LG-2001-770

Instans:	Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2001-06-26
Publisert:	LG-2001-00770
Stikkord:	Sivilprosess, Rettskraft
Sammendrag:
Saksgang:	Stavanger byrett 00-01458 og 00-1459 A - Gulating lagmannsrett LG-2001-00770 K. Påkjært til Høyesterett; saken fremmes for Stavanger byrett, HR-2001-01151.
Parter:	Kjærende part: Den norske Bank ASA v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Gisle Vindenes, Bergen). Kjæremotpart: Terje Strand (Prosessfullmektig: Advokat Arvid Sjødin, Stavanger).
Forfatter:	Lagdommer Njøsen. Lagmann Fjeld. Lagdommer Lillebø
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §163, §172, Aksjeloven (1997) §8-15

Saken gjelder krav om avvisning av erstatningssøksmål reist for Stavanger byrett.

Stavanger byrett traffødt xx.xx.01 beslutning om ikke å ta begjæringen om avvisning til følge. Den norske Bank ASA har rettidig inngitt kjæremål. Terje Strand har i tilsvar tatt til motmæle.

Den norske Bank ASA gjør gjeldende:

Kravet om å avvise saken for den del som er behandlet av Sandnes herredsrett i dom av 05.11.1993 ble ikke tatt til følge av Stavanger byrett. Byretten har lagt til grunn at de fremsatte krav er forskjellige fra det krav som ble pådømt av Sandnes herredsrett. Retten synes imidlertid ikke å ha vurdert om anførslene for at ansvarsgrunnlaget foreligger er de samme og har heller ikke vurdert og tatt stilling til at den kjærende part i prosesskriv av 30.01.01 har lagt ned subsidiær påstand om at:

«Sandnes herredsretts dom av 5. november 1993 legges uprøvd til grunn hva angår ansvarsgrunnlaget.»

Grunnlaget for søksmålet fra Terje Strand er at banken forsettlig eller uaktsomt har handlet på en slik måte at han er påført skader som har ledet til uførhet. Det er nedlagt påstand om erstatning for lidt skade, tap i fremtidig erverv samt at det er fremmet et oppreisningskrav. Det er særlig anført to faktiske grunnlag for kravet:

A. Bankens håndtering av engasjementet med selskapet Kvikken AS.

B. Fravikelsesforretningen som ble avholdt mot Terje Strand i 1994.

Det gjøres gjeldende at de faktiske anførsler som fremmes mot banken som ansvarsgrunnlag i forhold til Kvikken-saken, er de samme som ble vurdert av Sandnes herredsrett i 1993. Det vises til herredsrettens dom og spesielt skal trekkes frem:

side 1: «Saken gjelder krav om erstatning fra Den norske Bank AS på grunn av utvist uaktsomhet i forbindelse med utbetalinger fra selskapet Kvikken AS konti.»

side 2: «Nærværende sak som Strand har anlagt mot Den norske Bank gjelder i følge stevningen, krav om erstatning for økonomisk tap som Strand er påført på grunn av at banken forsettelig/grovt uaktsomt har latt daglig leder Owe Larsen disponere selskapets konti uten hjemmel i styrevedtak eller annet, i det banken var klar over hjemmelsmangelen».

Anførslene fra Strand er i dommen på side 4 referert på følgende måte:

«Som selskapets bankforbindelse hadde banken et særlig ansvar for å foreta korrekte og lovlige transaksjoner. Det foreligger en særlig skadeevne dersom den sentrale bankforbindelse ikke kontrollerer og stopper ureglementerte økonomiske disposisjoner på vegne av selskapet. Banken har særlig plikt til å påse at den som opptrer på vegne av et selskap har slik fullmakt. I dette tilfellet har banken vært klar over at slik fullmakt ikke forelå. Det som er mest vesentlig er at det bare er de tre i styret som i angjeldende periode i 1988 kunne forplikte selskapet og at det ikke foreligger et signaturkort som er utstedt av gyldig styre/generalforsamling.»

De anførslene som gjøres gjeldende i forhold til ansvarsgrunnlaget er i denne saken slik banken forstår det tilsvarende som de anførsler som ble fremmet for Sandnes herredsrett i 1993. Det vises til pkt. IV i stevningen sakens dok. nr 1 og prosesskrift fra Terje Strand av 2. januar 2001 sakens dok. nr 5 pkt II, særlig til 1. avsnitt hvor denne saken er beskrevet på følgende måte:

«Denne saken går på erstatning for bankens handlinger mot Terje Strand som kunde og der han kjøpte tjenester av banken der banken opptrådte som bedriftsrådgiver. Terje Strand eide 33% av den bedrift som ble fratatt ham. Det ville ikke være mulig av de to øvrige aksjonærer å gjøre det om banken ikke hadde medvirket.»

Det gjøres gjeldende at Sandnes herredsretts frifinnende dom har som konsekvens at vurderingen av ansvarsgrunnlaget i forhold til nærværende sak er rettskraftig avgjort. Realiteten i Terje Strands anførsler er at han mener at Sandnes herredsrett foretok en feil vurdering av ansvarsgrunnlaget. Det er ikke begjært gjenoppptakelse av dommen og rettens vurdering er endelig avgjort.

Den positive rettskraft har den virkning at dommen skal legges til grunn mellom samme parter om andre krav. Det vises til Tore Schei side 517. Rettskraftvirkningen i dette tilfellet er at en rettskraftig dom i et nytt søksmål mellom de samme parter uprøvd skal legges til grunn så langt det tilfellet som er avgjort har betydning for den nye saken, se Schei side 526-527. Det er nedlagt slik påstand:

1. Saken avvises for den del som er behandlet av Sandnes herredsrett i dom av 5. november 1993.

Subsidiært:

2. I sak nr. 00 - 01458 A for Stavanger byrett skal Sandnes herredsretts dom av 5. november 1993 legges uprøvd til grunn hva angår dommens vurdering av ansvarsgrunnlaget.

3. Den norske Bank ASA tilkjennes sakens omkostninger.

Terje Strand gjør gjeldende:

Sandnes herredsretts dom er forskjellig i ansvarsgrunnlag og i den nedlagte påstand i forhold til de anførsler som foreligger i nærværende sak. Saken går på erstatning for bankens handlinger mot Terje Strand som kunde og da han kjøpte tjenester av banken der banken opptrådte som bedriftsrådgiver. Det avgjørende for spørsmålet om rettskraft er hva Terje Strand pretenderte da han gikk til sak mot DnB ASA for Sandnes herredsrett. Det fremgår av Sandnes herredsretts dom at følgende er gjenstand i saken:

«Nærværende sak som Strand har anlagt mot Den norske Bank gjelder iflg. Stevningen krav om erstatning for økonomisk tap som Strand er påført på grunn av at banken forsettlig/grovt uaktsomt har latt daglig leder Owe Larsen disponere selskapets konti uten hjemmel i styrevedtak eller annet, idet banken var klar over hjemmelsmangelen.»

Når det gjelder kravet etter domsslutningen er det vurdert slik i dommen:

«I perioden 22.01.88 til 11.9.88 ble det utbetalt kr 3.902.623 over konto 7334.05.20995, som ble disponert av Owe Larsen alene uten fullmakt eller signaturrett. Banken aksepterte disse disposisjoner og kan derfor ha påført Terje Strand et betydelig tap ved at de ugyldige disposisjoner har skadet selskapets økonomi. Banken har forsettlig akseptert disposisjonene mot bedre vitende, og den har derfor påført Strand skade ved at ugyldige disposisjoner ble foretatt uten kontroll av styret.»

Det fremgår videre at påstanden som ble nedlagt var at DnB ASA skulle betale kr 3.902.623 etter rettens skjønn til Terje Strand. Banken ble frifunnet i å betale beløpet som Owe Larsen hadde tatt ut av banken til Terje Strand. Det er dette som er rettskraftig avgjort.

Som det fremgår av påstanden så hadde ikke Terje Strand bistand av prosessfullmektig og det er vel også tvilsomt om han hadde rett til å få utbetalt pengene ettersom de eventuelt skulle gått til aksjeselskapet. Det er således spørsmålet om Terje Strand privat kunne motta penger som Owe Larsen på vegne av aksjeselskapet hadde tatt ut av banken som var gjenstand for behandling i Sandnes herredsrett

I denne saken er det andre anførsler. Det er spørsmål om den rettsstridige virksomhet som banken utøvde har påført Terje Strand skader som har ledet til uførhet. Det foreligger således forskjellige grunnlag i denne saken i forhold til saken som ble ført i Sandnes herredsrett. Det som er anført i tilsvaret om faktiske anførsler gjenspeiles ikke i påstanden og er derfor ikke rettskraftig avgjort. Det vises til tvistemålsloven §163. Kravet i Sandnes herredsrett var å få utbetalt erstatning for penger urettmessig tatt ut av konto. Kravet i denne saken er erstatning for handlinger som er påført for legemlig skade. Dette har det ikke vært dom for i Sandnes herredsrett, jf. for øvrig Schei side 520. Om vurderingen av rettskraftspørsmålet vises også til Rt-1992-1341 og Rt-1999-2016 spesielt side 2019. Det vises også til Rt-1994-228 hvor det forgjeves ble anført at ny voldgiftssak skulle avvises fordi tvisten angivelig var rettskraftig avgjort ved tidligere voldgiftsdom. Den tidligere saken gjaldt utløsning av ansvarlige medlemmer i et firma, mens den nye saken gjaldt skadegjørende handlinger som skulle være begått av noen av partene da de var ansvarlige medlemmer i firmaet. Det vises til Rt-1993-1606 og side Rt-1993-1651. Det anføres at de forhold denne saken er pretendert på ikke skal avvises idet det ikke foreligger rettskraft i forhold til nye anførsler og påstand, jf. tvistemålsloven §163. Banken søker å hindre ansvar ved å forholde seg til en dom som bankens prosessfullmektiger og ansatte vet er uriktig. De siterte anførsler i kjæremålet fra Schei om at sak mellom samme parter skal legges uprøvd til grunn gjelder således så langt det har betydning for den nye saken, men gjelder ikke hvor det fremmes et nytt grunnlag. Det vises til at det er et annet forhold å kreve tilbakebetalt penger enn å kreve erstatning for at handlingen har gjort en mann ufør. Det foreligger da to forskjellige krav.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger betaler DNB ASA innen 14 dager etter kjennelsens forkynnelse kr 2500 med tillegg av 12% rente inntil betaling skjer.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Det følger av tvistemålsloven §163 første ledd at retten skal avvise av eget tiltak krav som er avgjort ved rettskraftig dom. Bestemmelsen forstås slik at en rettskraftig dom er til hinder for ny sak mellom de samme parter om samme krav eller rettsforhold. Partsforholdet i søksmålet som Terje Strand har reist mot DnB ASA er det samme som i Sandnes herredsretts dom av 05.11.1993. Kravet som Terje Strand fremsetter er et annet enn det som herredsretten tok stilling til. Spørsmålet blir om kravet har sitt utgangspunkt i samme rettsforhold som rettskraftig ble avgjort av Sandnes herredsrett. Dersom det nye kravet utledes av samme ansvarsgrunnlag, faktisk som rettslig, skal det i utgangspunktet avvises.

Det heter på s. 8 tredje avsnitt i herredsrettens dom følgende:

«På bakgrunn av foranstående, kan ikke retten se at det hverken faktisk eller rettslig er anført noe fra saksøkers side som skulle gi grunnlag for uaktsomhetsansvar for Den norske Bank i relasjon til saksøker. Etter Sønjus vinteforklaring, finner retten å kunne legge til grunn at banken har påsett at de som disponerte selskapets konti til enhver tid hadde de nødvendige fullmakter. Etter rettens oppfatning kan banken vanskelig kritiseres for uaktsomhet, idet eventuelle - ikke beviste - overskridelser av myndighet i selskapet først og fremst er selskapets ansvar, jf. aksjeloven §8-15.»

Herredsretten frifant banken for kravet om erstatning med denne begrunnelse. Herredretten har i innledningen av dommen på s. 1 angitt at saken gjelder «...krav om erstatning fra Den norske bank A/S på grunnlag av utvist uaktsomhet i forbindelse med utbetalinger fra selskapet Kvikken A/S' konti».

Lagmannsretten forstår stevningen i saken slik at Terje Strand ble satt ut av økonomisk spill pga. kontraktsbrudd fra DnB. Han mistet arbeid og inntekter og kunne av den grunn ikke betjene sine lån. Det ble holdt påfølgende tvangsauksjon av hans bolig og deretter foretatt en påstått ulovlig fravikelsesforretning. Som en følge av DnB's uberettigede gjeldspågang, skal han ha blitt kjent ufør der årsaken til uførhet påstås å være skade etter gjeldsforfølgelse fra diverse finansinstitusjoner. Det påstås at banken ved forsettlige og grovt uaktsomme handlinger skal ha påført ham en skade som er varig og har gjort ham ufør. I stevningen er redegjort for sakens bakgrunn. Det er bankens håndtering av engasjementet med selskapet Kvikken AS som påstås å være av en slik kritikkverdig karakter at hans økonomi ble ødelagt. Han ble ikke kredittverdig og ble arbeidsløs. Bankens håndtering av engasjementet med selskapet Kvikken AS var også grunnlaget for erstatningskravet som ble behandlet i Sandnes herredsrett. Herredsretten fant verken faktisk eller rettslig noe grunnlag for uaktsomhetsansvar overfor banken.

Erstatningskravet i stevningen utledes av samme faktiske og rettslige grunnlag nemlig uaktsomhetsansvar som følge av bankens håndtering av engasjementet i Kvikken AS. Lagmannsretten kan ikke se at det er inntrådt nye faktiske omstendigheter rundt bankens håndtering av engasjementet som ikke forelå da saken ble behandlet i Sandnes herredsrett, jf. for øvrig Skoghøy s. 807. Dette rettsforhold er rettskraftig tatt stilling til i Sandnes herredsretts dom, og får som konsekvens at krav om erstatning som bygger på det samme ansvarsgrunnlag må avvises. Herredsretten har til støtte for ikke å avvise vist til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1999-2016. Avgjørelsen gjelder en annen problemstilling enn i nærværende sak nemlig hvor andre krav kan utledes av samme eller andre ansvarsgrunnlag. Det tas ikke stilling til spørsmålet om rettskraft i forbindelse andre krav som utledes av samme ansvarsgrunnlag hvor den ene part tidligere er frifunnet for ansvar.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at saken må bli å avvise for den del som er behandlet i Sandnes herredsretts dom av 5. november 1993.

Kjæremålet har ført frem. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd jf. 180 annet ledd må kjæremotparten erstatte den kjærende parts omkostninger forbundet med saken, idet det ikke finnes grunn til å gjøre unntak etter bestemmelsen i annet ledd. Nødvendige saksomkostninger fastsettes til kr 6.930 hvorav kr 3.000 utgjør salær og det øvrige er rettsgebyr.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Saken avvises for den del som er behandlet av Sandnes herredsrett i dom av 5. november 1993.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Terje Strand kr 6.930 - sekstusennihundrogtretti 00/100 til Den norske Bank ASA innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.