LG-1999-264
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-26 |
| Publisert: | LG-1999-00264 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Haugesund byrett Nr. 98-00702 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00264. |
| Parter: | A (Forsvarer: advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Tormod Haugnes). |
| Forfatter: | Lagdommer Truyen. Byrettsdommer Vold. Kst. sorenskriver Tonning |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §128, §257, §258, §317, §162, §352a, §49, §51, §60, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §10, §24, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Haugesund byrett avsa 17. desember 1998 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.60-*****, dømmes for overtredelse av: 1 tilfelle av: straffeloven §128 første ledd. 4 tilfelle av: straffeloven §257, jfr. §258. 1 tilfelle av: straffeloven §257, jfr. §49. 3 tilfelle av: straffeloven §317 første ledd. 5 tilfelle av: straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd. 2 tilfelle av: straffeloven §352a. 4 tilfelle av: legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd. 1 tilfelle av: vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §10. 2 tilfelle av: vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd 1. punktum
Gjerningstidspunkt: Høst 1997 til oktober 1998.
Straffen settes til: Fengsel i 1 -ett- år og 3 -tre- måneder.
Straffutmålingsbestemmelser anvendt: straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §51.
Han frifinnes for: 2 tilfelle av: straffeloven §257, jfr. §258. 2 tilfelle av: straffeloven §257. 1 tilfelle av: straffeloven §257, jfr. §49. 1 tilfelle av: straffeloven §317 første ledd.
Varetektsfradrag: Domfelte tilkommer 97 -nittito- dager fradrag i utmålt straff for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60.
Saksomkostninger: Idømmes ikke."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
A har inngitt anke over bevisbedømmelsen under tiltalens post I, overtredelse av straffeloven §128 første ledd, og over straffutmålingen. Ved beslutning fra Gulating lagmannsrett den 5. februar 1999 ble anken over bevisbedømmelsen nektet fremmet, mens anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Stavanger tinghus den 26. mars 1999. Domfelte møtte og avga forklaring.
Domfelte har anført at byretten uriktig har lagt vekt på "renovasjonssynspunktet". Straffen er dessuten satt vesentlig for høyt sett hen til de forhold dommen gjelder. Dertil kommer at byretten feilaktig har unnlatt å legge avgjørende vekt på domfeltes bistand til oppklaring av en av Vestlandets største narkotikasaker. Domfelte har gjentatt opplysningene gitt i politiforklaringen både for byretten og lagmannsretten til tross for alvorlige trusler og vanskelige soningsforhold som følge av bistanden til politiet. Forklaringen var viktig for oppklaring og iretteføring av narkotikasaken. Det kan ikke tillegges vekt at flere av de forhold A er domfelt for fant sted etter politiforklaringen. Så lenge påtalemyndigheten ikke har irretteført saken mot A, må bistandsrabatten gjelde alle forhold som er til pådømmelse.
Påtalemyndigheten har anført at straffutmålingen er korrekt sett hen til at A er dømt en rekke ganger tidligere for likeartede forhold. Han fortsatte sin kriminelle virksomhet kort tid etter at han ble løslatt fra soningen av siste dom. Det erkjennes at domfeltes forklaring til politiet var viktig for oppklaring av den omfattende narkotikasaken, men dette kan ikke vektlegges ved straffutmålingen for de forbrytelser som har skjedd etter at politiforklaringen var avgitt den 19. november 1997. Det vesentligste av de forbrytelser domfellelsen gjelder, er begått etter dette tidspunkt.
Lagmannsretten vil bemerke:
A er tidligere domfelt 16 ganger, i det vesentlige for vinnings- og narkotikaforbrytelser. Han slapp ut fra soning fra siste dom i oktober 1997 og gjenopptok kort tid etter sin kriminelle aktivitet. Han er nå domfelt for flere alvorlig forhold.
Det mest alvorligste forhold gjelder ett tilfelle av trussel med pistol mot politiet. Pistolen ble rettet på strak arm mot polititjenestemenn da domfelte skulle pågripes. For de fornærmede fremsto situasjonen der og da som meget alvorlig. Dette gjelder selv om det ut fra byrettens premisser ikke er opplyst om, og derfor heller ikke kan legges til grunn, at pistolen var ladd. Videre gjelder domfellelsen fire innbrudd i private hjem. En slik forbrytelse kan bidra til å skape betydelig utrygghet for de som rammes. Øvrige forhold i dommen er ikke så alvorlige som de ovennevnte, men er ikke av den grunn uten betydning.
Av allmennpreventive hensyn må det reageres strengt mot ovennevnte forbrytelser. Også individualpreventive grunner taler for at det utmåles en ikke ubetydelig fengselsstraff, selv om det med styrke kan reises spørsmål ved om en lengre fengselsstraff vil være det avgjørende moment som i fremtiden vil avholde domfelte fra å begå nye forbrytelser. Domfeltes kriminelle aktivitet synes i stor utstrekning å være påvirket av hans rusmisbruk. I motsetning til byretten finner lagmannsretten ikke grunn til å legge avgjørende vekt på behovet for "å anvende fengselsstraff for i det minste i en periode å beskytte samfunnet mot hans totalt manglende respekt for andres eiendom".
Straffenivået for hyppige og gjentatte vinningsforbrytelser har i de senere år blitt skjerpet og rettspraksis forut for dette har derfor begrenset vekt. Det vises til Rt-1997-1976. Denne saken omhandlet riktignok vesentlige mer omfattende forhold enn hva A er dømt for, men på den annen side omfatter ikke Rt-1997-1976 trussel mot offentlig tjenestemann i tillegg til vinning- og narkotikaforbrytelsene. Sett hen til alvoret i den trussel A er dømt for, trussel med pistol, finner lagmannsretten at det straffenivå byretten har lagt seg på i utgangspunktet ikke står i et vesentlig misforhold til hva straffen burde vært.
Til tross for dette finner lagmannsretten at anken bør føre frem. Dette skyldes at byretten kun i liten grad har gitt domfelte uttelling for den bistand han har gitt politiet i en omfattende narkotikasak som ble pådømt i lagmannsretten den 25. februar 1999. Påtalemyndigheten har erkjent at domfeltes bistand var viktig for oppklaring av saken. En person som stod sentralt i domfeltes forklaring ble dømt til fengsel i 14 år. Domfeltes bistand skjedde på eget initiativ. Han bør derfor gis en ikke ubetydelig reduksjon i straffen. Det vises blant annet til Rt-1995-238 og Rt-1995-1975. Dette gjelder selv om bistanden var retten mot andre forhold enn hva domfellelsen gjelder.
Påtalemyndigheten har under henvisning til byrettens dom anført at fradraget for bistand til politiet ikke kan kommet til anvendelse på andre forbrytelser enn de som var begått forut for politiforklaringen. Lagmannsretten er enig i de grunnleggende tanker bak påtalemyndighetens anførsel. Bistand til politiet kan ikke gjøre at det etableres en posisjon som skal kunne komme til gode ved senere forbrytelser. Dette vil redusere den individualpreventive virkning av lovbestemmelsene om straff.
Domfeltes bistand må imidlertid sies å strekke seg lenger enn bare til politiforklaringen som ble avgitt den 19. november 1997. Politiforklaringen ble lojalt fulgt opp ved vitneforklaring for byretten i 1998 og for lagmannsretten i 1999. Forklaringen ble fastholdt til tross for at domfelte hadde mottatt en rekke trusler rettet mot både ham selv og familien. Varetektsoppholdet har også av den grunn vært svært belastende.
Lagmannsretten finner derfor at domfeltes bistand til politiet bør tillegges betydelig vekt ved straffutmålingen. På bakgrunn av ovennevnte momenter fastsettes straffen passende til fengsel i ett år. Til fradrag kommer 191 dager for utholdt varetekt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I Haugesund byretts dom av 17. desember 1998 gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett- år. Varetektsfradraget settes til 191 -etthundreognittien- dager.