LG-1999-2067
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-27 |
| Publisert: | LG-1999-02067 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Karmsund herredsrett nr. 99-00217 - Gulating lagmannsrett LG-1999-02067 M. Anken henvist til Høyesterett, deretter forkastet; se HR-2000-00561. |
| Parter: | A (Forsvarer: advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Arild Dommersnes). |
| Forfatter: | Lagmann Eivind Eftestøl. Ekstraordinær lagdommer Bjarne Danielsen. Byrettsdommer Gunnar Torkildsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §31, §62, §63, §3, §4, §5, Straffeprosessloven (1981) §344 |
Saken gjelder anke over straffutmålingen.
Karmsund herredsrett avsa 7. oktober 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A f *.*. 74 dømmes for en overtredelse av strl §239, 1. straffalternativ, to overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3, en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §5 første ledd og en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr §4 jfr trafikkreglenes §12 nr 1, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 2 -to- år.
2. Han dømmes videre til under nams tvang å betale erstatning for lidt tap til B med kr 50.000 -femtitusen-, og til å betale oppreisning til C og D med kr 40.000 -førtitusen- og oppreisning til B med kr 40.000 -førtitusen-.
3. Beløpene angitt i pkt 2 forfaller til betaling etter 2 -to- uker, regnet fra forkynnelse av dommen.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
A anket til Gulating lagmannsrett over dommen, og anken ble ved beslutning av 26. november 1999 henvist til ankeforhandling for såvidt gjelder straffutmålingen.
Under ankeforhandlingen i Stavanger 27. mars 2000 ga A forklaring.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre noen endring i den straff herredsretten fastsatte.
Det vises til den beskrivelse av hendelsesforløpet som er gitt i herredsrettens dom.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at allmennpreventive hensyn tilsier en relativt streng straff i dette tilfellet, hvor det er tale om en usedvanlig hensynsløs kjøring, med andre overtredelser av vegtrafikklovgivningen før ulykken med dødsfølge inntraff. Lagmannsretten peker på at A over en lengre strekning hadde kjørt på en måte som må betegnes som høyst uforsvarlig, hensynsløs og hasardiøs. Det er i så måte karakteristisk at han, som nærmere beskrevet i herredsrettens dom, foretok farlige forbikjøringer og var meget nær ved kollisjon uten at det fikk ham til å besinne seg.
Når det gjelder straffen finner lagmannsretten derfor under hensyn til den grove adferd som ble utvist at der under henvisning til straffeprosessloven §344 ikke er et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen. Anken blir derfor å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.