LG-1999-181
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-05-25 |
| Publisert: | LG-1999-00181 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland herredsrett Nr. 99-00003 F - Gulating lagmannsrett LG-1999-00181. Påkjært til Høyesterett, ikke tillatt fremmet, se HR-1999-00367 (ikke hos Lovdata). |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Gullbrand Kjos, Haugsund) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Ellen Cathrine Greve, Bergen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Fanebust. Lagdommer Pedersen. Ekstraordordinær lagdommer førstelagmann Foss |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §166, §62 |
Midhordland forhørsrett avsa 07 01 99 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.71, dømmes for oververtredelse av straffeloven §270, første ledd nr.2 jfr. annet ledd og straffeloven §166, første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, første ledd, til en straff av fengsel i 20 -tjue- dager."
A har anket over straffutmålingen, og ved Gulating lagmannsretts beslutning 01 02 99 er anken henvist til ankeforhandling. Hovedforhandling ble holdt i Bergen 25 05 99.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har som grunnlag for sin anke fremholdt at det beløp saken gjelder (kr 32908 pluss feriepenger), bare ligger så vidt over det som etter Høyesteretts praksis, bl.a. Rt-1998-174, normalt skal føre til ubetinget fengselsstraff (ca kr 30000). Siden det er tale om et tilfelle som ligger innenfor grenseområdet for en betinget og en ubetinget reaksjon, må andre forhold være vesentlige for straffutmålingen. I nærværende tilfelle må det legges vekt på at domfelte er tidligere ustraffet, han lever i et stabilt samboerforhold, han har betalt tilbake det beløp han har fått urettmessig utbetalt, det er gått lang tid siden det straffbare forhold ble begått og han har gitt en uforbeholden tilståelse. Det må være forsvarlig å reagere med betinget fengselsstraff, subsidiært med samfunnstjeneste. Fra rettspraksis vises bl.a. til Rt-1993-717 og Rt-1998-178.
Påtalemyndigheten har vist til at det bare har gått ca ett år og fire måneder fra det ble truffet vedtak om utestengning til forhørsretten avsa dom, og dommen forelå bare et halvt års tid etter at forholdet ble anmeldt. Dette kan ikke sies å være noe langt tidsforbruk, og man befinner seg innenfor det område der det etter Høyesteretts praksis normalt skal reageres med ubetinget fengselsstraff. Det er ikke grunnlag for å fravike den hovedregel som følger av denne praksis, og ikke grunnlag for å endre forhørsrettens straffutmåling. Det anføres spesielt at domfelte ikke erkjente forholdet før det var anmeldt, og det er ikke noe i hans personlige situasjon som tilsier en betinget reaksjon. Selv om domfeltes erkjennelse og det at han har tilbakebetalt det beløp han har fått utbetalt urettmessig, er forhold som må tillegges vekt, er det bare tale om forhold som kan få betydning ved den samlede vurdering ved utmåling av en ubetinget fengselsstraff.
Lagmannsretten viser til de straffutmålingsbetraktninger som er lagt til grunn i forhørsrettens dom, og som lagmannsretten kan tiltre. Det er således tale om et tilfelle der det etter praksis skal benyttes ubetinget fengselsstraff, jf bl.a. Rt-1998-174, og det foreligger ikke omstendigheter ved saksforholdet eller domfeltes personlige forhold som gir grunnlag for å fravike den hovedregel som følger av den nevnte praksis. Lagmannsretten kan ellers tiltre påtalemyndighetens betraktning om at det ikke har gått spesielt lang tid før forholdet er kommet til pådømmelse, selv om det - som påpekt av forhørsretten - er beklagelig at det gikk om lag et år fra trygdemyndigheten ble oppmerksom på forholdet til saken ble anmeldt. Avgjørelsen i Rt-1993-717, der det ble benyttet samfunnstjeneste, er begrunnet i konkrete omstendigheter som gjelder domfeltes personlige forhold, og slike spesielle omstendigheter foreligger ikke i nærværende tilfelle. Den straff som er utmålt, anses derfor passende, og anken blir å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.