LG-2001-416
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-08 |
| Publisert: | LG-2001-00416 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 00-02276 - Gulating lagmannsrett LG-2001-00416. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Haldor Tveit, Stord). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Marie J. Albrektsen, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Daniel Lunde. Lagdommer Jan Erik Erstad. Lagdommer Rannveig Sjøvoll |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Tvistemålsloven (1915) §165, §169, §171, §179 |
Bergen byrett v/saksforberedende dommer tilskrev partene i saken 11. januar 2001 hvor det ble truffet følgende formløse beslutning:
«Retten beslutter å oppnevne sakkyndige i saken».
Sakkyndighetsoppnevnelsen har bakgrunn i saksøkers prosesskrift av 13. desember 2000 (dok. 3) hvorfra gjengis:
«Slik det går frem av stevningen s. 2, 2. avsnitt, har saksøker tidligere fått kjennskap til at saksøkte overfor andre har beskyldt ham for seksuelle overgrep mot barna.
Etter klage til Fylkesmannen i Hordaland har saksøker nå fått ut en del opplysninger fra barneverntjenesten i Laksevåg bydel. Jeg fremlegger her som
Bevis: - - -
Av disse referatene fremgår det at saksøkte har fremkommet med alvorlige beskyldninger mot saksøker, og også mot hans mor. Det fremgår også av referatet at saksøkte har erkjent at hun nekter barna å dra til faren.
Saksøker er nå også blitt kjent med at saksøkte våren 2000 har anmeldt ham til politiet for seksuelle overgrep mot barna. På denne bakgrunn har saksøker på sin side gått til politianmeldelse av saksøkte for falsk anmeldelse m.v.
Ovenstående viser at det her åpenbart er behov for å få oppnevnt sakkyndig til å gå inn i saken og vurdere hva som vil være det beste for barna. Jeg viser også her til stevningen hvor det ble tatt forbehold om dette.»
I senere prosesskrift av 8. januar 2001 (dok. 5) fremhever saksøker videre:
«I tilsvaret i saken gjentas de alvorlige og uriktige beskyldningene mot saksøker som er redegjort for i mitt prosesskriv av 13.12.2000. Ingen av de beskyldninger som er fremsatt i tilsvaret medfører riktighet. Saksøker vil komme nærmere tilbake til dette i senere prosesskriv, med opplysninger om vitner.
Det er selvsagt svært alvorlig når saksøkte som mor til barna fremkommer med slike dramatiske beskyldninger mot saksøker som far til barna. Dette understreker behovet for at det her oppnevnes sakkyndig til å vurdere forholdene. Jeg ber derfor om sakkyndig nå oppnevnes snarest mulig, jf. også mitt prosesskrift av 13.12.2000.»
Det er avholdt to dommeravhør av de to barna saken gjelder i forbindelse med at saksøker er anmeldt for blant annet seksuelle overgrep mot barna. Det fremgår av saksøktes prosesskrift av 31. januar 2001 (dok. 7) at saksøktes prosessfullmektig, advokat Marie J. Albrektsen, har hatt samtale med retten om dette og som det står i prosesskriftet oversendes til rettens informasjon kopi av utskrift av dommeravhøret. Det er videre gjort videoopptak av avhøret og kopi av dette vil bli tilsendt retten.
Den 5. februar 2001 omgjør byretten sin beslutning om sakkyndige oppnevning, og det sies i brevet som begrunnelse:
«Retten har ved brev av 11. januar 2001 besluttet at det skal oppnevnes sakkyndig i saken. Bakgrunnen for rettens beslutning var at retten så det som formålstjenlig at et sakkyndig gjennom utenrettslige samtaler med barna kunne søke å få opplyst saken med at barna formidlet de inntrykk som de hadde ervervet seg. Det er siden foretatt dommeravhør av barna, og som er fremlagt for retten. Retten finner at det som barna kan forklare best kan formidles til retten gjennom avspilling av videoopptakene som var gjort av dommeravhørene, eventuelt ved at dette bevismiddelet suppleres med at dommeren har samtale med ett eller begge av barna.
På bakgrunn av ovennevnte finner retten at det ikke er behov for at en sakkyndig skal foreta en vurderinger i forhold til det som er tvistetema i saken. I denne sammenheng viser retten for øvrig til at Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse inntatt i Rt-2000-314 fortfølgende på side 316 har uttalt at barnelovens §41 har vært forstått slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndig skal oppnevnes. Etter dette omgjør retten den tidligere fattede beslutning om å oppnevne sakkyndig, jf. tvistemålsloven §165 tredje ledd første punktum. Det forskudd som saksøker har innbetalt vil bli returnert.»
A, v/prosessfullmektig advokat Haldor Tveit, har erklært kjæremål til Gulating lagmannsett over omgjøringsbeslutningen. Det er vist til barnelovens §41 hvor regelen er at i saker der det trengs bør sakkyndige, barneverntjenesten eller sosialtjenesten uttale seg før det blir tatt avgjørelse. I saken er det fremsatt alvorlige beskyldninger mot saksøker for blant annet seksuelle overgrep. Det vil åpenbart være behov for å vurdere barnas forklaringer på et langt bredere grunnlag enn det retten her får ved avspilling av videoopptak og eventuelt avhør av barna. For å få en tilfresstillende vurdering av alle de forhold som foreligger i saken anses det helt nødvendig med en psykologisk innsikt som bare en sakkyndig vil kunne være i besittelse av. Det vises her til at saksøktes sønn C fra et tidligere samboerforhold utviklet store rusproblemer såvel ved bruk av alkohol som narkotika. Han er nå på behandlingsinstitusjon for disse problemene. Videre har saksøkte tatt opphold sammen med og tildels vært samboer med en person som er domfelt til lang fengselsstraff for sin befatning med narkotika. Etter sitt tidligere samboerforhold med kjæremotparten er den kjærende part også gjort kjent med at B som barn ble grovt seksuelt misbrukt. Dette har medført psykiske problemer for henne som hun også har gått til behandling for. Slike ting må tillegges stor vekt ved vurdering av saksøktes omsorgsevne. Likeledes må disse forhold tillegges stor betydning når det skal vurderes om det her dreier seg om uriktige anklager som er plantet i barna.
I en sak som dette vil det være helt katastrofalt for barna om det her skulle bli tatt en feilaktig avgjørelse. Vilkårene etter barnelovens §41 for oppnevning av sakkyndige må da i dette tilfellet være oppfylt. Avslutningsvis skal det også pekes på at det fra saksøkers side heller ikke har vært reist innvendinger mot oppnevning av sakkyndige. Også saksøkte har således fremkommet med forslag til mandat til den sakkyndige. Det er nedlagt slik påstand:
1. Det oppnevnes sakkyndig psykolog i sak nr. 00-02276 A/02 ved Bergen byrett.
2. Saksøkte tilpliktes å erstatte saksøker sakens omkostninger i forbindelse med kjæremålet, hittil med kr 1.750,-.
B, v/prosessfullmektig advokat Marie J. Albrektsen, har tatt til motmæle. Kjæremotparten har nå vurdert saken på nytt og er kommet til at det er helt unødvendig å oppnevne sakkyndig etter at det har vært foretatt avhør av barna. Det er kjæremotpartens syn at dommeren er like kompetent som en psykolog til å vurdere hvorvidt barna er troverdige. I denne saken er det også viktig å peke på at samværene med far ble stoppet på bakgrunn av at det jentene fortalte til mor helt uoppfordret. Tidligere hadde far hatt regelmessig besøk og det er således ikke slik at anmeldelsen mot far er blitt brukt som et våpen fra mors side. Hun syntes det var greit at barna hadde kontakt med far, men stoppet samværene da hun mente det var uforsvarlig å fortsette disse på bakgrunn av barnas beretninger. Det er nedlagt slik påstand:
1. Det oppnevnes ikke sakkyndig psykolog i sak nr. 00-02276 A/02 ved Bergen byrett.
2. Kjærende part tilpliktes å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet. Disse utgiftene utgjør i dag kr 1.500,-.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten er kommet til at det bør oppnevnes sakkyndig for byrettens behandling av saken. Saken gjelder spørsmål om daglig omsorg for fellesbarna til partene, videre om samværsrett og samværets omfang. Lagmannsretten antar at det er flere forskjellige forhold som må vurderes av den sakkyndige, ikke bare det ene spørsmål med hensyn til beskyldningene om overgrep. Den sakkyndige bør da vurdere både mor og fars omsorgsevne med tanke på å bestemme hvor barna skal bo i fremtiden og hvorvidt det skal være besøk mellom barna og den av foreldrene som ikke har daglig omsorg og i tilfelle omfanget av dette.
Det kan i denne forbindelse også vises til saksøktes stilling til sakkyndige-spørsmålet ved prosesskrift av 31. januar 2001 hvor saksøkte selv foreslår et ganske vidt mandat for den sakkyndige som går langt utover bare det å vurdere dommeravhørene og videoopptak av dommeravhør. I saken foreligger en rekke opplysninger både om far og mor og den nærmeste omgangskrets/familieære situasjon som kan være av betydning for retten å få belyst når omsorgsspørsmålet skal vurderes og hvor det kan være en særlig grunn for retten til å høre den sakkyndiges vurderinger etter å ha møtt partene og sett hvordan de fungerer. Særlig når den ene part nektes å møte barna, og det dels hevdes at barna ikke ønsker samvær, vil det kunne være ønskelig at en sakkyndig får observere samspillet mellom barn og foreldre ved et kontrollert samvær. Dette har retten mindre mulighet for om sakkyndig ikke oppnevnes, og retten er avhengig av å basere seg mer på partenes utsagn, som naturlig nok er preget av konflikten.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at det bør oppnevnes sakkyndig for byrettens behandling av saken.
Selv om det ikke er tatt opp i kjæremålet vil lagmannsretten likevel bemerke i tilknytning til den opprinnelige oppnevning av sakkyndig, jf. brevet fra Bergen byrett 11. januar 2001 (dok. 05): I brevet fremgår at retten beslutter å oppnevne sakkyndig i saken og ber samtidig om at saksøker innbetaler til dekning av utgiftene kr 40.000,-. Videre fremgår av brevet:
«Oppnevning av sakkyndig vil skje i begge parters interesse, jf. tvistemålsloven §171».
Det kan synes som byretten her forveksler reglene om hvem som skal utrede utgiftene med hvem som skal bære utgiftene etter at saken er avsluttet. Det vises til tvistemålsloven §169 og §171. Det kan synes som om byretten har forvekslet reglene her. Det må derfor vurderes om forskudd for utgiftene skal utredes i fellesskap av partene eller pålegges kun en av dem, jf tvistemålsloven §169, til dette se også T. Schei, Tvistemålsloven I side 555 flg. Tvistemålsloven §171, som byretten har vist til, gjelder den endelige fordeling av utgiftene etter at saken er gjennomført, og den vurderingen trenger ikke bli den samme som ved spørsmålet om hvem som skal forskuttere utgiftene.
Kjæremålet har ført frem. Med hensyn til saksomkostninger som den kjærende part har krevet finner lagmannsretten at avgjørelsen bør utstå til den avgjørelse som endelig avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Det oppnevnes sakkyndig i Bergen byretts sak nr. 00-02276 A/02.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den avgjørelse som endelig avslutter saken.