelen i tvistemålsloven §172, første ledd. Lagmannsretten er enig i omkostningsavgjørelsen for øvrig, og skifterettens omkostningsavgjørelse blir således også stadfestet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I ankesaken:

1. Skifterettens dom i slutningens pkt. 2 stadfestes så langt den er påanket.

2. Skifterettens dom i slutningens pkt. 3 stadfestes.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A, B og C - in solidum - kr 81.059,- - kroneråttientusenogfemtini - til D.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.

I motankesaken:

1. I Es dødsbo blir ikke bolighus beliggende på gnr. 31, bnr. 1 i Odda kommune å skjevdele.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A, B og C - in solidum - kr 14.250,- -kronerfjortentusentohundreogfemti- til D.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.