Hopp til innhold

LG-2001-656

Fra Rettspraksis


Instans: Gulating lagmannsrett - Dom
Dato: 2001-08-14
Publisert: LG-2001-00656
Stikkord: Narkotika
Sammendrag:
Saksgang: Stavanger byrett - Gulating lagmannsrett LG-2001-00656 M. Anken til Høyesterett tillates ikke fremmet, HR-2001-01305.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, Stavanger) mot A (Forsvarer: Advokat Vahid Ala'i, Stavanger).
Forfatter: Lagdommer Jon Atle Njøsen. Lagdommer Rolf Strøm. Sorenskriver Britt Wolff. Fire lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, §60, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31


Stavanger byrett avsa 1. mars 2001 dom med slik domsslutning:

A, født *.*..1975 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, straffeloven §162 første ledd, legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd 1 pkt., sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder.

Til fradrag kommer 29 - tjueni - dager for utholdt varetekt.

I medhold av straffeloven §34, jf. §37d dømmes A til å tåle inndragning stor kr 80.000,- - kroneråttitusen.

I medhold av straffeprosessloven §436 tilpliktes A det offentliges saksomkostninger med kr 4.000,- - kronerfiretusen.

A har rettidig anket dommen til lagmannsretten. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 29. mars 2001 ble saken henvist til ankebehandling for så vidt gjelder bevisbedømmelsen vedrørende tiltalens post I samt inndragningskravet.

Statsadvokaten i Rogaland har deretter fremmet til behandling den samme tiltalebeslutning vedrørende post I som var uttatt for Stavanger byrett. Tiltalebeslutningen for dette tiltalepunkt lyder:

I Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette,

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

I løpet av perioden januar 1999 til mai 1999 bl.a i Stavanger, ervervet han 2,8 kilo hasjisj og overdro ca 1 kilo hasjisj ved følgende anledninger.

a) En gang i begynnelsen av 1999, formentlig i januar, i Stavanger, sammen med en ikke navngitt person, ervervet han tilsammen ca 1,950 kilo hasjisj av en ikke navngitt person.

b) I løpet av 1999 bl.a i Stavanger, overdro han til andre ikke navngitte personer ca 1 kilo av den i post a) nevnte hasjisj.

c) I begynnelsen av mai 1999 i Sola, ervervet han ca 850 gram hasjisj av en ikke navngitt person.

Straffeloven §62, første og §63 annet ledd får anvendelse.

Det tas forbehold om å nedlegge påstand om inndragning av kr 80.000,-, jf. straffelovens §34 jf. §37d.

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 13. og 14. august 2001. Tiltalte A møtte med sin forsvarer advokat Vahid Ala'i. For påtalemyndigheten møtte førstestatsadvokat Harald L. Grønlien. Lagmannsretten hørte forklaring fra tiltalte og ett vitne. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Tiltalte A er født *.*. 1975 og bor i - - -vei 6, X. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han arbeider som industrimaler med en inntekt på ca kr 17.-19.000,- brutto pr. mnd. Han har ingen formue. Av utdannelse opplyser han å ha 3 årig allmenn videregående skole, bore- og sikkerhetskurs samt truckførerkurs.

Tiltalte erkjente delvis straffeskyld etter tiltalen.

Lagretten har fått seg forelagt følgende spørsmål innen rammen av tiltalebeslutningen:

1. Hovedspørsmål (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer).

Er tiltalte A skyldig i ulovlig å ha ervervet eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?

I perioden januar - mai 1999 i Stavangerområdet å ha ervervet ca 2,8 kg hasjisj eller deler av dette og/eller å ha overdratt ca 1 kg hasjisj eller deler av dette.

2. Tilleggsspørsmål (skal bare besvares dersom hovedspørsmål 1 besvares med ja.

Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer).

Er overtredelsen omtalt i hovedspørsmål 1 å anse som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsen karakter?

Lagretten har besvart spørsmålene med ja.

Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.

Tiltalte er følgelig skyldig i overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. annet ledd, jf. femte ledd.

Ved straffutmålingen blir også tatt med de forhold hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort ved byrettens dom av 1. mars 2001. Det gjelder domfellelse for to overtredelser av straffeloven §162 første ledd, to overtredelser av legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd og en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §24 første ledd, 1. punktum.

Det nærmere saksforholdet både hva angår den grove narkotikaforbrytelsen og de øvrige forhold, går fram av byrettens dom som det vises til.

Utover det som fremgår av spørsmålsskriftet om den grove narkotikaforbrytelsen, legger lagmannsretten til grunn:

På nyåret 1999 ble tiltalte kontaktet av en person han ikke har villet navngi. Vedkommende opplyste om kjennskap til en leiebil fra Stavangerområdet som var blitt stoppet i en tollkontroll hvor tollerne bare hadde funnet deler av narkotikaen som var gjemt i bilen. Ifølge denne personen skulle det fortsatt være gjemt 2 - 4 kilo hasjisj i bilen. Han tilbød tiltalte at de skulle dele hasjisjen om tiltalte klarte å oppspore bilen og finne narkotikaen. I løpet av januar klarte tiltalte å oppspore bilen og kjørte den til sin oppdragsgiver. Sammen gikk de gjennom bilen og fant ca 1,950 kilo hasjisj gjemt i en av bilens bakdører. Hasjisjen som var vakumpakket, ble fjernet fra bilen og delt dem i mellom. Tiltalte mottok ca 1 kilo som han deretter solgte i mindre kvanta til brukere i Stavangerområdet for kr 90,- - 125,- pr. gram. Av salget hadde han en fortjeneste på kr 80.000,-. Kort tid etter ervervet han påny i mai 1999 i Sola ytterligere 850 gram hasjisj av en person han ikke har villet navngi. Hasjisjen ble beslaglagt på tiltaltes bopel i - - -vei den 11.05.1999 og er av Kriminalpolitisentralen typebestemt til ca 850 gram cannabisharpiks (hasjisj). Ifølge tiltaltes egen forklaring for lagmannsretten var hasjisjen ment dels til eget bruk og dels for videresalg. Motivet for ervervet var å tjene penger. Han ønsket å spe på inntektene sine. Det er tale om et sammenhengende straffbart forhold hvor tiltalte er funnet skyldig i medvirkning til erverv og erverv av til sammen ca 2,8 kilo hasjisj og videresalg av ca 1 kilo.

Ved straffutmålingen er den grove narkotikaforbrytelsen dominerende. I straffskjerpende retning legges vekt på at det er tale om et stort kvantum hasjisj ervervet med tanke på videresalg og hvor ca 1 kilo av hasjisjen er videresolgt. Tiltalte har bidratt til spredning av narkotika hvor motivet og drivkraften har vært å tjene penger.

Av almenpreventive hensyn må det reageres strengt overfor en narkotikaforbrytelse av en slik alvorlig karakter som den nærværende.

I formildende retning vites intet særskilt å bemerke. Han er tidligere straffedømt en gang og botlagt to ganger. Det er ikke holdepunkter for at tiltalte har endret sin livsførsel. Det vises til at han så sent som 21. april d.å. ble pågrepet, siktet og satt varetektsfengslet i en alvorlig narkotikasak som ikke er påtalemessig avgjort. Han ble da også funnet i besittelse av 5 gram hasjisj og 0,5 gram kokain som han etter det opplyste skal ha erkjent straffeskyld for. Tidsaspektet kan i denne saken bare tillegges begrenset vekt. Det er gått mindre enn to år siden siste narkotikaforbrytelse 01.10.1999, jf. domfellelsen for oppbevaring av 3,494 gram amfetamin . Før øvrig vises til avgjørelser inntatt i Rt-1997-426 og Rt-1999-1511 om hvilken vekt tidsaspektet skal tillegges i denne type saker.

Ved straffutmålingen iakttas straffeloven §62 første ledd. Straffeloven §63 annet ledd får anvendelse for så vidt gjelder domfellelsen etter tiltalens post II a), III a) og IV. Tiltalte har den 03.12.2000 blitt botlagt for overtredelse av legemiddelloven. Dette foreligger i tid etter forholdene omhandlet i tiltalen slik at straffeloven §64 får anvendelse.

Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 1 år og 4 måneder slik som utmålt av byretten og påstått av statsadvokaten. Tiltalte har vært undergitt varetektsfengsel i 29 dager, som kommer til fradrag i straffen.

Det fremkommer av tiltaltes forklaring til politiet avgitt 03.06.99 at han har tjent kr 80.000,- ved salg av hasjpartiet omhandlet i tiltalens post I. Påtalemyndigheten har fremsatt krav om inndragning av fortjenesten i medhold av straffeloven §34 jf. §37d. Kravet om inndragning av nevnte beløp tas til følge.

Tiltalte har opplyst at han tjener ca kr 17.-19.000,- brutto pr. måned. Avgjørelsen ved anken har gått tiltalte imot. I medhold av straffeprosessloven §436 annet ledd, jf. første ledd tilpliktes han å erstatte det offentlige sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 10.000,-. Straffesaken lå opprinnelig an til forhørsrettsbedømmelse. Tiltalte har etter at saken ble tilbakesendt fra forhørsretten ikke fremkommet med noe nytt som kunne bidra til en endret vurdering av skyldspørsmålet hverken for byretten eller for lagmannsretten. Det finnes heller ikke grunn til å endre på byrettens saksomkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1975, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jf. annet ledd, jf. femte ledd og for de tiltaleposter hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort i Stavanger byretts dom av 1. mars 2001, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder. Til fradrag i straffen kommer 29 - tjueni - dager for utholdt varetektsfengsel, jf. straffeloven §60.

2. A dømmes i medhold av straffeloven §34, jf. §37d til å tåle inndragning stor kr 80.000,- - kroneråttitusen.

3. A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 10.000,- - kronertitusen, jf. straffeprosessloven §436 annet ledd, jf. første ledd.