LG-2001-224

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-10-31
Publisert:	LG-2001-00224
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnhordland herredsrett 2000-00054 M - Gulating lagmannsrett LG-2001-00224. Anket til Høyesterett; se dom HR-2001-01542.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Randi Gabrielsen, Hordaland) mot A (Forsvarer: Advokat Helge Wesenberg, Bergen).
Forfatter:	Lagmann Steinar Trovåg. Lagdommer Ellen Midtgaard. Lagdommer Kjell Frønsdal. Fire lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §195, §196, §39, §62, §64, Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436

Sunnhordland herredsrett avsa 29. november 2000 dom med slik domsslutning:

«1. A, f. *.*..65 blir dømt for brot på strl §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. annet ledd, strl §192 første ledd, 1. og 2. straffalternativ, strl §195 første ledd, 1. og 2. straffalternativ og strl §196 første ledd, samanhalde med straffeloven §62 første ledd og §64, til ei straff av fengsel i 5 - fem - år. Til frådrag i straffa går 8 - åtte - dagar for varetektsfengsel.

2. A f. *.*..65 blir dømt til å betala oppreising til C med kr 100.000 - kronerhundretusen 00/100 -, tap med kr 2.000 - kronertotusen - 00/100 - og tap i framtidig inntekt med kr 50.000 - kronerfemtitusen 00/100 -.

3. A f. *.*..65 blir dømt til å betala oppreising til D med kr 40.000 - kronerførtitusen 00/100 -.

4. Forfallstidspunktet for erstatningane under pkt. 2 og 3 er 2 - to - veker frå forkynning av dommen.»

Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom som det vises til.

A har 14.12.2000 anket dommen til Gulating lagmannsrett.

Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 27.01.2001 er bevisanken henvist til ankeforhandling.

Statsadvokatene i Hordaland har ved tiltalebeslutning av 31.01.2000 satt A. f *.*..65, satt under tiltale ved Sunnhordland herredsrett og har fremmet den samme tiltalebeslutning ved Gulating lagmannsrett «for overtredelse av

I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. annet ledd,

- for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang og den utuktige omgangen var samleie og den skyldige tidligere er straffet etter straffeloven §195.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Primo juni 1993 i et bolighus i - - -vegen 1 på X, dyttet og/eller presset A B ned i en sofa og holdt henne fast. Han dro av henne benklærne, presset hennes gipsede ben ut til siden og førte sin penis inn i hennes vagina, alt mens hun ropte og gjorde motstand.

b) Torsdag 25. september 1997 ved Y kro på - - -holmane på X, grep A tak i C og dro henne langs bakken, samtidig som han truet med å hive henne utfor en 2-3 meter høy skrent. Deretter rev han av henne benklærne og førte sin penis inn i hennes vagina. På grunn av frykt oppgav C motstanden slik at handlingen kunne gjennomføres.

II Straffeloven §192 første ledd, 1. og 2. straffalternativ

- for ved vold eller ved å framkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang og den utuktige omgang var samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

En gang høsten 1984 på en skogsvei ved - - - på Z i X, ba A D ta av seg klærne, noe hun ikke ville hvoretter han sa til henne at han ikke ville kjøre tilbake før han hadde «fått det eg vil ha» e.l., han trykket henne så inn mot sidevinduet på bilen og holdt henne fast samtidig som han dro av henne buksen og gjennomførte samleie med henne. D gjorde hele tiden den fysiske og verbale motstanden hun maktet.

III Straffeloven §195 første ledd, 1. og 2. straffalternativ,

- for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet høsten 1984 til 23. september 1985 på forskjellige steder på X, har A, ved flere anledninger hatt samleie med D, f. *.*. 1971, herunder slik som beskrevet under post II.

IV Straffeloven §196 første ledd,

- for å ha hatt samleie med noen som var under 16 år.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet 24. september 1985 til 23. september 1987 på sted som beskrevet under post III, har A ved flere anledninger hatt samleie med D, f. *.*. 1971.

I medhold av straffeloven §39 nr. 1 litra a-f, vil der bli nedlagt påstand om idømmelse av sikring for et tidsrom av inntil 5 -fem- år.

For postene II til IV får straffeloven §64 anvendelse. For de øvrige forholdene får straffeloven §62 anvendelse. Post I er utferdiget etter riksadvokatens ordre av 06.01.2000.

Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning, herunder oppreisning til de fornærmede.»

Hovedforhandling er holdt i Bergen tinghus 22. - 31. oktober 2001. Foruten tiltaltes forklaring, hørte lagmannsretten 23 vitner og de to rettsoppnevnte sakkyndige. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Tiltalte A, født *.*..1965 bor i - - - 14, X. Han arbeider innen transportbransjen. Han er samboer og forsørger tre barn. Inntekten er opplyst for år 2000 å være kr 129.000,-. Han har ingen formue. A er tidligere straffet slik utskriftene viser. Han erkjente å ha foretatt handlingene beskrevet i tiltalens post IV, men mente at forholdet var foreldet. For øvrig erkjente han ikke straffeskyld.

Lagretten har fått seg forelagt følgende spørsmål:

1. HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie, ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?

Primo juni 1993 på X, dyttet og/eller presset han B ned i en sofa og holdt henne fast. Han dro av henne benklærne, presset hennes gipsede ben ut til siden og gjennomførte samleie med henne, alt mens hun gjorde fysisk og/eller verbal motstand, eller av frykt for liv og helse oppgav slik.

2. HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dett spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie, ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?

Torsdag 25. september 1997 ved Y kro på X, grep han tak i C og dro henne langs bakken, samtidig som han truet med å hive henne utfor en 2-3 meter høy skrent. Deretter rev han av henne benklærne og gjennomførte samleie med henne, alt mens hun gjorde fysisk og/eller verbal motstand, eller av frykt for liv og helse oppgav slik.

3 HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie, ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?

Ved en anledning i tidsrommet høsten 1984 frem til 23. september 1985 på X, trykket han D inn mot sidevinduet på bilen og/eller holdt henne fast samtidig som han dro av henne buksen og gjennomførte samleie med henne, alt mens hun gjorde fysisk og verbal motstand, eller av frykt for liv og helse oppgav slik.

4. HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt samleie med et barn under 14 år ved å ha forhold seg som nedenfor angitt?

I tidsrommet høsten 1984 til 23. september 1985 på X, har han ved en eller flere anledninger hatt samleie med D, f. *.*. 1971.

5. HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt samleie med noen som var under 16 år ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?

I tidsrommet 24. september 1985 til 23. september 1987 på X har han ved en eller flere anledninger hatt samleie med D, f. *.*. 1971.

Lagretten har svart ja på samtlige spørsmål.

Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for sakens videre behandling.

Tiltalte er følgelig skyldig i to overtredelser av strl §192 første ledd 2. straffalternativ jfr annet ledd, en overtredelse av strl §192 første ledd annet straffalternativ, overtredelse av strl §195 første ledd annet straffalternativ og overtredelse av strl §196 første ledd. Ved straffutmålingen iakttas strl §62 og §64. Det vises til Gulating lagmannsretts dom av 07.05.1991 hvor A ble domfelt for overtredelse av strl §195 første ledd første straffalternativ.

Utover lagrettens svar, legger lagmannsretten følgende til grunn som bevist:

Når det gjelder forholdet til D, hovedspørsmålene 3 - 5, startet dette høsten 1984, før D var fylt 13 år. Hun visste hvem tiltalte var. En kveld da hun var på vei til sin venninne var tiltalte ute og kjørte bil. Han stanset og tilbød henne skyss. Deretter kjørte han til et øde område på fjellet i nærheten og gjennomførte slik handling som beskrevet i spørsmål 3. D ble deflorert. Hun fortalte ikke noe til noen før mange år senere. Kort tid etter ble hun igjen plukket opp av A og de hadde samleie, jfr hovedspørsmål 4. Forholdet pågikk i alle fall frem til hun fylte 16 år. Hun husker ikke antall ganger hun var sammen med ham, men hennes forklaring at det minst var fem ganger legges til grunn. Som følge av overgrepene, og at hun ikke turte å fortelle om det, ble blant annet hennes skolesituasjon preget av dette. Hun fikk store konsentrasjonsvansker og mente seg etter hvert mobbet. Etter at saken ble avdekket, har hun søkt psykologisk behandling. Det tilføyes at hun i tiden etter de straffbare forhold, hadde en del kontakt med A. Han skaffet henne blant annet en del strøjobber og det ble et slags vennskap mellom dem, særlig i tenårene hennes.

Lagmannsretten legger til grunn at forholdet i enhver henseende fremtrer som særlig grovt. Da de straffbare forhold startet, hadde D akkurat begynt på ungdomsskolen. Overgrepene satte dype spor i hennes tilværelse. Hun ble berøvet en harmonisk tenåringstid gjennom tiltaltes handlinger. Det tilføyes at tiltalte på denne tiden hadde et fast kjæresteforhold til en annen yngre pike på X.

Når det gjelder forholdet beskrevet i hovedspørsmål 1, legges til grunn at tiltalte ble kjent med B, født *.*..1973, da hun var tidlig i tenårene. Etter hvert kom de sammen seksuelt. Hun ble gravid som 16-åring og fødte et barn i 1991. Forholdet mellom henne og tiltalte var ikke godt. De klarte egentlig aldri å etablere noe fast samboerforhold. Det var mye krangling. Etter lagmannsrettens mening viste tiltalte liten respekt for hennes personlige behov og følelser.

Våren 1993 var forholdet opphørt. Under en fest 16.05. s.å. kom det til en krangel mellom B og tiltalte. Hendelsesforløpet er noe uklart, men det er på det rene at de to sloss med hverandre utenfor en buss ved - - -vatnet på X. Tiltalte falt over henne og hennes ankel ble brukket.

Det er ikke tvil om at B mente at tiltalte måtte bære hovedansvaret for benbruddet. Noen uker senere reiste hun til hans bopel for å hente personlige eiendeler. Tiltalte var eller kom til stede under dette og foretok slik handling som beskrevet i hovedspørsmål 1.

Lagmannsretten legger til grunn at B på grunn av benbruddet var utsatt for særlige smerter under voldtekten. Etterpå gikk hun hjem og fortalte til sin mor om det som hadde funnet sted. Det ble etablert kontakt med advokat som mente at saken bevismessig sto svakt. Hun var også i kontakt med lensmannskontoret, men var trolig ikke klar nok i sin fremstilling. Det foreligger ingen rapporter eller annet fra hennes kontakt med lensmannskontoret den gangen.

En tid etter voldtekten kom B og tiltalte igjen sammen. Forholdet fortsatte med samme ubalanse i harmoni og opphørte etter hvert fullstendig. Også B var kjent med at tiltalte hadde andre piker/kvinner samtidig som han var sammen med henne.

En av disse kvinnene var C, født *.*..1975. De hadde kjent hverandre lenge, ved at tiltalte og hennes far arbeidet sammen innen avisdistribusjon. Tiltalte og C hadde et forhold til hverandre da hun var i 17-18 års alderen. Det seksuelle forholdet opphørte da hun ble forlovet 11.11.1994. En gang i 1995 ble den seksuelle kontakten gjenopprettet. Det legges til grunn at tiltalte på grunn av sin personlighet hadde en dominerende og manipulerende makt over henne. Ved hjelp av trusler og annet hadde C de kommende år et seksuelt forhold til A, når det passet ham. Forholdet var skjult for omverdenen og C har selv forklart at hun på denne tiden levde et dobbeltliv og var fullstendig underkastet As ønsker og behov. Høsten 1997 kom det til flere spesielle seksuelle episoder dem imellom. Lagmannsretten ser ikke grunn til å detaljere hendelsene. Ved en anledning fant den voldtekten som beskrevet i hovedspørsmål 2, sted. Handlingen fremstår som brutal og i likhet med de øvrige, uten noe respekt for den annens følelser. Det tilføyes at C, på denne tiden arbeidet på Y kro og voldtekten fant sted etter at hun hadde stengt for kvelden. Hun ønsket ikke seksuelt samkvem med tiltalte som oppsøkte henne like før stengetid.

Etter voldtekten kjørte C til en venninne og fortalte om overgrepet. Hun bar da preg av den sterkt traumatiserende opplevelsen. Klærne hennes var også skitne. Det bemerkes at tiltalte var samboer med en yngre kvinne da hendelsen fant sted. C ble gravid og fikk bekreftet graviditeten hos dr. E i november samme år. Hun gjennomførte abort. Dr. E ble klar over at C var sterkt hjelpetrengende. Etter hvert betrodde hun seg til ham og det ble meldt fra til lensmannskontoret. Lensmannskontoret iverksatte etterforskning og saken ble rullet opp gjennom de opplysninger som politiet innhentet, uten at konkrete anmeldelser fra øvrige kvinner ble inngitt.

Lagmannsretten legger til grunn at C utviklet et posttraumatisk stress-syndrom. Hun hadde samme høst begynt på lærerhøgskole på X, men måtte avslutte skolegangen på grunn av sin sykdom. Året etter begynte hun på sykepleierhøgskolen på X. Hun har gjennomført utdannelsen. Hennes tilværelse er preget av de traumatiske opplevelsene. Hun har gjennomgått langvarig terapi. Hennes helsemessige fremtidsutsikter oppgis å være usikre. Under enhver omstendighet er det nødvendig med et sterkt og trygt miljø rundt seg. Hun har i lang tid benyttet forskjellige former for medisinering, blant annet mot søvnvansker og angst.

Lagmannsretten har også mottatt forklaring fra andre unge kvinner som i tenårene har vært utsatt for seksuelle overgrep fra As side, men som av forskjellige årsaker ikke medtatt i tiltalen, blant annet på grunn av foreldelse.

Samlet sett fremtrer overgrepene uten respekt for kvinners integritet. Det er bemerkelsesverdig at tiltalte gjennom lang tid har søkt tildels meget unge piker/kvinner sitt selskap. Gjennom sin personlighet og deres umodenhet har han skaffet seg tildels en dominerende innflydelse over dem, og uten tanker for konsekvensene. Han har flere samboerforhold bak seg, har tre barn med tre forskjellige kvinner. C tok som nevnt abort og en annen pike/kvinne hadde ufrivillig abort.

Det sier seg selv at det av almenpreventive grunner må reageres strengt på de overgrep som har funnet sted. Det foreligger ingen formildende omstendigheter ved handlingene. I samsvar med aktors påstand finner flertallet i lagmannsretten (alle unntatt lagdommer Midtgaard) at straffen passende kan settes til fengsel i fem år. Han tilkommer fradrag for utholdt varetektsfengsel med åtte dager.

Lagdommer Midtgaard mener at straffen passende bør settes til fengsel i 6 år, men uten anvendelse av sikring.

Lagmannsretten finner grunn til å nevne at det fra politiets side har vært en uforklarlig mangel på fremdrift i saken fra den var ferdig etterforsket våren 1998 og til siktelsen likelydende med tiltalen ble forkynt for tiltalte julaften 1999. Med bakgrunn i at tiltalte hadde vært undergitt varetektsfengsel høsten 1997, at siktelsen også omhandlet de forhold som angår D og B, og som han ikke hadde vært siktet for i 1997, sier det seg selv at sendrektigheten er beklagelig. Straffens funksjon er avhengig av rimelig fremdrift og særlig hvor forholdene tildels er blitt så gamle som i nærværende sak. Lagmannsretten legger vekt på den merbelastningen dette også har hatt for tiltalte. At belastningen for de fornærmede har vært følbar gjennom dette fraværet av fremdrift, anses uten videre klart. Ved straffutmålingen ellers legger lagmannsrettens flertall vekt på at det er grunnlag for å ilegge sikring ved siden av straff.

Aktor har nedlagt påstand om sikringsbemyndigelse. De sakkyndige har endret syn på sikringsspørsmålet etter observasjonen. De avga derfor en tilleggserklæring av 17.11.2000 hvor det konkluderes med at tiltalte har mangelfult utviklede sjelsevner. De sakkyndige har for lagmannsretten gitt uttrykk for at deres syn opprettholdes og er blitt forsterket. Tiltalte lider av en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hans personlighetsforstyrrelse er varig og kan ikke endres. Til en viss grad kan han muligens læres å mestre situasjoner hvor personlighetsforstyrrelsen blir særlig dominant. Personligheten er preget av ekstremt behov for å kontrollere og styre kvinner han har forhold til. Han frembyr projiserende tendenser, og definerer kvinnene som utro. Han er sterkt manipulerende og anvender holdninger og reaksjoner som skifter mellom sjarme og aggressivitet. Han benytter en viss maktanvendelse, trusler og skaper angst. Hans væremåte er preget av grunnleggende mangel på empati, intellektuell og emosjonell forståelse for krenkelser og påførte lidelser hos kvinner. De sakkyndige fremholder at tiltalte har vesentlige mangler når det gjelder innebygde hemninger i forhold til utlevelse av driftsimpulser så vel av aggressiv som seksuell art. Lagmannsretten deler denne vurderingen.

Lagmannsrettens flertall (alle unntatt lagdommer Midtgaard) finner at påtalemyndigheten bør gis sikringsbemyndigelse for et tidsrom av inntil fem år i medhold av strl §39 annet ledd, jfr første ledd bokstavene a og b. Flertallet finner således at lovens vilkår for anvendelse av slik bemyndigelse er oppfylt. Slik flertallet har forstått de sakkyndige, foreligger det en kvalifisert gjentakelsesfare av handlinger tilsvarende i denne saken. Flertallet peker videre på at dommen fra 1991 ikke har dempet hans tendens til seksuelle overgrep. Tiltalte har på den annen side alltid vært i arbeid og har klart seg bra i yrkeslivet. Det er imidlertid nødvendig å ha en viss kontroll med tiltalte også etter fullbyrdelse av fengselsstraffen gjennom de tiltak som kan iverksettes i medhold av strl §39 bokstavene a og b. Det tilføyes at tiltalte etter det opplyste ikke har noe rusproblem. Det er derfor ikke aktuelt å anvende bokstaven c. Øvrige kategorier tiltak som nevnt under bokstavene d - f, anses ikke adekvate eller hensiktsmessige. Lagmannsrettens flertall er selvsagt klar over den endring av reglene som skal finne sted med virkning fra 01.01.2002. Flertallet har vurdert det slik at myndighetene vil ha behov for de kontrolltiltak som det her gis anvisning på også etter ikraftsettelse av nye regler og at sikringsbemyndigelse bør gis.

Mindretallet (lagdommer Midtgaard) er i og for seg ikke uenig i at lovens vilkår for sikring er oppfylt, men i motsetning til flertallet finner hun at reaksjonsmiddelet ikke bør benyttes.

Det pekes på at reglene er under endring og konsekvensen av sikringsbemyndigelse så sent før de nye reglers ikraftsettelse synes fortsatt uklar.

Lagmannsretten er kommet til at erstatning og oppreisning til D og C bør fastsettes i samsvar med herredsrettens dom. Det vises til herredsrettens bemerkninger og lagmannsrettens beskrivelse foran. Vilkårene etter skadeserstatningslovens regler er oppfylt.

For C bemerkes spesielt at hun har et dokumentert tap på kr 2.000. Som nevnt ovenfor måtte hun slutte på lærerhøgskolen. Det påfølgende halvår, før hun begynte i sjukepleien, var hun dels sykemeldt og dels arbeidet hun på Y kro. Det finnes bevist at hun har hatt et tap i fremtidig erverv på minst kr 50.000 slik det er fremsatt krav om. Voldtekten mot henne fremstår som sterkt krenkende. Hennes tilværelse har i flere år vært preget av dette, og utsiktene for hennes helsetilstand er ikke spesielt lovende. Avgjørelsen av erstatnings- og oppreisningsspørsmålene er foretatt av de juridiske dommere alene.

Lagmannsretten bemerker at Bs krav er uavklart idet det ble for sent tatt opp til at det uten samtykke kunne tas under behandling.

Tiltalte har ikke oppnådd et bedre resultat ved sin anke og lagmannsretten finner at han i samsvar med lovens hovedregel bør bære en del av sakens omkostninger. Beløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 5.000, jfr straffeprosessloven §436 flg.

Dommen er avsagt med slik dissens hva angår straff og sikring som fremgår av det ovenstående. For øvrig er dommen enstemmig.

Domsslutning:

1. A, f *.*..65, dømmes for to overtredelser av strl §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr annet ledd, en overtredelse av strl §192 første ledd, 2. straffalternativ, overtredelse av strl §195 første ledd 2. straffalternativ og overtredelse av strl §196 første ledd, under iakttagelse av strl §62 og §64, til en straff av fengsel i 5 -fem- år. Ved fullbyrdelse av straffen fragår 8 -åtte- dager for utholdt varetektsfengsel.

2. I medhold av strl §39 nr 2 jfr nr 1 bemyndiges påtalemyndigheten til å anvende slike sikringsmidler som nevnt i strl §39 nr 1 bokstavene a og b mot A for et tidsrom av inntil 5 -fem- år.

3. A dømmes til å betale kr 40.000 -kronerførtitusen- 00/100 i oppreisning til D, jfr skadeserstatningsloven §3-5, jfr §3-3.

4. A dømmes til å betale til C kr 2.000 -kroner totusen- 00/100 for lidt tap, og kr 50.000 -kronerfemtitusen- 00/100 for tap i fremtidig inntekt samt oppreisning med kr 100.000 -kroneretthundretusen- 00/100 jfr skadeserstatningsloven §3-5, jfr §3-3 og §3-1.

5. I saksomkostninger til det offentlige betaler A kr 5.000 -kronerfemtusen 00/100-.

6. Oppfyllelsesfristen for beløpene fastsatt i postene 3 - 5 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.