LG-2000-1689
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-31 |
| Publisert: | LG-2000-01689 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 2000-00267 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01689. Påkjært til Høyesterett; Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling, se HR-2000-01485. |
| Parter: | Kjærende part: 1. Mariola Mortensen 2. Jan Helge Mortensen (Prosessfullmektig: Advokat Aksel Kayser, Bergen). Kjæremotpart: Anders Meyer Lekven (Prosessfullmektig: Advokat Knut R. Nergaard, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Tenold. Lagdommer Erstad. Lagdommer Martinsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, Norske Lov (1687), §180, §286, Avtaleloven (1918) §33, §36, Barneloven (1981) §35b |
Bergen byrett avsa 11. juli 2000 kjennelse i sak om midlertidig forføyning etter etterfølgende muntlig forhandling med slik slutning:
«1. Bergen byretts kjennelse av 5. mai 2000 i sak nr. 2000-00267 A/01 oppheves.
2. Begjæring om midlertidig forføyning fra Mariola og Jan Helge Mortensen avvises.
3. Mariola og Jan Helge Mortensen tilpliktes in solidum, en for begge og begge for en, å betale saksomkostninger til Anders Meyer Lekven med kr 27.486,- - kronertjuesjutusenfirehundreogåttiseks -.
4. Oppfyllelsesfristen for det i punkt 3 nevnte er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Saksforholdet fremgår av byrettens kjennelse, som det vises til.
Mariola Mortensen og Jan Helge Mortensen har erklært kjæremål. De gjør gjeldende at byretten har tatt feil når kravet om midlertidig forføyning er avvist. Avtalepartene kan gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser også når det gjelder rettsforlik. Regelen i tvistemålsloven §286 omfatter ikke spørsmålet om mislighold av forlik og krav knyttet til misligholdsbeføyelser. Det vises til pretensjonene i stevningene hvor det subsidiært er gjort gjeldende mislighold av rettsforliket og misligholdsbeføyelsen. Kravet om midlertidig forføyning er også knyttet til dette. Under enhver omstendighet kan kravet om midlertidig forføyning ikke avvises.
De forhold som påberopes i denne saken er etterfølgende omstendigheter, ved at motparten misbruker rettsforliket og den pantesikkerhet som er etablert i dette for å vanskeliggjøre kjærende parters salg av bolig og kjøp av ny bolig. Det er i denne sammenheng vist til ugyldighetsgrunner, misligholdsbeføyelser, at avtalepunktene er i strid med preseptorisk rett og er i strid med ærbarhet.
Ankeregelen hindrer ny sak etter ankefristens utløp dersom det dreier seg om det samme krav som rettsforliket omfatter. I foreliggende sak omfatter rettsforliket en minnelig ordning knyttet til økonomiske krav om lemping av ektepakt og ektefellebidrag. Det er det som rettskraftig avgjort i rettsforliket. Rettsforliket omfatter ikke krav som er fremsatt i nærværende sak. Ankeregelen hindrer derfor ikke spørsmålet.
Tre av punktene i rettsforliket må settes til side, enten punktene betegnes som nulliteter eller ugyldige. Under enhver omstendighet kan retten se bort fra disse punktene som ikke bindende for de kjærende parter, slik at pantobligasjonen må utleveres.
Det er tre grunner til dette, lovstrid, d.v.s. at punktene er i strid med preseptorisk rett, at de er strid med Norsk Lov 5-1-2, lovstrid så vel som ærbarhet, eventuelt ugyldige med grunnlag i avtalesensur på grunn av etterfølgende omstendigheter.
Subsidiært fastholdes at rettsforliket er misligholdt og at det som misligholdsbefølgelse er korrekt å kreve utlevert pantobligasjonen subsidiært. Den subsidiære påstand her omfatter også den situasjon at retten ikke kjenner punktene ugyldige, men anser dem som ikke bindende og derved fastholder at pantobligasjonen nå utleveres og slettes.
Beløpet i bestemmelsen i byrettens kjennelse 05.05.00 om løpende mulkt kr 1.000,- for hver dag som går uten at pantobligasjonen utleveres, bør heves til kr 5.000. Anders Meyer Lekven og hans advokat nektet å utlevere pantobligasjonen etter at kjennelsen ble avsagt og klart ga tilkjenne at Anders Meyer Lekven ville betale dagmulkten på kr 1.000.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Byrettens kjennelse 5. mai 2000 i sak nr. 2000-00267 A/01 pkt. 1 stadfestes.
2. Byrettens kjennelse 5. mai 2000 i sak nr. 2000-00267 A/01 pkt. 2 stadfestes slik at tvangsboten settes til et beløp fastsatt av retten og oppad begrenset til kr 5.000,- pr. dag.
3. Mariola og Jan Helge Mortensen tilkjennes saksomkostninger med kr 29.126,- i byrett og kr 8.600 i lagmannsrett, herunder kr 5.000 i salær og kr 3.600 i rettsgebyr.
Anders Meyer Lekven gjør gjeldende at byrettens kjennelse om avvisning av begjæringen er korrekt. Det bestrides at rettsforliket er i strid med preseptorisk lov. Barneloven §35b kom inn i loven etter rettsforliket, men bestemmelsen må anses å være en lovfestning av det som også tidligere var gjeldende rett. Selv om forliket er i strid med en lovbestemmelse, kan man likevel ikke se bort fra forliket. Hvis partene ikke rettsgyldig kunne inngå rettsforlik, er rettsmidlet anke, og ikke nytt søksmål som det prøves på i denne saken. Ankefristen er forlengst utløpt og partene har innrettet seg etter forliketsbestemmelsene for fem år siden. De uttalelser i juridisk litteratur som de kjærende parter viser til i kjæremålet gjelder situasjonen under ankebehandlingen, og har derfor ingen relevans i foreliggende sak.
Subsidiært gjøres gjeldende at det ikke er grunnlag for å gi de kjærende parter medhold i kravet i midlertidig forføyning.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Prinsipalt: Bergen byretts kjennelse av 11. juni 2000 stadfestes. I tillegg påløper det 12% morarenter fra 14.08.2000 til oppgjør finner sted.
2. Subsidiært: Begjæringen om midlertidig forføyning fra Mariola og Jan Helge Mortensen tas ikke til følge.
Mariola og Jan Helge Mortensen tilpliktes in solidum, en for begge og begge for en, å betale saksomkostninger til Anders Meyer Lekven med kr 27.486,- med tillegg av 12% rente fra 14.08.2000.
3. I begge tilfeller: Anders Meyer Lekven tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 7.500,-.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Kravet om midlertidig forføyning gjelder flere punkter i rettsforlik inngått mellom partene i byretten 22. august 1995. Kravet innebærer at kjæremotparten må innlevere til slettelse pantobligasjon pålydende kr 300.000,- tinglyst på eiendommen Birkelundsbakken 34 a i Bergen.
De aktuelle punktene i rettsforliket har følgende ordlyd:
«3. Engangsbeløpet skal utarbeides under forutsetning av at Mariola Lekven forplikter seg til å bosette seg i Bergen kommune i minst 7 -sju- år regnet fra den 22. august 1995. Flytting til en annen kommune enn Bergen kommune - innenfor nevnte sjuårsperiode - skal bare finne sted etter skriftlig samtykke fra Anders Lekven.
4. Engangsbeløpet nevnt i pkt. 2 ovenfor skal innbetales til advokat Jan R. Blicks klientkonto senest innen 30. september 1995 som besørger viderebetaling til Mariola L. Lekven etter at det er utformet og tinglyst en pantobligasjon til sikkerhet for Mariola L. Lekvens eventuelle tilbakebetalingsplikt, jf. pkt. 6.
6. Brudd på de forutsetninger som er nedfelt i pkt. 3 utløser plikt for Mariola Lekven til å tilbakebetale engangsbeløpet på NOK 300.000 til Anders Lekven. Brudd på den forutsetning som er nedfelt i pkt. 5 i - løpet av sjuårsperioden - utløser plikt for Mariola Lekven til å tilbakebetale NOK 150.000 til Anders Lekven. Av den grunn skal det utstedes en pantobligasjon stor NOK 300.000 fra Mariola L. Lekven til Anders Lekven som blir å tinglyse som heftelse på den eiendom som nå er anskaffet av Jan Helge Mortensen. Jan Helge Mortensen forutsettes å yte den nødvendige medvirkning til at slik tinglysning kan finne sted. Tilbakebetalingsbeløpet forfaller til betaling ved påkrav. Først fra et eventuelt påkrav beregnes 12% morarenter. Etter utløpet av sjuårsperioden skal pantobligasjonen slettes som heftelse på eiendommen.»
Kjærende parter hevder prinsipalt at de refererte punkter i rettsforliket er nulliteter stridende mot preseptorisk lov, subsidiært at de settes til side som stridende mot ærbarhet, eventuelt at de vil virke urimelige og derfor må settes til side etter bestemmelsene i avtaleloven §33 og §36.
Lagmannsretten er enig med byretten i at begjæringen om midlertidig forføyning må avvises etter bestemmelsen i tvistemålsloven §163, første ledd, idet de forhold kravet gjelder allerede er rettskraftig avgjort ved rettsforliket. Lagmannsretten finner det ellers tilstrekkelig til å vise til det byretten uttaler om dette.
Kjæremotparten har påstått inntatt rentebestemmelse for saksomkostningene. Kravet tas til følge.
Kjæremålet har etter dette vært forgjeves. Kjærende parter ilegges omkostningene ved behandlingen av saken i lagmannsretten, idet det ikke finnes å foreligge slike særlige omstendigheter at de bør fritas for dette, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger for lagmannsretten er påstått tilkjent med kr 7.500,-. Kjæremotparten har inngitt ett tilsvar i saken. Lagmannsretten finner at saksomkostninger etter bl.a. saksforholdet, arbeidsomfang og vanskelighetsgrad, bør tilkjennes med kr 5.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes, med den tilføyelse at det på saksomkostningene påløper morarente med 12 % fra 14.08.2000 til oppgjør finner sted.
2. Mariola Mortensen og Jan Helge Mortensen betaler in solidum i saksomkostninger for lagmannsretten til Anders Meyer Lekven kr 5.000,- - kronerfemtusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.