LG-2001-1132
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-19 |
| Publisert: | LG-2001-01132 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett 01-00860 A - Gulating lagmannsrett LG-2001-01132 K. |
| Parter: | Kjærende part: Leif Iversen (Prosessfullmektig: Leon Larsen, Bergen). Kjæremotpart: Elisabeth Hillesvik og Arnold Persch (Prosessfullmektig: Knut Ove Soltvedt, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer K. Frønsdal. Lagmann Bruland. Lagdommer Jacobsen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, §153, Tvistemålsloven (1915) §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder begjæring om oppreisning mot fristoversittelse.
Partene i saken inngikk 07.09.00 et rettsforlik i Bergen byrett vedrørende krav om heving av en kjøpsavtale. For Leif Iversen møtte hans datter med fullmakt. Etter forliket skal det ha oppstått tvil hos Leif Iversen om grunnlaget for rettsforliket og det kom til en brevveksling mellom partene.
Ved skriv av 20.03.01 innga Leif Iversen til Bergen byrett «Anke og begjæring om oppreising til Gulating Lagmannsrett», hvori det ble begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Bergen byrett avsa 18.04.01 kjennelse vedrørende begjæringen med slik slutning:
«1. Begjæring om oppreisning for fristoversittelse tas ikke til følge.
2. Leif Iversen tilpliktes å erstatte saksomkostninger Elisabeth Hillesvik og Arnold Persch har hatt med kr 4.700,- - kronerfiretusensyvhundre -, innen to - 2 - uker etter avsigelse av kjennelsen, med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, 2. pkt. for tiden 12 % p.a., fra og med dagen etter oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.»
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for byretten fremgår av byrettens kjennelse.
Leif Iversen har rettidig påkjært byrettens kjennelse og Elisabet Hillesvik og Arnold Persch har tatt til motmæle.
Kjærende part - Leif Iversen - har i sammenfatningsvis anført:
Saken dreier seg om tvist vedrørende betaling for et kjøp i 1994 av en ideell 2/5-part i Mikael Krohnsgt. 27 i Bergen. Det springende tvistepunkt er om senere innbetalinger fra Hillesvik/Persch skulle deles i renter og avdrag slik at det kun var innbetalt kr 87.878,- i avdrag eller om deres innbetalinger på kr 205.055,- skulle betraktes som full betaling i henhold til avtalen. Hver enkelt innbetaling hadde skjedd kontant direkte til Iversen. Iversen ga gitt kvittering for hver innbetaling, men han hadde ikke tatt kopier av disse og kunne ikke erindre innholdet. Forut for hovedforhandlingen fant derfor Iversen det tilstrekkelig å avvente motpartens forklaring i retten.
Under hovedforhandlingen 07.09.00 fremsto det som rimelig klart at det var fornuftig å inngå et forlik. I og med at hverken Iversen eller prosessfullmektig hadde dokumentasjon utover det som var fremlagt, presiserte kjærende part under rettsmøtet at man måtte stole på advokat Soltvedts beregninger. Iversen fikk ikke på noe tidspunkt innsyn i de dokumenter Soltvedt hadde. Det kan ikke være tvil om at under rettsmøtet visste advokat Soltvedt og kjæremotparten at kvitteringene viste at innbetalingene var delt i renter og avdrag. Det vises til at at Iversen ba advokat Soltvedt om en skriftlig redegjørelse for hvordan han var kommet frem til resultatet og at slik redegjørelse ble mottatt ved brev av 12.09.00. Men det medfulgte ingen dokumentasjon med denne redegjørelsen som viste at innbetalingene i henhold til kvitteringene var delt i renter og avdrag.
Kvitteringene ble purret på i brev av 23.10.00, 20.11.00 og 29.01.01 til advokat Soltvedt. I sistnevnte brev ble det gitt frist til 06.02.01 og med en presisering om at begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefrist og anke ville bli fremmet uten nytt varsel. Kopi av kvitteringene ble mottatt ved advokat Soltvedts brev av 20.02.01 og disse dokumenterte at advokat Soltvedts beregninger var uriktige og at Hillesvik/Persch skyldte et betydelig beløp på kjøpesummen, selv om man skulle godta renteberegningen i henhold til advokat Soltvedts brev av 12.09.00.
Advokat Soltvedt har i sitt tilsvar til lagmannsretten av 09.04.01 gitt positivt uriktige opplysninger når det anføres: «når det gjelder selve innholdet i tallstørrelsene, er disse beregnet og akseptert av Leif Iversen som fullt og endelig oppgjør i henhold til kjøpekontrakt. Leif Iversen har hele tiden hatt tilgjengelig all dokumentasjon både før, under og etter forliket. «Det foreslås et rettmøte hvor Lillian Iversen og advokat Larsen møter og avgir vitneforklaring.
Byretten har videre misforstått og derved gjort feil i kjennelsen, idet byretten overser at det i prosesskriv av 30.03.01 ble lagt frem korrigerte tallopplysninger i forhold til prosesskriv av 20.03.01. Dette førte til feil i byrettens avgjørelse.
Det lagt ned slik påstand:
«1. Byrettens kjennelse, pkt. 1 og 2 oppheves.
2. Den kjærende part gis oppreisning for oversittelse av fristen.
3. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger».
Kjæremotpart - Elisabeth Hillesvik og Arnold Persch - har sammenfatningsvis anført:
Utgangspunkt for rettsforliket av 07.09.00 var påstand inntatt i stevning av 14.02.00. Under forhandlingene i byretten ble det tatt utgangspunkt i de tallstørrelser som kjærende part selv hadde fremlagt, hvorpå det videre ble foretatt en gjennomgang av tallstørrelser og renteberegning. Det reageres sterk på påstand i kjæremålet omkring kunnskap om kvitteringer og innbetalinger av rente og avdrag. Kjærende part gjennom sin fullmektig fulgte nøyaktig de beregninger omkring renter m.m. som ble foretatt i retten. Den kladd som ble benyttet er vedlagt.
Fremleggelsen av kladden er gjort for å dokumentere at det i høyeste grad ble tatt hensyn til såvel innbetaling av hovedbeløp som renteberegning. Foreldesesmessige prinsipper omkring saken og betaling ble drøftet og etterhvert som tallstørrelser ble gjennomgått, fremkom enighet om at det var grunnlag for å inngå rettsforlik. Leif Iversen var tilbake i Bergen i god tid før ankefristens utløp og kunne ha reagert innen fristen om han mente resultatet ikke var riktig.
Under forhandlingene ble det forespurt om fremvisning og dokumentasjon vedrørende de enkelte tallstørrelser og alle de dokumenter som tilslutt dannet grunnlaget for rettsforliket var tilgjengelig. Hvis noe var uklart eller mer dokumentasjon var ønskelig, måtte dette kunne vært tatt opp under forhandlingene og under enhver omstendighet innen utløpet av ankefristen.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Bergen byretts kjennelse av 18. april 2001 stadfestes.
2. Leif Iversen dømmes til å betale saksomkostninger med kr 3.600,- med tillegg av 12 % forsinkelsesrente 14 dager etter avsigelse av kjennelse.»
Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Saken gjelder begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefrist. Begjæringen tar sitt utgangspunkt i at Leif Iversen først ved advokat Soltvedts skriv av 20.02.01 fikk oversendt den etterspurte dokumentasjon fra motparten i forbindelse med et rettsforlik og at begjæring om oppreisning og anke først deretter kunne sendes. Advokat Larsen har i begjæringen også foreslått et rettsmøte, hvor Lillian Iversen og han selv avgir vitneforklaring om forliksforhandlingene.
Lagmannsretten anser saken tilstrekkelig opplyst og finner ikke grunnlag for å innhente vitneforklaringer.
Det følger av domstolloven §153 første ledd, at en part kan kreve oppreisning hvis han sannsynliggjør at en fristoversittelse ikke kan legges ham selv, hans lovlige stedfortreder eller prosessfullmektig til last. Det er imidlertid uansett en forutsetning etter domstolloven §154 første ledd, at begjæring om oppreisning må fremsettes senest en måned etter at det ble anledning til det med mindre det opprinnlig ikke skulle være en kortere frist. I nærværende sak gjelder det oversittelse av en ankefrist og fristen i henhold til domstolloven er således en måned.
Lagmannsretten legger til grunn at at Leif Iversen v/stedfortreder Lillian Iversen under rettsmøtet i Bergen byrett 07.09.01 ba om å bli tilsendt dokumentasjon fra Hillesvik/Persch vedrørende grunnlagsmaterialet for rettsforliket. Dette bekreftes indirekte ved brevet av 12.09.00 fra advokat Soltvedt. Deretter sendte advokat Larsen tre brev til advokat Soltvedt; h.h.v. av 23.10.00, 20.11.00 og 23.01.01, med anmodning om mer dokumentasjon. I det siste brevet ble det gitt en frist til 06.02.01 og med angivelse av at: «... nytt varsel ikke vil bli sendt før eventuell anke uttas». Advokat Soltvedt svarte på siste henvendelse ved brev av 20.02.01 og begjæring om oppreisning og fremsettelse av anke ble fremsatt i skriv til Bergen byrett av 20.03.01.
Lagmannsretten finner at begjæringen om oppreisning må anses fremsatt for sent i forhold til domstolloven §154 og kan i hovedsak tiltre byrettens begrunnelse. Etter lagmannsrettens syn hadde Leif Iversen senest ved mottagelsen av advokat Soltvedts skriv av 12.09.00 tilstrekkelig dokumentasjon/grunnlag til å kunne ta stilling til om rettsforliket av 07.09.00 var tilfredsstillende for ham hva gjaldt fordeling mellom avdrag og renter. Det fremgår klart av advokat Soltvedts brev at det var forutsatt et rente-element i hver enkelt innbetaling. På dette grunnlag burde Iversen ha skjønt at rentebeløpet ikke var tilstrekkelig hensyntatt i forliket i forhold til sin egen oppfatning. Som byretten finner derfor lagmannsretten at Iversen relativt kort tid etter mottagelsen av advokat Soltvedts brev hadde «anledning» i henhold til domstolloven §154 til å begjære oppreisning og iallfall før utløpet av ankefristen 07.10.00. Det følger av dette at fristen for begjæring om oppreisning utløfødt xx.xx.00. Det vises i den forbindelse til Rt-1970-1276 og til Bøhn «Domstolloven» side 485. Begjæringen om oppfriskning av 20.03.01 ble således fremsatt for sent i forhold til domstolloven §154 første ledd.
Etter dette blir byrettens kjennelse å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Kjæremålet har ikke ført frem. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, tilkjennes kjæremotparten saksomkostninger for lagmannsretten, idet særlige omstendigheter som kan frita ikke finnes å foreligge. Saksomkostningene for lagmannsretten er oppgitt til kr 3.600,- som legges til grunn. I tillegg er det krevet 12 % forsinkelsesrente.
Slutning:
1. Bergen byretts kjennelse av 18. april 2001 i sak 01-0860 A/01 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Leif Iversen til Elisabeth Hillesvik og Arnold Persch kr 3.600,- -tretusensekshundre- innen to uker fra dommens forkynnelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum - for tiden 12 -tolv- % årlig fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.