LG-2001-716
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-30 |
| Publisert: | LG-2001-00716 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnfjord herredsrett 2000-00735 - Gulating lagmannsrett LG-2001-00716. Anket til Høyesterett, se dom HR-2002-00063. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Yngve Johs Andersen) mot A (forsvarer Advokat Odd Drevland, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Daniel Lunde. Lagdommer Terje Einarsen. Byrettsdommer Tom Fr. Vold. Fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §376e, §41 |
I straffesak avsa Sunnfjord herredsrett dom 20 februar 2001 med slik domsslutning:
«1. A, fødd *.*. 1980 vert dømd for brot på straffelova §195 første ledd andre straffalternativ til fengsel i 1 - eit - år, der 10 - ti - månadar vert gitt på vilkår med ei prøvetid på 2 - to - år jf. straffelova §52, §53 og §54.
2. A vert frifunnen for tiltalen post II.
3. A vert dømd til å betale innan 14 - fjorten - dagar frå forkynning av domen oppreisingserstatning til B på 30 000 - trettitusen - kroner.
4. Sakskostnader vert ikkje idømt.»
A har erklært anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, subsidiært straffutmålingen. Anken er ved Gulating lagmannsretts beslutning 6 april 2001 fremmet som bevisanke.
Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har deretter fremmet den samme tiltalebeslutningen for Gulating lagmannsrett som var uttatt for Sunnfjord herredsrett og som for det tiltalepunkt som kom til behandling for lagmannsretten lyder:
«I straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ,
for å ha utuktig omgang, nemlig samleie, med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I perioden 17. mai til og med 5. august 2000 i X eller annet sted i riket, hadde han gjentatte samleier med B, f. 1986.
II. .....
Påstand om erstatning til fornærmede forbeholdes nedlagt.»
Ankeforhandling ble avholdt på IOGT-huset, Sverresgt 1, Bergen 28 - 29 november 2001. Tiltalte møtte med forsvarer, advokat Odd A. Drevland, og ga forklaring. Som aktor møtte statsadvokat Yngve Johs. Andersen. Som bistandsadvokat for fornærmede møtte advokat Rune Tysse. Det ble avhørt 3 vitner, samt en sakkyndig som ble avhørt ved telefonavhør. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltalte, A, er født *.*. 1980, er skoleelev ved folkehøyskole, ugift og uten forsørgelsesforpliktelser, har for tiden ingen inntekt, er uten formue. Han har gått på videregående skole. Tiltalte er ikke tidligere straffedømt.
Tiltalte erklærte ikke straffskyld etter tiltalen.
Lagretten fikk seg forelagt følgende spørsmål innen rammen av tiltalebeslutningen:
HOVEDSPØRSMÅL:
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt samleie med et barn under 14 år?
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden fra 17. mai 2000 til juli 2000 i X, hadde han samleie med B, født 1986.
TILLEGGSSPØRSMÅL:
(Det skal ikke svares på spørsmålet med mindre lagretten har svart ja på hovedspørsmål)
(Til ja-svar på dette kreves at flere enn 3 stemmer nei)
Er tiltalte og fornærmede omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling?
Lagretten besvarte hovedspørsmålet med ja og tilleggsspørsmålet med nei, og lagmannsretten la kjennelsen til grunn for den videre behandling av saken.
Under straffutmålingsprosedyren nedla aktor påstand om straff av fengsel i ett år, hvorav 8 måneder betinget, mens forsvarer ba tiltalte ansett på mildeste måte. Bistandsadvokaten nedla påstand om oppreisning til fornærmede med inntil kr 30.000, forsvarer påstod tiltalte frifunnet for dette krav.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte og fornærmede ble kjent med hverandre i løpet av høsten 1998 i forbindelse med at tiltalte var trener i en idrettsklubb, mens fornærmede var medlem og deltok på klubbens virksomhet i en gruppe for 12 - 14 årstrinnet. Etter som de ble nærmere kjent utviklet det seg et kjærlighetsforhold, som imidlertid ble avbrutt da tiltalte ble innkalt til militærtjeneste høsten 1999. Før denne tid hadde det ikke forekommet noen form for seksuell omgang mellom dem. Etter at tiltalte hadde vært en tid i det militære, og begynte å komme regelmessig hjem på permisjoner, særlig helgeperm, tok de opp forbindelsen med hverandre igjen og i løpet av vinteren/våren 2000 utviklet forholdet seg videre. Første gang de hadde samleie var om kvelden 17 mai 2000. Tiltalte fylte 20 år en uke senere, mens fornærmede på denne tid var ca 13 år og 9 måneder gammel. I løpet av tiden etter 17 mai, frem til utløpet av juli samme år, legges til grunn at de hadde samleie ved minst 10 anledninger, vanligvis i forbindelse med helgene når tiltalte var hjemme fra det militære.
I overensstemmelse med de svar lagretten har gitt på spørsmålene, legges til grunn at straffeloven §195 siste ledd ikke kommer til anvendelse. Forholdet bedømmes som ett fortsatt forhold og tiltalte blir å dømme for en overtredelse av straffeloven §195 første ledd andre straffalternativ slik bestemmelsen lød på tiden for overtredelsen.
Lovgiver har ved flere anledninger gitt uttrykk for at straffen for overtredelse av bestemmelsene i straffelovens kapitel 19, forbrytelser mot sædeligheten, burde skjerpes. Særlig gjelder dette for voldtekt, og for forgåelse mot mindreårige. Kort etter at det straffbare forhold opphørte i nærværende sak, ble straffen for samleie med barn under 14 år ytterligere skjerpet ved lovendringen 11 august 2000 til en minimumsstraff av 2 år fengsel.
I nærværende sak legges til grunn at det straffbare forhold opphørte ved utgangen av juli 2000, og uansett ville ikke straffeloven §195 med den siste straffskjerpelsen kunne nyttes på forholdet etter endringen 11 august i det fornærmede da var over 14 år.
Ved straffutmålingen er da lovens utgangspunkt at det skal idømmes en minimumsstraff på minst ett år fengsel.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og mindretall.
Flertallet, de juridiske dommerne og meddommerne Grønnevet og Kalland, finner at straffen bør settes til ett år fengsel hvorav 10 måneder gjøres betinget, for så vidt i overensstemmelse med herredsrettens avgjørelse. Det legges til grunn at tiltalte var fullt ut på det rene med fornærmedes alder på tiden for forgåelsen, og som han selv har forklart for lagmannsretten, han ble advart av kjente om ikke å gå for langt i kjærlighetsforholdet. Det må av allmennpreventive grunner reageres når eldre gutter, her ca 20 år gammel, innleder kjærlighetsforhold av den karakter som i nærværende sak med en pike under 14 år. Det kan ikke være unnskyldende at det hevdes å være et ikke uvanlig fenomen. Selv om det hele skjer i frivillighet, vil nettopp den part som er under 14 år som regel ikke være voksen nok til å kunne overskue konsekvensene både på kort og lengre sikt. Det forhold at den mindreårige selv ønsker å ha samleie med en voksen, kan derfor ikke tillegges vekt i formildende retning.
Når deler av dommen likevel bør gjøres betinget vektlegges særlig de formildende omstendigheter i saken: Det finnes ikke grunnlag for at tiltalte har utnyttet sin situasjon som trener ved å opptre som en slags overordnet for fornærmede etter at de ble kjent gjennom idrettsforeningen. Det har vært et gjensidig kjærlighetsforhold som utviklet seg over tid, og hvor de ble enige om å ligge sammen, første gang 17 mai 2000. Tiltalte hadde da innkjøpt prevensjonsmidler, og samleiet fant sted hjemme hos fornærmede på hennes rom, men uten at foreldrene var klar over hva som foregikk. Det er intet i saken som tilsier at det har vært noen form for voldelig press fra tiltaltes side. At han noen ganger har måttet overtale henne har likevel ikke vært oppfattet av fornærmede som noe utilbørlig press. Det vektlegges videre at da saken kom opp i august/september 2000, erkjente tiltalte straks forholdet slik at tiltale kunne tas ut allerede 18 desember 2000 og hovedforhandling for herredsretten gjennomføres i februar 2001.
Mindretallet, de øvrige to meddommerne, mener at hele straffen bør gjøres betinget. Det vises for så vidt til de formildende omstendigheter som flertallet har vektlagt, men mindretallet legger noe større vekt på dette og peker videre på at de vurderer tiltalte og fornærmede å være noe mer jevnbyrdige i utvikling enn aldersforskjellen skulle tilsi. Selv om det ikke er tilstrekkelig til å anvende straffeloven §195 siste ledd, bør det få en viss vekt ved straffutmålingen.
I overensstemmelse med flertallets syn fastsettes straffen til fengsel i ett år hvorav 10 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf straffeloven §52 flg.
Ved spørsmålet om det borgerlige rettskrav, har kun de juridiske dommerne deltatt ved denne avgjørelsen, jf straffeprosessloven §376e.
Lagmannsretten finner det tilstrekkelig å vise til herredsrettens domspremisser vedrørende det borgerlige rettskrav, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd. Lagmannsretten finner dog at erstatningen bør settes til kr 15.000 i lys av utmålingspraksis i andre lignende saker og de opplysninger som er gitt mht fornærmedes situasjon i dag.
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger. Anken har delvis ført frem, og lagmannsretten er kommet til at omkostninger etter omstendighetene ikke bør ilegges.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår av foranstående.
Domsslutning:
1. Anken forkastes for så vidt gjelder straffespørsmålet.
2. A dømmes til å betale innen 2 -to - uker fra forkynnelsen av dommen oppreisningserstatning til B med kr 15.000 kronerfemtentusen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.