LG-2000-2339

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom og Kjennelse
Dato:	2001-06-15
Publisert:	LG-2000-02339
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Bergen byrett nr. 00-01008, 00-01975 og 00-01284 - Gulating lagmannsrett LG-2000-02339 M, LG-2000-02340 M og LG-2000-02341 M.
Parter:	1. A (Forsvarer: Advokat Bjørn Meltzer, Bergen), 2. B (Forsvarer: Advokat Gisle Didriksen, Bergen), 3. C (Forsvarer: Advokat Arve Haakstad, Bergen) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen).
Forfatter:	Lagmann Fjeld. Lagdommer Sjøvoll. Ekstraordinær lagdommer Grimstad. Fire meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §229, §162, §257, §258, §291, §34, §55, §59, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §332, §344, Legemiddelloven (1992) §24, §31

A, f. *.*..80 ble ved tiltalebeslutning av 03.04.2000 satt under tiltale ved Bergen byrett for overtredelse av:

«I Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,

- for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning hertil:

a) I tidsrommet april-mai 1999 i Bergen, sammen med andre, innførte A 3,8 kg hasj fra India til Norge med luftpost, som han hadde bestilt telefonisk og delvis forhåndsbetalt. Ca 3,6 kg ble videresolgt til en eller flere personer.

b) Torsdag 15. juli 1999 i Bergen, sammen med andre, innførte A ca 6 kg hasj fra India til Norge med luftpost, som han hadde bestilt telefonisk og delvis forhåndsbetalt.

II Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd,

- for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet medio januar til 16. juli 1999 i Bergen, har A ved en rekke anledninger brukt hasj, til sammen ca 70 gram.

Det tas forbehold om at det vil bli påstått inndragning av vinning med kr 30.000,- i medhold av straffeloven §34.»

Ved tiltalebeslutning av 08.05.2001 ble B satt under tiltale ved Bergen byrett for overtredelse av:

«I Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,

- for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I tidsrommet april til mai 1999 i Bergen, etter forutgående avtale, mottok B 3,8 kg hasj fra India sendt med luftpost til Norge, og overleverte den til C.

II Straffeloven §162 første ledd,

- for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet juli 1998 til juni 1999 i Bergen, har B ved enkelte anledninger kjøpt mindre mengder hasj.

III Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd,

- for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post II har B ved flere anledninger brukt den der nevnte hasj.»

Ved tiltalebeslutning av 11.07.2000 ble C, født *.*..1980, satt under tiltale ved Bergen byrett for overtredelse av:

«I Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,

- for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning hertil:

a) I tidsrommet april - mai 1999 i Bergen, sammen med andre, innførte C 3,8 kilo hasj fra India til Norge med luftpost, som han hadde bestilt telefonisk og delvis forhåndsbetalt. Ca 3,6 kilo ble videresolgt til en eller flere personer.

b) Torsdag 15. juli 1999 i Bergen, sammen med andre, innførte C ca 6 kilo hasj fra India til Norge med luftpost, som han hadde bestilt telefonisk og delvis forhåndsbetalt.

II Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd,

- for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning hertil:

I tidsrommet juli 1998 - juli 1999 i Bergen, har C ved enkelte anledninger brukt hasj.

III Straffeloven §229, 1. straffalternativ,

- for å ha skadet en annen på legeme eller helbred.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning hertil:

Søndag 27. februar 2000 ca kl. 00.30 i lokalene til restaurant Amorini i Rasmus Meyers alle nr. 5 i Bergen, slo C til D i ansiktet med knyttet hånd, slik at han ble påført brudd i nesebenet.»

Ved tilleggstiltalebeslutning av 31.08.2000 er B, født *.*..1979, satt under tiltale ved Bergen byrett for overtredelse av:

«I Straffeloven §257, jf. §258,

- for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag eller medvirkning hertil:

a) Natt til onsdag 23. februar 2000 i Elvetun 18 i Loddefjord, sammen med andre, banet B seg adgang til Sandgotna skole ved å knuse en vindusrute hvoretter han borttok diverse kartonger med sjokolademelk, en vaskemaskin og en radio/forsterker, tilhørende skolen.

b) I tidsrommet 8. - 19. mars 2000 i Fredlundbakken 2 i Bergen, banet B seg adgang til leilighet tilhørende E ved å knuse en vindusrute, hvoretter han borttok diverse bunadsølv, parfyme og kulepenner tilhørende leilighetens innehaver.

II Straffeloven §291,

- for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag eller medvirkning hertil:

Til tid og på sted som nevnt i post I a), etter å ha forholdt seg som der beskrevet, sammen med andre, sprøytet B innholdet i flere brannslokningsapparater inn i skolens ventilasjonsanlegg slik at ventilasjonsanlegget for en tid var ubrukelig.

III Straffeloven §257,

- for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.

Grunnlag:

Søndag 16. april 2000 ca kl. 21.15 på Skagen 14 i Stavanger, borttok B fra Chinatowns garderobe og gang i loftsetasjen, 3 peanøttposer samt et batteri til mobiltelefon tilhørende henholdsvis F og G.

IV Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3,

- hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Grunnlag:

Lørdag 18. mars 2000 ca kl. 14.00 i Bjørgeveien i Bergen, som fører av personbil SP - - - var ikke B tilstrekkelig aktpågivende og varsom idet han pga beruselse var uoppmerksom slik at han mistet herredømme over bilen, kjørte over i motgående kjørefelt hvor sammenstøtet oppsto med personbil ST - - - med materielle og personskader til følge.

V Vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd,

- hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.

Grunnlag:

a) Lørdag 18. mars 2000 ca kl. 02.40 i Bjørnsonsgate i Bergen, førte B personbil SR - - -, til trosss for at han var påvirket av alkohol.

b) Til tid og på sted som nevnt i post IV, førte B den der nevnte personbil til tross for at han var påvirket av alkohol og/eller narkotika.

VI Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum,

- hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post IV førte B den der nevnte personbil uten å ha gyldig førerkort for vedkommende gruppe motorvogner.

VII Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd,

- for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v.

Grunnlag:

I tidsrommet 1. - 20. mars 2000 i Bergen, har B ved enkelte anledninger brukt hasj.

Det tas forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om erstatning til de fornærmede under post I - IV.

Denne tilleggstiltalebeslutningen kommer i tillegg til tiltalebeslutning av 8. mai d.å.

Allmenne hensyn krever offentlig påtale for post II.»

Bergen byrett avsa dom i sakene den 20.10.00. Dommen har slik slutning:

«1. A født *.*..1980 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første, annet og femte ledd samt legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år med fradrag av 39 - trettini - dager for utholdt varetekt.

I medhold av straffeloven §34 dømmes han til å tåle inndragning til fordel for statskassen med kr 30.000,- - trettitusen - kroner.

2. C født *.*..1980, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første, annet og femte ledd, straffeloven §229, 1. str. alt. og legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og med fradrag av 40 - førti - dager for utholdt varetekt.

I medholdt av straffeloven §34 dømmes han til å tåle inndragning til fordel for statskassen med kr 30.000,- - trettitusen - kroner.

3. B født *.*..1979, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første, annet, fjerde og femte ledd, straffeloven §162 første ledd,, straffeloven §258, jf. §257, straffeloven §257, legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3 og §24 første ledd, 1. punktum og vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og med fradrag av 5 - fem - dager for utholdt varetekt.

I medhold av straffeloven §34 dømmes han til å tåle inndragning til fordel for statskassen med kr 4.000,- - firetusen - kroner.

Han dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale:

1. Forsikringsselskapet Gjensidige Vest kr 71.175,- - syttientusenetthundreogsyttifem - kroner og

2. E kr 9.054,- - nitusenogfemtifire - kroner.

Han frifinnes for post II i tiltalebeslutningen av 31.8.2000.

Saksomkostninger ilegges ikke.»

A, B og C har alle i rett tid anket over straffutmålingen i Bergen byretts dom av 20.10.2000. Ved lagmannsrettens beslutninger av 30.11.2000 ble samtlige anker henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling er holdt i Bergen 13. og 14. juni 2001. Foruten de domfeltes forklaringer ble det ført fire vitner.

Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av dommen og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A avtjener for tiden førstegangstjenesten i forsvaret og har i dag bare dagpenger i inntekt. Han har dokumentert tilsagn om jobb når han dimitteres.

C har fått fagbrev som energimontør, men har ennå ikke fått fast kontrakt, noe han rekner med å få når nåværende vikariat utløper. Hans årsinntekt vil da bli ca kr 240 - 250.000,-.

B har etter avsluttet yrkesskole hatt praksisplass som rørlegger. Han er for tiden arbeidsledig og mottar dagpenger, brutto ca kr 6.000,- pr. måned. Notat fra militærpsykolog fra november 2000 viser at det var tale om tvangsdimittering av B fra førstegangstjenesten pga psykiske vansker av en hysterioform karakter.

Alle tre domfelte gjør gjeldende at straffen er for streng.

For A og C anfører deres forsvarere at de av byretten ved straffutmålingen er blitt behandlet som hovedmenn. Det er ikke riktig. Det gjelder to tidligere utstraffede ungdommer uten muligheter for på egen hånd å skaffe seg kontakter for import av narkotika fra Goa, langt mindre å få større partier herfra levert på kreditt. Begge hevder at det var en tredje person, som hadde betydelig mer kjennskap enn de i miljøet, såvel i India som i Norge, som iscenesatte og regisserte det hele. A oppgir denne person som mr. X. C navngir en klassekamerat av de to, åtte år eldre fra Goa, som var med på den tur de tre hadde hertil i februar 1999.

Det var denne person som dro A/C inn i foretaket idet han trengte en trygg adresse for importen. A og Cs forklaringer støtter hverandre på dette punkt og det er opplagt at beslutningen om innførsel ble tatt i Norge etter hjemkomsten. Guttene hadde ikke penger i Goa for forskuddsbetaling. Pakken er heller ikke sendt fra India mens guttene var der.

Byretten har ved straffutmålingen ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til den endring som i noen grad har funnet sted i rettspraksis hva gjelder straffutmåling ved narkotikaforbrytelser, særlig gjelder dette i forhold til hasjisj. Den høyesterettsdom som byretten vektlegger i straffutmålingen var mer enn fem år gammel. Dette gjelder ennå mer når A/Cs roller nedjusteres fra å være hovedmenn til å bli nyttige redskaper for en mer dreven bakmann.

For A anføres at byretten har i alt for liten grad tatt hensyn til at han på et tidlig stadie i etterforskningen valgte å tilstå og la alle kort på bordet. Han inkriminerte seg selv uten direkte å navngi andre. Forklaringen førte til at politiet kom videre med saken.

C bør også av lagmannsretten i straffutmålingen gis kreditt fordi han i forklaring i ankeforhandlingene medvirket til full oppklaring av saken, også i forhold til den tidligere ukjent tredjemann. Denne var i sin tid siktet i saken, men siktelsen ble senere henlagt. C har ved å gi denne opplysning tatt en meget betydelig personlig risiko, jf. HR-2000-00340. (Se Rt-2000-2072, Lovdatas anm.)

Såvel C som A har krav på straffereduksjon etter den nye bestemmelse i straffeloven §59 som fastsetter at tilståelse skal ha slik virkning.

Felles for alle tre domfelte i saken var at de var svært unge da handlingen fant sted. A og C var ikke mere enn 18,5 år gammel jf. straffeloven §55. En av de i politiet som foresto avhør av de to beskriver at det er to unge gutter som han funnet på noe dumt, ingen av de er kriminelle. Bevisførselen viser at de den gangen var umoden og at de ikke forsto alvoret i handlingen som de innlot seg på.

Det er også i dag gått noe tid siden handlingen fant sted. Guttene er blitt mere moden. De har i ettertid skikket seg bra, fullført utdannelse, fått seg kjærester og er i etableringsfase. Det er opplagt at det ikke er nødvendig med streng straff for å avholde disse tre fra nye forbrytelser.

Det alvorlige forhold B er domfelt for gjelder uaktsom medvirkning til innførsel av 3,8 kg. hasj. Omstendighetene rundt forholdet er ikke av en så vidt kvalifisert karakter at det er grunnlag for å karakterisere uaktsomheten som grov, slik byretten har gjort. Byretten har ved straffutmålingen for B hensyntatt den straffutmåling som samtidig ble foretatt for A og C. Både vareslag og kvantum var overraskende for B. Når han blir vurdert under ett med de to andre impliserte, blir hans medvirkning feil vurdert. I motsetning til A og C manglet B helt vinningsmotivet for handlingen.

Aktor hevder at byrettens vurdering av A/Cs rolle i hasjimporten fra India er korrekt vurdert og at straffutmålingen for samtlige domfelte samsvarer med rettspraksis.

Også byretten var fullt oppmerksom på at det var andre impliserte i hasjimporten enn A og C. Disse to har i ankeforhandlingen fastholdt sin forklaring om at de under turen i India knyttet kontakt med personer som var villig til å levere dem hasj slik vektlagt av byretten. De to har også forklart at de var med på å bestemme bestilling av hasj, de var med på noe forhåndsbetaling av bestilling. Ved leveringen av partiet var det A/C som fikk hånd om det hele, og de var med på videresalget. Samtlige impliserte delte nettogevinsten likt. Det var de to som skaffet adresser for leveransene. Forklaringene viser omlag lik aktivitet av samtlige impliserte som var med å dele gevinsten. Dette la byretten til grunn og det er ikke i ankeforhandlingen fremkommet noe som tilsier en annen vurdering.

Innførselen gjelder betydelige kvanta narkotika. Totalt er det innført for salg 9,8 kg., herav omsatt 3,6 kg. Farepotensialet fremkommer ved at leveransen ville gi ca 30.000 brukerdoser. Det var denne spredning som var forutsatt og vinningen herav som var motivet for forbrytelsen.

A og C var unge ved forbrytelsen, men de var fylt 18 år og følgelig voksne i lovens forstand. Det er jevnaldrende som fortrinnsvis ville blitt rammet av spredningen av stoffet, og det er i denne ungdomsgruppe straffen har signaleffekt.

As tilståelse i saken var av begrenset verdi for politiet. Den kom etter lang tids varetektsopphold og på et tidspunkt da han allerede satt i saksen. Roy Gullaksen hadde forklart seg om begge partiene og det var beslaglagt emballasje hos A som tilsvarte emballasje i parti nr. 2. Dette var A kjent med da han tilsto. Han hadde også tilbud om forhørsrettspådømming, noe han avslo. Det er derfor påfallende at han beklager seg over tidsforløpet før han får endelig dom i saken.

Etter As politiforklaring, forteller C om sin delaktighet, men kun for egen person. Hans navngivelse av den ukjente tredjemann kom først under ankeforhandlingen og det er uklart om dette vil resultere i noen oppfølging. Etter at Cs forsvarer hadde bebudet opplysningen, ble C bedt gi politiforklaring noe han ikke ville medvirke til. Cs opplysninger om den ukjente tredjemann er således ingen tilståelse etter straffeloven §59.

For A og C gjelder anken forbrytelse som kan medføre mer enn seks års fengsel. Deres anke er derfor behandlet av den felles rett hvor meddommerne deltok og meddommerne er med i utformingen av den dom som fastsettes for disse to, jf. straffeprosessloven §332.

For B gjelder ikke anken forbrytelse som kan medføre så streng straff og meddommerne har derfor ikke vært med å behandle Bs anke over straffutmålingen i byrettens dom. Avgjørelsen av denne er truffet av de juridiske dommere alene.

Lagmannsretten finner for A og Cs vedkommende at byrettens dom er for strengt utmålt og at anken må føre frem.

Til A og Cs anførsel i byretten om at de nærmest var styrt og ledet av en bakenforliggende medvirker, bemerker byretten at dennes rolle synes svært uklar, og at de tiltalte selv på reise i India knyttet kontakt med leverandør, at de selv bestilte, at de fikk hånd om hasjen og at de selv videresolgte den samt at de selv beholdt en betydelig nettogevinst.

Ankeforhandlingen har i noen grad avklart sannsynligheten for at det var tredjemann som introduserte A og C for hasjleverandør i India og at deltakelse til denne tredjemann i bestillingen av stoffet var en forutsetning for leveransen, som skjedde for en betydelig del på kreditt. Mest sannsynlig var det omtalte medvirker som foresto forhandlingene med leverandøren i India og etterfølgende pengeoverføringer til denne. Samtidig var omtalte tredjemann avhengig av As og Cs hjelp til å skaffe adressat for forsendelsen og trolig også for å få risikoen for oppdagelse mer spredt.

Det er trolig riktig, slik de to forklarer, at de først ble tent på å ta hjem hasj fra Goa pga stoffets kvalitet, da særlig til eget forbruk, men at de fikk opplyst at vilkår for handel var kjøp av parti på minst 5 kg. De var deretter med på å beslutte handelen, og da med hensikt videresalg.

Som påpekt av byretten var det disse to som fikk hånd om partiet da det kom til Norge og det var disse to som sørget for at partiet ble brakt videre for omsetning. De var videre med på å bestemme at det skulle foretas bestilling av parti nr. 2 og de fant frem til ny adressat for denne leveranse.

På den tid forbrytelsen fant sted var A og C ca 18,5 år, i skolesituasjon og utover at de røkte noe hasj, var de ikke engasjert i noe kriminelt. Det er lagmannsrettens inntrykk at det er introduksjonen i omtalte hasjmiljø i Goa og den tilrettelegging av foretaket som nevnte medvirker sto for, som forklarer at A og C engasjerte seg. I beskjeden grad nedtoner dette den forbryterske viljen hos guttene. Sperren som de måtte over, var redusert, noe det bør tas hensyn til ved straffutmålingen.

A valgte etter en periode i varetektsarrest å forklare seg for politiet om sin befatning med forbrytelsen, men slik at han ikke navnga alle medvirkerne. Det samme gjorde han i ankeforhandlingen. Da nevnte tilståelse kom, var A ved Hs forklaring knyttet til begge leveranser. I tillegg var det gjort funn hjemme hos A som støttet Hs forklaring. Det hadde således liten hensikt for A på dette tidspunkt fortsatt å nekte sin befatning med leveransene. På den annen side har utvilsomt As forklaring lettet politiets videre arbeid med saken, m.a. bidro det utvilsomt til den forklaring som C deretter ga. Overensstemmende med straffeloven §59 bør omtalte tilståelse fra A derfor tillegges noe vekt ved straffutmålingen.

For C blir det spørsmål om den navngivelse han gjorde i ankeforhandlingen av medvirkeren i forbrytelsen skal tillegges betydning etter straffeloven §59 ved straffutmålingen. Retningslinjene for vurderingen er gitt i Høyesteretts dom av 21.12.2000 HR-2000-00340. Opplysningen fremkom på et tidspunkt da tidligere siktelse mot samme person var henlagt. For lagmannsretten er det uvisst om opplysningen vil medføre eller ville føre til noe konkret resultat. Imidlertid ville opplysningen i alle tilfelle gi politiet grunnlag for oppfølging som kan gis sperre for ytterligere narkotikainnførsel. Opplysningen er konkret og den utsetter utvilsomt C for noe personlig risiko, muligens også for visse vansker under soningen. Lagmannsretten mener derfor at det i noen grad bør tas hensyn til forholdet ved straffastsettelsen. Dette utmålingsmoment vurderes for Cs vedkommende å ha slik vekt at straffen for ham fastsettes til det samme som for A, da hensyntatt til at straffen for C også omfatter den forbrytelse mot straffeloven §229 som han er dømt for i byretten.

En straff av fengsel i 4 år slik byretten har fastsatt for de to, er etter lagmannsrettens mening en riktig straff for innførsel av et så vidt betydelig kvantum hasj som saken gjelder, hensyntatt til den omsetning av stoffet som er gjort og at alt i hovedsak var ment for videresalg. De omstendigheter som omtales over betinger imidlertid en viss reduksjon. Straffen for så vel A som for C fastsettes etter dette til fengsel i 3 år og 6 måneder.

Den betydelige narkoforbrytelse som saken mot A og C gjelder fant sted i april-mai 1999. Når saken nå i ankeinstansen blir tatt til behandling to år etter er det et helt normalt tidsforløp som ikke har betydning for straffutmålingen.

Guttenes unge alder er alt vektlagt i vurderingen av deres rolle i foretaket.

Med det utfall saken har fått for A og C ilegger ikke lagmannsretten disse saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I byrettens dom gjøres følgende endring:

Straffen for A, født *.*..1980, settes til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 39 - trettini - dager for utholdt varetektsfengsel.

Straffen for C, født *.*..1980, settes til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 40 - førti - dager for utholdt varetektsfengsel.

For B er det noe uklart om telefonoppringningen fra C med forespørsel om å stå som adressat for en pakke med naturprodukter, kom fra India eller Norge. C forklarer at han ringte B om dette etter hjemkomsten, men at han også hadde ringt B om annet fra India. Muligheten er selvsagt til stede for at B også ved førstnevnte samtale trodde at A/C fortsatt var i India. Det avgjørende blir at B sier at han selv oppfattet at telefonsamtalen med henvendelsen kom fra India. Ved pådømmelsen må således dette legges til grunn.

B visste at A og C var på ferietur i India og at de ønsket adressat for en forsendelse hjem. Normal ettertanke tilsa at det var nærliggende at forsendelsen ville ankomme Norge etter at A og C var kommet tilbake hit.

B hadde tidligere røkt hasj i lag med C og han hadde etter eget sigende distansert seg fra denne på grunn av at C røkte for mye hasj. B hadde således svært gode grunner for å forstå at Cs noe uvanlige ferietur til Goa hadde med dennes hasjbruk å gjøre. Det samme gjalt også hans behov for adressat for forsendelse.

C hadde tidligere ikke vært engasjert i omsetning av hasj og det lå ikke i dagen at det var assistanse med noe som hadde med forretninger å gjøre han trengte.

Litt ettertanke tilsa imidlertid at helt beskjedent parti naturlig ville bli forsøkt tatt med i egen bagasje og ikke sendt hjem ved post.

At forsendelsen ville kunne komme til å omfatte kvantum av en viss betydning var således noe B måtte regne med. Det er også på dette grunnlag at han er dømt i byretten for grov uaktsom medvirkning til innførsel av 3,8 kg. hasj.

Likeledes er han i byretten dømt for ett grovt tyveri, ett simpelt tyveri, ett tilfelle av uforsvarlig bilkjøring, to tilfeller av promillekjøring, ett tilfelle av kjøring uten førerkort samt brudd på legemiddelloven (bruk og besittelse av hasj). Det ene tilfellet av promillekjøring som også resulterte i domfellelse for uaktsom bilkjøring var sterkt klanderverdig med materiell- og personskade til følge.

En totalvurdering av forholdene, også hensyntatt til domfeltes unge alder og for så vidt også hans personlige vanskeligheter, tilsier at den straff som byretten har utmålt er rett vurdering etter rettspraksis, jf. også straffeprosessloven §344. Bs anke blir derfor å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Anken forkastes.