LG-1999-780
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-28 |
| Publisert: | LG-1999-00780 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke herredsrett nr. 98-00431 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00780 M. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Kristian Monsen, Stavanger) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Jon Atle Njøsen, rettens formann. Ekstraordinær lagdommer Ragnar Solli. Byrettsdommer Arne Langeland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §54, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §28a, §28c, §52, §53, §63, Straffeprosessloven (1981) §100, §342, §343, §96 |
Saken gjelder anke over saksbehandlingen og rettsanvendelsen.
Sandnes herredsrett avsa 30. april 1998 dom med slik domsslutning:
«1. A f. *.*.75, dømmes for en overtredelse av straffeloven §228 første ledd og vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd, sammenholdt med strl §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager. I medhold av straffeloven §52, §53, §54 gjøres straffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år og på det særlige vilkår at han står under tilsyn i 1 - ett - år og at han i tilsynstiden gjennomfører promilleprogram slik det bestemmes av Kriminalomsorg i frihet og etter kontrakt av 28.04.98, jf. straffeloven §53 nr. 2 og nr. 3 litra e jf. nr. 6.
2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale en bot til statskassen stor kr 25.000,00 - tyvfemtusen -, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.»
Forut for domsavsigelsen innhentet herredsretten en personundersøkelse samtidig som den mottok et undertegnet samtykke til promilleprogram fra A.
Det fremgår av samtykket at A har sagt seg villig til å gjennomføre en eventuell dom på promilleprogram og promilleprogrammet er beskrevet som følger:
«1. Deltagelse i undervisning etter nærmere bestemmelser av KIF.
2. Et års tilsyn av KIF.
3. Kontakt med basissenteret for kartlegging av eventuelt alkoholproblem og vurdering av behandling.»
Han har videre samtykket til å følge kontrakt på gjennomføring av dom for promilleprogram som han fikk utlevert i forbindelse med undertegningen av samtykket.
Domfelte unnlot å underskrive og returnere kontrakten til KIF. Han unnlot å møte til tilsynssamtale som han skriftlig var innkalt til den 08.06.98, 16.06.98 og 22.06.98. Eneste kontakt han tok med KIF var en telefonhenvendelse den 04.06.98 hvor han meddelte at han ikke var interessert i tilsynssamtaler i arbeidstiden.
Med bakgrunn i at han ikke møtte til tilsynssamtaler sendte KIF melding om brudd på vilkår for promilleprogram til politimesteren i Rogaland den 23.06.98. Politimesteren i Rogaland fremmet deretter begjæring om dom i forhørsrett/omgjøring av promilleprogram først til Sandnes forhørsrett og dernest på grunn av at domfelte meldte flytting til Ryfylke forhørsrett.
Ryfylke forhørsrett avsa den 19. januar 1999 dom i saken med slik domsslutning:
«Sandnes herredsretts dom av 30. april 1998 endres slik at fengselsstraffen fastsettes til 45 - førtifem - dager. Bestemmelser gjort i medhold av straffeloven §52, §53 og §54 bortfaller.»
Domfelte har inngitt anke over saksbehandlingen og rettsanvendelsen. Ved Gulating lagmannsretts beslutning 30. april 1999 ble anken henvist til ankebehandling. Under ankeforhandlingen ble anken utvidet til også å omfatte forhørsrettens skjønnsutøvelse samt straffutmålingen. Påtalemyndigheten samtykket til utvidelsen under henvisning til straffeprosessloven §342 annet ledd.
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus den 09.03.2000. Domfelte og et vitne møtte og forklarte seg. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Om sakens øvrige bakgrunn og domfeltes personalia vises til herreds- og forhørsrettens dommer.
Lagmannsretten skal bemerke:
Domfelte har påropt at det var en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning etter straffeprosessloven §343 annet ledd nr. 7, at det ikke ble oppnevnt offentlig forsvarer ved behandlingen i Ryfylke forhørsrett. Han hadde offentlig oppnevnt forsvarer ved Sandnes herredsrett siden saken gjaldt også overtredelse av straffeloven §228. Grunnleggende rettssikkerhetshensyn tilsier at domfelte også i en senere endringsdom skal ha offentlig oppnevnt forsvarer. Retten kan ikke ses å ha tatt stilling til spørsmålet, herunder vurdert om det på grunnlag av sakens art og forholdene ellers var ubetenkelig at A var uten forsvarer.
Det følger av straffeloven §54 første ledd nr. 2 siste punktum at reglene om forsvarer i straffeprosessloven §100 gjelder tilsvarende. Forhørsretten har behandlet en begjæring om omgjøring av herredsrettens dom. Behandlingen av en slik begjæring faller ikke inn under bestemmelsene i straffeprosessloven §96 - 99. Aktuell hjemmel for eventuell oppnevning av offentlig forsvarer er straffeprosessloven §100 annet ledd hvor det heter at forsvarer skal oppnevnes «når særlige grunner» taler for det. Det fremgår ikke av forhørsrettens dom om spørsmålet om oppnevning av forsvarer har vært vurdert. Sakens ukompliserte karakter, som her gjelder endring av en betinget dom på 45 dager fengsel for promillekjøring og legemsfornærmelse til ubetinget fengselsstraff, tilsier at det ikke forelå særlige grunner som kunne gi grunnlag for oppnevnelse av forsvarer. Etter lagmannsrettens oppfatning er det ingen saksbehandlingsfeil at forhørsretten ikke har oppnevnt forsvarer.
Domfeltes anførsler om at det er en rettsanvendelsesfeil at forhørsretten fant at vilkårene for å omgjøre var til stede, kan heller ikke føre frem. Forhørsretten har lagt til grunn at domfelte tross gjentatte innkallinger har nektet å delta ved gjennomføringen av tilsynssamtaler med KIF i juni 1998 og heller ikke for fremtiden ønsket å gjennomføre promilleprogrammet. Det følger av dette at domfelte fullstendig har neglisjert å gjennomføre promilleprogrammet som ble satt som et særlig vilkår for at han skulle få betinget dom. Det foreligger et alvorlig brudd på særvilkåret som gir adgang etter straffeloven §54 første ledd nr. 2 til å bestemme at hele eller deler av straffen skal fullbyrdes.
Domfelte har anført at selv om vilkårene for å omgjøre forelå, skulle en skjønnsmessig vurdering likevel tilsi at straffen ikke ble omgjort til ubetinget fengsel. Det pekes på at han ble forespeilet at programmet kunne gjennomføres på kveldstid, at han på grunn av sin arbeidssituasjon ikke kunne utføre det på dagtid og at man burde tilpasset programmet til hans situasjon. KIF klargjorde heller ikke klart nok overfor domfelte konsekvensene av å ikke delta i promilleprogrammet.
Forhørsrettens vurdering av domfeltes arbeidsforhold holdt opp mot det alvorlige brudd som forelå tilsier etter lagmannsrettens oppfatning at det var en korrekt vurdering å omgjøre straffen til ubetinget fengselsstraff. Forhørsretten har vist til forskrift om promilleprogram §8 hvor det fremgår at «promilleprogrammet skal gjennomføres med lav toleranse for brudd på vilkår».
I forarbeidene vedrørende straffeloven §53 nr. 6 er i NOU 1993:32 s. 38 uttalt at promilleprogrammene må ha en restriktiv praksis med lav toleranse for brudd, og at bruddsaker som hovedregel bør fremmes for domstolen med ubetinget fengsel. Det vises også til s. 39 i samme NOU og til Ot.prop.nr.43 (1994-1995) s. 2 og Innst.O.nr.65 (1994-1995) side 2 hvor tilsvarende betraktninger er kommet til uttrykk. Domfelte har neglisjert KIF og ikke gjort noe forsøk på å innrette seg eller forsøkt å få tilrettelagt promilleprogrammet for seg. Eneste aktivitet han har utvist er at han i en telefonsamtale har besværet seg over tidspunktene for tilsynssamtale. Domfelte hadde ikke noen foranledning til, selv om han mente seg seg forespeilet at programmet skulle gjennomføres på kveldstid, fullstendig å neglisjere enhver kontakt med KIF. Forøvrig var undervisningsdelen som er en vesentlig del av promilleprogrammet lagt til kveldstid. Lagmannsretten deler forhørsrettens vurdering av å omgjøre den betingede straff til ubetinget fengsel.
Det er gjort gjeldende fra påtalemyndighetens side at det ikke er adgang til å endre på den fastsatte straffen ved omgjøring fra betinget fengsel til ubetinget. De samme prinsipper gjør seg gjeldende som i omgjøring fra samfunnstjeneste til ubetinget fengsel, jf. straffeloven §28c. Hensynet til gjennomføringen av promilleprogrammet tilsier at retten ikke har noen skjønnsmyndighet ved utmålingen av straffen, jf. Rt-1999-1402.
Lagmannsretten finner ikke at tilsvarende prinsipper skal anvendes ved omgjøring av betinget fengsel hvor det er særvilkår om promilleprogram. Ved utmåling av samfunnstjeneste er det forholdsmessighet mellom antall dager samfunnstjeneste og den subsidiære fengselsstraff jf. strl §28a første og annet ledd. Tilsvarende forholdsmessighet er det ikke ved idømmelse av prommilleprogram som særvilkår slik at de vanlige regler om omgjøring av betinget fengselsstraff må gjelde.
Lagmannsretten finner det tilstrekkelig at 28 dager av straffen blir å fullbyrde mens den øvrige del av den betingede straff, 27 dager, bortfaller jf. forøvrig Bratholm/Matningsdal straffeloven kommentarutgave ss. 226 pkt. 3.2. og 228 pkt. 4.2. Det vises til at det er 2. gangs domfellelse for promillekjøring. Det er tale om lavpromille 0,64 på nattestider over en kort strekning og det er ikke opplyst at kjøringen medførte noen spesiell fare.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at 28 dager av fengselsstraffen blir å fullbyrde mens den øvrige del av straffen bortfaller.