LG-2001-364
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-02 |
| Publisert: | LG-2001-00364 |
| Stikkord: | Barnevern |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Jæren herredsrett nr. 2000-00544 - Gulating lagmannsrett LG-2001-00364. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Øystein Helgevold, Stavanger). Kjæremotpart: 1. B (Prosessfullmektig: Advokat Ingebjørg Maaland, Stavanger). 2. Klepp kommune (Prosessfullmektig: Advokat Målfrid Ølberg, Bryne). |
| Forfatter: | Lagdommer Sjong. Lagdommer Sjøvoll. Lagdommer Erstad |
| Lovhenvisninger: | Barnevernloven (1992) §1-1, §4-1 |
Jæren herredsrett avsa 18. desember 2000 kjennelse med slik slutning:
«Saken avvises.»
Saken gjelder krav om rettslig prøving av valg av fosterhjem.
Advokat Gunnar Øystein Helgevold har på vegne av A påkjært kjennelsen til lagmannsretten og i hovedtrekk anført følgende:
Herredsrettens lovanvendelse er feil. Herredsretten har lagt til grunn at det må være truffet vedtak om valg av fosterhjem av fylkesnemnda for sosiale saker. I avgjørelsen inntatt i Rt-1999-843 var spørsmålet om valg av fosterhjem ikke fremmet for fylkesnemnda. I vår sak har dette vært fremmet for fylkesnemnda, og spørsmålet har vært vurdert for av samme. Det må være adgang til å få en rettslig overprøving i de tilfeller hvor fylkesnemnda etter en konkret vurdering ikke tar saksøkers påstand til følge begrunnet i det materielle. I denne saken har fylkesnemnda foretatt en realitetsprøving - men ikke følt seg trygge nok. Fylkenemnda fatter ikke negative vedtak.
Det er i de saker hvor fylkesnemnda velger ikke å plassere barnet i et bestemt fosterhjem i tråd med den private parts begjæring det har interesse for den private part å få spørsmålet overprøvet av domstolene. De biologiske besteforeldre ble ikke ført som vitner for fylkesnemnda på grunn av en konflikt mellom mor og de biologiske foreldre. Det er uheldig om man i en slik situasjon skal være avskåret fra prøving av fosterhjemsplassering hos de biologiske besteforeldre.
Det er nedlagt slik påstand:
«Jæren herredsretts kjennelse ei sak 00-0544 A og 00-503 A oppheves og hjemvises til ny behandling ved Jæren herredsrett.»
Advokat Målfrid Ølberg har på vegne av Klepp kommune v/barneverntjenesten inngitt tilsvar og i hovedtrekk anført følgende:
Fylkesnemnda ble varslet om at man ikke kunne gå inn på en familieplassering i saken. A møtte alene og hennes foreldre ble ikke innkalt som vitner i herredsretten. Det ble likevel nedlagt subsidiær påstand om plassering av gutten hos besteforeldrene. Det var klart for de involverte at det ikke var aktuelt med slik plassering, fordi fylkesnemnda ikke hadde fått møte besteforeldrene. Det er ikke korrekt at fylkesnemnda ikke følte seg trygge nok. Det var intet grunnlag for å vurdere noen familieplassering.
Det har i mange år vært et konfliktfylt forhold mellom partene, og det er et dårlig grunnlag for fosterhjemsplassering. A prioriterte å bestride omsorgsovertakelsen og satset ikke på familieplassering. Konsekvensen av en eventuell prøving av spørsmål om familieplassering vil være at det kan ta år før en endelig avgjørelse om hvor barnet skal bo blir truffet.
Dette er i dårlig samsvar med barnevernloven §1-1 og §4-1. Kjærende part tok et bevisst valg når saken sto for fylkesnemnda, og det må være avgjørende. Besteforeldrene har fått anledning til å ha kontakt med gutten, men har så langt ikke ønsket dette.
Det anføres at overprøving av valg av fosterhjem forutsetter at fylkesnemnda har truffet vedtak om dette, jf. Rt-1999-843.
Det er nedlagt slik påstand:
«Jæren herredsretts kjennelse om avvisning av sak nr. 00-00544 A og nr. 00-00503 stadfestes.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten legger til grunn at fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland i sitt vedtak av 20. september 2000 ikke tok stilling til plassering av barnet i et bestemt fosterhjem. Fylkesnemnda hadde ikke tilstrekkelig opplysninger til å foreta valg av fosterhjem, og traff derfor ikke vedtak om valg av slikt. Det foreligger således fra fylkesnemndas side ikke noe vedtak om valg av fosterhjem.
I Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 25. mai 1999 ( Rt-1999-843) heter det blant annet følgende:
«Etter kjæremålsutvalgets oppfatning må det under enhver omstendighet være en forutsetning for at spørsmålet om valg av fosterhjem skal kunne prøves av domstolene, at det er truffet vedtak om valg av fosterhjem av fylkesnemnda for sosiale saker. Før fylkesnemnda har truffet vedtak om valg av fosterhjem, kan spørsmålet om hvem barna i tilfelle skal plasseres hos, ikke bringes inn for domstolene til prøvelse.»
I saken hadde barnas besteforeldre som hjelpeintervenienter i lagmannsretten nedlagt en påstand som innebar valg av dem som fosterforeldre selv om spørsmålet ikke hadde vært behandlet av fylkesnemnda for sosiale saker. Påstanden ble avvist fra domstolene.
Lagmannsretten finner etter dette at kravet om rettslig prøving av valg av fosterhjem må avvises fra domstolene fordi fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ikke forut for herredsrettens behandling av saken hadde truffet vedtak om valg av fosterhjem.
Lagmannsretten viser forøvrig til Høyesteretts forbehold i nevnte avgjørelse mht. om valg av fosterhjem overhodet kan prøves etter tvistemålsloven kap. 33.
Herredsrettens avgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Det foreligger intet saksomkostningsspørsmål til avgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens kjennelse stadfestes.