LG-2000-1249
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-11 |
| Publisert: | LG-2000-01249 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett - Gulating lagmannsrett LG-2000-01249 M. Anket til Høyesterett; I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 1, gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 3 år og 3 måneder, se HR-2001-00257. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. statsadvokat Arild Dommersnes, Stavanger) mot A (Forsvarer: Advokat Arvid Sjødin, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Håvard Romarheim. Sorenskriver Bjørn Solbakken. Sorenskriver Jon Høyland. Lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §231, §232, §63, §9, Våpenloven (1961) §33, §8, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5 |
Stavanger byrett avsa 14. juni 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A født *.*..1970 dømmes for forbrytelser mot strl. §231, 1. straffalternativ, jf. §232, strl. §162 første ledd, jf. femte ledd, våpenloven §8, første ledd, jf. §33, alt sammenholdt med strl. §63 annet ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen går 171 - etthundreogsyttien - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å tåle inndragning av 1 stk. rifle Veteran, 1 stk. luftgevær Norica, i stk. luftpistol Gamo samt 1 stk. Berben Corportion leketøy pistol, 1 stk. Machete 20', 1 stk. La Palma Machete, 1 stk. Black Berads Revenge, 1 stk. Combat Knife, 2 stk. kniver 1821 Greece, 1 stk. kniv Albacete, luftgeværkuler Dynamit Nobel og 1 stk. Mettler elektronisk vekt.
3. A tilpliktes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med kr 60.000,- - kronersekstitusen - med tillegg av 12 % rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.»
Tiltalte har rettidig anket dommen til lagmannsretten forsåvidt gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalebeslutningens post I. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 4. juli 2000 ble saken henvist til ankebehandling.
Statsadvokatene i Rogaland har deretter fremmet til behandling den samme tiltalebeslutning for post I som var uttatt for byretten. Tiltalebeslutningen for dette tiltalepunkt lyder:
«I Straffeloven §231 første straffalternativ, jf. §232
for med særlig farlig redskap å ha bevirket at en annen tilføyes betydelig skade på legeme eller helbred.
Grunnlag:
Mandag 20. desember 1999 ca kl. 22.30 på X gravlund i Stavanger avfyrte han et skudd med en Ruger kaliber 22 pistol i brystet på B. Prosjektilet gikk tvers gjennom høyre lunge og det oppsto betydelig luftlekkasje og blødning fra lungen. Skuddskaden var livstruende.»
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus fra 8. til 11. januar 2001. Tiltalte A møtte med sin forsvarer advokat Arvid Sjødin. For påtalemyndigheten møtte kst. statsadvokat Arild Dommersnes. Lagmannsretten hørte forklaring fra tiltalte og 6 vitner. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A er født *.*. 1970 og er p.t. i varetekt på Åna kretsfengsel. Han er samboer og har forsørgelsesbyrde for 3 barn. Han har hatt arbeid som tømmermann. Han har mottatt sosialstønad. Han har ingen formue. Av utdannelse opplyser han å ha 9-årig skole.
Tiltalte erkjente ikke straffeskyld etter tiltalen.
Lagretten har fått seg forelagt følgende spørsmål:
«1. Hovedspørsmål (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer).
Er tiltalte A skyldig i å ha bevirket at en annen tilføyes betydelig skade på legeme eller helbred, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?
Mandag 20. desember 1999 ca kl. 22.30 på X gravlund i Stavanger avfyrte han et skudd med en Ruger kaliber 22 pistol i brystet på B. Prosjektilet gikk tvers gjennom høyre lunge og det oppsto betydelig luftlekkasje og blødning fra lungen. Skuddskaden var livstruende.
2. Tilleggsspørsmål (skal bare besvares dersom hovedspørsmål 1 besvares med ja. Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer).
Er overtredelsen omtalt i hovedspørsmål 1 forøvet under særdeles skjerpende omstendigheter idet det er benyttet særlig farlig redskap?»
Lagretten svarte ja på begge spørsmål.
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte er følgelig skyldig i overtredelse av straffeloven §231, 1. straffalternativ, jf. §232.
Ved straffutmålingen blir også tatt med de forhold hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort ved byrettens dom av 14. juni 2000. Det gjelder overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd og våpenloven §8 første ledd, jf. §33.
Det nærmere saksforhold, både hva gjelder disse forhold og de øvrige poster i tiltalebeslutningen, går frem av byrettens dom som det vises til.
Tiltalte og fornærmede tilhører begge narkotikamiljøet i Stavanger. Om kvelden mandag 20.12.1999 var C i leiligheten til tiltalte. C ringte til fornærmede og de avtalte å møtes. Meningen var at C skulle kjøpe narkotika av fornærmede. Etter fornærmedes ønske skulle de møtes ved X gravlund som ligger noen hundre meter fra leiligheten. Tiltalte ønsket også å være med og tok med seg en 22 kaliber Ruger pistol med påsatt lyddemper. Fornærmede skyldte tiltalte et pengebeløp som han flere ganger hadde bedt fornærmede betale uten at dette var blitt etterkommet. Tiltalte ønsket derfor å komme i kontakt med fornærmede. Magasinet med ammunisjon var satt i pistolen.
På møtestedet som var inne på selve gravlunden, gikk først C bort til fornærmede og skulle angivelig kjøpe amfetamin av ham. Litt senere kom tiltalte bort. Mens de alle tre sto der passerte det en mann med en hund forbi. Etter at mannen var gått forbi, rettet tiltalte et skuddklart våpen mot fornærmede og avfyrte et skudd på kloss hold. Den forbipasserende har forklart at han bare hørte et lavt smell. Fornærmede seg sammen. Etter at fornærmede var blitt skutt, hjalp tiltalte sammen med C fornærmede bort i bilen som tiltalte og C hadde kjørt med. Tiltalte forlot stedet mens C kjørte fornærmede til sykehuset der fornærmede ble satt av, og C kjørte deretter videre. Våpenet som ble benyttet ble senere overlevert til en person som tiltalte ikke har villet oppgi navnet på, og våpenet er senere ikke funnet.
Ifølge uttalelse fra lege av 04.02.2000 gikk kulen inn på høyre side av brystet på fornærmede, ca 5 cm. ovenfor brystvorten. Kulen gikk tvers gjennom lungen og stoppet mot ryggsøylen. Det var betydelig luftlekkasje og blødning fra lungen. Det fremgår videre at skaden betraktes som meget alvorlig og at det er overveiende sannsynlig at pasienten ikke ville ha overlevd skaden uten behandling innen rimelig kort tid. Fornærmede var innlagt på sykehus fra 20.12.1999 og ble utskrevet 05.01.2000. Han har forklart at det tok 8-10 måneder før han var blitt bra av skaden, men at han fremdeles har psykiske problemer som følge av hendelsen.
Lagmannsretten legger til grunn at den skade som oppsto må bedømmes som en betydelig skade etter straffeloven §231, siden det her må anses som en «livsfarlig sykdom» etter straffeloven §9. Videre legges det til grunn at anvendelsen av pistol slik beskrevet i tiltalen anses som særlig farlig redskap etter straffeloven §232.
Lagmannsretten legger til grunn at skuddet ble avfyrt forsettlig. Selv om tiltalte hadde med seg en pistol og det gikk en tid før han skjøt fornærmede, finner lagmannsretten ikke tilstrekkelige holdepunkter for at tiltalte i denne tiden planla eller overveide å skyte fornærmede. Lagmannsretten legger således til grunn at selve avfyringen av skuddet mot fornærmede nærmest må anses som en impulshandling. Videre legges det til grunn at tiltalte regnet skadefølgen som en sikker eller overveiende sannsynlig følge av handlingen.
Lagmannsretten legger således til grunn at både de objektive og de subjektiv vilkår for straff foreligger.
Når det gjelder straffutmålingen, må hensynet til den alminnelige lovlydighet tillegges betydelig vekt. Det er nødvendig å reagere strengt mot bruk av våpen som i dette tilfellet. Det vises til at fornærmede ble påført livstruende skader, og det må anses å bero på tilfeldigheter at det ikke ble et dødelig utfall eller at skadene ble mer alvorlige. Lagmannsretten finner det også nødvendig at det reageres strengt mot slike oppgjør med bruk av skytevåpen innad i narkotikamiljøet, som er et økende problem i samfunnet. Foruten faren dette innebærer for de som er involvert i miljøet, er det også stor fare for at uskyldige personer kan bli rammet.
Lagmannsretten finner ikke at det foreligger formildende omstendigheter av nevneverdig betydning i saken. Det har vært vist til at tiltalte har hatt et betydelig rusproblem og at han ikke har fatt noen hjelp for dette. Ut fra de opplysninger som foreligger, oppfattes tiltalte selv imidlertid i liten grad å ha tatt noe initiativ til hjelp i forhold til hjelpeapparatet. Det er videre vist til at tiltalte har vært varetektsfengslet i over et år og at han i denne tiden har fått ha lite kontakt med sin familie og således har hatt tunge «soningsforhold». Lagmannsretten finner heller ikke å kunne tillegge dette noen særlig vekt i formildende retning da forholdene ikke kan sees å ha vært mer tyngende enn det som er vanlig ved slike fengslinger.
På bakgrunn av foreliggende rettspraksis og etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 9 måneder. Lagmannsretten har ved straffutmålingen særlig lagt vekt på avgjørelsene i Rt-1998-1018, Rt-1997-1003 og Rt-1995-40.
Fornærmede har fremsatt krav om oppreisningserstatning. Dette blir å bedømme etter skadeserstatningsloven §3-5. Lagmannsretten finner at vilkårene for erstatning foreligger. Det vises i denne forbindelse til den skade fornærmede ble påført som både har medført sykmeldinger og psykiske problemer for ham i ettertid. Han har forklart at han selv i dag har en redsel for å bli skutt. Utmålingen må i betydelig grad være skjønnsmessig, men finnes passende å kunne settes til kr 60.000. Ved avgjørelsen av erstatningsspørsmålet har lagrettens medlemmer ikke deltatt.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke. Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §231, 1. straffalternativ, jf. §232, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Stavanger byretts dom av 14. juni 2000, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder. Til fradrag i straffen går 382 - trehundreogåttito - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler A erstatning i form av oppreisning til B med kr 60.000 - sekstitusenkroner.