LG-1999-811
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-05 |
| Publisert: | LG-1999-00811 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 97-2876 A/02 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00811. Påkjært til Høyesterett, se HR-2001-00556. |
| Parter: | Kjærende part: 1. Hordaland Rokrets v/ styrets formann 2. Jan H. Bentzons Stiftelse (Prosessfullmektig: Advokat Frode Risnes). Kjæremotpart: 1. Per H. Bentzon 2. Rikke Bentzon v/verge Per H. Bentzon 3. Activum Eiendomsmegling Bergen AS (Prosessfullmektig: H.r.advokat Per Hagelien (for part nr. 3)). |
| Forfatter: | Lagmann Eftestøl. Lagdommer Frønsdal. Sorenskriver Solbakken |
| Lovhenvisninger: | Stiftelsesloven (1980) §7, Tvistemålsloven (1915) §176, §179, §180, §41, §53, §54, §59, §97, Aksjeloven (1976), §33, §35, §5, §9 |
Saken gjelder krav om avvisning av søksmål som følge av manglende rettslig interesse og manglende prosesuell handleevne.
Sakens bakgrunn er i korte trekk at 30.06.94 ga nå avdøde Jan Henrik Bentzon, født xx.xx.17, ved et gavebrev en festerett med ialt 55 fremfesterettigheter til Jan H. Bentzons Stiftelse (heretter: Stiftelsen), som i.h.t. til gavebrevet skulle opprettes. Gavebrevet lyder:
«Undertegnede Jan H. Bentzon, gir med dette Jan H. Bentzons Stiftelse min festerett til gnr 40, bnr 43 med i alt 55 fremfesterettigheter, samt gnr 40, bnr 481. Alle eiendommene er i Fana/Bergen.
Gaven skjer til Stiftelsen for at Stiftelsen kan gi muligheter for å fremme Hordland Rokrets sin virksomhet.
Gaven finner sted under følgende vilkår:
1. Jan H. Bentzons Stiftelse blir opprettet og registrert overensstemmende med stiftelsesdokumentene av dags dato.
2. Stiftelsen overtar alle forpliktelser overfor grunneier Gunvor Mindes Legat, som p.t. skal ha en festeavgift på kr 65.000.- pr. år.
3. Stiftelsen overtar alle forpliktelser overfor fremfesterne og har på sin side rett til å innkreve festeavgift samt foreta de forhøyelser som fremfestekontraktene tilsier.
4. Av fremtidig fremfesteavgift skal Jan H. Bentzon ha rett til å motta kr 36.000.- årlig som forfaller til betaling 1. oktober (pr. 1. oktober 1994 halvt vederlag, kr 18.000.-).
Denne personlige rettighet løper så lenge Jan H. Bentzon er i live, dog opphører den i alle fall 1.10.2014.
5. Endelig er det en forutsetning for gaven at Jan H. Bentzons Stiftelse innvilges konsesjon for overdragelsen av min festerett.»
Samme dag - 30.06.94 - ble det avholdt stiftelsesmøte hvor det ble vedtatt å opprette en stiftelse med følgende vedtekter:
«1. Opprettelse.
Jan H. Bentzons Stiftelse er opprettet i tilknytning til gavedisposisjon av 30. juni 1994 fra Jan H. Bentzon.
2. Formål.
Stiftelsens ideelle formål er å støtte Hordaland Rokrets' idretslige virksomhet.
3. Grunnkapital.
Ved gavebrev fra Jan H: Bentzon har Stiftelsen fått overdradd festerett på gnr 40, bnr 43, Fana/Bergen, med i alt 55 fremfestere. Dessuten er overdradd gnr 40, bnr 481.
4. Styre.
Stiftelsen ledes av et styre bestående av formann og 3 medlemmer.
Jan H. Bentzon skal ha rett til å være Stiftelsens styreformann så lenge han ønsker dette.
Bjørg Grimstad Madsen har rett til å være styremedlem så lenge hun ønsker dette, og fungere som Stiftelsens regnskapsfører og kasserer i henhold til styrets nærmere bestemmelser.
Styret forøvrig (2 - 4 medlemmer) oppnevnes av styret i Hordaland Rokrets for valgperioder på 2 år.
Stiftelsen tegnes av 3 styremedlemmer i fellesskap.
5. Stipender.
Stiftelsen vil synliggjøre sitt formål ved å utdele stipender og diplomer til verdige kandidater for fortjenstfylt arbeid og/eller idretslige prestasjoner innen Hordaland Rokrets.
Utdelingene vil finne sted 4. april hvert år, første gang 4. april 1995.
6. Registrering.
Stiftelsen skal registreres.»
Det ble samme dag holdt konstituerende møte i Stiftelsen og det ble foretatt valg til styre. Jan H. Bentzon ble valgt til styreformann og Bjørg Grimstad Madsen, Hans Bru og Bjarne Hadler-Olsen ble valgt til styremedlemmer. De to siste var oppnevnt av Hordaland Rokrets.
Ved brev av h.h.v. 18.10.95 og 24.10.95 fra Bergen kommune ble Stiftelsen underrettet om at konsesjon for overdragelsen av festerettighetene var gitt ved vedtak i Hovedutvalg for byutvikling h.h.v. 11.10.95 og 18.10.95.
I styremøte i Stiftelsen 19.10.95 ble det vedtatt - mot stemme fra Hans Bru - å oppløse Stiftelsen. I styreprotokoll ble det bl.a fremsatt forslag til Justisdepartementet om oppløsning av stiftelsen. Søknad om oppløsning ble sendt Fylkesmannen i Hordaland 13.11.95. Protokollen har følgende ordlyd:
«I styremøte i Jan H. Bentzon's Stiftelse torsdag den 19. oktober kl. 1830 ble følgende vedtak fattet:
1. I medhold av Stiftelseslovens Kapittel 6 - Omdanning av stiftelser - §35 første ledd - foreslår styret at Jan H. Bentzon's Stiftelse oppløses. Stiftelsen er enig i dette forslaget.
Begrunnelsen for styrets forslag er at i følge det fremlagte regnskap for perioden 30.6.94 til 30.6.96, altså over en periode på 2 fulle regnskapsår, vil Stiftelsens kapital ikke være tilstrekkelig til å tilgodese formålet med stiftelsen på rimelig eller forventet måte.
2. I medhold av Stiftelseslovens §33 første ledd fremsetter heretter styret forslag til Justisdepartementet, om oppløsning av Jan H. Bentzon's Stiftelse.
3. Ved tillatelse til oppløsning av Jan H. Bentzon's Stiftelse, vil de eiendommer som er båndlagt bli frigitt.»
Ved skjøte utstedt 26.10.95 og tinglyst 02.11.95 overdro Jan H. Bentzon samtlige av festerettighetene som var omfattet av gavebrevet til sitt barnebarn Rikke Bentzon.
I en erklæring av 07.02.96 trakk Jan H. Bentzon gavebrevet av 30.06.94 tilbake. Fra erklæringen hitsettes følgende:
«Gavebrevet trekkes herved tilbake i det jeg beklager at jeg er blitt forledet til å foreta disse handlingene uten å kunne innse konsekvensene av dette. Min høye alder og påtrykk fra enkelte av styrets medlemmer får ta skylden for dette.»
I brev av 12.03.96 avslo Fylkesmannen søknaden om oppløsning. Fylkesmannens brev avsluttes med følgende:
«Vi ber stiftelsens styre som stiftelsens øverste organ, jf. §5 og §9 om å få stiftelsens rettigheter tilført ved gavebrev til stiftelsen tinglyst slik at rettsvern mot tredjemann sikres.»
Vedtaket ble påklaget 19.03.96.
12.09.96 ble det holdt styremøte i Stiftelsen etter innkalling av styremedlem Bjarne Hadler-Olsen. Bare Hans Bru og Hadler-Olsen møtte. Det ble vedtatt å følge opp pålegget fra Fylkesmannen og å engasjere advokatfirma Harris for dette.
26.09.96 ble det avholdt et nytt styremøte etter innkalling av formannen. Alle styremedlemmene møtte. Styret drøftet under sak 4 tilbaketrekkingen av gavebrevet i relasjon til Fylkesmannens brev av 12.03.96. Det ble fremmet forslag om at Fylkesmannens vedtak ikke kunne gjennomføres idet hovedfestekontrakten var trukket tilbake som gave og overdratt til Rikke Bentzon. Dette forslag fikk, slik det fremgår av korrigert styrereferat, tilslutning fra formannen og Madsen, mens Hadler-Olsen og Bru ønsket å holde seg til referat fra styremøte 12.09.96.
Ved brev av 13.03.97 stadfestet Justisdepartementet vedtaket av Fylkesmannen. I brev av 29.04.97 til hvert av styremedlemmene ber Fylkesmannen om at det snarest avholdes et styremøte: «...hvor stiftelsens interesser ivaretas.».
07.06.97 ble det avholdt nytt styremøte i Stiftelsen. Det ble besluttet å stemme over to forslag angående skrivet av 12.03.96 fra Fylkesmannen. Det ene forslaget gikk ut på at Fylkesmannens anmodning ikke kan gjennomføres fordi gaven er trukket tilbake, mens det andre forslaget gikk ut på at styret ikke kan akseptere at gavebrevet er trukket tilbake. Forslagene fikk som avstemmingsresultat h.h.v. 2 mot 2 og 1 mot 1, ettersom formann og Bru ble betraktet som inhabile til å avgi stemme ved det siste forslaget.
08.09.97 tok Stiftelsen og Hordaland Rokrets ut forliksklage i saken og 13.11.97 ble det inngitt stevning til Bergen byrett. Fra de saksøktes side ble saken prinsipalt påstått avvist og det ble begjært særskilt behandling av dette spørsmål. Dette ble godtatt av byretten ved beslutning av 26.10.98 og hovedforhandling om spørsmålet om avvisning ble avholdt 12.-13. februar 1999. Bergen byrett avsa 11.03.99 kjennelse med følgende slutning:
«1. Sak nr. 87-2876A/02 anlagt av Hordaland Rokrets og Jan H. Bentzons stiftelse som saksøkere og Per H. Bentzon, Rikke Bentzon og Aktivum Eiendomsmegling AS som saksøkte avvises.
2. Hordaland Rokrets inndragning av nye krav avvises.
3. Hordaland Rokrets, Hans Bru og Bjarne Hadler-Olsen dømmes in solidum til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Aktivum Eiendomsmegling AS med kr 60.000,- -kronersekstitusen 00/100-.»
25.03.99 ble det avholdt styremøte i Stiftelsen. Hordaland Rokrets meddelte at Hans Bru hadde trukket seg og at Rokretsen hadde oppnevnt Harald Aasebø som nytt styremedlem av Stiftelsen. Aasebø møtte. Det ble fremmet forslag om å påkjære Bergen byretts kjennelse og dette forslag fikk støtte fra Hadler-Olsen og Aasebø. Madsen stemte mot.
Kjennelsen ble rettidig påkjært av kjærende parter. Etter anmodning fra kjæremotparten besluttet lagmannsretten 07.09.99 å avholde muntlig forhandling i kjæremålssaken. Slik forhandling ble berammet til mars 2000, men måtte utsettes pga sydom hos kjærende parts prosessfullmektig. Muntlig forhandling ble avholdt 3.-4. januar 2001. Det ble avgitt partsforklaringer og forklaring fra to vitner samt fremlagt noe ny dokumentasjon.
Kjærende parter har i hovedtrekk anført følgende:
Byrettens kjennelse påkjæres på grunnlag av uriktig bevisbedømmelse og uriktig rettsanvendelse.
Stiftelsen traff vedtak om saksanlegg 12.09.96. Beslutningen ble senere fulgt opp i styrevedtak 26.09.96 og 07.06.97. Retten har uriktig kommet til at vedtaket om saksanlegg er ugyldig og at stiftelsen derfor ikke er prosessdyktig.
Retten har uriktig vurdert Hans Bru som inhabil. Under enhver omstendighet har eventuell inhabilitet ikke virket bestemmende på innholdet i Bru's stemmegivning. Avtalen mellom Bru og Jan H. Bentzon innebærer ikke inhabilitet for Bru, idet han ikke hadde personlig eller økonomisk særinteresse i saken slik Stiftelsesloven (stl.) §7 krever. Det anføres bl.a at Stiftelsen ikke er part i avtalen, den har ikke vært gjenstand for styrebehandling og at Bru betalte tilbake til Stiftelsen det avdrag som Bentzon skyldte ham og at dette skjedde i tid før Stiftelsen forgjeves ble søkt oppløst. Og selv om Bru skulle ha en fremtredende særinteresse; personlig/økonomisk, kan denne uansett ikke ha virket« på tvers av stiftelsens interesser eller eller hensynet til å gjennomføre stiftelsens formål», jf. Gudmund Knudsen «Stiftelsesloven med kommentarer» side 30, pkt. 6 og pkt. 8. For inhabilitetsvirkning kreves dessuten at eventuell særinteresse har virket bestemmende på vedtakets innhold. I denne saken har Fylkesmannen avslått Stiftelsens søknad om oppløsning. Det fremgår av styreprotokollen og partsforklaringer fra Hadler-Olsen og Bru i retten at det var Fylkesmannens instruks som bestemte deres stemmegivning.
Det avvises at Hadler-Olsen var inhabil i kraft av at han var oppnevnt av Hordaland Rokrets og at Aasebø var det av samme grunn i anledning vedtaket om kjæremål. Det vises til byrettens kjennelse for Hadler-Olsen. Inhabilitet på dette grunnlag ville innebære at alle styremedlemmer til Stiftelsen som ble oppnevnt av Rokretsen og som satt i Rokretsens styre, ville være inhabile. Da ville man miste den kompetansen som lå hos Rokretsens styremedlemmer. Bestemmelsen i stl. §7 annet ledd, 2. alternativ kommer ikke til anvendelse, da det ikke er noen interessemotsetning mellom Stiftelsen og Rokretsen.
Det avvises at Hadler-Olsen i tillegg er inhabil vedrørende erklæring av kjæremålet fordi han personlig ble ilagt saksomkostninger ved byrettens kjennelse.
Når det gjelder innkalling til møtet 12.09.96 tar byretten feil når den er kommet til at møtet ikke var lovlig innkalt. Hverken stiftelsesloven eller Stiftelsens statutter inneholder bestemmelser om hvem som innkaller til styremøter. Styremedlemmer kan når som helst be om styremøter. Reglene i aksjeselskapsloven kan ikke uten videre anvendes analogisk på en stiftelse fordi det er andre hensyn som der skal sikres. Innkallingen ble gjort av Hadler-Olsen etter avtale med Jan H. Bentzon 19.06.96 og den kom ikke uventet på de andre styremedlemmene. Madsen var hjemme og kunne ha møtt. Dersom det var en saksbehandlingsfeil, må den etter de alminnelige prinsipper ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Det er ikke tilfellet i nærværende sak, bl.a fordi Jan H. Bentzon pga inhabilitet uansett ikke kunne ha avgitt stemme.
Vedtaket av 12.09.96 ble senere fulgt opp av nye styrevedtak 26.09.96 og 07.06.97. I begge disse møtene stemte Jan H. Bentzon til tross for inhabilitet. Det er erkjent fra kjæremotparten at Bentzon var inhabil og i realiteten ble det derfor fattet et vedtak om saksanlegg med 2 mot 1 stemme. Styreflertallet var også denne gang Hadler-Olsen og Bru, mens Madsen stemte mot. Bru var også her habil, jf. anførslene foran. Hva enten retten legger «hoderegelen» eller ugyldighetsregelen til grunn, vil resultatet bli at det foreligger gyldig styrevedtak om saksanlegg.
Uansett må eventuell mangel knyttet til Stiftelsens saksanlegg anses reparert gjennom Stiftelsens styrevedtak 25.03.99. At prosessdyktighet kan repareres følger av tvistemålsloven §41 annet ledd. Det vises også til Bratholm/Hov «Sivil Rettergang» side 110. Det anføres for øvrig at Rokretsens kjæremål ikke er bestridt.
Byretten har uriktig avvist Hordaland Rokrets' søksmål under henvisning til at rettslig interesse ikke foreligger. Retten har ikke tatt stilling til anførselen om at Rokretsen har en egen rett i kraft av å være begunstiget etter gavebrevet. Bakgrunnen for Rokretsens søksmål er at dersom Stiftelsen ikke får tilbakeført sine retter, så eksisterer ikke midler til utdeling for Rokretsen, slik denne var tiltenkt fra gavegiver. Det fastholdes derfor at søksmålet også gjelder egen rett. Dette må om nødvendig for sakens fremme kunne presiseres i påstanden ved at Hordaland Rokrets tilføyes ved siden av Stiftelsen som berettiget til å motta festeinntektene. Dette representerer ikke noen inndragning av nye krav.
Uaktet spørsmålet om egen rett for Rokretsen anføres at Stiftelsen har slik nødvendig tilknytning til saken som tvistemålsloven §53 og §54 krever for å anlegge sak om andres rettigheter og plikter. Spørsmålet om tilknytningsforholdet er oppfylt må avgjøres på en konkret helhetsvurdering. Det vises til Backer «Rettlig interesse» side 152 og 123.
Det ble lagt ned slik påstand:
«1. Saken fremmes.
2. Saksøkerne/det offentlige tilkjennes saksomkostninger for by og lagmannsrett.»
Kjæremotpart nr. 3 har i hovedtrekk anført følgende:
Bergen byretts avgjørelse er riktig, men kjærende part skulle vært ilagt fulle saksomkostninger.
Det bestrides at Stiftelsen har besluttet å påkjære byrettens kjennelse, idet både Hadler-Olsen og Aasebø var inhabile ved styrets behandling av dette. I realiteten er det Hordaland Rokrets som har anlagt denne saken og uberettiget påberopt seg Stiftelsen som saksøker nr. 2. Etter byrettens kjennelse besluttet Rokretsen å påkjære og å foreta endring i Stiftelsens styre, slik at stiftelsen skulle komme til samme resultat. Aksjonen må ses i sammenheng med at Stiftelsens styre 19.10.95 vedtok å oppløse Stiftelsen. Allerede 26.10.95 vedtok styret for Hordaland Rokrets at Stiftelsen ikke skulle oppløses og rettighetene etter gavebrevet skulle tinglyses - altså å arbeide mot styrebeslutningen i Stiftelsen 7 dager tidligere. Fordi Hadler-Olsen som medlem av styret for Rokretsen var bundet av Rokrets-styrets vedtak om å arbeide mot reversering av gavebrevet, var han inhabil ved behandlingen av dette i styremøtene i Stiftelsen 26.09.96 og 07.06.97, og også møtet 12.09.96 hvis dette anses som et styremøte i Stiftelsen.
I styremøte i Stiftelsen 25.03.99 gjaldt selvsagt samme inhabilitetsgrunn for Hadler-Olsen. Dette var forsterket ved at han i byrettens kjennelse er ilagt personlig ansvar for saksomkostninger. Han har således ikke bare «tillitsverv i organisasjon som har økonomisk interesse i saken«, men har positivt «tidligere deltatt i behandlingen av saken« i dette tillitsverv og han har i tillegg «en fremtredende økonomisk særinteresse i saken«, jf. stl. §7. annet ledd, 1. og 2. alternativ.
I tillegg var selvsagt også Harald Aasebø inhabil, idet han som tidligere styreformann i Rokretsen hadde «tidligere deltatt i behandling av saken« jf. stl. §7 annet ledd, 2. alternativ. Han var også oppnevnt som nytt styremedlem i Stiftelsen med det siktemål å foranledige beslutning om kjæremål i Stiftelsens styre, hvilket selvsagt gjorde ham inhabil.
Realiteten var således at det fortsatt kun var Madsen som var habil ved behandlingen av dette spørsmålet i Stiftelsens styremøte 25.03.99. Hun stemte mot at kjennelsen skulle påkjæres.
Når det gjelder den rettslige behandling av søksmålet gjøres gjeldende at byretten korrekt har ansett møtet 12.09.96 som en selskapsrettslig nullitet. Hverken stiftelsesloven eller daværende aksjelov av 1976 har bestemmelser om hvem som innkaller til styremøter, men det er klar sedvane for at dette foretas av styreformann. I tillegg var Hadler-Olsen kjent med at formannen hadde berammet det aktuelle styremøte til uke 39.
Når det gjelde de øvrige styremedlemmene og deres habilitet, så var Jan H. Bentzon åpenbart inhabil. Det samme gjaldt Hans Bru. Bru hadde ved sin avtale med Jan H. Bentzon etablert en ordning hvorved stiftelsens utbetaling på kr 36.000,- pr år skulle utbetales til ham. Bru hadde altså en spesiell interesse i at stiftelsen ikke ga avkall på denne pengestrømmen, og den må ha vært av en slik styrke at den var egnet til å virke motiverende på hans standpunkt i saken. Samlet dreide det seg om kr 300.000,- pluss renter. Bru var derfor åpenbart inhabil etter stl. §7 annet ledd, 1. alternativ, selv om han senere betalte tilbake avdraget på kr 12.000,-.
Han var også inhabil i h.t. bestemmelsens annet ledd, 2. alternativ idet han «i tillitsverv i en organisasjon som har økonomisk interesse i saken, tidligere har deltatt i behandling i saken.«. Som daværende formann i Hordaland Rokrets hadde Bru initiert gaven og deltatt i behandlingen av denne, både innad i Rokretsen og utad i forhold til Jan H. Bentzon. Han hadde betydelig personlig prestisje knyttet til gaven.
Det hevdes at Bru og Hadler-Olsen handlet etter Fylkesmannens instruks. Den reelle situasjon er at Fylkesmannens instruks fremkom etter betydelig pågang fra Hordaland Rokrets' styre. Forøvrig lå det langt utenfor Fylkesmannens funksjon å gi Stiftelsen en slik instruks og det bestrides forøvrig at instruksen gikk ut på at Stiftelsen skulle reise søksmål.
Dersom lagmannsretten skulle finne at Hadler-Olsen og Aasebø er habile, men opprettholder byrettens resultat angående styremøtene i september 1996 og juni 1997, oppstår spørsmålet om et styrevedtak idag kan reparere vedtakene i 1996/97 om ikke å anlegge søksmål. Det bestrides at denne situasjonen kan avhjelpes etter tvistemålsloven §41 og uansett måtte reparasjonen være gjennomført før avvisningskjennelsen avsies. Det samme gjelder for feil som repareres etter tvistemålsloven §97.
Søksmålet fra Hordaland Rokrets må avvises pga manglende rettslig interesse, jf. tvistemålsloven §54. Det er ingen tvil om at gaven ble gitt til Stiftelsen. Saken gjelder fastsettelsesdom for festerettigheter og eiendomsrett og ikke hvorvidt Hordaland Rokrets er begunstiget etter gavebrevet. Det ble hverken i stevningen eller under saksforberedelsene anført at Rokretsen hadde noen av de rettighetene som ble gitt Stiftelsen ved gavebrevet. Kjærende part ba så om å få endre stevningen, slik at Rokretsen kunne pretendere å ha et krav, for derved å omgå regelverket. Byretten har korrekt konstatert at betingelsene for inndragning av et slikt krav etter tvistemålsloven §59 annet ledd ikke var tilstede. De saksøkte hadde selvsagt rimelig grunn til å motsette seg denne endringen, når denne kun ble foretatt for å omgå lovens regel.
Byretten har begrenset saksøkernes saksomkostningansvar til kr 60.000,- og funnet at det «nødvendige» arbeid for å få avvisningsdelen betryggende utført, ligger betydelig under det arbeidsvolum kjæremotparten har fakturert. Det bestrides at dette er i overensstemmelse med tvistemålsloven §176.
Det ble lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet fra Jan H. Bentzons Stiftelse avvises.
2. Bergen byretts kjennelse av 11.3.1999 stadfestes.
3. Saksøkte nr. 3 tilkjennes fulle saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»
Kjæremotparter nr. 1 og 2 sluttet seg til anførslene fra kjæremotpart nr. 3 og la ned slik påstand:
«1. Saken avvises.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Saken er begrenset til om et søksmål skal avvises eller fremmes. Det er to parter på saksøker-siden; Jan H. Bentzons Stiftelse og Hordaland Rokrets. Lagmannsretten vil først behandle søksmålet fra Stiftelsen.
Saken har sitt utspring i et gavebrev fra Jan H. Bentzon i 1994 til en stiftelse og opprettelse av denne stiftelsen i tilknytning til gaven med det formål å støtte Hordaland Rokrets' idrettslige virksomhet. Partene synes i hovedsak enige om sakens utvikling frem til sommeren 1996.
Kjærende parter hevder at Stiftelsen høsten 1996 vedtok å gå til søksmål mot kjæremotpartene, mens kjæremotpartene hevder at vedtaket ble det motsatte.
Første gang spørsmålet om søksmål kom opp var på et møte 12.09.96. Dette møte var innkalt av styremedlem Bjarne Hadler-Olsen som et styremøte og bare han selv og styremedlem Hans Bru møtte. Styremedlem Madsen møtte ikke pga ferieavvikling og styreformann Jan H. Bentzon møtte heller ikke.
Lagmannsretten finner at møtet 12.09.96 ikke kan anses som et lovlig innkalt styremøte. Det legges her vekt på at Hadler-Olsen ved møteinnkallingen var kjent med at styreformann ville innkalle til et styremøte i uke 39, dvs. to uker senere, og at han skriftlig i et brev av 25.08.96 til styreformann hadde erkjent at dette ville bli innkalt fra styreformannens side. Han var også kjent med Madsens ferieavvikling. Møtet kan således ikke anses lovlig innkalt og vedtak på møtet kan ikke anses fattet av Stiftelsens styre.
Spørsmålet om søksmål kom deretter opp på styremøter i Stiftelsen 26.09.96 og 07.06.97.
Det er ikke reist innsigelse fra noen av partene mot at disse møtene var lovlig innkalt og lagmannsretten legger dette til grunn. På begge møtene ble brevet fra Fylkesmannen av 12.03.96 drøftet og hvorledes dette skulle følges opp i forhold til gavebrevet. Det ble stemt over to forslag; i praksis ett som gikk ut på at gavebrevet ikke lot seg gjennomføre pga overskjøting av festerettighetene til Rikke Bentzon og ett som åpnet for rettslige skritt mot kjæremotpartene. Begge parter har påberopt at det deltok inhabile styremedlemmer i avstemmingene.
Det fremgår ikke av stiftelsesloven av 23.05.80 hvilken virkning det vil ha om ett eller flere styremedlemmer skulle delta i en avstemming selv om vedkommende er inhabil. For aksjeselskaper, som det kan være relevant å se hen til, er den alminnelige rettsoppfatning at en beslutning vil være ugyldig dersom det inhabile medlems deltakelse i behandlingen og/eller avstemmingen kan ha vært av betydning for avgjørelsen, jf. for eksempel Marthinussen/Aarbakke «Aksjeloven» side 305 med henvisning til rettspraksis. Lagmannsretten finner å legge samme tilnærming til grunn.
I nærværende sak kan det til tider være uklart å lese av styrereferatene om noen av styremedlemmene i Stiftelsen har avgitt stemme til tross for akseptert eller påstått inhabilitet. Lagmannsretten antar imidlertid ikke at den eller de inhabiles styremedlemmers deltakelse i behandlingen av saken og/eller i avstemmingen har hatt betydning for de øvrige medlemmers stemmegivning. Lagmannsretten er således enig med byretten at det bør gjøres en opptelling basert på de møtende habile styremedlemmers stemmegivning/standpunkt.
Det rettslige utgangspunkt for en vurdering av habilitet for styremedlemmer i en stiftelse er å finne i stl. §7 annet ledd, 1. og 2. punktum. Bestemmelsen lyder:
«Styremedlem, observatør eller forretningfører er ugild til å delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for ham selv eller noen som står ham nær, at han må sies å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Likeså er han ugild når han har stilling eller tillitsverv i en privat eller offentlig institusjon, organisasjon eller et foretak som har økonomisk eller annen fremtredende interesse i saken, eller når han i slik egenskap tidligere har deltatt i behandling av saken.
Det synes å være enighet mellom partene om at Jan H. Bentzon var inhabil i spørsmålet om saksanlegg. Lagmannsretten er enig i den vurdering. Jan H. Bentzon hadde trukket tilbake sin gave til Stiftelsen og skjøtet gavens gjenstand - hovedfestekontrakten og fremfestekontraktene - over til sitt barnebarn Rikke Bentzon. Han må omfattes direkte av ordlyden i 1. punktum: «..som har slik særlig betydning for ham selv eller noen som står ham nær,..» og må anses inhabil.
Styremedlem Bjarne Hadler-Olsen var styremedlem i Hordaland Rokrets da gaven ble gitt og da Rokretsen 26.10.95 vedtok at den ikke ønsket oppløsning av Stiftelsen. I avstemmingen i Stiftelsen 19.10.95 stemte Hadler-Olsen for oppløsning. Byretten fant under noe tvil at for styrebehandlingen av den sak som gjaldt Stiftelsens grunnkapital og oppfølgning av Fylkesmannens brev, var Hadler-Olsen habil.
Spørsmålet om mulig inhabilitet for Hadler-Olsen må avgjøres i forhold til stl. §7, annet ledd, 2. punktum. Det er på det rene at Hordaland Rokrets' styre, hvor Hadler-Olsen var medlem, har drøftet spørsmålet om Stiftelsen oppløsning og at Hadler-Olsen deltok i denne drøftelsen. Skal Hadler-Olsen på denne basis være inhabil, må Rokretsen ha: «...økonomisk eller annen fremtredende interesse i saken,...». Med utgangspunkt i Stiftelsens formål er det åpenbart at Rokretsen har en fremtredende interesse i at Stiftelsen skal bestå og derigjennom oppfylle sitt formål som er å støtte Rokretsens idrettslige virksomhet. Det ligger innbakt i hele konstruksjonen. Stiftelsen har ingen andre formål enn å støtte Hordaland Rokrets, og på sikt vil det være Rokretsen som skal utpeke samtlige av Stiftelsens styremedlemmer, jf. vedtektene §4. I seg selv kan ikke dette gjøre Rokretsens representanter inhabile i Stiftelsen. Det må kreves noe mer.
I Gudmund Knudsens kommentarutgave til stiftelsesloven side 31 er anført at vedkommende institusjon må ha en «særinteresse» i saken og i hans gjennomgang av 1. punktum anføres at i dette ligger en interesse som går på tvers av stiftelsens interesse eller hensynet til å gjennomføre stiftelsens formål. Lagmannsretten er enig i dette. En mulig inhabilitet for Hadler-Olsen må søkes etter disse linjer. Avgjørende for lagmannsretens vurdering er at det er ikke fremkommet noe som tyder på at Hadler-Olsen lot seg motivere av andre hensyn enn det at Rokretsen skulle kunne få den støtte som var formålet med gavebrevet og opprettelsen av Stiftelsen. Det forelå da ingen interessemotstrid mellom Stiftelsen og Rokretsen.
Lagmannsretten finner, som byretten, at Hadler-Olsen ikke var inhabil i Stiftelsens styrebehandling 26.09.96 eller 07.06.97. Lagmannsretten finner heller ikke at Hadler-Olsen var inhabil i forbindelse med vedtaket i Stiftelsens styre 25.03.99 om å påkjære byrettens avgjørelse, herunder også i forhold til at han av lagmannsretten ble ilagt solidarisk ansvar for saksomkostninger.
Bergen byrett fant at styremedlem Hans Bru var inhabil ut fra sine personlige forhold knyttet til Jan H. Bentzon. Lagmannsretten har her kommet til et annet resultat enn byretten.
Ut fra sakens opplysning synes det klart at forholdet mellom Hans Bru og Jan H. Bentzon var avgjørende for gavebrevet og opprettelsen av Stiftelsen. De to hadde også et økonomiske mellomværende seg imellom, som var Rokretsen uvedkommende. Rokretsens oppnevning av Hans Bru i Stiftelsens styre var forøvrig gjort i forståelse med Bentzon. Bru trådte ut av Rokretsens styre i 1995.
Hans Bru mente å ha et krav på Jan H. Bentzon på kr 300.000,- pluss renter i forbindelse med et eiendomskjøp. Dette kravet ble behandlet i dom avsagt av Bergen byrett 25. mai 1998 og Jan H. Bentzon ble frifunnet. I en avtale mellom Bru og Bentzon av 01.11.94 var det fastsatt følgende m.h.t. betaling av kravet:
«Jan H. Bentzon betaler kr 3.000,- i mnd avdrag inntil hele beløpet er tilbakebetalt. Beløpet blir betalt ut fra J.H.Bentzons stiftelse til Hans Bru.«
Lagmannsretten kan ikke se at denne passusen skulle gjøre Bru inhabil i forhold til Stiftelsens behandling av grunnkapital-saken to år senere. At Bru gjennom avtalen av 01.11.94 fikk seg overdratt den betaling som Stiftelsen etter gavebrevet skulle betale til Bentzon, jf. gavebrevet pkt. 4, representerte i forhold til Stiftelsen ingen forringelse av Stiftelsens økonomi. I tillegg er det fremlagt for lagmannsretten et referat fra et styremøte i Stiftelsen av 10.08.95. Av referatet fremgår at Bru sa seg villig til å tilbakebetale kr 12.000,- som var hevet fra Stiftelsens konto i henhold til avtalen med Jan H. Bentzon og at den vilkårsfestede betaling på kr 3.000,- pr. mnd. fra Stiftelsen heretter skulle utbetales direkte til Jan H. Bentzon. Det er opplyst at beløpet var tilbakebetalt da styret i Stiftelsen 19.10.95 vedtok å oppløse Stiftelsen. Retten bemerker forøvrig at ingen gjorde habilitetsinnsigelser gjeldende mot Hans Bru i forbindelse med styremøtet 19.10.95.
Lagmannsretten kan heller ikke se at habilitetsituasjonen for Hans Bru endret seg frem mot styremøtene i Stiftelsen i 1996 og 1997. Det faktum at Hans Bru i juni 1996 tok ut forliksklage mot Jan H. Bentzon i forbindelse med ovennevnte avtale dem imellom, gjør ikke at Bru derved får eller har «en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse» i spørsmålet om Stiftelsens bestående og økonomi, jf. stl. §7 annet ledd, 1. punktum. Bru's påståtte krav mot Bentzon ville, med utgangspunkt i referatet fra styremøtet i Stiftelsen 10.08.95, uansett måtte baseres på Jan H. Bentzons generelle økonomiske situasjon og ikke på den avtalte betalingen på kr 36.000,- pr. år fra Stiftelsen til Bentzon. Rett nok ville et vedtak om opprettholdelse av gavebrevet kunne bety en forbedring av Jan H. Bentzons personlige økonomi i forhold til hva han selv ved sin overskjøtning til Rikke Bentzon hadde lagt opp til. Men det må her tillegges vekt at det var kjæremotpartene selv som ved å godta overskjøtning til Rikke Bentzon hadde forringet Jan H. Bentzons fremtidige økonomi og at Hans Bru også stemte mot oppløsning av Stiftelsen på styremøtet 19.10.95, m.a.o før overskjøtningen til Rikke Bentzon fant sted.
Lagmannsretten finner således ikke at Hans Bru var inhabil ved avstemmingene i styremøtene 26.09.96 og 07.06.97.
Når det gjelder styremedlem Bjørg Madsen er det ikke reist innsigelse mot hennes habilitet.
Kjæremotpartene har videre gjort gjeldende at styrets vedtak av 25.03.99 om å påkjære byrettens avgjørelse ikke er gyldig, fordi også det nyoppnevnte styremedlem fra Rokretsen Harald Aasebø var inhabil. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for at Aasebø var inhabil med bakgrunn i sin tidligere befatning med saken som styremedlem og styreformann i Hordaland Rokrets. Det vises til rettens merknader knyttet til Hadler-Olsens habilitet, idet situasjonen for Aasebø i all hovedsak må vurderes tilsvarende.
Ved opptelling av avgitte stemmer eller tilkjennegitt syn finner lagmannsretten at styret i Jan H. Bentzons stiftelse i styremøtene 26.09.96 og 07.06.97 med to stemmer mot en stemme vedtok å gå til saksanlegg mot kjæremotpartene og med samme stemmetall 25.03.99 vedtok å påkjære byrettens avgjørelse. Saken må således bli å fremme for Stiftelsens vedkommende.
Når gjelder kjærende part nr. 1 - Hordaland Rokrets - er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn byretten.
Hordaland Rokrets har anført to grunnlag for sin søksmålskompetanse; tilstrekkelig rettslig interesse i medhold av tvistemålsloven §53, §54 for å anlegge sak om Stiftelsens rettigheter og plikter og at Rokretsen basert på realitetene bak opprettet av Stiftelsen har et eget selvstendig krav mot kjæremotpartene.
Spørsmålet om rettslig interesse for å kunne anlegge sak for andres rettigheter og plikter må avgjøres utfra en drøftelse av saksøkers tilknytnig til søksmålsgjenstanden. I privatrettslige forhold er det en klar hovedregel at søksmålet må gjelde saksøkers egen rett eller plikt overfor saksøkte. Det foreligger en omfattende rettspraksis omkring dette spørsmålet.
I inneværende sak er Stiftelsen opprettet med ett eneste formål, nemlig å understøtte Hordaland Rokrets' idrettslige virksomhet. Rokretsens søksmål skjer således ikke til fortrengsel for andre interesser. På den annen side er stiftelsen etablert som en selvstendig «juridisk person» med egen partsevne. Rokretsen er gjennom vedtektene initielt gitt 50 % av styrerepresentasjonen i Stiftelsen og med utsikter til å få inntil 100 %. Selv om Rokretsen vanskelig skulle kunne tenke seg annet enn at Stiftelsens samlede overskudd vil bli kanalisert til kretsens arbeid i tråd med formålet, så fikk Stiftelsen gjennom vedtektene en styresammensetning som ville kunne vektlegge andre forhold enn kretsen selv. Men dette angår bare den nærmere bruk av midlene til Rokretsens beste, og innebærer i så måte en viss kontroll som ikke rokker ved at det er Rokretsens virksomhet som alene er tilgodesett og skal nyte godt av Stiftelsen. Rokretsens tilknytning til Stiftelsens formue er ikke av den grunn mindre enn om den var formell eier underlagt den samme kontroll. Dette må gi tilstrekkelig rettslig interesse til å fremme fastsettelsessøksmål om krav som tilhører Stiftelsen.
I den grad roklubber eller enkeltpersoner måtte kunne sies å være tilgodesett etter Stiftelsens vedtekter, må Rokretsen kunne fremme søksmål på vegne av disse i og med at deres interesser i Stiftelsen ivaretas ved Rokretsens deltagelse i Stiftelsens styre. Det vises til Rt-1996-350 hvor en arving ble tillatt å reise søksmål i eget navn til forøkelse av boets masse, da dødsboet selv ikke ville gå til sak. Det siste vilkår, altså at Stiftelsen selv ikke reiser sak, kan ikke stilles i dette tilfelle, da Rokretsens interesse kan sammenlignes med en ene-eierinteresse og i realiteten gjelder spørsmålet om Stiftelsens eksistens. Det kan også pekes på de indre stridigheter i Stiftelsen og på at det må fortone seg usikkert om Stiftelsen, som ikke har andre midler, vil kunne gjennomføre søksmålet.
Når det gjelder spørsmål om søksmålskompetanse for Rokretsen basert på å ha et selvstendig krav mot kjæremotpartene på allerede mottatte festeinntekter, så finner lagmannsretten, som byretten, at dette representerer et nytt krav i forhold til kjærende parters stevning av 13.11.97 og at motparten har rimelig grunn til å motsette seg inndragningen av dette kravet, jf. tvistemålsloven §59 annet ledd.
Lagmannsretten finner etter dette at saken må bli å fremme også for Hordaland Rokrets' vedkommende, dog således at Rokretsens krav på allerede mottatte festeinntekter avvises.
Når det gjelder saksomkostninger finner lagmannsretten under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §179 første ledd at avgjørelsen om disse bør utstå til den rettsavgjørelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Sak nr. 97-2876 A/02 anlagt av Hordaland Rokrets og Jan H. Bentzons stiftelse ved Bergen byrett fremmes, dog således at Hordaland Rokrets' krav på mottatte festeinntekter avvises.
2. Avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger utsettes til hovedsaken.