LG-2000-57

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-06-21
Publisert:	LG-2000-00057
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Stavanger byrett nr. 99-00820 - Gulating lagmannsrett LG-2000-00057 M. Anket til Høyesterett; lagmannsrettens dom vedr. post III i tiltalebeslutningen opphevet, se HR-2000-00847.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. statsadvokat Arild Dommersnes, Stavanger) mot A (Forsvarer: Advokat Arvid Sjødin, Stavanger).
Forfatter:	Ørnulf Jacobsen. Wiggo Storhaug Larssen. Ronny Bølgen. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §229, §232, §127, §162, §227, §228, §257, §317, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §41, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Stavanger byrett avsa 13. desember 1999 dom med slik domsslutning:

«I. A, født *.*..73, dømmes for overtredelser av strl §162, første og annet ledd, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jfr §24, første ledd, strl §229, 2.straffalternativ jfr §232, strl §229, 1. straffalternativ jfr strl §232, strl §228, første ledd jfr §232, strl §257, strl §227, 1. straffalternativ, strl §127, første ledd, 1. straffalternativ vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd jfr §22, første ledd, og vegtrafikkloven §31, første ledd jfr §24, første ledd, 1. pkt., alt sammenholdt med strl §62, første ledd og §63, annet ledd til fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen kommer 145 - etthundreogførtifem - dager for utholdt varetekt.

II. Han frifinnes for overtredelse av strl §257 og strl §317, første ledd.

III. A tilpliktes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatninger til

- B kr 4.739,- kronerfiretusensjuhundreogtrettini 00/100- for påførte utgifter og oppreisning for tort og svie kr 60.000,- - kronersekstitusen oo/100 -.

- Randabergveien Trafikksenter v/Arvid Strømsvik kr 22.985,- - kronertjuetotusennihundreogåttifem 00/100 -.

- C kr 37.000,- - kronertrettsjutusen 00/100 -.

alt med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.»

A har rettidig anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder skyldsspørsmålet for post III i tiltalebeslutningen av 1. juli 1999, lovanvendelsen og skyldsspørsmålet for post IV, nr 1 og 2 og post V, VI og post I i tilleggstiltalebeslutningen av 6. august 1999. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 18. januar 2000 ble saken henvist til ankebehandling for så vidt gjelder skyldspørsmålet for tiltalens post III. For de øvrige posters vedkommende er anken nektet fremmet.

Tiltalebeslutning tatt ut av Statsadvokatene i Rogaland 01.07.99 lyder som følger:

«I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag den 30. august 1997 i Oslo, ervervet han ca 94,85 gram amfetamin, som han påfølgende dag transporterte i en VW personbil til Vikeså i Bjerkreim kommune, eller medvirket til dette.

II. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

1. Den 18. juni 1998 eller like forut for dette, i Stavanger brukte han MDMA og benzodiazepiner.

2. Lørdag den 30. januar 1999 eller like forut for dette i Stavanger brukte han amfetamin, MDMA og benzodiazepiner.

3. Torsdag den 1. april 1999 eller like forut for dette i Stavanger brukte han amfetamin, DMMA og benzodiazepiner.

III. Straffeloven §229, 1. straffalternativ jf. §232,

for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand og forholdet er forøvet under særlig skjerpende omstendigheter.

Grunnlag er følgende forhold:

Onsdag den 15. juli 1998 ca kl. 01.45 utenfor serveringstedet Skagen i Stavanger slo han uprovosert B i hode med knyttet neve, med den følge at B fikk brudd på kraniet, og ble hensatt i bevistløs tilstand.

IV. Straffeloven §228 første ledd, jf. §232

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme og forholdet er forøvd med særlig farlig redskap, eller under andre særlig skjerpende omstendigheter.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

1. Fredag den 26. desember 1997 ca kl. 03.30 på diskoteket Berlin i Stavanger slo han uprovosert D i ansiktet, med knyttet neve.

2. Lørdag den 19. september 1998 ca kl. 11.00 i Langgaten i Stavanger slo han uprovosert E i hodet, med knyttet neve.

3. Lørdag 30. januar 1999 ca kl. 15.00 på Hinna, sammen med F, slo han G gjentatte ganger i hodet og på kroppen med knyttet neve, og/eller med en baseball kølle, eller medvirket til dette.

V. Straffeloven §227, 1. straffalternativ,

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Til tid og på sted som nevnt i post IV/3, etter å ha forholdt seg som der beskrevet, ringte han til G flere ganger og uttalte bl.a at «de skulle knuse trynet hans».

VI. Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ,

for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik.

Grunnlag er følgende forhold:

Søndag den 26. april 1998 ca kl. 01.10 utenfor diskoteket «Newsman» i Stavanger sentrum i forbindelse med pågripelse, sparket han politibetjent Kjell Haagensen i tinningen.

VII. Vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd,

hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 30. januar 1999 ca kl. 18.00 på Lagårdsveien i Stavanger førte han personbil reg.nr. - - -, til tross for at han var påvirket av bl.a amfetamin og MDMA.

VIII. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum,

hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommend gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

1. Fredag 12. februar 1999 ca kl. 15.30 i rundkjøringen ved Teaterveien i Stavanger kjørte han bil til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort.

2. Fredag 5. mars 1999 ca kl. 16.20 i Vaulenveien i Stavanger kjørte han bil til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort.

3. Lørdag den 15. mai 1999 ca kl. 118.10 i Breidablikkveien i Stavanger kjørte han bil til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort.

Strl §62, første ledd og §63, annet ledd får anvendelse.

De fornærmede har begjært påtale for forhold beskrevet i post IV og V, og allmenne hensyn krever påtale for disse forhold.

Det tas forbehold om nedleggelse av påstand om pådømmelse av krav om erstatning og oppreisning.»

Tilleggstiltalebeslutning tatt ut av Statsadvokatene i Rogaland 06.08.99 lyder som følger:

«1. Straffeloven §228 første ledd, jf. §232,

for å ha øvet vold mot en annens person, og handlingen er forøvd under særdeles skjerpende omstendigheterm, idet den har karakter av mishandling.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

I perioden juli 1998 til juli 1999, i Sandnes og Stavanger området, har han jevnlig og ved gjentatte anledninger mishandlet sin daværende samboer - H - med bl.a slag og spark mot hodet og kroppen.

II. Prinsipalt Straffeloven §257,

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

Den 31.05.99 ved Kristianslyst skole i Stavanger borttok han en sykkel av type DBS Offroad Intruder.

III. Subsidiært til post II Straffeloven §317 første ledd,

for å ha mottatt utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å oppbevare, og skjule gjenstanden.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

I tidsrommet 31.05.99 til 23.06.99 på bopel i - - -v. 6 i Stavanger oppbevarte han sykkel nevnt i post II, til tross for at han viste eller burde vist at denne var utbytte av en straffbar handling.

Straffeloven §63, annet ledd får anvendelse.

Det tas forbehold om nedleggelse av påstand om pådømmelse av krav om erstatning og oppreisning.

Denne tiltalebeslutning kommer i tillegg til tiltalebeslutning av 01.07.99.»

Domfellelsen i byretten gjelder samtlige forhold unntatt post II og III i tilleggstiltalebeslutningen av 6. august 1999, som tiltalte ble frikjent for.

Det forhold som står til avgjørelse for lagmannsretten er som nevnt post III i tiltalebeslutningen av 1. juli 1999.

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 19. og 20. juni 2000. A møtte med sin forsvarer advokat Arvid Sjødin. Bistandsadvokat Leiv Bjørnsen møtte for fornærmede B. For påtalemyndigheten møtte kst. statsadvokat Arild Dommersnes. Lagmannsretten hørte forklaring fra tiltalte og 8 vitner. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Tiltalte A er født *.*. 1973. Han er p.t. innsatt på Åna kretsfengsel. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han har ingen formue. Av utdannelse opplyser han å ha 1 år GK i mekanikk og 1 år VK i lager/materiellforvaltning ved videregående skole. Tiltalte erkjente ikke straffeskyld etter tiltalen.

Lagmannsretten skal bemerke:

Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, lagdommerne Jacobsen og Storhaug Larssen, byrettsdommer Bølgen og meddommerne Helliesen, Molina og Mosbron finner bevist at tiltalte i objektiv og subjektiv henseende har forholdt seg i samsvar med gjerningsbeskrivelsen under tiltalebeslutningen post III. Flertallet finner i det alt vesentlige å kunne henholde seg til byrettens domsgrunner vedrørende det hendelsesforløp som finnes bevist, jf. straffeprosessloven §41. Flertallet skal i det følgende kort gjengi det hendelsesforløp som finnes bevist.

Hendelsen fant sted ved stengetid for endel av utestedene i et nærmere angitt område i Stavanger sentrum populært benevnt som «Lysløypa». Tiltalte hadde vært gjest på utestedet Chaplin, hvor han noe tidligere på kvelden var blitt skallet i ansiktet av en annen gjest inne i lokalet. Ved stengetid oppsto det igjen konflikt mellom tiltalte og en eller flere personer som befant seg på gaten, mest sannsynlig den eller de samme personer som tiltalte hadde vært i klammeri med tidligere. Fornærmede B kom tilfeldig forbi og henvendte seg til de nevnte i et forsøk på å roe ned gemyttene. Etter de forklaringer som er fremkommet, legger flertallet til grunn at tiltaltes daværende samboer, som var til stede, forsøkte å holde fornærmede borte fra situasjonen. Tiltalte rettet da sin oppmerksomhet mot fornærmede og tildelte ham et slag i ansiktet. Det legges til grunn at slaget var hardt og målrettet og utført med knyttet neve. Slaget medførte at fornærmede gikk overende og støtte hodet mot gaten i fallet. Tiltalte ble deretter selv slått i hodet med en flaske slik at han falt og fikk skader i hode og ansikt. Slaget med flasken ble ikke utført av noen som har tilknytning til fornærmede.

Ved bevisvurderingen legger flertallet betydelig vekt på vitnet Hs forklaring. Vitnet har gitt en på vesentlige punkter relativt detaljert og troverdig beskrivelse av hendelsesforløpet slik som gjengitt ovenfor. Hennes forklaring støttes av politiforklaring fra vitnet I, som har forklart at han var på stedet og har gitt en tilsvarende beskrivelse av hendelsesforløpet. Han har senere ved gjennomgang av fotografier hos politiet gjenkjent tiltalte som gjerningsmannen.

Vitnene J, og K har fra forskjellige posisjoner iakttatt deler av hendelsen og gitt forklaringer som også peker i retning av tiltalte som gjerningsmann. J har i politiforklaring beskrevet gjerningsmannen med hensyn til kroppshøyde og alder på en måte som svarer til tiltalte. Vitnet forklarer at han ikke kan identifisere gjerningsmannen fordi han ble opptatt med å ta seg av fornærmede. K forklarer at han observerte hendelsen på noe lengre avstand. Han så fornærmede bli slått ned. Han så også hvem som slo, men er ikke i stand til å gjenkjenne gjerningsmannen. Han forklarer at den som slo, selv blødde i ansiktet. Hans forklaring for så vidt harmonerer med at tiltalte noe før var blitt skallet i ansiktet og hadde blødd etter sammenstøtet. Vitnet gikk for å hente papir til å tørke av blodet med. I en politiforklaring har vitnet forklart at han da så to personer som lå utstrakt i gaten.

Ved bevisvurderingen finner lagmannsretten ikke grunn til å legge nevneverdig vekt på at vitnet H kort før forklaringen i byretten hadde brutt samboerforholdet med tiltalte. Lagmannsretten kan ikke se at hun av den grunn skulle se seg tjent med å rette så vidt alvorlige beskyldninger mot tiltalte dersom de var grunnløse. Videre kommer, som nevnt, at hennes fremstilling harmonerer med de øvrige forklaringer i saken, blant annet politiforklaring fra Roger Fossen Vervik, som uavhengig av henne har gitt en tilsvarende fremstilling.

Aktor har for lagmannsretten som for byretten påstått domfellelse etter straffeloven §229, 2. straffalternativ. Etter arten og omfanget av de skader fornærmede er påført, blir forholdet å henføre under dette alternativ. Hva angår anvendelsen av straffeloven §232 vises til byrettens domsgrunner som flertallet tiltrer.

Mindretallet, meddommer Kvæstad, finner det ikke bevist ut over rimelig tvil at det er tiltalte som er gjerningsmannen.

For så vidt angår straffutmålingen vises til byrettens domsgrunner som lagmannsretten i det vesentlig tiltrer. Tiltalte dømmes for en rekke tilfeller av voldsanvendelse, hvorav legemsbeskadigelsen av fornærmede B er det alvorligste. Fornærmede har vært sykmeldt i et år etter hendelsen og er nå under yrkesmessig attføring. Han har fortsatt men av forskjellig art etter slaget. Tiltalte dømmes også for grov vold over et lengre tidsrom overfor sin tidligere samboer. Voldsanvendelsen såvel overfor samboeren som andre fornærmede har funnet sted etter at tiltalte ble kjent med de alvorlige konsekvensene av angrepet på B. Lagmannsretten finner at det særlig av almenpreventive hensyn må reageres strengt overfor forbrytelser av denne art.

Tiltalte dømmes videre for befatning med et ikke ubetydelig kvantum amfetamin. Også denne overtredelse tilsier en streng reaksjon, særlig fordi stoffet var ment for videresalg.

Det legges til grunn at voldshandlingene er utslag at et uheldig reaksjonsmønster hos tiltalte, som særlig gjør seg gjeldende når han er påvirket av alkohol. I formildende retning legger lagmannsretten noe vekt på at tiltalte nå deltar i et prosjekt som tar sikte på bringe han ut av rusmiddelmisbruket og gi sosial trening.

Hva angår den grove narkotikaforbrytelsen, tiltalebeslutningen post I, legges i formildende retning til grunn at forholdet ligger noe tid tilbake og at stoffet viste å være av ringe kvalitet.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 6 måneder.

På vegne av fornærmede, B, er det for lagmannsretten nedlagt påstand om at byrettens dom stadfestes for så vidt angår tilkjent erstatning og oppreisning. Tiltalte har erkjent erstatningsplikten under forutsetning av at han straffelles for forholdet, og har under samme forutsetning ikke hatt innsigelser mot beløpenes størrelse. Lagmannsretten finner at vilkårene for å tilkjenne oppreisning og erstatning er oppfylt. Det vil således bli avsagt dom for at byrettsdommen stadfestes.

Lagmannsretten utformer en ny felles domsslutning som innbefatter det forhold tiltalte dømmes for i lagmannsretten, samt de forhold hvor skyldspørsmålet tidligere er endelig avgjort av byretten.

Domsslutning:

1. A født *.*..73, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §229, 2. straffalternativ jf. §232 og for de tiltaleposter hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort ved Stavanger byretts dom av 13. desember 1999, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen kommer 336 dager for utholdt varetekt.

2. Byrettens dom stadfestes for så vidt gjelder erstatning og oppreisning til B.