LG-1999-869
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-15 |
| Publisert: | LG-1999-00869 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Haugesund byrett nr. 99-00069 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00869. Anken sendt krigsadvokaten i Sør-Norge, anken ikke tillatt fremmet. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Krigsadvokat Arild Vestrheim) mot A (Forsvarer: Advokat Gullbrand Kjos). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Fanebust. Lagdommer Ivar Drevland. Herredsrettsdommer Grethe Rønneberg Hidle |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §30, Militære Straffelov (1902) §34, §35, §52, §53, EMK (1999), EMK (1999), Straffeprosessloven (1981) §344 |
Haugesund byrett avsa 12 03 1999 dom med følgende domsslutning
«A født xxxxxx - - - - - dømmes for 2 tilfeller av: militær straffelov §35, første ledd, 1. straffealt. jfr. §34.
Gjerningstidspunkt: 15.4 og 07.07.98.
Straffen fastsettes til: 100 - hundre - dagers fengsel som i medhold av straffeloven §52 - §53 gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to-år.
Rettighetstap: I medhold av straffeloven §30, første ledd fradømmes han for alltid sin rett til å gjøre verneplikt.
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann - fagdommeren - voterte for ubetinget fengsel. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom. Anke fra påtalemyndigheten til skjerpelse av straffutmålingen er henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 18 05 1999. Ankeforhandling ble holdt i Stavanger i dag. Her møtte domfelte og ga forklaring, og dokumentasjon ble foretatt slik det går fram av rettsboken.
Påtalemyndigheten har for lagmannsretten understreket at det foreligger rettskraftig dom for at vilkårene for å frita domfelte for militærtjeneste ikke er til stede. Det skal da reageres med ubetinget fengselsstraff, jf avgjørelsene i Rt-1977-1296, Rt-1980-384, Rt-1983-657 og Rt-1994-1284. Den praksis som følger av de nevnte avgjørelser, er begrunnet i allmennpreventive hensyn, og disse hensyn kan anføres med like stor tyngde som ellers, selv om domfelte i nærværende tilfelle nå for alltid er fradømt retten til å gjøre militærtjeneste. Avgjørelsen i Rt-1994-1063, som er påberopt av domfelte, er ikke parallell med nærværende sak, siden den gjaldt et tilfelle der det ville være umulig for vedkommende å gjøre militær- eller siviltjeneste av helsemessige grunner.
Domfelte kan ikke høres med at han har endret oppfatning når det gjelder spørsmål om militærtjeneste. Det pekes i denne forbindelse på at han hadde hatt flere år på seg til å formulere sine synspunkter rundt disse spørsmål før spørsmålet om fritak ble avgjort av lagmannsretten i 1996. Han kunne fått saken gjenopptatt eller han kunne fremmet ny søknad om fritak. Han gjorde ingen av delene, og har i stedet henholdt seg til at hans syn på militærtjenesten har vært det samme hele tiden. Han har vært gjennom en rettssak i to instanser om fritaksspørsmålet og deretter to straffesaker om ulovlig fravær. Han har hatt advokatbistand hele veien, og kan ikke høres med at han var ukjent med hvordan han skulle gå fram hvis hans oppfatning endret seg.
Påtalemyndigheten anfører ellers at domfelte ikke kan høres med at en ubetinget dom vil være i strid med alminnelig rettsfølelse eller EMK art. 9. Fengselsstraffen bør derfor gjøres ubetinget.
Domfelte anfører for lagmannsretten at hans oppfatning når det gjelder militærtjeneste har endret seg fra den tid dette spørsmål ble prøvet og fram til i dag. Det må da kunne reageres med en mildere straff enn det som ellers ville vært naturlig, i tråd med de synspunkter som ble lagt til grunn i Rt-1994-1063, som anføres å være parallell med nærværende sak. Det understrekes at søknad om fritak ble sendt så tidlig som i 1992, at spørsmålet ble avgjort av lagmannsretten i 1996 og at det deretter er gått tre og et halvt år til lagmannsretten skal fastsette straffen i nærværende tilfelle. Domfelte har sittet i fengsel i 100 dager for sin overbevisning, og det vil stride mot alminnelig rettsfølelse og mot EMK art. 9 om han på ny skal settes i fengsel for dette.
Siden domfelte fant å måtte avfinne seg med lagmannsrettens dom i spørsmålet om fritak for militærtjeneste som riktig, kunne han ikke kreve denne saken gjenopptatt. Han må kunne ta dette spørsmål opp nå, som et straffutmålingsmoment. Av byrettens - flertallets - premisser må det også kunne leses at byretten har ment at han nå har en overbevisning som gir grunnlag for fritak.
Lagmannsretten er kommet til at den straff som er utmålt av byretten, er for mild, og at straffen må skjerpes i medhold av straffeprosessloven §344, ved at fengselsstraffen gjøres ubetinget. Lagmannsretten er således enig med byrettens mindretall - fagdommeren - når det gjelder straffutmålingen. De allmenpreventive hensyn som taler for ubetinget fengsel i denne type saker, er understreket i en rekke tilfeller i rettspraksis, og det følger av den nevnte rettspraksis at det ikke kan legges avgjørende vekt på at den enkelte vernepliktige selv mener å ha en overbevisning som bør gi grunnlag for fritak. I nærværende tilfelle er det tale om en vernepliktig som allerede har vært straffet én gang for tilsvarende forhold, og som har hatt rikelig tid og anledning til å ta spørsmålet om fritak opp på ny og til å redegjøre for hva som er endret ved hans overbevisning dersom han mener det er grunnlag for dette. Han har nøyd seg med å utebli, først i to tilfeller som han ble dømt for av Haugesund byrett 23 12 1997 og så i to tilfeller, som pådømmes i nærværende sak.
Lagmannsretten kan ikke se at avgjørelsen i Rt-1994-1063, som er påberopt av domfelte, gir støtte for en annen straffutmåling, siden dette tilfelle - udyktighet pga helsemessige forhold - gjaldt et saksforhold som var vesentlig annerledes enn i nærværende sak. Lagmannsretten kan heller ikke se at domfeltes henvisning til den alminnelige rettsfølelse og til EMK art. 9 kan gi grunnlag for å fastsette annen straff enn ubetinget fengsel, sml mht det siste avgjørelsen i Rt-1977-1296.
Byrettens dom blir etter dette å endre slik at fengselsstraffen gjøres ubetinget.
Lagmannsrettens dom er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelse av fengselsstraffen utgår.