LG-2000-2483

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-09-06
Publisert:	LG-2000-02483
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sandnes nr. 00-00041 - Gulating lagmannsrett LG-2000-02483 M/02 og LG-2000-02476 M/02. Anke fra B nektet fremmet for Høyesterett, HR-2001-01361. Anke fra A til Høyesterett fremmet til behandling, deretter forkastet, HR-2002-00095.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statssadvokat Inger Marie Sunde, Stavanger) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Geir Jøsendal, Stavanger) og 2. B (Forsvarer: Advokat Tom K. Bøe, Stavanger).
Forfatter:	Lagmann Alf Bruland. Lagdommer Stig Sjong. Sorenskriver Per Magne Isaksen. Fire lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §268, §227, §267, §317, §34, §37d, §49, §52, §54, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Sandnes herredsrett avsa 12. oktober 2000 dom med slik domsslutning:

«I. A:

1. A, f. *.*..75, dømmes for overtredelser av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, straffeloven §267 jf. §268 første ledd, straffeloven §227 1. straffalternativ, legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §5 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 år og 3 måneder. Til fradrag i straffen utgår 10 dager for utholdt varetekt.

2. A frifinnes for tiltalens post III.

3. A dømmes til å tåle inndragning av vinning med kr 20.000,-, jf. straffeloven §37d og §34.

4. A tilpliktes innen to uker regnet fra forkynnelse av dommen å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 3.000,-.

II. B:

1. B, f. *.*..68, dømmes for overtredelse av straffeloven §317, første og tredje ledd, jf. §49, straffeloven §267 jf. §268 første ledd og straffeloven §227, 1. strl.alt., alt sammeholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder som en fellesstraff med den betingede delen av Jæren herredsretts dom av 22.08.97, jf. straffeloven §54 nr. 3.

2. B frinnes for tiltalens post III og V.

3. B tilpliktes innen to uker regnet fra forkynnelsen av dommen å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 3.000,-.»

A har rettidig anket dommen til lagmannsretten. Anken, som prinsipalt gjelder bevisvurdering under skyldspørsmålet, ble ved Gulating lagmannsretts beslutning av 14. desember 2000 henvist til ankebehandling for så vidt gjelder tiltalebeslutningen pkt. I og II. Disse postene i tiltalebeslutning, utferdiget av Statsadvokatene i Rogaland 10. januar 2000, lyder som følger:

«I. Straffeoven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha overdratt narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.

Grunnlag gjelder følger forhold eller medvirkning til dette:

En gang sannsynligvis i midten av november 1997, i Sandnes, overdro han ca 250 gram amfetamin til C.

II. Straffeloven §267, jf. §268 første ledd,

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Mandag 25. mai 1998 ca kl. 01.00, i Sandnes, sammen med B, truet han seg adgang til boligen til C på X for deretter å tvinge C til å gi fra seg og/eller bemektiget seg ved å slite disse av hendene til C, ett armbåndsur, ringer og diverse gullgjenstander til en verdi av minst kr 30.000,-. På grunn av tidligere trusler om bl.a å drepe fornærmede, samt gjerningsmennenes truende opptreden turde ikke C å motsette seg ranet.

Det tas forbehold om påstand p, om inndragning av vinning begrenset oppad til kr 20.000,-, jf. stl. §37d og §34.»

Også B har anket dommen til lagmannsretten. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 15. desember 2000 ble saken henvist til ankebehandling for så vidt gjelder tiltalebeslutningen pkt. II. Dette punktet i tiltalebeslutningen, utferdiget av Statsadvokatene i Rogaland 10. januar 2000, lyder slik:

II. Straffeloven §267, jf. §268 første ledd,

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Mandag 25. mai 1998 ca kl. 01.00, i Sandnes, sammen med A, truet han seg adgang til boligen til C på X for deretter å tvinge C til å gi fra seg og/eller bemektiget seg ved å slite disse av hendene til C, ett armbåndsur, ringer og diverse gullgjenstander til en verdi av minst kr 30.000,-. På grunn av tidligere trusler om bl.a å drepe fornærmede, samt gjerningsmennenes truende opptreden turde ikke C å motsette seg ranet.»

Under ankeforhandlingen besluttet lagmannsretten å omgjøre lagmannsrettens beslutning av 15. desember 2000, slik at saken også fremmes for så vidt gjelder tiltalebeslutningen pkt. I. Dette punktet lyder slik:

«I. Straffeloven §317, første og tredje ledd, jf. §49

for å ha forsøkt å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha forsøkt å yte bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve utbyttet idet heleriforsøket anses som grovt, særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med, størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt eller skaffet seg eller andre, om den skyldige har drevet heleri sedvanemessig og på art og mengde av det narkotiske stoffet utbyttet knytter seg til.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Ved flere anledninger i perioden mars - 25. mai 1998, i Sandnes, bisto han A med å forsøke å innkreve betaling for narkotikagjeld hos C ved at han sammen med A oppsøkte C på bopel på X og truet/oppfordret han til å betale. Gjelden var knyttet til en overdragelse av 250 gram amfetamin. Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet da C ikke betalte.

Tiltalte A er født *.*. 1975 og bor i - - -gt. 15, 4690 Haslev, Danmark. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han er arbeidsledig og mottar trygd kr 4.750,- netto hver 14. dag. Han har ingen formue. Av utdannelse har han 2 år videregående skole og 2 år i lære som industrirørlegger.

Tiltalte B er født *.*. 1968 og bor i - - -, Y. Han er ugift og har forsørgelsesbyrde for 1 barn. Han arbeider som motormann med en inntekt på ca kr 19.000,- brutto pr.måned. Han har ingen formue. Av utdannelse opplyser han å ha 2 års teknisk fagskole.

Begge tiltalte har erklært seg ikke straffskyldige etter tiltalen.

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 3. til 5. september 2001. De tiltalte møtte med sine forsvarere advokat Geir Jøsendal og advokat Tom K. Bøe. For påtalemyndigheten møtte statsadvokat Inger Marie Sunde. Lagmannsretten hørte forklaring fra tiltalte og 7 vitner, hvorav 3 telefonisk. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Statsadvokaten har lagt ned slike påstander:

«1. A, f. *.*..75, dømmes for overtredelser av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd og straffeloven §267 jf. §268 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sadnes herredsretts dom av 12.10.00 til en straff av fengsel i 2 år.

Til fradrag i straffen utgår 10 dager for utholdt varetekt.

2. Han dømmes videre til å erstatte sakens omkostninger fastsatt ved rettens skjønn.

3. B, f. *.*..68, dømmes for overtredelse av straffeloven §317, første og tredje ledd, jf. §49, straffeloven §267 jf. §268 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, samt de forhold som er rettskraftig avgjor ved Sadnes herredsretts dom av 12.10.00 til en straff av fengsel i 1 år og 3 måneder, hvorav 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 åt, jf. stl. §52 flg. som en fellesstraff med den betingede delen av Jæren herredsretts dom av 22.09.97, jf. straffeloven §52 nr. 3.

4. Han dømmes videre til å erstatte sakens omkostninger fastsatt ved rettens skjønn.»

På vegne av A har advokat Jøsendal lagt ned slik påstand:

«Tiltalte anses på mildeste måte.»

På vegne av B har advokat Bøe lagt ned slik påstand:

«Tiltalte idømmes samfunnstjeneste og anses for øvrig på mildeste måte.»

Lagretten har fått seg forelagt følgende spørsmål:

A:

«1. Hovedspørsmål.

Er tiltalte A skyldig i ulovlig å ha overdratt narkotika eller medvirket til dette, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?

En gang sannsynligvis i midten av november 1997, i Sandnes, overdro han ca 250 gram amfetamin eller deler av dette til C.

2. Tilleggsspørsmål.

Er overtredelsen omtalt i hovedspørsmål 1 å anse som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter?

3. Hovedspørsmål.

Er tiltalte A skyldig i i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap for ham ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?

Mandag 25. mai 1998 ca kl. 01:00, i Sandnes, sammen med B, truet han seg adgang til boligen til C på X for deretter å tvinge C til å gi fra seg ett armbåndsur, ringer og diverse gullgjenstander, og/eller bemektige seg disse ved å slite disse ut av hendene til C.»

B.

«1. Hovedspørsmål.

Er tiltalte B skyldig i å ha forsøkt å yte bistand til å sikre utbytte av en straffbar handling for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve utbytte, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?

Ved en eller flere anledninger i perioden mars - 25. mai 1998, i Sandnes, bisto han A med å forsøke å innkreve betaling for narkotikagjeld hos C ved at han alene og/eller sammen med A oppsøkte C på bopel på X og truet/oppfordret han til å betale. Gjelden var knyttet til en overdragelse av 250 gram amfetamin eller deler av dette. Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet da C ikke betalte.

2. Tilleggsspørsmål.

Er overtredelsen omtalt i hovedspørsmål 1 å anse som grov, særlig fordi det er lagt vekt på art og mengde av det narkotiske stoffet utbyttet knytter seg til?

3. Hovedspørsmål.

Er tiltalte B skyldig i i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap for ham ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?

Mandag 25. mai 1998 ca kl. 01:00, i Sandnes, sammen med A, truet han seg adgang til boligen til C på X for deretter å tvinge C til å gi fra seg ett armbåndsur, ringer og diverse gullgjenstander, og/eller bemektige seg disse ved å slite disse ut av hendene til C.»

Lagretten har svart ja på alle spørsmålene. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. A blir således dømt for en overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, mens B dømmes for en overtredelse av straffeloven §317, første og tredje ledd, jf. §49. Begge dømmes videre for en overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 første ledd.

Ved straffutmålingen medtas også de forhold som de tiltalte ble endelig dømt for ved Sandnes herredsretts dom av 12. oktober 2000. For As vedkommende gjelder dette overtredelser av straffeloven §227, 1. straffalternativ, legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd. For så vidt gjelder B må det tas hensyn til en overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ. Ved Jæren herredsretts dom av 22. august 1997 ble han dømt til en straff av fengsel i 21 dager. Straffen ble gjort betinget med en prøvetid på 1 år, og de forhold Karlsen nå dømmes for, er begått i prøvetiden. Lagmannsretten finner imidlertid at det ikke er grunnlag for å utmåle fellesstraff, idet fristen etter straffeloven §54 nr. 3 ikke synes overholdt. For øvrig vil dette ikke ha nevneverdig betydning for straffutmålingen.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen for begge de tiltaltes vedkommende bør utmåles i samsvar med statsadvokatens påstand. A dømmes således til en straff av fengsel i 2 år, mens B dømmes til en straff av fengsel i 1 år og 3 måneder. For hans vedkommende gjøres 90 dager av fengselsstraffen betinget med en prøvetid på 2 år.

Når det gjelder karakteren av de handlingene de tiltalte er dømt for, kan lagmannsretten i vesentlig grad slutte seg til herredsrettens redegjørelse og bevisvurdering. A er dømt for overdragelse av et stort kvantum amfetamin, ca 250 gram, og selv om lagmannsretten legger til grunn at det ikke var han selv som skaffet stoffet til veie, finner lagmannsretten at han var kjent med hvilket kvantum det var tale om. Det var han som opptok bestilling på stoffet på vegne av C, og det var han som overleverte partiet, som han selv har forklart ble fordelt på fem plastposer. Etter lagmannsrettens vurdering hadde han en sentral rolle i forbindelse med overdragelsen.

På samme måte finner lagmannsretten at B var klar over at det var gjeld i forbindelse med slik overdragelse han bisto med å søke å inndrive, og at han var klar over hvilke beløp det var tale om.

For begge de tiltaltes vedkommende er det tale om alvorlige forbrytelser. A er således domfelt for overdragelse av et meget stort kvantum amfetamin, og stoffets art og mengde sammen med den betydelige spredningsfaren, er meget skjerpende omstendigheter. I forsøket på å inndrive kjøpesummen er det for begges vedkommende anvendt trusler av meget alvorlig karakter. Det er videre tale om gjentatte handlinger som var egnet til å skape alvorlig frykt. Samfunnshensyn taler for at det reageres sterkt ved omsetning av slike mengder narkotika, særlig når det er kombinert med slik innkrevningsvirksomhet som det i dette tilfellet har vært tale om.

For begge de tiltaltes vedkommende taler i formildende retning at det er nå mer en 3 år siden handlingene ble forøvet, noe de tiltalte ikke kan lastes for. Det kan også synes som begge nå har vilje til å endre livsmønsteret.

Det er opplyst at A er tiltalt for meget alvorlige forbrytelser, begått etter de forhold som nå har vært til behandling. Samtidig synes det som han i snart et år har avstått fra nye overtredelser. Hans morfar døde i mai i år, og han har siden den tid oppholdt seg i Danmark, der han har forsøkt å bistå sin mormor. Han har også forsøkt å skaffe seg utdannelse som glasshåndtverker, men det har ennå ikke lykkes ham å bli opptatt ved noen skole. I retten har han klart gitt uttrykk for at han har brutt med sitt tidligere miljø, og at han ønsker å få gjort opp for sine tidligere forgåelser for å starte på nytt.

Disse omstendighetene medfører at straffen i samsvar med statsadvokatens påstand bør kunne begrenses til en straff av fengsel i 2 år. Etter forholdenes alvorlige karakter har lagmannsretten ikke funnet å kunne gjøre noen del av dommen betinget. På samme måte som herredsretten har lagmannsretten sett trafikkforseelsene og overtredelsen av legemiddelloven som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av straffen.

Til fradrag i straffen kommer 10 dager for utholdt varetektsfengsel.

B var medlem av Hells Angels på tidspunktet for de straffbare handlingene som har er dømt for. Han har opplyst at han kort tid etter pågripelsen meldte seg ut av klubben, at han flyttet til Kristiansand, der han har fullført 2 år teoretisk utdannelse som maskinist. For fullstendig utdannelse er det nødvendig med en viss praksis, og han har i det siste arbeidet som vikar på skip i Nordsjøen. Det er opplyst at han nå er tilbudt fast jobb.

Lagmannsretten ser det slik at B har vist betydelig vilje til å endre sin livsførsel. Med tanke på å få fullført utdannelsen vil en ubetinget fengselsstraff fremstå som uheldig, og lagmannsretten har vurdert om det, i tråd med forsvarets anførsler, bør kunne gis en dom på samfunnstjeneste. Lagmannsretten er imidlertid blitt stående ved at det ved bistand til innkrevning av narkotikagjeld med slike metoder som er anvendt i dette tilfellet, bør reageres med ubetinget fengsel, og at allmennpreventive hensyn tilsier at samfunnstjeneste ikke er tilstrekkelig. Lagmannsretten finner imidlertid at 90 dager av straffen, i samsvar med statsadvokatens påstand, bør kunne gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.

For lagmannsretten har påtalemyndigheten ikke opprettholdt inndragningspåstanden, og det er vist til at A ikke har hatt noe utbytte i forbindelse med overdragelsen av narkotika. Lagmannsretten er enig i dette. På bakgrunn av at A ved herredsrettens dom ble dømt til å tåle inndragning av kr 20.000,-, finner lagmannsretten at dette bør komme til uttrykk i domsslutningen.

Begge ankene har delvis ført fram, idet de tiltalte er idømt noe lavere straff enn de ble for herredsretten. Det er da ikke grunnlag for å pålegge dem å betale saksomkostninger, jf. straffeprosessloven §436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, f. *.*..75, dømmes for overtredelser av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd og straffeloven §267 jf. §268 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, samt de forhold der skyldspørsmålet ble rettskraftig avgjort ved Sandnes herredsretts dom av 12.10.00, til en straff av fengsel i 2 - to - år.

Til fradrag i straffen går 10 - ti - dager for utholdt varetekt.

Han frifinnes for inndragning av kr 20.000,-.

2. B, f. *.*..68, dømmes for overtredelse av straffeloven §317, første og tredje ledd, jf. §49, straffeloven §267 jf. §268 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, samt de forhold der skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved Sandnes herredsretts dom av 12.10.00, til en straff av fengsel i 1 - et - år og 3 - 3 - måneder, hvorav 90 - nitti - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52 flg.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.