LG-1999-1961
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-07 |
| Publisert: | LG-1999-01961 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett nr. 99-00564 - Gulating lagmannsrett LG-1999-01961. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Gunnar Ø. Helgevold) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Geir Magne Torvestad). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Fanebust. Lagdommer Filip Truyen. Kst herredsrettsdommer Geir Tonning |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28c, §28, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Stavanger byrett avsa dom 23 08 1999 med følgende domsslutning:
«1. A født *.*..1966 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jfr §24 første ledd og vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd jf. §22 første ledd til en straff av ubetinget fengsel i 9 -ni- måneder. Han idømmes videre en ubetinget bot stor kr 5.000,- - kronerfemtusen, subsidiært 15 -femten-dager fengsel. Dommen er en fellesdom med Stavanger forhørsretts dom av 10.07.1998. Ved straffutmålingen er straffeloven §63 annet ledd og §28 første og annet ledd iakttatt. Til fradrag i straffen kommer 11 - elleve - dager for utholdt frihetsberøvelse.
2. A født *.*..1966 idømmes saksomkostninger med kr 1.000,00 kronerettusen. Oppfyllelsesfristen er 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse.»
Siktede har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen burde vært gjort betinget i sin helhet, alternativt burde det vært idømt samfunnstjeneste. Anken er henvist til ankeforhandling ved Gulating lagmannsretts beslutning av 11 11 1999. Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 04 01 2000. Her møtte siktede og ga forklaring, og det ble avhørt to vitner.
Lagmannsretten bemerker at siktede ved Stavanger forhørsretts dom av 10 07 1998 ble dømt til 240 timer samfunnstjeneste, med gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff ett år. Det siktede ble dømt for, var overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, samt heleri og kjøring uten førerkort. Etter det som har vært opplyst for lagmannsretten, ble samfunnstjeneste - med antall timer og «omregning» til subsidiær fengselsstraff som nevnt - idømt av forhørsretten uten at det forelå noen egnethetsvurdering, slik det ellers vanligvis gjør.
Ved ekspedisjon av 08 02 1999 fra Kriminalomsorg i frihet til Politimesteren i Stavanger ble siktede rapportert for gjentatte brudd på samfunnstjenestevilkårene. For dette ble han gitt en første skriftlig advarsel allerede 02 10 1998, og 08 12 1998 ble det truffet vedtak om suspensjon fra samfunnstjeneste. Vedtaket ble «under sterk tvil og på gitte vilkår» omgjort ved nytt vedtak 14 12 1998, hvoretter det ble truffet nytt suspensjonsvedtak 27 01 1999. Siktede stod etter dette til rest med 168 timer og 15 minutter samfunnstjeneste. Aktor har for lagmannsretten opplyst at det var tatt innledende skritt for å få dom for omgjøring av samfunnstjenestedommen etter straffeloven §28c, da siktede ble pågrepet for nye straffbare forhold. De forhold det var tale om, var erverv og bruk av amfetamin, besittelse av marihuana og bilkjøring under påvirkning av amfetamin. Det er disse forhold - begått i februar 1999 - som behandles i nærværende sak.
Siktede har anført en rekke personlige forhold som etter hans oppfatning tilsier at den straff som er utmålt av Stavanger byrett, bør gjøres betinget, alternativt at det bør gis ny dom for samfunnstjeneste. Han har i denne forbindelse vist til at han nylig har påbegynt et rehabiliteringsopplegg ved Rogaland A-senter, at han har daglig omsorg for en 13 år gammel datter som nå klarer seg bra, men som har opplevd mye vondt, samt at både han selv og hans familie nå skal ha «tatt tak i hele hans livssituasjon». Lagmannsretten skal for ordens skyld bemerke at siktede og hans datter bor i samme hus som siktedes foreldre - pikens besteforeldre - og at disse allerede i dag synes å være ganske «tungt» inne når det gjelder den daglige omsorg for henne.
Det rettslige utgangspunkt når det gjelder straffutmålingen i nærværende sak, er straffeloven §28c, jf også Høyesteretts kjæremålsutvalgs fortolkning av bestemmelsen i Rt-1999-1402: Det skal bestemmes at den subsidiære fengselsstraff som ble fastsatt i samfunnstjenestedommen, helt eller delvis skal fullbyrdes hvis det foreligger «alvorlig eller gjentatt» brudd på forutsetningene for samfunnstjenesten, herunder forutsetningen om at det ikke skal begås ny kriminalitet i gjennomføringstiden. Slik lagmannsretten ser det, har byretten anvendt disse regler riktig og foretatt en vurdering som det ikke kan reises innvendinger mot, når den har fastsatt den samlede straff til ubetinget fengsel i ni måneder. Ved en slik straffutmåling er det tatt tilbørlig hensyn til at en del av samfunnstjenesten er utført. De individuelle hensyn som siktede har påberopt seg og som - etter det lagmannsretten kan forstå - også var framme og som begrunnet den samfunnstjenestedom han fikk i 1998, rokker ikke ved dette. At siktede nå kan synes mer motivert for rehabilitering enn tidligere, gir heller ikke grunnlag for noen annen straffutmåling.
Anken blir etter dette å forkaste, idet lagmannsretten heller ikke finner grunn til å gjøre noen endring når det gjelder byrettens avgjørelse mht bot og saksomkostninger. For lagmannsretten idømmes ikke saksomkostninger. Det vises her særlig til at siktede gjennom den avgjørelse som er truffet ved ankeprøvingen, har hatt rimelig grunn til å få saken prøvet for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.