LG-2001-679
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-07-19 |
| Publisert: | LG-2001-00679 |
| Stikkord: | Gransking etter aksjeloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen skifterett nr. 00-01425 S - Gulating lagmannsrett LG-2001-00679/01 - Kjæremålet til Høyesterett forkastes; HR-2001-01187. |
| Parter: | Kjærende part: Brynjulfsen Eiendom AS (Prosessfullmektig: Thommessen Krefting Greve Lund AS v/h r advokat Jan Einar Greve v/advokat Mons Alfred Paulsen, Bergen). Kjæremotpart: Maaseskjæret AS v/styrets formann, Bergen (Prosessfullmektig: Advokatpartner ANS v/advokat Erik A. Runhovde, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Midtgaard. Lagdommer Martinsen. Lagdommer Storhaug Larssen |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1997) §5-26, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Aksjeloven (1976) §10-13, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §5-25, §5-27 |
Saken gjelder krav om gransking etter aksjeloven §5-25 flg. Det avgjørende spørsmål er om det foreligger rimelig grunn for gransking, jf §5-26 (1). Partene er enige i at de øvrige vilkår for gransking foreligger, jf aksjeloven §5-25.
Bergen skifterett avsa den 9. februar 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæringen forkastes.
2. Brynjulfsen Eiendom AS betaler til Maaseskjæret AS kr 25.000,- i saksomkostninger innen to uker fra kjennelsen er forkynt, med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, for tiden 12% p.a., fra og med dagen etter betalingsfristens utløp til betaling skjer.»
Kjennelsen er rettidig påkjært til lagmannsretten. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for skifteretten.
Arvid Knudsen og Harald Helmich Pedersen var såkalte grundere for selskapet Maaseskjæret AS. Knudsen og hans selskap Eiendomsprosjekt AS, kontrollerer til sammen aksjer som gir 66 stemmer. De øvrige aksjonærer er Helmich Pedersen Eiendom AS, Brynjulfsen Eiendom AS og Djønne Modul AS, som til sammen har 34 stemmer. De to sistnevnte har kun ubetydelige aksjeposter. Arvid Knudsen er daglig leder og styremedlem i selskapet. Når aksjonærene i det følgende omtales som majoritets- og minoritetsaksjonærene, er majoritetsaksjonærene Arvid Knudsen og hans selskap og minoritetsaksjonærene de øvrige.
Foranledningen til at spørsmålet om gransking kom opp var opplysninger fra styrets formann, advokat Eric A Rundhovde, gitt under en sak i Bergen byrett. Han opplyste der at Arvid Knudsen og/eller hans selskap hadde et krav på ca 8 millioner mot Maaseskjæret AS. Den første henvendelse til styrets formann med forespørsel om en nærmere redegjørelse for kravet er datert den 14. mars 2000. Begjæring om gransking ble først sendt Bergen skifterett i november 2000. I det mellomliggende tidsrom gjorde den kjærende part mange henvendelser til styret for å få en nærmere redegjørelse for kravet. Det var styrets formann som besvarte henvendelsene.
Saken ble satt opp som sak på generalforsamlingen som skulle avholdes den 28. juli 2000. Møtet ble utsatt til den 16. august 2000. Kjærende part ønsket revisors tilstedeværelse på møtet. Styret besluttet at revisor ikke skulle møte. På møtet ble det besluttet at revisor skulle gi en skriftlig redegjørelse for kravet. Kjærende part var ikke tilfreds med revisors redegjørelse. Han mente saken ikke var tilstrekkelig opplyst og innkalte til ekstraordinær generalforsamling den 13 oktober 2000 til behandling av krav om granskning, jf aksjeloven §5-25 flg.
På møtet fremmet styret forslag om at kravet om gransking ble tatt til følge og at selskapets revisor skulle forestå granskingen. Etter avstemning fikk styrets forslag flertall - stemmene til Arvid Knudsen og hans selskap. I ettertid har styret foreslått at andre enn selskapets revisor skal forestå granskingen. Kjærende part og de øvrige aksjonærer er ikke tilfreds med en gransking underlagt styret, og har holdt fast på begjæringen om en uavhengig gransking.
Kjærende part, Brynjulfsen Eiendom AS, har i hovedsak anført:
Kjennelsen er påkjært på grunn av feil rettsanvendelse og feil bevisbedømmelse.
Skifterettens hovedbegrunnelse for å forkaste begjæringen er at det ikke er noe å granske fordi det er gitt tilstrekkelige opplysninger fra selskapets styre om de forhold som kreves gransket. Dette er kjærende part ikke enig i.
Det anføres at det i utgangspunktet ikke kan kreves mye for at kravet til «rimelig grunn» er til stede. Det sentrale er at det skal foretas en helhetsvurdering. Det er vist til en artikkel av C.E. Wille Kaisen i Tidsskrift for Forretningsjus nr 2 1995 side 23 flg.
Det forhold kjærende part vil ha belyst er spørsmålet om det eksisterer et krav mot selskapet, d v s om det krav som nå er fremkommet er noe som har et rettslig grunnlag som medfører at selskapet er forpliktet til å dekke dette kravet, og eventuelt omfanget av et slikt krav. Herunder om selskapets regnskaper for foregående år og for 1999 er utarbeidet i overensstemmelse med lover og forskrifter og styrets og revisors rolle i denne forbindelse.
Skifteretten har feilaktig lagt til grunn at det foreligger en avtale mellom selskapet og grunderne. Det anføres at en avtale mellom stifterne eller aksjonærene ikke vil være bindende for selskapet med mindre den er behandlet som en del av stiftelsesgrunnlaget i selskapet eller den er inngått med selskapet, representert ved selskapets lovlige valgte organer.
Når det gjelder forholdet til den påståtte avtale mellom grunderen av selskapet, d v s Helmich Pedersen Eiendom AS/Jan Harald Helmich Pedersen og Arvid Knudsen/Eiendomsprosjekt AS, anføres at Jan Harald Helmich Pedersen bestrider at det er inngått en slik avtale.
Det bestrides også at kravet hele tiden har vært kjent for selskapets aksjonærer. Ingen av de øvrige aksjonærene har hatt kjennskap til kravet. Det bestrides at de øvrige aksjonærene har fått opplysninger om utbetalinger «i hvert fall fra og med regnskapsåret 1997.»
Det anføres at det er kritikkverdig at selskapets styre har utbetalt, foretatt avsetninger og tar sikte på å betale ut ytterligere beløp til hovedaksjonæren uten at det er stilt spørsmål ved kravets grunnlag, uten at det er fremlagt dokumentasjon på hva hovedaksjonæren har gjort, eller det er fremlagt timelister etc som dokumentasjon på kravets omfang. Dette er dokumenter som det må antas eksisterer, eventuelt at det foreligger skriftlig doumentasjon for de utbetalinger som er foretatt som viser eller underbygger kravet.
Det pekes på at en først i generalforsamlingen den 16. august 2000 fikk svar på spørsmål vedrørende kravet. Det ble da opplyst å være utbetalt akontobeløp i tidligere år og at restbeløpet var ca 8 mill født xx.xx.1999. I tillegg ble det opplyst at kravet var beregnet ved 2500 timer arbeid pr år fra selskapets stiftelse og til d d og beregnet ut fra en timesats på 650 kroner. Til tross for gjentatt purringer, mottok man ikke ytterligere informasjon.
Den kjærende part har påpekt følgende:
At det ikke er opplyst noe om størrelsen på kravet, men at styret ved styrets formann, og hvor kravshaveren (hovedaksjonæren) er det andre styremedlem, anslår dette til å være ca 8 mill født xx.xx.1999.
At det er utbetalt akontobeløp til hovedaksjonæren i henhold til denne påståtte avtalen uten at det er opplyst noe mer konkret om hvor mye, når etc.
At det i regnskapet for 1999 er avsatt et beløp tilsvarende hele selskapets overskudd til dekning av det påståtte betingede kravet, d v s kr 962.540.
At kravet hevdes å bygge på en «muntlig avtale» som aldri er styrebehandlet.
Det anføres at selskapets styre fikk flere muligheter til å gi opplysninger og belyse de forskjellige deler av saksforholdet forut for begjæringen. Spørsmål er ikke besvart, eller er besvart i særdeles uklare vendinger og uten noen forsøk på å dokumentere forholdene. Det pekes også på at styret og hovedaksjonæren har nektet minoritetsaksjonærene å stille spørsmål til revisor på generalforsamlingene.
Kjærende part har nedlagt slik påstand:
«1. Gransking av Maaseskjæret AS iverksettes.
2. Granskernes mandat fastsettes i henhold til forslaget fra Brynjulfsen Eiendom AS slik dette fremgår av begjæringen til Bergen skifterett av 3 november 2000.
3. Som granskere oppnevnes etter lagmannsrettens nærmere beslutning to granskere, henholdsvis en statsautorisert revisor og en erfaren forretningsadvokat.
4. Maakeskjæret AS tilpliktes å erstatte Brynjulfsen Eiendom AS sine omkostninger for skifteretten og for lagmannsretten med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.»
Kjæremotparten, Maaseskjæret AS, har i hovedsak anført:
Kjæremotparten mener Bergen skifteretts kjennelse er korrekt både med hensyn til bevisbedømmelse og rettsanvendelse.
Det er vist til anførslene for skifteretten.
Det vises til at rettspraksis har større rettskildemessig tyngde enn den teori den kjærende part har vist til. Det er vist til en ny kjennelse fra Høyesteretts Kjæremålsutvalg hvor det er slått fast at rekvirentens mulige økonomiske gevinst ved granskningen er relevant ved rimelighetsvurderingen. Det pekes på at kjærende part har en helt ubetydelig aksjepost. Omkostningene ved gransking overstiger kjærende parts økonomiske interesse i selskapet med klar margin. I tillegg foreligger flertallsbeslutning om at selskapets forhold til hovedaksjonæren skal granskes. Kjærende parts eneste reelle interesse i granskingen er hvem og hvor mange som skal oppnevnes som granskere.
Det anføres å være et åpenbart misforhold mellom de økonomiske interesser kjærende part har i en gransking og de utgifter selskapet påføres. I tillegg kommer de ulemper som et ekstraordinært tiltak som rettslig gransking er. Disse momenter kommer i tillegg til de momenter skifteretten har bygget sin avgjørelse på.
Til kjæremålet anføres vedrørende det forhold at Helmich Pedersen bestrider at det er inngått muntlig avtale som påstått av selskapets styreformann og hovedaksjonær, at han selv hevder å ha muntlig avtale med selskapet om at han skal honoreres for arbeid som er utført for selskapet. Avtalene har aldri vært styrebehandlet i Maaseskjæret AS. Det har ikke vært tvilsomt at avtalene eksisterer. Det har heller ikke vært tvilsomt hvilket innhold avtalene har.
Det er ikke riktig at kjærende parts henvendelser ikke er besvart. Anslaget over hovedaksjonærens krav er totalt ca kr 8 mill. født xx.xx.99. Endelig krav er ikke fremmet så langt. Styret vil ta stilling til kravet når dette fremkommer, herunder om kravet er rimelig.
Det er ikke riktig at styrets formann har opplyst at omfanget av kravet er opplyst i selskapets regnskaper. Det er vist til tilsvaret hvor det fremgår at kravet fra grunderne er betinget av at selskapet har overskudd. Et betinget krav skal ikke føres i selskapets regnskaper. Det anføres at det som har vært sagt er at det har vært opplyst om utbetalingene i flere generalforsamlinger.
Når det gjelder kjærende parts anførsler vedrørende eiendomssalget, anføres at Maaseskjæret AS ikke har praktisert sikkerhetsstillelse for kjøpesum eller håndpenger.
Det anføres for øvrig at saken er unødig bredt anlagt. Dette må få betydning for en eventuell saksomkostningsavgjørelse.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Bergen skifteretts kjennelse av 9. februar 2001 i sak 00-1425 S - stadfestes.
2. Brynjulfsen Eiendom AS erstatter Maaseskjæret AS sine omkostninger for lagmannsretten med kr 6.800,-, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra kjennelsens forfallstidspunkt til betaling skjer.»
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn skifteretten, og skal bemerke:
En begjæring om gransking skal tas til følge om skifteretten finner at den har rimelig grunn, jf aksjeloven §5-26 (1). Av forarbeidene fremgår at aksjelovens bestemmelser om gransking - med enkelte endringer - er en videreføring av tidligere lov §10-13. I forarbeidene til endringsloven er det i Ot.prp.nr.45 (1983-1984) lagt til grunn at vurderingen må lede til at «uoverveide og sjikanøse granskingskrav» blir avskåret. I teorien er det antatt at det sentrale moment må være hvorvidt det foreligger rimelig grunn til mistanke om at en gransking vil avdekke ulovlige eller iallfall kritikkverdige forhold. Det legges dessuten til grunn at avgjørelsen må bero på en totalvurdering der det på den ene side blir lagt vekt på mindretallets interesse i å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold og på den annen side flertallets interesse i at noe så ekstraordinært som en gransking ikke blir foretatt.
Lagmannsretten er ikke enig med skifteretten i at det er gitt tilstrekkelige opplysninger fra selskapets styre. Lagmannsretten har tvert i mot inntrykk av at styret har vegret seg så langt som mulig for å gi eksakte opplysninger. Arvid Knudsen har etter lagmannsrettens mening hatt oppfordring til å redegjøre for avtalen - omstendigheter, tilblivelse m.v. Dette har han ikke gjort. Således gikk det eksempelvis ca 5 måneder fra det ble stilt spørsmål ved avtalen til det i august måned ble opplyst at restkravet var på ca 8 mill. kroner. Siden det har vært foretatt utbetaling er det naturlig å anta at det foreligger dokumentasjon for det kravet som er utbetalt, og at det var naturlig å fremlegge slik dokumentasjon i forbindelse med de spørsmål som ble stilt. Slik dokumentasjon er ikke fremlagt. Det vises forøvrig til den faktiske fremstilling foran og kjærende parts anførsler.
Styrets håndtering av saken gir i seg selv mistanke om at det foreligger rettsstridige eller kritikkverdige forhold - uhjemlede utbetalinger på minoritetsaksjonærenes bekostning. Lagmannsretten legger vekt på at det dreier seg om granking av Arvid Knudsen og hans selskap. Som nevnt innledningsvis utgjør Knudsen og hans selskap aksjemajoriteten med den følge at han utgjør flertallet ved avstemning på generalforsamlingn. Han er dessuten styremedlem og forretningsfører i selskapet.
Lagmannsretten legger ikke vekt på at det på generalforsamlingen med majoritetsaksjonærens stemmer er vedtatt at det skal iverksettes gransking. Den vedtatte gransking er underlagt styret. Siden granskingen gjelder forhold ved styremedlem og forretningsfører, kan en slik gransking ikke ansees som uhildet. At det uansett vil bli iverksatt gransking får imidlertid betydning for utgifter til gransking, som vil påløpe uansett om granskingen skjer ved skifteretten eller er underlagt styret.
Lagmannsretten har også lagt vekt på at partene bl.a er uenige i det rettslige grunnlag for kravet. Kravet er betydelig - ca 8 mill. kroner. En gransking av de faktiske forhold og omstendighetene rundt den påståtte avtaleinngåelsen er etter lagmannsrettens mening nødvendig for å få klarlagt relevante faktiske forhold før det eventuelt tas ytterligere rettslige skritt. En gransking vil derfor kunne avverge unødvendige og skadelige prosesser.
Lagmannsretten er etter en helhetsvurdering kommet til at det er rimelig grunn til at gransking iverksettes. Begjæringen tas til følge.
Forslag til mandat for gransking ble foreslått fra advokat Paulsen på den ekstraordinære generalforsamlingen den 13. oktober 2000. Forslaget er vedlagt protokollen. Forslaget fikk tilslutning av alle med unntak av Arvid Knudsen og hans selskap. Lagmannsretten fastsetter på denne bakgrunn mandatet i samsvar med advokat Paulsens forslag.
Den kjærende part har foreslått at det oppnevnes en statautorisert revisor og en forretningsadvokat til å forestå granskingen. Det er foreslått at statautorisert revisor Tom Rasmussen i Noraudit ANS i Bergen og advokat Jostein Sundvor i Kluge Advokatfirma ANS i Bergen oppnevntes. Disse vil bli oppnevnt.
Når det gjelder den konkrete oppnevningen og den videre saksbehandling, jf aksjeloven §5-26 (3) og (4) og §5-27 må det forutsettes at dette ligger under skifteretten å foreta etter at lagmannsretten kjennelse er rettskraftig.
Den kjærende part har helt ut vunnet frem med kjæremålet. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, bør kjæremotparten pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningene settes til 16 000 kroner med tillegg av rettsbegyr på 3 930 kroner, til sammen 19 930 kroner.
Lagmannsrettens avgjørelse skal legges til grunn ved vurderingen av saksomkostningene for skifteretten. Således bør også saksomkostningsspørsmålet for skifteretten avgjøres etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Salærkravet for skifteretten er på 46 000 kroner. Kravet er betydelig, men under henvisning til det medgåtte arbeid som ansees som nødvendig, godkjennes kravet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Gransking av Maaseskjæret AS iverksettes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Maaseskjæret AS v/styrets formann 19.930- nittentusennihundreogtredve - kroner til Brynjulfsen Eiendom AS innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.
3. I saksomkostninger for skifteretten betaler Maaseskjæret AS v/styrets formann 46.000 - førtisekstusen - kroner til Brynjulfsen Eiendom AS innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.