LG-2000-2147
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-10 |
| Publisert: | LG-2000-02147 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke namsrett nr. 00-00253 - Gulating lagmannsrett LG-2000-02147. Påkjært til Høyesterett, hjemvist til namsretten til fortsatt behandling; se HR-2000-00004. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Erik Årstad, Stavanger). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd Rønningen, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Lunde. Lagdommer Solbakken. Lagdommer Romarheim |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-8, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §403, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Barneloven (1981) |
I sak vedrørende krav om fastsettelse av tvangsbot for oppfyllelse av vedtak om samværsrett avsa Ryfylke namsrett, etter å ha holdt muntlige forhandlinger om spørsmålet, den 14 september 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. A ilegges en bot til statskassen på 1.500 - ettusenfemhundre - kroner for hver gang samværsretten fastsatt i Fylkesmannen i Rogalands vedtak 19. mars 1998 ikke oppfylles. Tvangsboten løper til 14. september 2001.
2. I saksomkostninger for namsretten betaler A 8.000 - åttetusen - til B innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynning og med tillegg av rente etter renteloven §3 fra forfall til betaling skjer.»
Lagmannsretten bemerker at det er en åpenbar feil i slutningens punkt 2 når det for omkostningsbeløpet er utelatt «kroner».
A har, ved advokat Erik Årstad, påkjært kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Kjæremålet retter seg mot namsrettens saksbehandling og bevisbedømmelse. Det er krevd avholdt muntlige forhandlinger for lagmannsretten. Det er saksbehandlingsfeil når namsretten begrenser hvilke innvendinger som kan gjøres på dette stadiet i saken. Namsretten har derfor ikke hatt fullt faktisk grunnlag til korrekt å vurdere saken. Dette har igjen også ført til feil i bevisvurderingen. Her er en rekke innsigelser som ikke er tilstrekkelig kommet frem. Det er også av den grunn nødvendig med full bevisførsel for lagmannsretten, herunder muntlige forhandlinger. Saken skulle vært overført i søksmåls former. Det vises ellers til tilbudte bevis, som klargjør at fortsatt samvær er en umulighet og at tvangsbot ikke kan ilegges.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Ryfylke namsretts kjennelse i sak nr 00-00253 D av 14.09.2000 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. A frifinnes.
3. I begge:
A tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett.
B har, ved advokat Sigurd Rønningen, tatt til motmæle og hevder at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil og at namsrettens bevisbedømmelsen er korrekt.
Det var i realiteten full bevisførsel for namsretten og alle forhold kom frem. For øvrig bestrides kjærende parts fremstilling av realiteten i saken. Det foreligger ingen umulighet slik som kjærende part anfører.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Ryfylke namsretts kjennelse i sak nr. 00-00253 D stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 4.000,-, med tillegg av lovens rente fra 14 dager etter forkynnelse til betaling skjer.
Lagmannsretten bemerker først at den ikke finner at det foreligger slike særlige grunner for at den fraviker regelen om at kjæremål avgjøres ved skriftlig behandling, jf tvistemålsloven §403.
Namsretten har tatt et korrekt rettslig utgangspunkt når det vises til den begrensning det er for overprøving av realiteten i saken i en sak om tvangsfullbyrding av samvær, jf Falkanger/Flock/Waaler: Tvangsfullbyrdelsesloven bind II, 2 utg, side 797/799. Det springende spørsmål i saker om tvangsfullbyrdelse av samværsrett vil oftest være om saksøkte har sannsynliggjort at «oppfyllelse er umulig», jf tvangsfullbyrdelsesloven §13-8 annet ledd.
Namsretten har avholdt muntlige forhandlinger med utstrakt bevisførsel i form av partsforklaringer, vitner o.l. Det må derfor legges til grunn at namsretten har hatt et fyldestgjørende faktisk grunnlag for sin avgjørelse og har hatt anledning til å vurdere de innvendinger som er fremmet. Det finnes således intet grunnlag for å hevde at det er begått noen saksbehandlingsfeil i behandlingen av begjæringen om midlertidig forføyning.
Vedrørende realiteten har namsretten vurdert de påberopte forhold som skulle tilsi at fortsatt samvær i tråd med fylkesmannens vedtak fremstår som en umulighet. Lagmannsretten kan ikke se at de påberopte forhold i kjæremålet skulle endre den vurdering namsretten har foretatt etter avholdte muntlige forhandlinger. Lagmannsretten slutter seg således til namsrettens vurderinger og konklusjon. Dersom kjærende part ønsker endring av den bestående ordning mht samvær står muligheten åpen ved ordinært endringssøksmål innenfor rammen av barnelovens regler, hvilket også namsretten har fremholdt i kjennelsen.
Kjæremålet har vært forgjeves, og kjærende part tilpliktes å erstatte motparten omkostningene for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd, i det det ikke foreligger slike særlige omstendigheter at lagmannsretten bør fravike hovedregelen. Omkostningene faststettes til kr 2.000 som nødvendige omkostninger for å få kjæremålsaken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ryfylke namsrettens kjennelse 14 september 2000 i sak 00-0253 D stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B kr 2.000 kronertotusen 00/100 innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.